Det var en tråd her nylig startet av en mor som mente en lærer ved skolen ikke kledte seg på en passende måte, og så klart ble tråden besvart av et flertall som mente hun var for prippen og la seg borti ting. Selv tenkte jeg vel ikke så mye på det da, til jeg i etterkant begynte å se for meg situasjonen i et annet yrke. Selv jobber jeg også som lærer for en annen gruppe, og hos oss er det forventet at man kler seg normalt fint. Man kunne godt fått kommentar om man kom for slaskete kledt, og hvis andre ble ille til mote over hva man hadde eller ikke hadde på seg. Og hos oss er det nok ganske lite strengt. Andre yrkesgrupper har det nok enda strengere med en enda klarere forventning om kleskode. Hygiene er jo også noe som kan bli tatt tak i. I noen yrker ligger det også en del troverdighet og tillit knyttet til det at man tar hånd om seg selv. At det utad sender noen signaler.
Når det er sagt så betyr det ikke umiddelbart at en som går uten bh umiddelbart er uanstendig, men ja - for mange så vil det oppleves både slaskete og at man ikke bryr seg. Det sier noe. Men da burde jo leder på en normal måte kunne si i fra om at hvis det ikke er noen plager eller annet som ligger til grunn, så kle deg ordentlig når du er på jobb. Enkelt og greit. Som i forhold til andre ting, så trenger enkelte et lite pekepinn om hva slags rolle man har på jobb, og de signaler man sender ut.
Det er (interessant i lys av FP-tråden som går nå) også typisk FP å gå i strupen på de som måtte mene at hvordan noen ser ut skal bety noe. Så klart betyr det noe. Selv om mange har store bryst og at det er normalt (bevares), så betyr det jo ikke at det er noe galt i å forvente at en person bruker bh. Da ser man mer ordentlig ut. Store dissende pupper kan virke sjenerende. Sånn er det. Og noen ganger tar man hensyn til det. Noen ganger teller det andre måtte mene MEST. Det er ikke noe galt i å kle seg ordentlig på jobb. Selv ovenfor barn kan man være litt ordentlig. Hva man gjør privat er så, men som yrkesutøver så må man av og til forholde seg til noen forventninger. Enkelt og greit.
Nå ble vel disse dissende puppene reagert på i forhold til gutter som evt skulle komme til å få skitne tanker i forhold til dem? Det syns jeg ble en veldig merkelig problemstilling, og det var vel det de fleste også reagerte på?
Jeg er helt enig i at det må kunne forventes at man er "normalt" kledd, det vil si i mine øyne i rene klær som passer til yrket man har. I min jobb snakker vi om profesjonalitet - og om hvordan vi vil oppfattes. Jeg tror at et velstelt ytre er med på å gi respekt.
Tråden du referer til kom litt ut av spor ved at det var snakk om gutter på 10 år som fikk skitne tanker i hodet av å se dinglepupper. :knegg:
Jeg vil ikke gå inn på hvor grensa for hva som er normalt pent, det blir et definisjonsspørsmål for hver og en av oss.
Hvis jeg snur jobben min opp ned og ser for meg meg selv som pasient som trenger stell og hjelp ville jeg helt klart følt meg mer konfortabel med en pleier som var proffesjonelt kledd, i uniform og med Bh. Hygiene er også helt vesentlig.
Vi har fått tilbakemeldinger, særlig fra unge mannlige pasienter, om at sommervikarene ikke alltid har vært helt heldige med klesvalget. Jeg forstår godt at unge menn føler det veldig feil å bli stelt av ung jente i tubetopp og kort shorts.
Jupp. Den så jeg også. Men det virket som om mange reagerte på at andre i det hele tatt kunne mene noe om en lærers antrekk. Som om det var helt på viddene. Men noen forventninger har man jo ofte til ulike yrker.
Mange har jo regler på at barnehagetilsatte ikke skal gå i kun bikinioverdel oventil på sommeren. Skulle det ha noe å si for de på 1-6 år?
