I lilles barnehage (småbarnsavdeling) har vi opplevd noe litt forunderlig på foreldremøte. En far til en gutt i barnehagen mener (og forlanger) at gutter ikke på noen helst måte skal leke med dukker eller dukkevogn. Som han selv sa det: Gutten kan bli homofil hvis de barnehageansatte lar han leke med en dukkevogn. At barna i barnehagen kysser på hverandre synes han også er uhørt. Ped.leder prøvde og forklare han at det er viktig at barn lærer både "myke og harde" verdier og at hun ikke trodde at barn ble homofile ved å leke med dukker. Guttens far er muslim og begrunner dette med sin religion. Jeg har snakket med ped.leder på tomannshånd og hun kunne fortelle at hun synes dette er litt vanskelig. Guttens far er veldig tydlig på hva han godtar og ikke.
Er dette noe en småbarnsavdeling/barnehage bør imøtekomme?
Den faren bør ta seg et kurs i empati og generell sosiologisk utvikling blant barn. Dessuten bør han ha sønnen sin i barnehagen mest mulig, for å slippe mest mulig påvirkning hjemmefra.
Islam er ikke FOR homofili, men såvidt jeg vet så er det ikke like stor synd som i kristendommen.
Herregud. Nei, barnehagen bør ikke på noen som helst måte imøtekomme faren på disse punktene! I veslas barnehage er det veldig mye nussing og klemming blandt barna, jeg synes det er veldig koselig. At man blir homofil av å leke med spesielle leker er jo helt latterlig.
Det er til og med slik i Islam at veldig feminine menn og veldig maskuline kvinner ses på som litt "tve" og de har faktisk lov å være med mennesker av samme kjønn.
Han mener nok at det er barnehagens plikt og sørge for at dette ikke skjer. Uten å gå i alt for mange detaljer så kan jeg tilføye at guttens mor er norsk og støtter guttens far i dette. De har delt foreldreansvar (bor ikke sammen) og moren er ikke muslim.
Jeg skjønner at det er en kinkig situasjon, men jeg syns absolutt ikke det kan imøtekommes. Mener han at dette skal gjelde alle guttene, eller bare hans sønn?
Jeg syns ped.leder og styrer kan ta et møte med mannen på tomannshånd og forklare at homofili og lek med dukker på ingen måte henger sammen og hvordan en barnehagehverdag fungerer.
Men det er naturligvis synd hvis det fører til at barnet blir tatt ut av barnehagen, for som Sitron er inne på, virker det ikke som om denne faren har et særlig godt utgangspunkt for å forberede barn på hvordan ting faktisk er i den virkelige verden.
Kanskje barnehagen burde prøve å få til et møte mellom faren, pedagogisk leder og X? Der X er en eller annen person eller instans som kan virkelighetsorientere denne faren en smule. Fins det imamer som kan bidra med noe slikt f.eks? Og da tenker jeg ikke på å forsøke å overbevise om at det er greit å være homofil, men kanskje å prøve å få forklart ham at man faktisk ikke blir homo av å leke med dukker eller gi noen en klem.
Dette har jeg faktisk måttet forklare meg om i retten en gang!
Jeg mener, og har vel støtte fra seksologer og pedagoger generelt, at det å klemme, kysse og å ta på hverandre må få være lov. Det er en viktig måte å bli kjent med seg selv på, å bearbeide opplevelser på, å gjenskape for å kunne forstå omverdenen.
Jeg synes absolutt at ped.leder skal være tydelig på at dette er lov. Vi lever i en kultur hvor dette anses som naturlig og sunn atferd blant barn og det er ikke noe vi som omsorgspersoner skal gå inn å stoppe.
Samtidig er det jo veldig trist at denne pappaen opplever det problematisk. Han opplever at det går mot hans verdier og det er jo vanskelig. Barnehagen må absolutt prate med mannen (ikke bare la være å fortelle) slik at han forstår hvilke verdier og holdninger barnehagen er opptatt av å videreføre til barna.
Jeg synes dette er vanskelig. På den ene siden har jeg jo bare lyst til å si fillerist denne dustefaren og la ungene leke med det de vil, men på den andre siden så vil jeg jo gjerne vite at barnehager respekterer foreldrenes ønsker for barna så langt det lar seg gjøre. Han ber jo ikke om noe ulovlig denne faren, bare noe idiotisk og det kan jo være et slags overtramp å ikke prøve i det minste på å etterkomme ønskene hans.
Det er ikke et overtramp å ikke etterkomme ønsket hans.
Men det vil helt klart være et overtramp å ikke ta han alvorlig og ikke ta en skikkelig prat med han om hvordan barnehagen ser på saken.
Jeg er enig i at barnehager stort sett i allefall skal prøve å overkomme foreldrene sine ønsker, men noen ganger må man nesten sette sunn fornuft foran nykker fra foreldrene sin side.
