Jeg tenkte å skrive "filmer" på ønskelisten i år, og tenker mest på filmer i kategorien "filmer jeg absolutt hadde tenkt å se på kino en eller gang de siste 5 årene, men jeg fikk ikke somlet meg til det, og tenkte jeg kunne se den når den kom på dvd". Altså, type "storfilmer" som alle så og syns var storartet.
Once. Selv om det vel mer er en småfilm som alle synes var storartet. :jupp: No Country for Old Men var veldig veldig bra. Noe brutal, men dog.
Noen andre sånn i full fart: The Departed, Children of Men, Rachel getting Married, The Dark Knight, Atonement og The Assassination of Jesse James by the Coward Robert Ford.
Kjenner at det ble litt uoverkommelig med titler som jeg ikke kjente igjen og som jeg ikke vet noe om, så om noen hadde giddet å skrive et par adjektiver bak hver, så blir jeg glad. :blomster:
Serien John Adams fra HBO, glitrende om det tøffe livet på slutten av syttenhundretallet, USAs historie og en veldig sentral, men ganske ukjent amerikansk president, nemlig John Adams. Vi likte den godt. :nikker: ikke mange episoder, veldig overkommelig.
Du kan gjerne få litt beskrivelser, Polyanna. :jupp:
Once: Rørende kjærlighetshistorie; irsk lavbudsjettsfilm med mye flott musikk. No Country for Old Men: Kanskje den beste filmen til Coen-brødrene; brutal, dramatisk, morsom og tragisk; fikk alle Oscarprisene det året. The Departed: Mafia-politi-drama med Leonardo Dicaprio, Jack Nicholson og Matt Damon, alle i toppform, regissert av Martin Scorsese. Intenst og spennende. Children of Men: Fremtids-dystopi om et samfunn som er nær sammenbruddet fordi det ikke blir født barn mer. Dyster og dramatisk og tross alt håpefullt. Clive Owen i hovedrollen. Rachel getting Married: Nydelig spilt dokumentar-aktig film om forholdet mellom to søstre og om familien rundt dem, foregår i dagene som fører opp til den enes bryllup. Laget av Jonathan Demme; tragisk og rørende og morsom. The Dark Knight: Alt man kan forvente av en Batman-film, i tillegg til tragisk avdøde Heath Ledger som aldeles strålende Joker. Atonement: Tragisk drama om krig og kjærlighet og ting man egentlig ikke kan tilgis for. The Assassination of Jesse James by the Coward Robert Ford: Stilsikker, lavmælt, tragisk, brutal film med Brad Pitt som deprimert og karismatisk Jesse James og Casey Affleck (Bens mer talentfulle lillebror) som tittelens kujon. Nydelig film, nydelig musikk, og endelig skjønte jeg hvorfor så mange synes Brad Pitt er kjekk. :knegg:
De var visst ganske tragiske nesten alle sammen, når jeg tenker meg litt om. :humre: Bortsett fra Once.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.