Nå er jeg ikke sikker på om du mener det er typisk FP å gå i strupen på de som har "avvikende" meninger, eller om det er dette med at "utseende ikke skal bety noe" som er typisk FP? :) (Jeg holder på å lese bh tråden nå, takket vøre deg. :humre: )
Jeg er en av de sære pripne som mener man bør kle seg noenlunde "anstendig" når man er ute i jobb - og så blir jo da "anstendig" et digert definisjonsspørsmål, da mitt bilde av anstendig er noe helt annet enn ditt. Jeg anser f.eks. ikke bh-løse bryster som uanstendig. Ulekkert i endel tilfeller, kanskje. :humre:
Jeg ser Dronningen nevne at barnehageansatte f.eks. ikke skal gå med bikinitopp om sommeren, og lurer på om dette hadde noe å si for småbarna. Vel - jeg har aldri jobbet i en barnehage hvor bikinitopp har vært tillatt. Forbudet mot dette, og mot at menn går med bart bryst, har aldri gått på "anstendighet," men snarere på signaleffekten. Når det er sommer og sol, og barna leker fredelig, kan det gi signaler til utenforstående om at "de ansatte får betalt for å gå rundt og sole seg," når man vandrer rundt i "strandantrekk." Ansatte i barnehage blir av mange stemplet som "de passer jo bare unger lell," og da behøver vi ikke støtte opp under dette synet ved å kle oss som om vi er på soletur når ungene leker. Det handler altså om profesjonalitet og respekt for yrket barnehageansatt, og ikke om "anstendighet."
Og det er vel der mye av min prippenhet ligger også, spesielt når det gjelder yrkessituasjoner hvor man har med "kunder" å gjøre - og kunder er her i overført betydning, da jeg også anser barnehagebarn, foreldre, pasienter, pårørende etc som "kunder i et serviceyrke". Jeg som ansatt plikter, i mine øyne, å ha respekt for profesjonaliteten min, og dermed kle meg i klær som signaliserer dette.
Og så havner vi igjen på diskusjonen - "hva er respekt?"
Det med utseende og andres formeninger. Alle er vi like, alt er pent, og kjærlighet gjør blind, eller noe sånt. :D
Ingen skal liksom bygge antagelser på noe. Alt skal være så ideelt.
Men verden er jo ikke sånn. Noen ganger gjør man litt justeringer for å "tekkes" verden.
Jeg er helt enig. Men tror at for noen er det å innordne seg etter andres forventninger ikke en selvfølge.
Men uansett. Hva en selv står for er så. Hva man gjør privat er helt opp til hver enkelt. Men på jobb er det naturlig at man kan ha visse forventninger.
Jeg synes man må kunne forvente at en lærer kler seg normalt pent på jobb, ja. At det nødvendigvis inkluderer BH-bruk, er jeg ikke enig i. :gjentar meg selv fra den andre tråden:
For meg er dette enkelt. Å reagere negativt overfor noen som kler seg uortodokst syns jeg vitner om sneversyn og lite raushet for at folk er forskjellige. Å kle seg uortodokst er liksom bare... uortodokst. Og kanskje litt komisk i noen tilfeller. Selv forventer jeg ikke stort annet av andres påkledning enn at de har klær på seg i grunnen.
Jeg synes det er helt i orden å ha en standard for bekledning, eller kleskode om du vil. Men å inkludere bruk av bh i denne er helt feil i mine øyne.
Jeg synes det sier mer om dem som ser etter om kvinner har på bh enn de som evt velger å gå uten.
Jeg kler meg alltid ordentlig, og ganske pent, i jobben. Og det handler vel mye om det Inagh skriver, en viss respekt for egen profesjonalitet. Og å signalisere en viss grad av seriøsitet til elevene. Jeg innbiller meg at det faktisk gjør at de får en viss respekt for det som skal gjøres på skolen når de ser at en kler seg ordentlig. Mulig det er en illusjon. :knegg:
Det betyr ikke nødvendigvis prippent, eller BH-plikt, men noenlunde pent og anstendig.
Men jeg har ingen problemer med at andre velger å legge seg på en annen linje, og kler seg annerledes og mindre formelt.
Jeg er generelt i mot kleskoder. SPESIELT i skoler og barnehager.
Min generelle motstand skyldes at jeg syns dette må være opp til hver og en. Individuelle variasjoner - ja takk.
Min spesielle motstand i forhold til skoler og barnehager skyldes at jeg syns det er mer enn nok konformitet og motepress blant barn som det er. Jeg syns ikke det er noen god ide at lærerne i tillegg skal stille i "forskriftsmessig antrekk".