Dette vil jeg sidestille med at en mamma til ei jente i barnehagen kom og sa at jenta hennes ikke skulle leke med biler for da ville hun bli medlem av kvinnegruppa Ottar....Altså så virklighetsfjernt som det er mulig å komme.
Men hva gjør man om barnet selv virkelig liker og leke med dukkevogn i den forstand en toåring leker med dukker (går rundt og triller på vognen) og har en tendens til å kaste seg over alle barna for så å kysse de? Forteller man gutten at dette er fyfy for å imøtekomme faren? Barnets mor har tatt på seg "skylden" for at gutten hennes er så glad i å kysse de andre barna midt på truten. Hun gjør det veldig ofte på sin egen sønn.
Jeg synes det er et større overtramp å nekte gutten å leke med dukker, enn det er å ikke høre på faren.
:nemlig:
Hva for et barn skaper man ved å nekte slike ting da? Si at det fyfy? Det er jo nettopp slike ting som skaper den store avstanden i samfunnet vårt, at noen er så utrolig lite tolerante.
Syns det blir feil å i møtekomme denne faren. Han har jo ikke noe hold i å hevde at sønnen blir homofil ved å leke med dukker. Det kan ikke bevises hverken med koranen eller annen forskning.
Dessuten bor han i ett land der det er normalt for gutter å leke med dukker og jenter med biler, enten han liker det eller ikke. Og det bør han ta til etterretning.
He he - mannen her var heller ikke begeistret da eldstegutten fattet interesse for dukker. Her er det nok litt informasjon til far som må til. (det hjalp her i allefall :jupp: )
De små barna leker jo ting som de kjenner igjen. Det er helt naturlig at de leker med dukker, gir dem mat og triller dem - det er jo hverdagslige aktiviteter.
Min erfaring fra barnehage er at særlig guttene etterhvert ikke bryr seg om hva som er oppi vogna, det er det å kjøre som blir interessant. (argument for å "berolige" far)
Hvilke alternativer har barnehagen for å imøtekomme fars ønsker?
Hvis bare han ikke skal få holde på med dukkene vil det nok føles urettferdig, og skape mange negative situasjoner for gutten.
Hvis barnehagen rydder vekk alle dukker o.l vil det være helt urimelig overfor de andre barna. (jeg hadde i allefall reagert kraftig på vegne av min egen sønn på snart 2 år som elsker å trille med vogn)
Har dere prøvd å ha en samtale med både mor og far for å komme til enighet? Ha i såfall gjerne med styrer.
Jeg er enig i det, men det er allikevel hans barn og det blir også feil hvis barnehageansatte skal ignorere alle beskjeder de får vedr. ungene som de ikke er enige i. Det er viktig at de prøver å få faren til å endre standpunkt, ikke bare ignorere det han sier og avfeie det som dumt. Ben Murphy hadde en veldig konstruktiv tanke synes jeg.
Jeg er utrolig glad jeg ikke var tilstede når han kom med dette. Ville hatt store problemer me å unngå å le.
Det er jo leker vi nekter barna å leke me også. F,eks våpenlignede saker. Det er jo generellt godtatt da.
Saken her er vel at om mannen ikke blir hørt så kan det bli enda værre for gutten. Nok et argument for ikke å ha ungen i barnehage. Om gutten nektes å leke med det andre leker med så er det feil i og med at gutten da blir utenfor.
Kunne jeg legge ned veto mot fotball? Jeg er redd Mazungen skal bli fotballspiller.
Det var litt tilfeldig hvilket innlegg jeg siterte, så svaret var egentlig ikke bare til deg. :)
For meg ble det bare litt viktig å presisere at jeg synes det er viktig at foreldrene tas på alvor selv om de barnehageansatte er uenige. Det har kommet frem eksempler på tåpelige foreldre her, helt klart, og jeg skjønner at det kan være fristende å le det vekk, men det må være viktig å heller ta tak i det. Sånn, nå skal jeg slutte å gnåle.
Jeg kan ikke påstå at jeg lo da guttens svar forlangte dette. Men jeg ble skikkelig forundret og tenkte vel mer i den retning: stakkars uvitende far.
Barnehager rundt om i landet møter nok mange utfordringer og ønsker fra foreldre. Spørsmålet er vel hvor lang skal barnehagene strekke seg for foreldrenes ønsker?
Jeg sier, som Orkide her - at på den ene siden må man ikke gi etter for farens ønske i denne saken, da det overhodet ikke finnes noen dokumentasjon på at gutter blir homofile av å leke med dukker eller ta på hverandre. Han har heller ikke noen grunnlag for å nekte barnehagen dette ut i fra sin muslimske tro.
Men, som Orkide sier - man plikter faktisk å ta foreldre på alvor og behandle dem med respekt, selv hvor - for deg - hull i hodet meningen deres er.
I dette tilfellet syns jeg ped.leder, gjerne sammen med styrer, bør ta en prat med far - og mor, siden hun tydligvis er like forstokket, og forklare dem barnehagens grunnsyn og verdier.
