Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Tragisk sak ja. Det er vel ca 2 mnd siden det skjedde.
Jeg har fjernet en link her.
2 mnd.
Det er minst en mnd siden jeg så denne saken på tv, der han snakket om hvor hardt han hadde hatt det, og hvor mye støtte han hadde fått fra foreldrene hennes. Men nå hadde han det bra. 4 uker.
Her kjører han altså ned en liten jente. Forferdelig ulykke. Han kan ikke klandres. Alt det er greit. Men disse stadige uttalelsene i media:
Dere kan si at det er VG, det er tabloid, men jeg har sett intervju med han på nyhetene også (husker ikke hvilken kanal) Han fremsto som veldig overfladisk og sa merkelige ting. Kan jo håpe det er en reaksjon i seg selv, og ikke slik jeg har fått inntrykk av.
Er det andre som har reagert på det som har blitt sagt etter denne ulykken?
Jeg syns det er vanskelig å "dømme" folks reaksjoner etter slike hendelser. Det er jo på en måte bedre at han går videre med livet sitt enn at han dveler og dveler ved det som skjedde? Om han virker overfladisk i media er det ikke dermed sagt at han ikke bærer det med seg likevel.
Det er umulig å sette seg inn i noe slikt uten å ha opplevd det selv, og jeg syns det er litt råttent å vurdere sorgen hans på den måten det virker som du gjør her. Hva er hensikten?
Hvordan skulle han ha reagert da? Skulle han ha sluttet med rally? Aldri hatt en lykkelig dag mer i sitt liv? Hvor lenge skulle han eventuelt ha ventet før han fortsatte med rally, eller ga uttrykk for noen som helst form for glede?
Det var jo snakk om en tragisk ulykke, og ut fra det jeg leser i linken så har han hatt tett kontakt med familien til jenta etter ulykken, og bearebeidet det hele sammen med dem?
Jeg reagerer ikke, annet enn at det er ganske smålig å mene at fyren må være avstumpa fordi livet hans går videre, selv om et annet liv tragisk tok slutt.
Frøken rattata: Ja, jeg sier jo at det kan være en reaksjon. Jeg har tenkt på dette siden jeg så saken første gangen på tv, når han uttalte seg der. Satt igjen med en klump i magen. Nå så jeg denne artikkelen, da kom den frem igjen, og dermed tok jeg det opp.
Det er selvsagt vanskelig å vurdere sorgen til folk. Så jeg håper jeg bare overreagerer her og at han ikke har tatt så lett på det som jeg har fått inntrykk av!
Jeg tror ofte at det er vanskelig å vise seg sårbar i alles påsyn og at det derfor blir en nødvendig strategi å, som Estrella sier, ta på masken.
Kan da umulig føles greit å få sorgen sin nedtegnet i vg og bli bedømt av alle. Bedre å si at alt er greit, det er glemt, så mister folk (VG) interessen, og han kan bearbeide sorgen i fred.
Pappalille: jeg vet ikke. Hadde jeg meid noen ned med bil hadde jeg nok trengt mer enn 4 uker på å komme helt over det. Men en ting er hva han sier en annen ting er vel hva han føler.
Jeg reagerte kort tid etter ulykken, at fokuset i media ble satt på hvor tragisk det var for rallyføreren, hvor hardt han hadde det, at foreldrene til jenta støttet ham og mye om hvor klar han var for å fortsette karrieren. Jeg synes det heller skulle vært fokus på jenta og hvor trist det var at hennes liv tok slutt.
Jeg tenkte litt som deg da jeg så overskriften på VG nett for 10 min siden. Jeg har ikke lest artikkelen, det var bare en tanke som slo meg, at jeg nok ville brukt lang tid på å være 100% tilbake igjen etter en sånn ulykke. Men det er VG og tabloid. Enig med det Imma sier.
Jeg reagerer ikke. Synes vel heller at det er flott at han kan glede seg over å ha vunnet, og ikke minst det å se at han faktisk klarer å fortsette med sporten sin, til tross for det som skjedde.
Det var nok en stor terskel for han å sette seg bak rattet igjen etter den ulykken. Mange ville nok aldri klart å satt seg der igjen.
Det eneste jeg reagerer på i denne saken er at noen stiller seg så nære en trasé der det suser forbi biler i høy hastighet, med det målet å komme først rundt svingen. Utover det; nei, reagerer ikke på noe annet.
Og for å ha det klart; jeg mener ikke å angripe mennesker som har mistet barnet sitt, men dét er det jeg reagerer på i denne saken.
En ting til; når foreldrene til denne jenta kan være så fantastiske at de kan omfavne denne gutten, for han er bare en unge på tjue, kan ikke vi her inne vise bare et lite snev av den samme medmenneskligheten?
Jeg har også tenkt som HI til en viss grad. Og vært stort forundret over den manglende debatten om sikring av anlegg og om hvor smart det er å sette barn i veikanten av et rally sånn egentlig.
Men jeg tenker vel at det at han reagerer som han gjør vel da er hans måte å reagere på rett og slett. Det er jo en helt ung mann. De er ikke skapt for å sette seg ned og være deprimerte lenge. Det betyr ikke at han ikke synes det er grusomt. Og at han vil slite med det videre.