I forhold til skoler skal jeg ta et eksempel. Vår skole har en mannlig lærer (lurer på om han er inspektør, forresten? Er ikke helt sikker på det) som kler seg i passe lurvete olabukser, eldgamle collegegensere med utvasket trykk og løse tråder, underlige fleecegensere og merkelige fargekombinasjoner. Og noe av det jeg syns er så FLOTT med dette er at da kan barna også føle at de er godt nok kledd om de kommer i slitte, arvede klær, ikke siste skrik. Dette er forøvrig en lærer som er godt likt av elevene, så han er et positivt forbilde for dem. Og han er så usnobbete som det går an å bli - og gjennom det, som et forbilde, så mener jeg at han gir et flott signal til barna. Vær den du er, ta på deg hva du vil.
Fra mine år som barnehagemamma konstaterte jeg mer enn en gang at de ansatte i barnehagen jevnt over var usnobbete i det daglige. De hadde praktiske klær, håret i hestehale, ingen sminke. Men på foreldremøtene var de atskillig penere i tøyet. Jeg syns det var helt greit, jeg. De er jo masse ute, drar på overtrekksbukser eller varmedress, har snørrete unger på fanget, har nærkontakt med klissete fingre, det er jo ikke noe poeng i å ta på seg et pent antrekk før man går på jobb?
Jeg ser at mange foreldre er svært opptatt av hva barna deres har på seg når de går på skolen eller i barnehagen. Og nå ser jeg at mange av foreldrene ikke bare er opptatt av sitt barn, men også hva de andre barna har på seg, og ikke minst hva de voksne har. Jeg lurer litt på hvorfor. Samtidig konstaterer jeg at det er ikke rart at det er motepress og mobbing i skolene, når foreldrene så til de grader vurderer og bedømmer andre mennesker hele tiden.
Jeg er enig i en del av det HI skriver, men det kommer an på setting. Tror jeg hadde blitt litt i stuss om jeg kom inn i banken, og det kom mot meg en fyr i utvasket joggedress liksom, men samtidig så tror jeg at jeg hadde gitt beng i det om fyren fremsto proft på andre måter.
Det samme om SFO-dama kom med miniskjørt og høyhælte sko. Hun kan jo være kjempegod i jobben sin.
Jeg har jobbet sammen med damer i barnehagen, som sikkert har brukt 2 timer på badet med sparkel og lim før de kom på jobb, for å få den rette looken, og blondebluser og hva har du. Det også blir litt feil i mine øyne, men de har jo gjort jobben sin finfint. Men i det store og hele er det jo bare mine fordommer som slår inn kanskje :o Jeg prøver bevisst å ikke dømme folk etter hvordan de ser ut, men det er ikke alltid jeg klarer det skal jeg innrømme.
Jeg er (igjen) helt enig med bina. Stiller selv i min eldgamle skidress hvert år (selv om jeg har en ny) fordi jeg vet at det gir litt mindre press på dem som ikke har råd til å stille i siste skrik til enhver tid.
Jeg er også på linje med bina her, kjenner jeg. Og alle er vel enige om at man skal kle seg anstendig på jobb, men jeg tviler på at det noensinne kommer til å bli enighet het om hva anstendighet til syvende og sist innebærer. Dermed vil en eventuell kleskode ( :skremt: ) alltid være noe som vil støte den ene eller den andre på den ene eller andre måten.
Konformitet er ikke et ideal i mine øyne.
Beklager å måtte si det, men når det gjelder rollemodeller i forhold til klær, så kommer vel lærere bortimot nederst på den listen (for ungdom). I hvert fall lærere over en viss alder. Så bevisst å "dress down" for å være et slags positivt forbilde, eller en motvekt, i forhold til motepress, tror jeg er "perler" for svin.
Men at det hersker en god del motepress blant elever, er det liten tvil om.
Nå er jeg 30 år og har elever i 12-års-alderen. Selvsagt er jeg ingen rollemodell. Men de elevene som har dårlig råd har faktisk flere ganger sagt til meg at det er godt å se at jeg også har på meg noe gammelt. Så en viss effekt har det.
Det jeg reagerte på i den andre tråden, var koblingen mellom bh og anstendighet. Det har aldri falt meg inn at det kreves bh for at man skal være anstendig påkledd.
Jeg synes normal hygiene er viktigere enn pent kledd.
Pent kledd kan jo være så mangt, og det jeg synes er ett "minstekriterium" for hverdagsantrekk kan jo være langt under eller over andres standarder. Sjuskete klesstil forbinder jeg med å være ustellt/skitten jeg.