Slik sier man tydlig i fra at man ikke aksepterer slike holdninger i barnehagen, og at man ikke vil gi etter for slike krav, men man viser også foreldrene respekt ved å gi dem en saklig begrunnelse på hvorfor kravet ikke etterkommes.
Jeg syns forøvrig også det var en god ide å ta kontakt med Islams råd for å få veiledning for hvordan gå fram i denne saken.
Ellers er min - aldeles ikke religiøse mann - overhodet ikke begeistret over å finne vår eldste sønn lykkelig dansende ikledd et glitrende strutteskjørt når han hentes i barnehagen...
Men, han tar det med stoisk ro - og håper ungen heller blir homse framfor å heie på Man U... :knegg:
Og dessuten bor han i et land der det er normalt for menn å ha omsorg for småbarn, trille barnevogn, mate spedbarn og skifte bleier. (Det er helt rimelig om små gutter er mer opptatt av å leke med dukker i Norge enn de er i mange andre land, og også om de er det mer i dag enn de var i 1977.) Det er til og med primært heterofile "rollemodeller" som gjør det.
Ja, nettopp! Kanskje enda en grunn til at innvandrere (uansett religion) bør bestå integrerings-test før de kommer til Norge, fordi de faktisk bør vite at slik fungerer det ikke i Norge, og i Norge er det helt ok at gutter leker med dukker og dukkevogner, og det er helt ok at barn klemmer og koser hverandre uansett kjønn.
Kanskje denne faren håpte og trodde at Norge har samme syn på dukkeleking som han selv har? Hvorfor skal han vite at det ikke er slik i Norge dersom han ikke har blitt oppdratt annerledes, eller levd i et slikt miljø hvor det er helt utenkelig at gutter leker med dokker? Kanskje han burde gått kurs i integrering i det norske samfunn? Kanskje flere utlendinger med slik snever og gammeldags tenking burde gjøre det for å få bedre forståelse for at det fungerer slik det gjør i Norge?
Kanskje hele integrerings-politikken er helt feilslått i Norge og i tilfelle ja, hvem sin skyld er det? Norge eller utlendingen? Jeg mener bestemt norske myndigheter.
Dette er jo bare tull.
Det har jo ikke noe med om du er innvandrer eller ikke å gjøre i det hele tatt.
Det finnes da nok av etnisk norske menn som tror at gutta dems blir homofile om de leker med dukker og har dukkevogn.
At man har er homofob har ikke noe med hvilket land man kommer fra eller hvilken religion man har.
I denne diskusjonen dreier det seg om en utlending. Homofober finnes det dog, som du sier, i alle samfunn og innen alle trosretninger.
Allikevel tør jeg påstå at det er langt vanskeligere å være muslim og homofil, enn protestant og homofil. For å si det litt forenklet... så jo, det spiller litt rolle hvor man kommer fra og hvilken religion man har.
Tror du en slik test får innvandrerne til å glemme kulturen, oppdragelsen og hvem de er? Man integrerer ikke innvandrere i samfunnet ved å gjøre dem til nordmenn. De kan ha all verdens forståelse av hvordan det norske samfunnet fungerer og hvordan våre sosiale spilleregler er - det betyr ikke at de automatisk tar dem og tilslutter seg dem. Integrering handler om at innvandrere skal fungere i den norske hverdagen, at de skal kunne skape seg et liv i Norge. Det betyr ikke at de skal glemme hvem de er, hvor de kommer fra eller at de skal bli norske og ha norske verdier. Selv om vi syns vårt samfunn er ideelt, så må vi ha respekt for at andre ikke syns det. Det er nettopp det som er et av de store problemene når det kommer til integrering - det at nordmenn ikke godtar at innvandrere er annerledes enn dem selv. Innvandrere skal respektere og leve etter norske lover og regler, og vi nordmenn skal godta at innvandrere er annerledes enn oss sosialt og kulturelt. Forståelse og toleranse er stikkord på begge sider.
I forhold til saken med gutten som blir homofil av leke med dukker, så mener jeg at barnehagen ikke skal gi etter for denne faren. Han er fordomsfull overfor homofile og bruker religionen sin for å underbygge det. I mine øyne handler ikke dette om kulturforskjeller, siden homofobi er utbredt i våre egen kultur like mye (dere har vel ikke glemt Rosa-støvler?) - det handler om fordommer. I vår barnehage er det ca. 8-9 muslimske gutter, og de er både mammaer, babyer og dukkevogntrillere i leken. Den omtalte faren tar åpenbart feil, og han bør behandlet som en som tar feil, og ikke som en må tas ekstra hensyn til fordi han har religionen sin i ryggen. Han må behandles som et reelt menneske og det eneste rette er å fortelle han at ingen blir homofile av å leke med dukkevogn, eller å klemme noen. Det ville i såfall betydd at vi hadde hatt et enormt antall homofile menn i verden, og det faller på sin egen urimelighet.
Det var noen som foreslo at barnehagen kunne rådføre seg med muslimske fagfolk eller en imam, og få til en dialog med denne faren. Det syns jeg hørtes ut som en god og konstruktiv ide.
