Hvis noen gidder å stikkke innom meg ca hver 4. time og spise litt sammen meg også dra igjen, så er det helt greit.
Jeg har tidligere jobbet med et lovforslag som gir alle en lovfestet rett på å ha en bra søndagskjæreste, men nå tror jeg jammen det er måltidskjæreste jeg vil ha.
Det er så utrolig kjedelig, kjedelig, KJEDELIG å spise alene!
Det er ikke det. Det er helt meningsløst kjedelig. :nemlig:
Jeg har sikkert ikke klart å lure med meg noen hjem for at de skal spise med meg om 14 dager heller, så det er bare å legge inn Kirsebærmatplan i kalenderen din først som sist. :knegg:
Ja, så jeg har svært sjelden middag. Nå holder jeg på å lage meg skogsoppsuppe med kylling da. :stolt:
Også skal jeg spise sammen med FP. Man er aldri helt alene med FP. :)
Det så jo helt flott ut, men dessverre tror jeg at det var fatet som gjorde det delikat sånn rent fargemessig :knegg:.
Jeg kunne godt hatt et menneske boende her mens mannen er borte, det er gørrkjedelig å lage mat til to barn som er ferdig å spise før de setter seg ned, eller som proklamerer høyt og tydelig : Jeg liker ikke.
Kanskje jeg bør leie meg en samboer mens mannen er på sjøen? :gruble:
Enig med Kaprifol ja. Jeg spiste middag til amerikanske såper i 10 år før jeg gifta meg. Syns du skal sette inn annonse, "middagskjæreste søkes. Må ha god apetitt og sansen for gode desserter. Kan gå hjem igjen kl 1900".
Jeg spiser jo alle måltider sammen med noen, på dagtid sammen med kollegaer
ellers sammen med familien så jeg koser meg litt de gangene jeg spiser alene.
Da kan jeg lage absolutt hva jeg vil, ikke mases det om at man vil ha mat skjært
opp, mere vann i glasset , ikke liker osv. ... Nå hyler ikke mannen min sånn, heller ikke alltid barna.
:kos: Takk for tanken, men jeg er best selskap for meg selv nå. Siden du ikke ble med ut på øl i går drakk jeg din kvote også. :knegg:
Det var gøy, men det hadde nok vært best om du var med og drakk din egen kvote. :nemlig:
Jeg også. Makan til luksus. Et godt måltid og en god serie eller film, uten forstyrrelser fra barn som ikke kan sitte rolig ved bordet osv, det er jo helt fantastisk! Jeg ELSKER å spise alene. Evt. bare sammen med mannen, men det er jo uhyre sjelden det skjer.
Clair: Jeg har mye kirsebærting, men ikke i leiligheten da :) Og så er alle kirsebærsmykkene mine ødelagte av en eller annen grunn, så jeg føler meg helt naken. :leppe:
Hvis jeg finner kule kirsebærgardiner skal jeg ha det på kjøkkenet, men enn så lenge er det gardinfritt der. :knegg:
Så lenge jeg bodde hjemme var "Noen som vil ha kveldsmat sammen med meg?" standard. Om ikke pappa eller min bror forbarmet seg over meg, skulle jeg være veldig sulten for å spise... Så hvordan skulle dette gå, når jeg flyttet hjemmefra, alene på en hybel? Jeg fikk med meg følgende tre formaninger hjemmefra: Lese er bra, men ikke BARE studere, leve også. Spis middag hver dag. Og ikke kom hjem med en Bergenser. (Morfar mente bergensere er sære folk. Mamma bare mente det er så mange tunneler på veien til Bergen, og tenkte på faren for at jeg ville bli igjen i Bergen etter studietiden...)
Jeg spiste middag forran tv'n i tre år. Så møtte jeg en medstudent, som dog ikke er Bergenser, bare bosatt der... Så nå er vi begge bosatt i Bergen... Men, jeg spiste middag hver dag.
Det er dørgende kjedelig å lage middag til bare en. Så lenge jeg bodde alene, så klarte jeg det. Fordi jeg følte jeg bare måtte. Men nå... er det bare til meg, nei, da blir det neppe skikkelig middag.
Så jeg skjønner deg, men bor altså litt for langt unna til å være til reel hjelp...
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.