Jeg må bare skyte inn at når jeg snakker om en viss standard/kleskode, så mener jeg en viss minstenorm. F.eks at man har på seg klær om sommeren, ikke bikinitopp.
Jeg har ikke lest hele tråden, men jeg har sett ansatte i skranken i en servicebedrift som er så lite "stelt" at jeg ikke skjønner at det blir godtatt av arbeidsgiver. Manglende bh under t-skjorte ser ikke alltid helt bra ut om man er stor og tykk, og kombinert med bare bleke hårete legger i adidas-slippers om vinteren så gir det et litt vel casual inntrykk når man er på jobb. Mener nå jeg. Dette er en bedrift som i utgangspunktet har uniform, men de virker veldig lite nøye med å følge opp kleskoden sånn bortsett fra selve hovedplaggene.
Jeg ville reagert om noen på min bedrift kom på jobb i rosa joggebukse. Eller suoerkort skjørt. Men hos kunden min ser jeg begge deler og reagerer ikke på det i det hele tatt. Det varierer veldig hva som er ok klesdrakt fra bedrift til bedrift. Jeg mener ikke man skal trekke i drakt i enhver jobb. Men jeg mener det finnes jobber hvor man må det.
Hvordan en lærer skal gå kledd skal det nok ekstremt mye til at jeg tenker over. Medmindre det er pornokjole eller møkkete.
Mannen jobbet en gang i et firma hvor han fikk et A4 ark med regler for klær og utseende... (Markedssjefsjobb)
Dress, slips, blankpussede sko. Håret skulle være kort og velstelt hos menn, en måtte ikke stille ubarbert, og ha med barbersaker dersom ansiktshårveksten var av en slik art at en på slutten av dagen kunne oppfattes som ubarbert.
Til og med at han måtte være ren under neglene var påpekt! :D
Jeg husker ikke alt, men listen var lang...
Jeg gidder ikke å kle meg i de "styggeste" skiklærne mine for å unngå press mot elevene mine. Jeg går med det jeg vil, og det inkluderer noen få "synlige" merkeklær. Jeg kan aldri tenke meg at en enesten av mine elever "ser opp til" min klesstil. Jeg kan jo tross alt være mora deres. MEN jeg er veldig opptatt av å ikke ha dype utringninger osv. Jeg har store pupper, så jeg gjør ikke noe for å fremheve de mer. Jeg går heller ikke i lårkorte skjørt på jobb. Ellers kler jeg meg rimelig kjedelig, igrunn den samme stilen jeg alltid har hatt med jeans og cardigan.
Jeg tror jeg kan bevise det motsatte.
Med mine store brystvorter, som gjerne kan synes gjennom bh'r også, så føler jeg at ganske mange blikk dras et visst sted. Menn er menn. ;)
Jeg har forandret innstilling til hva som er ok å gå med offentlig etter at jeg trådte inn i arbeidslivet. Da jeg var student kunne jeg gå i en del plagg jeg hadde som var fillete eller slitte (typisk arvet av mamma, fra 70-tallet osv.) Nå trives jeg ikke med det. Jeg synes ikke det er noe særlig å sitte og legge fram en sak for rektor eller sosialrådgiver på skolen strikkejakka med hull på albuen, eller å møte foreldre slik. Jeg synes også at jeg sender signaler til elevene om at jobben er viktig for meg ved at jeg er velstelt og noenlunde velkledd når jeg skal stå foran klassen. Derfor har jeg jobbtøy og hjemmetøy/helgetøy strengt adskilt. Jobbtøyet mitt er ikke dyre merkeplagg, men det er tøy jeg føler meg vel i og som gir meg selvtillit.
Jeg stiller heller ikke med dyp utrigning og skjørt som knapt dekker rompa foran tenåringsgutter, uansett hva de måtte synes om det. ;)
Jeg er helt enig med safran - som lærer er man en rollemodell, enten man liker det eller ei. Dette går også for barnehageansatte og andre som har med mennesker å gjøre, og som Gremli sier - at man sender signaler om at man synes jobben er viktig ved å stille velstelt og ren på jobb.
Selvsagt skal man kunne forvente at folk kler seg normalt pent, og at man er velstelt når man skal omgås mennesker. Man tilpasser seg rett og slett. Noe annet er intet mindre enn rimelig respektløst.