Takk for at du skriver det jeg tenker, så slipper jeg å gjøre det selv!
Jeg regner med at jeg også, hvis jeg kom til et annet land hvor de gjorde noe i barnehagene som jeg var sterk motstander av, og overbevist om at jenta ville ta skade av (selv om jeg var klar over det, og hadde sett det på video før jeg kom til landet), ville sagt noe sånt som "ok, jeg skjønner at det er slik dere gjør ting her, men min datter skal IKKE være med på dette".
Men som mange andre påpeker så er det mannen her som er problemet, ikke kulturen hans. Og derfor, i dette tilfellet, ikke heller den norske integreringspolitikken. Den norske mora er da for søtten enig hun også! Litt kopete hvis alle innvandrere skal måtte ta en test om hvorvidt de godtar at gutter leker med dokker fordi en muslimsk far er en dust. Det er muslimske gutter i min datters barnehage også, som både nusser og klemmer og leker med dokker uten at det ser ut til å være noe problem. Så jeg tror ikke dette er en veldig utbredt holdning blant muslimer.
Nettopp! Jeg synes at FrP's integreringspolitikk minner skremmende mye om fornorskingsprosessen mot samer for 50-100 år siden. Som vi nå ser tilbake på med skam.
Dessuten omtales innvandrere her som en homogen (!) gruppe, og det blir litt lattervekkende. Det er snakk om mennesker fra vidt forskjellige land, kulturer og bakgrunner. Ikke bare det bildet som FrP (indirekte) tegner av "svartmuskete, kvinnefiendtlige, homofobe arabere".
Ettersom du henviser til mitt innlegg, hvor fikk du inntrykk av at jeg vil at innvandrere i Norge skalglemme hvem de er, hvor de kommer fra og at jeg mener de skal bli helt norske? Da leser du helt feil, eller mer mellom linjene enn jeg ser. Selv om jeg er for en evt. test for utlendinger som ønsker å flytte til Norge, så har da ikke det noen verdens ting med saken å gjøre at de skal glemme seg selv, sitt opphav eller kultur/religionsbakgrunn.
Med den bakgrunn og utlandserfaring som jeg selv har, så vil jeg vel tro at jeg antakeligvis er langt mer tolerant og integrerende enn folk flest nettopp fordi jeg vet en god del om hva det vil si å være innvandrer i en annen kultur enn ens egen. Jeg synes det var kjempefint at jeg hadde fått informasjon og om Antillene på et kurs i regi av et institutt før jeg flyttet hit. Jeg visste i forkant av kurset ingenting annet enn det man ser i turistbrosjyrene, og de viser bare glamouren, og ingenting om fattigdommen, stoffmisbruket, religions-viktigheten, religionsforskjellene, politikken, befolkningsgrupperinger, bosetting, famileliv, syn på homofile, syn på hvite innvandrere osv. Dersom antillianske myndigheter hadde krevd at jeg skulle ta en test for å vite at jeg hadde forberedt meg, så hadde det vært helt ok. Jeg hadde ikke følt det som at de forsøkte å ta fra meg det at jeg liker grovbrød og melk, står på ski og foretrekker hvit jul og juletre inne ,og liker å drikke alkohol med venninner og heiser flagg på 17.mai!
Forøvrig er jeg helt enig i at forståelse og toleranse er alfa omega for både nordmenn og innvandrere i Norge.
Hvem har sagt at det kun skal taes en test på bakgrunn av holdninger til homofili og dokkeleking? Selv de fedrene/mødrene som synes det er helt ok med homofili og gutter som leker med dokker må jo ta den samme testen, og den samme testen taes uavhengig av om man er protestant, katolikk, muslim, buddhist, ateist osv.osv.
Ikke jeg i allefall! Du mente at dette ikke ville skjedd hvis denne mannen var forberedt på dette før han kom hit. Ergo måtte han ha blitt opplyst om at dette gjøres her. Jeg mente selvfølgelig ikke at testen skulle lages kun på bakgrunn av dette, men blant annet måtte det testes om han (og eventuelle likesinnede) hadde fått dette med seg. Og dermed måtte jo alle andre testes for om de også var klar over at gutter leker med dukker i norske barnehager, siden testen, som du sier taes uavhengig av religion. Jeg tok ikke stilling til andre ting denne testen eventuelt skulle inneholde, siden testing av innvandreres kunnskap om Norge ikke var diskusjonen her. Det er en egen tråd om det.
Jeg tror uansett ikke problemet her er at han ikke er klar over at dette er vanlig i norge. Problemet er at han ikke vil at hans sønn skal være en del av det. Fordi han tror det er skadelig. Han bør overbevises om at det ikke er det, slik at ikke sønnen uforstående nektes å leke som de andre guttene.
I barnehagen til lillesnuppa mi (småbarnssone), triller guttene minst like ivrig på dukkevognene som jentene. Skulle det da tilsi at de blir homofile? Neppe.