Jeg reagerte også på dette. Han har kjørt ned og drept en liten jente, og jeg syns uttalelsene hans med fokus på hvor viktig det er at han er tilbake som rallysjåfør er usmakelige. Hadde det ikke på mange måter vært like greit at han sluttet å kjøre rally etter dette? Eller at alle gjorde det, for den del. Eller i det minste sørget for bedre sikkerhet for folk langs veien. En helt fullstendig unødvendig og tragisk ulykke.
Hvis JEG haddde meid ned noen hadde det vært ute på vanlige veier. Og der skal en da kjøre som folk. Så om dette hadde skjedd meg under en vanlig biltur så hadde jeg nok aldri blitt 'frisk' igjen. Er faktisk usikker på om jeg hadde orket å leve videre med å ha tatt livet av noens barn.
Men i dette tilfellet var det snakk om et bil-løp, hvor bilene kjører det forteste de kan. Så det blir en helt annen sak å bearbeide. Han kan ikke klandres for uaktsomhet, og selvsagt er det en forferdelig opplevelse uansett, men han har ikke skyld i det som skjedde, ergo bør det også være mulig å komme seg videre.
Ikke reagert så veldig på det lille jeg har fått med meg i denne saken, men jeg regner med at den ekte reaksjonen på hvordan dette går inn på gutten ikke kommer frem i media.
Jeg er enig i at det burde vært bedre sikring forøvrig. Meningsløs ulykke.
Jeg tror avisene skriver det som selger, at de sier han har kommet over det er ikke dermed sagt at han ikke fortsatt får mareritt og skulle ønske den dagen aldri hadde skjedd. Å er det hans uttalelser så kan jeg se for meg at han kanskje synst det er mer belastende for seg selv å til stadig bli minnet på ulykken av journalister enn at han sier i en uttalelse at ja nå nå har han kommet over den tragiske saken, noe som jo vil nå si at han mest sannsynlig ikke vil få noen særlig mer spørsmål om denne saken.
Rotete skrevet,sitter å skriver før jeg har fått i meg min første kaffekopp men håper dere skjønner hva jeg mener.
At han er 100% tilbake som rallyfører, har vel ingenting med hvordan han har det som privatperson, og inni seg å gjøre. Ok, han klarer å sette seg inn i bilen, og fokusere på det han skal gjøre der, nemlig kjøre fort, men hverken VG eller noen andre har vel noen som helst innsikt i hvordan det går med han ellers.
Å spekulere i andres sorgreaksjoner synes jeg ikke noe om, å bruke VG som "sannhetsvitne", synes jeg heller ikke noe om.
Jeg reagerer ikke.
Det må være lov for et menneske å forsøke å gå videre selv om det har vært involvert i noe som har fått en slik tragisk utgang. Jeg tror ikke media er stedet hvor vedkommende skal være nødt til å snakke om sine følelser. Det er i grunnen ting som vedkommende bør få hjelp til et annet sted, uavhengig av hva andre måtte føle om det. Jeg synes det er absurd å si at fordi en 20 år gammel gutt later til å klare å gjøre det han elsker igjen så er han upåvirket av den tragiske hendelsen. Synes det er unødvendig med slike tråder jeg.
Men hva synes du han skal si da? Hyle, skrike, kaste seg i bakken og grise snørr og tårer utover mikrofonen til reporteren? Hvorfor i all verden får han spørsmål om dette fremdeles? Ethvert oppegående menneske må vel skjønne at en sånn episode ødelegger deg, og gjør noe med deg, men det blir ikke bedre av at man smører sin egen sorg utover tabloidavisene.
Alle reagerer forskjellig på sorg og kriser. Ikke alle har medias søkelys på seg i etterkant av slike tragiske hendelser, og det tror jeg vi kan være glade for. Ingen reaksjon er "riktig" eller "feil". Det som er riv ruskende galt med denne saken her, er som flere har sagt før meg, medias håndtering av den. De glemmer at det er flere ofre her, hvordan TROR de egentlig en 20 år gammel gutt tar dette? Han har et team rundt seg, og og er av de heldige. Han har fått god hjelp til å "forstå" at dette var en tragisk ulykke, men hvor godt tror vi han "forstår" det, hver gang tankene dukker opp i hodet? Hva tror du kjæresten, eller foreldrene vet om reaksjonen hans, som vi aldri får vite om?
At du ser han uttaler seg på tv, om at han "takler dette bra", tror du ikke det er sagt for å beholde sponsorer? For at de ikke skal tro han er ferdig som rallykjører og satser kronene sine på noen andre? Eller at konkurrentene fremdeles skal regne med han i fremtidige løp? Han snakker vel ikke akkurat direkte fra levra i slike intervjuer, jeg vil tro det har vært en gjennomgang på forhånd med de i teamet som har ansvaret for mediehåndtering, om hva han burde si, og ikke, i et eventuelt intervju, og de gir råd utifra hva sponsorer, arrangører og andre i sporten forventer.
mm. Jeg er helt med på det dere sier om at han reagerer på sin måte og at alle reagerer forskjellig. En annen ting er at ja, kanskje han ikke bør bli spurt om dette 2 mnd etterpå.