Forresten - i barnehagen jeg jobber nå har vi ansatte, helt på egenhånd, nedlagt forbud mot at de ansatte går i slaskete joggebukser på jobb. Treningsbukser er ok, men de skal være hele, rene og se ok ut. Rett og slett fordi det handler om hvilke signaler vi sender til foreldrene - at vi tar jobben som pedagoger/fagarbeidere/assistenter på alvor, at vi ikke er i barnehagen bare for å dasse rundt.
Denne diskusjonen kom opp, og gikk heftig, etter at et par av de yngste ansatte til stadighet dukket opp i møkkete, hullete joggebukser på jobb. Sjefen satt i bakgrunnen og humret, og var helt på linje med oss som altså mener at selv om man jobber i barnehage, så kan man kle seg ordentlig. Behagelig, ja - klær man kan leke med barna i og ikke er redd for, ja - men de skal være rene og hele og signalisere at man er der for å gjøre en god jobb, fordi man syns det er viktig.
Jeg kjenner at jeg er veldig glad for at jeg alltid har hatt uniformerte yrker. Der finnes ikke rom for egne tolkninger av hva som er pent/mindre pent, anstendig/uanstendig osv. det er også klare, tydelige regler som gjelder for alle slik at man slipper å tenke egentlig....
Jeg tror du tar feil, jeg tror ikke det hjelper de "fattige" barna at læreren ser ut som en umoderne, gammeldags fjott. Ikke når det gjelder mote - der er og blir læreren voksen og gammel og uten peiling. I alle fall om de går kledd i gammelt utslitt og umoderne tøy.
Jepp.
Jeg tenker at man bør se noenlunde sivilisert ut i enhver jobb, jeg, iallfall hvis man møter mennesker på den ene eller andre måten. Da synes jeg ikke det har noe å gjøre med mote å gjøre, men at man er noenlunde hel og ren.
Og jeg synes faktisk det er veldig rart å gå uten bh på jobb som voksen, med mindre man har ekstremt små pupper. Jeg vil ikke kalle det uanstendig, men jeg ville syntes det var ulekkert.
Sjefen min har uttalt at vi alltid skal kle oss hakket penere enn kundene. Det er veldig stor forskjell i antrekket til kundene, men etterhvert skjønner man hvordan man kler seg i hvilken bransje.
Jeg synes ikke bh/ikke bh har noe med diskusjonen å gjøre. Det kommer helt an på kroppen. Jeg kan ikke gå uten bh, men det finnes flere jevnaldrene som gjerne kan gjøre det uten at jeg tenker på det et eneste sekund.
he,he,he... :knegg: du har et poeng, men det kommer vel litt an på hva slags puppestell vedkommende uten bh har. Man kan se det ganske så godt dersom noen har store pupper, ekstremt hengepupper osv. Er de så små som snudde peanøtter, så er det nok veldig vanskelig å se både puppen og en evt. bh eller ikke.
Presiserer: Ja, jeg er en rollemodell. Nei, jeg tror ikke jeg har så stor påvirkning på klesvalg. Ja, jeg har fått tilbakemeldinger på at det er ok at jeg ikke alltid har det hippeste nye i sammenhenger hvor det er elever som sliter med å ikke ha råd.
Jeg skjønner ikke hvordan noen kan få det til at jeg går med gamle, slaskete klær av den grunn. Det gjør jeg overhodet ikke. At skidressen min er gammel, betyr ikke at den er slitt... (så har dere kanskje skjønt at jeg ikke har gått så utrolig mye på ski de siste 15 årene - men det har kommet seg i det siste).
Går for eksempel aldri i joggebukser på jobb, men gymlæreren kan gjerne gjøre det. Har aldri dype utringninger eller korte skjørt. Typisk antrekk er bukse, topp / skjortebluse / genser. Kan finne på å ha støvletter på vinteren, ellers vanlige flate sko. Vil helst ha oppmerksomheten rettet mot undervisningen, ikke mot hva jeg har på meg. Men vil heller ikke valse rundt i dyre merkeklær og signalisere at det er viktig - selv om det sikkert ikke har den store påvirkningen.
Jeg valser gjerne rundt i dyre merkeklær og høyhælte støvletter og likevel har jeg (og elevene) oppmerksomheten rettet mot undervisningen. :stolt:
Det tror jeg på. Men jeg vil ikke signalisere at dyre merkeklær er viktig for meg siden jeg synes elevene har altfor stort fokus på dette i utgangspunktet. Jeg skrev ikke at dyre merkeklær tok fokus vekk fra undervisningen.