Opplys mannen, opplys mannen!
Det var disse to innleggene som fikk meg til å anta at du setter likhetstegn mellom integrering og holdningsendring hos innvandreren. Beklager hvis det var feil. Jeg har ikke forstått hvordan du mener denne testen skal bedre integrering verken som sådan eller i dette konkrete tilfellet. De ansatte i barnehagen har jo forklart faren hvordan det står til i Norge uten at han har forandret mening. Hvordan kunne denne testen ha gjort noe annerledes i forhold til hans holdninger til homofili.
Jeg leste forøvrig linken din i den andre tråden, men fikk i grunnen flere spørsmål enn svar. Ikke et eneste sted kunne jeg se hvordan denne testen konkret kan gi bedre integrering. Jeg tar fortsatt dette utspillet fra Frp som et sedvanlig forsøk på å kapre velgere ved å lansere enkle løsninger (som ikke virker) på komplekse og sammensatte problemer. (Svarer i feil tråd, men de henger jo litt sammen disse.)
Men skal en slik test "bevise" at man selv synes det er OK med f.eks. homofile? Eller skal den bare bevise at man er klar over og forberedt på at det finnes homofile i landet man flytter til?
Altså: krever man bare at innvandrere vet at det finnes ting i det nye landet som er annerledes enn de er vant til, eller krever man at de også endrer mening/holdning i forhold til disse tingene?
Det måtte i tilfelle være at han på grunn av dette bestemte seg for å likevel ikke flytte til Norge, eller få barn her, men heller bli i det landet han kom fra hvor gutter leker med gutteting og homofili ikke eksisterer. Noe jeg anser som svært urealistisk siden han sikkert hadde grunner for å dra som veide tyngre.
Det er alltid nyttig med kunnskap om et land man skal flytte til, det er ikke det, men i akkurat dette tilfellet tror jeg ikke det er hans kunnskap om norsk kultur det skorter på, siden han åpenbart er klar over fenomenet.
Dersom forslaget hadde kommet fra et annet parti enn FrP, ville du da sagt det samme, eller er meningene dine farget av at du generellt ikke liker FrP? Jeg bare spør, fordi mange synes å henge seg opp i at det var en eller annen Amundsen fra Frp som la fram forslaget, istedenfor å sette seg litt inn i hva testen skal omhandle og hvorfor. I Nederland var det tverrpolitisk enighet da man til sist fikk gjennomslag for testing av innvandrere. Nederland har hatt et svært liberalt syn på innvandring (og alt annet for den saks skyld...). Jeg er rimelig sikker på at det noen år frem i tid vil bli foreslått test for innvandrere av andre partier enn Frp også i Norge.
...Selvfølgelig skal ikke testen bevise at man synes det er ok med homofile! Testen skal bevise at man har forstått at at det homofile i det landet man flytter til, og at det er en forholdsvis åpen holdning til homofili i landet man flytter til.
Man kan da vel ikke bare endre holdningene sånn hokus, pokus filiokus. Det gjelder da virkelig både nordmenn og innvandrere vel? Men informasjon om kulturforskjeller er ok.
For det første: Det stod faktisk at andre parti ikke stilte seg negative til forslaget.
For det andre: Jeg har ellers ikke sagt at jeg synes det er dumt med forhåndskunnskap om et land man skal flytte til (tvert om). Bare at jeg syntes det var teit at artikkelen i Bt fokuserte på en film om toppløse og homofile som kysset, og jeg sa videre at det antakelig vis gjaldt Nederland, og at det nok var andre ting som det var viktigere å informere om i Norge. Altså mer kritisk til selve innslaget i Bt enn til selve testen, som det stod for lite om til at jeg kunne vurdere hva jeg synes om den (som jeg også sa). Er kanskje din oppfatning av hva jeg mener om dette farget av at du vet at jeg ikke liker FrP? :snill:
Jeg tror bare ikke at dette ville hatt noen som helst effekt i det tilfellet som nevnes her :Prøver å komme tilbake til tema og slutte å diskutere den fordømte testen her også:
I så tilfelle bør det være mer enn nok at ledelsen for barnehagen informerer om at det i denne barnehagen er helt ok å leke med dokker og å klemme hverandre, og at dersom han har problemer med det, så bør han revurdere synet sitt, redegjøre for hvorfor han synes det er så forferdelig, evt. ta barnet ut av barnehagen. Ledelsen skal selvfølgelig høre hans mening, men selvfølgelig fortsatt stå på sitt, og ikke forandre på noe for å tilfredsstille hans snevre tankegang.
Min svigerfar forsøkte seg på at Amandas fetter ikke kunne leke med Amandas dukkevogn i julen, for den var for jenter.... jeg skal si deg han fikk så ørene flagret!
Nei. Jeg bryr meg svært lite om hva folk foretrekker av politiske partier. Men det var du som dro frem Frp's holdninger i denne tråden også, og sammenlignet med same-integrering osv.
...eh... vel ved at du igjen dro inn Frp's integreringspolitkk,så var det vel du strengt tatt en av de som bidro til å avspore fra tema.....
Og plutselig var jeg enig ... ;) Vet ikke om det finnes noen undersøkelser eller lignende som kan få denne mannen til å innse at det ikke er noen sammenheng mellom homofili og lek med dukker, og at det ikke er bare homofile menn som steller babyer :rolleyes:
Svigerfaren din (og den norske mora til denne gutten det var snakk om) er forresten også et eksempel på at dette ikke har med kultur og religion å gjøre (han er vel ikke muslim?), men enkeltpersoners snevre tankegang.
Ja, det var det jeg trodde, men jeg måtte bare sjekke hva du mente. :) I så fall ville jo neppe en slik test hjulpet stort i den aktuelle saken - denne faren var åpenbart klar over at mange gutter i Norge leker med dukkevogn, men han var motstander av det (eller i alle fall av at hans sønn skulle få gjøre det). Og det ville han sikkert vært selv om han på forhånd hadde bestått en slik test som du skisserer. (Som flere har påpekt, er det jo også en hel del norske foreldre som misliker sterkt at sønnene deres skal få leke med dukker. For eksempel moren til denne gutten.)
Informasjon om kulturforskjeller synes jeg også naturligvis er helt OK. Jeg er på ingen måte mot at man informerer innvandrere om norsk kultur og norsk virkelighet før de kommer hit, eller etter at de har kommet hit, men jeg ser ikke helt den store relevansen i det aktuelle tilfellet.
Nei, noe særlig mer heterofilt enn å få babyer kan jeg knapt tenke meg. :D
Dessuten er det jo to problematiske punkter her: for det første tror han at man blir homofil av å leke med dukker (kan kanskje tilbakevises med fakta?), og for det andre er han veldig sterkt mot at sønnen hans skal bli homofil (og det er det straks vanskeligere å gjøre noe med). Noen som husker den lange "bør ungene lære om homofili på skolen"-diskusjonen på NM for et år eller to siden?
Jupp. Noen og enhver kunne trenge et oppfriskningskurs i både toleranse og enkle årsakssammenhenger. :nemlig:
I min første barselgruppe var det en liten gutt der faren hadde "nedlagt forbud" mot blonder på babytrøyen etter den første måneden, for hans sønn skulle ikke ha noen sånne "homogreier". Jeg var sammen med moren på en lekegruppe der begge barnene i en alder av fire måneder begynte å bli interessert i en dukke. Jeg sa at jeg kanskje skulle tenke på å kjøpe en dukke til min datter, den andre moren var helt enig, men skulle selvfølgelig ikke kjøpe noe slik til sin sønn, for han var jo gutt.
Jeg vil bare si at denne typen idiotiske holdninger er det mange mennesker som har. Ettersom jeg kjenner mange nordmenn så vet jeg at dette paret (som var svært ressurssterke, både økonomisk og utdanningsmessig) ikke er representative for nordmenn generelt, men jeg vet ikke om det er noen grunn til å mene at denne faren er representativ for innvandrere generelt heller.
Dersom jeg skulle gi noe råd til barnehagen så må det være å ikke etterkomme foreldrenes ønske i denne sammenhengen. Barnehagen må se på barnets beste og det er ikke å bli nektet å delta i de andre barnenes lek. Dersom foreldrene har sterke motforestillinger mot barnehagens opplegg står de fritt til å ta sitt barn ut.
Jeg tror jeg hadde blitt litt irritert hvis barnehagen skulle tatt hensyn til dette... jeg vil at sønnen min skal få leke med det han vil.
Han løper rundt med neglelakk på en finger nå..hehe..
I utgangspunktet syns jeg (selvsagt) at mannen er helt på jordet. Men samtidig så skal man ikke glemme at religion er veldig viktig for mange mennesker. Jeg vil på sett og vis likestille dette med muslimers krav om at jenter skal slippe å ha svømming på skolen eller at de skal dekke til håret. For oss virker det helt bak mål, men for dem er det viktig.
Jeg mener at barnehagen SKAL legge til rette for at alle barna skal ivaretas, OGSÅ med tanke på familienes religion, kultur og bakgrunn. I rammeplanen for barnehagen står det under temaet "Etikk, religion og fiosofi":
Ut i fra dette mener jeg at barnehagen i et slikt tilfelle skal prøve å imøtekomme farens ønske. Dvs de skal ikke forby gutter å leke med dukker, men i større grad oppmuntre guttens lek med andre ting. Selv om de fleste av oss syns et slikt "krav" er helt bak mål, så mener jeg at barnehagen må respektere foreldrenes religion. I bunn og grunn må de respektere dette på samme måte som de må respektere at noen ikke spiser svinekjøtt av religiøse grunner.
De kan selvsagt ikke styre leken til barna i detalj, og de vil aldri kunne garantere at gutten ikke vil få tak i en dukke, og de skal heller ikke lage noen stor dramatikk om han gjør det. Men de BØR definitivt prøve å lede gutten til å leke med andre ting, siden dette er religiøst forankret hos foreldrene.