Det er bare fordi du ikke har for store pupper. For store pupper gjør vondt med spile-BH etter flere timer. Jeg gjentar - jeg hadde aldri gått med BH igjen hvis det ikke var for at jeg faktisk trengte å holde dem på plass.
Jeg har elever som i stor grad kommer fra "møblerte hjem", og synes ikke det gjør noe da å gå i en kul redesignet Star Wars-t-skjorte kjøpt på barneavdelinga på H&M i stedet for klær i tusenkronersklassen- sånn sett kan jeg godt bidra til utjevning. De har nok av kjøpepress på seg uansett fra jevnaldrende.
Det man kler seg i, sender signaler. Det er koder i alle yrker og miljøer. Noen selvsagt mer laid back eller stiff enn andre. De fleste kjenner kodene, og i noen settinger er det forventet en viss type påkledning. Jeg mener det ville vært respektløst å gå helt på tvers av det. Jeg hadde feks aldri dukket opp på et prosjektrådsmøte med joggedrakt og hullete selbukofte.
Det er det ikke nødvendigvis. Men pupper som er over en viss størrelse må nødvendigvis ha noe stramt rundt for at det skal være noen hensikt. Jeg liker ikke ting som strammer, ei heller BH-er.
Nei, jeg ville heller ikke gått med det, men jeg ville ikke syns det var respektløst om en av de andre møtedeltakerne kledde seg slik selv om jeg sikkert hadde lagt merke til det.
Det er ikke alle som er så opptatt av klær og kleskoder og det syns jeg må være helt greit - også i yrkessammenheng om det ikke finnes uttalte kleskoder og regler. Påkledningen har da sjelden noen sammenheng med jobben som skal gjøres.
Jeg hadde vært enig med deg for 10 år siden, men ikke nå lengre. Jeg har sikkert blitt gammel, kjedelig og lite rebelsk. Men jeg mener det koster minimalt å rette seg etter de (u)skrevne reglene som gjelder der man jobber. Passer det dårlig, jobber man kanskje på feil sted.
Men selvsagt - alt har unntak. Vi har også personer som har sin helt unike kleskode, og de ses på som originaler. Disse er typisk veldig dyktig faglige, og seiler på en forskete nerdebølge der slike ting som kunder og medmenneskelige relasjoner er fremmed/oppskrytt.
Spørsmålet "kan man vente at folk kler seg normalt" kan bare ha ett svar: Ja. Per definisjon.
Dette var ikke bare statistikerfjas (ikke bare) men en påminnelse om at "normalt" er avhengig av øynene som ser og hvor du er, så det har flere svar.
Det betød formodentlig heller "har jeg flertallet med meg om jeg fnyser over folk som ikke følger mine normer for påkledning". I så fall er nok svaret også ja, men med litt større forbehold.
Ja, selvsagt må man forvente reaksjoner om man bevisst kler seg utenfor klesnormen, siden folk ofte føler at det er respektløst å ikke følge deres koder for akseptert utseende. Man skal vanligvis behandle andre med respekt, og ikke sutre over negative reaksjoner man har bedt om selv. På den annen side, om ingen noensinne utfordret normene og risikerte rynkede øyebryn hos konservative fruer ville vi ennå hatt ankel-lang kjole som uniform for kvinner. På stranda.
Mine to arbeidsplasser har henholdsvis hatt fullt uniformskrav (forsvaret) og ekstremt fravær av sådan (forskermiljø på universitetet). Her hvor jeg er nå gjelder følgende uformelle regler for påkledning:
Du skal ikke fryse selv om det snør vannrett og du jobber med å merke fisk ute i en fjellbekk.
Du skal ikke bli svett på fingrene når du jobber med dyre DNA-sekvenseringsrutiner inne på laben.
Klærne dine må ikke være dyrere enn at du har råd til nye når de gamle har fått hull eller kjemikalieflekker.
3b) Hull og kjemikalieflekker må ikke hindre klærne i å oppfylle pnkt 1 og 2.
Du skal ikke lukte vondere enn omgivelsene dine. Noen ganger, slik som da jeg delte kontor med en kollega som hadde en kjøleboks med elefantbæsj på sprit stående under pulten, ville det i alle fall vært vanskelig.
Hvis du kler deg så langt unna gjeldende normer at folk legger merke til det går vi ut fra at du har tenkt gjennom det og har en mening med det, så vær forberedt på å forklare.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