Hvis islam har et forbud mot at gutter leker med dukker, så synes jeg at barnehagen skal etterkomme det, ja. (På samme måte som at de skal la være å gi svinekjøtt til muslimske barn.) Men det tviler jeg på at er tilfelle, da.
Minsten min skal alltid ha på neglelakk når jeg tar på det, og helst på alle fingre.
Og han vil ha råååsa neglelakk, selv om jeg tar på en med en annen farge.
Det er jeg ikke enig i. Det handler ikke bare om en definert religion, men den enkeltes religion, oppfattelse av religionen eller verdigrunnlag. Foreldrenes ønsker bør etterkommes så langt det er praktisk mulig, selv om barnehagen syns det er tull.
Og det gjelder forøvrig det meste. F.eks. ting rundt måltider, påkledning, valg av fottøy, osv. Om foreldrene insisterer på at barnet skal bruke dress så mye som mulig, så bør barnehagen etterkomme dette, selv om det ikke kan dokumenteres ut i fra en religion.
Syntes det er herlig at de ikke har oppfattet sånne kjønnsgreier ennå. :)
Jenter får da lov å leke med biler uten at man er redd for at de skal bli traktor-lesber... Så hvorfor skal ikke gutter få det samme.
Litt det samme med sånne klesgreier.. jenter kan ha guttefarger og være tøffe...gutter blir homo så fort de har en rosa stripe på klærne. Idiotisk...
Men man finner jo ingen støtte for at man blir homofil av å leke "jenteleker" i Islam. Dette er jo snakk om kulturelle forskjeller som far til gutten prøver og begrunne med religion for å gi kravet litt mer tyngdekraft.
I rammeplanen kan man også lese at:
Synes du barnehagen tar hensyn til dette hvis de skal "nekte" gutten og leke med dukker, hvis det er dette han virkelig vil?
Mannen må selvsagt opplyses. Det er ikke greit å hjemme (hehe, neida) å gjemme seg bak kultur og religion når det omhandler noe så viktig som holdningsendringer i samfunnet. Det burde eksistere enn nulltoleranse for slike holdninger i barnehagen, det er tross alt der formingen av menneskesinnet starter.
Den nye rammeplanen legger veldig stor vekt på barns rett til medbestemmelse over sin egen hverdag. Hele tenkningen gjennomsyres av dette, og barnets rett til å bli anerkjent som et menneske med egne meninger og ønsker...
Å direkte gå inn og demotivere gutten mht dukkelek bryter jo tvert med alt rammeplanen står for hva medbestemmelse og anerkjennelse angår...
Seriøst, å skulle støtte opp under dette med dekke av relogionsfrihet blir krampetolerant og meningsløst.
Homofobi er en holdning vi som samfunn på bekjempe om det så kommer fra muslimer, bedehusmennesker eller skin heads. Det er simpelthen ikke akseptabelt, punktum finale.
I tillegg er det jo uvitenhet inntil det latterlige å tro at dukkelek medfører homofili, og da er voksenopplæring påkrevd. Det får være måte på å degge for idioter!
Men hva gjør man med slike (idioter) som krever at barnehagen SKAL tilrettelegge alt etter hans meninger?
Forøvrig har jeg overhørt at mor til gutten har gitt beskjed til personalet at han kan bruke smokk i barnehagen, så lenge ikke faren på noe måte får vite dette. Han er redd for at han skal bli jentete... :gal:
Det er mange hensyn som spiller inn, og barnas medbestemmelse er selvsagt en faktor. Samtidig er altså "ulikt verdigrunnlag" også noe som skal vektlegges, og samarbeid med foreldrene er kanskje selve nøkkelen til å lykkes med alt det andre. Barnehage som motarbeider foreldrene er absolutt oppskriften på en utrivelig hverdag for alle parter, og et forvirret barn som blir skadelidende.
Forøvrig må jeg si at den delen om barns medbestemmelse gleder jeg meg sinnsykt til å se i praksis... gleder meg til vi skal stå i barnehagen med rammeplanen i hånd og si at "når flertallet av barna på avdelingen VIL at det skal være slik og sånn, så må dere gjøre det". Det står faktisk i rammeplanen at barna skal ha medbestemmelse i forhold til planleggingen i barnehagen også. Men i vår barnehage koker medbestemmelsen ned til vann eller melk til maten... Så det kan bli festlig framover. :cool:
Barnehagen til Vesla har tatt i bruk den pedagogiske tanken som ligger til grunn for den nye rammeplanen. De har forstått innholdet litt annerledes enn deg. De gjør det slik at de gir barna noe å starte med, i høst var for eksempel vann et gjennomgående tema. De voksne gir stikkordet, og kanskje noen rekvisitter, og så er det barna som bestemmer resten av innholdet. Nå på våren er det eventyr og magi som er hovedtema. Det kommer til å være hovedtema hele våren, mens barna mer eller mindre bestemmer innholdet. Så er det igjen de ansattes oppgave å flette inn annen obligatorisk læring på barnas premisser.
Jeg tolker ikke den nye rammeplanen i retning av at barna skal ta over kontrollen i barnehagen, mer i retning av at barna i større grad styrer retningen i det pedagogiske opplegget, at de utfordrer barnas kreativitet og gir dem større mulighet til å utfolde seg. I vår barnehage så har barna alltid hatt stor medbestemmelse i frileken og gjerne også i hva slags aktiviteter de vil drive med i stille stunder. Alle må ikke perle eller tegne samtidig. Noen kan klippe og lime, mens andre leker med lego. Sånn bør det jo være.
Jeg lekte med både dukker og biler som liten.
Mitt største ønske var å få en tråbil, men det fikk jeg aldri.
Er det det som har reddet meg fra å bli traktor-lesbe?
[quote=Elin;196194]Dersom forslaget hadde kommet fra et annet parti enn FrP, ville du da sagt det samme, eller er meningene dine farget av at du generellt ikke liker FrP? Jeg bare spør, fordi mange synes å henge seg opp i at det var en eller annen Amundsen fra Frp som la fram forslaget, istedenfor å sette seg litt inn i hva testen skal omhandle og hvorfor.
Javel. Og hvis jeg sier til barnehagen at min datter under ingen omstendigheter skal leke med den mørkhudede gutten på samme avdeling, fordi det strider mot min overbevisning at barn av ulik rase omgås, så bør barnehagen imøtekomme mine ønsker?
Jeg er helt enig med Polyanna m. fl.: Man skal passe seg for å unnskylde diskriminerende holdninger i frykt for å bli stemplet som rasist eller innvandrerfientlig. Denne mannen legger for dagen en homofobi som ikke kan forklares eller unnskyldes med hans religion. Og da synes jeg det ville være direkte galt av barnehagen å imøtekomme kravene hans.
Medbestemmelse er ikke ensbetydende med at det er barna som skal bestemme alt. Medbestemmelse handler om å gi barna en mulighet til å virke inn på sin egen hverdag - inn under visse rammer, satt av voksne, som tross alt vet litt om hva barn har godt av.
Lille Ola kan f.eks. ikke gå ut uten lue på når det er 5 kuldegrader ute, selv om han påstår at han ikke vil... Men lille Ola kan få valget mellom den blå eller røde lua... Eller, dersom han har bare ei lue - velge om han vil ha på lua før- eller etter han får på støvlene.
Hele tankegangen rundt barn er i ferd med å bli endret - fra å tenke at barn er noe "som skal bli" - til at barn er noe som ER! Barn er små kompetente mennesker og deres stemme fortjener å bli hørt.
Ta f.eks. samlingsstund - om pedagogen bestemmer at nå SKAL vi lære om været, mens barna ikke kunne bry seg en døyt, men er veldig interessert i f.eks. dinosaurer for tiden... Hvilken samlingsstund ville blitt mest artig å gjennomføre?
Sorry, nå sporer jeg av fullstendig her - men jeg syns det er så synd at enkelte bare ser problemene med å gi barna større innflytelse på hverdagen sin...
Saken er den at jeg mener det man gjør er å gi barna INNTRYKK av medbestemmelse, og gi foreldrene INNTRYKK av at barna har påvirkningskraft. I realiteten koker det ned til melk eller vann til maten, rød eller blå lue. Og dette ER faktisk ikke medbestemmelse.
Det er ikke reell medbestemmelse, hvis det foregår som du beskriver. Det er manipulasjon av barna, og helt ærlig syns jeg det er ganske dårlig gjort. Da er det mer realt å si at barna ikke får bestemme, fordi det i praksisk blir umulig å gjennomføre. Barna kan ikke "kreve" mer tur - for det går ikke de dagene de voksne skal ha møte, eller alle de gangene en av de voksne er syk. Da blir det ikke tur.
Personlig syns jeg gjerne barna burde bli tatt med på råd i barnehagen, men da må de få reell innflytelse også. Og da burde det teoretisk være sånn at barna fikk bestemme f.eks. mer tur og mindre samlingsstund. Men sånn er det ikke, og sånn kan det heller ikke bli, og da er det falskt å hevde at barna har medbestemmelse.
Det er jo vesentlig forskjell, da. For i ditt eksempel går det utover noen andre. Men om en far ikke vil at hans sønn skal leke med dukker så er ikke det noe som går utover noen andre.
Ikke helt enig i at forskjellen er så stor. Den mørkhudede gutten i Teofelias eksempel kan jo leke med noen andre, det er ikke sikkert det vil gå noe særlig ut over ham. Og dersom en gutt ikke får lov til å leke med dukker, så går det lett ut over dem han leker sammen med, for da kan jo ikke de heller leke med dukker (eller: de må da velge mellom å ikke leke med dukker, eller å ikke leke med ham).
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