Jeg vil ikke ha en 20åring som gråter til kamera. Jeg er ikke ute etter at han skal si han er knust. Kanskje du har et poeng Gerbera, kanskje han må si at "jeg har 100% bearbeidet ulykken" for å beholde sponsorer.
Det jeg tenker på her, er hele etterspillet til saken. Det er bra det er flere som også reagerer på media, ja til og med foreldrene. Hvis mine barn hadde blitt meid ned på denne måten, så hadde jeg nok ikke klandret sjåføren, men noe daglig kontakt pr telefon hadde det helle ikke blitt. De om det. Det var ikke foreldrene jeg ønsket å ta opp her.
Jeg bare synes at avslutningen til denne jentas liv ble bagatellisert litt. Det er trist at hennes liv er over, det er trist at hun ble meid ned av en rallysjåfør, trist at hun ble tatt med på noe sånt i det hele tatt. Og kanskje trist at sånn sport er åpen for publikum? Jeg synes til og med det er trist at han fortsetter med denne sporten jeg. En sport som tar livet av mennesker.
Rally er en sport som i mine øyne er helt unødvendig. De som liker å kjøre rally kan heller leke seg med playstation.
Jeg blir litt provosert over at noen her sier at tråden er unødvendig. Dere om det. Jeg har ikke laget denne tråden for å tråkke denne rallysjåføren ned i driten. Jeg ønsker en diskusjon om det som kommer frem i media i etterkant, måten det kommer frem på osv. Jeg reagerte på denne artikkelen. Jeg reagerte på innslaget på tv. Jeg ønsker å snakke om det. Da må jeg vel kunne lage en tråd? Selv om den handlet om mennesker som kanskje kan lese dette?
Det at jeg har laget denne tråden har jo fått frem mange synspunkt som var/er langt fra mine, men noen av poengene har jeg tatt til meg og ser dermed litt annerledes på saken. Da var det vel en nytting tråd? Om ikke for dere kanskje, så for meg.
Det er mye som er rablende galt med denne saken her, eller for å si det mer riktig, med medias dekning av denne saken her.
Jeg har vært på rally en gang. Litt ufrivillig, da det var tur med jobben, for å backe opp en kollega. Jeg må si jeg syntes hele opplegget var utrolig uinteressant, og man finner vel knapt en mer publikumsuvennlig sport. At miljøet rundt, synes det er stas å sitte i klynger, drikke alkohol, og se på biler som suser forbi i stor (og livsfarlig) fart, får de ta på sin egen kappe, jeg likte det ikke.
Hele opplegget med rally, er at man må selv avgjøre, og ta hensyn til om man har plassert seg farlig eller ikke. De er satt opp symbolske sperringer, og det blir oppfordret til å ikke oppholde seg i svinger, eller krysse løypa. Vel, hvor mange tar egentlig hensyn til dette, og ingen "kontrollerer" det heller. Det står sikkerhetsvakter langs løypa, men hva får de gjort, annet enn å henvise til plasser man anser som trygge. Hva da, når publikum plasserer seg på farlige steder i løypa, eller de finner ut at de skal på kiosken på andre siden av veien, akkurat i det en bil passerer. De vet det kommer biler i høy fart, de vet det er en stor risiko, men de tar den, det går jo som regel bra.
Vel, det gjør ikke alltid det.
Så kan vi jo diskutere da, hva som er riktig her. Mange med meg, mener fokuset ble flyttet bort fra jenta dette rammet, og over på utøveren. Hvor er fokuset på sikkerhet, på hva som kreves av arrangøren før de får sette i gang et slikt løp?
Jeg personlig, hadde nok ikke klart å sette meg i bilen igjen etter en slik ulykke, selv om jeg i utgangspunktet ikke kunne lastes for ulykken, jeg hadde ansett det for helt uinteressant. Men det er med min bakgrunn. Jeg har ikke drømt om å kjøre rally siden jeg var liten, og har heller ikke satset alle pengene min, pappa sine, og sponsorene sine penger på dette.
Men så lenge de kan, og sporten ikke forbys, så er det nok ingen av de som nøyer seg med å spille playstation heller.
Det at han sier at han har det bar kan jo til og med bety at han har det etter foholdene bra. Vi snakker jo her om et menneske som resten av livet skal bære på at han har vært involvert i en ulykke hvor et barn mistet livet. Kanskje han virker overfladisk for deg som et voksent menneske, kanskje han har sitt å stri med som gjør at han virker slik i media? Det er mange kanskje når man ikke vet. Det som er uomtvistelig er at mennesker reagerer psykisk på å være i slike ekstreme situasjoner slik som denne ulkken må kunne sies å være.
Jeg synes tråden er unødvendig dersom man skal snakke om sjåførens reaksjoner eller mangel på sådanne. Det er ikke slik at noen av oss vet hva han tenker eller føler, synsing ut fra hva mediene velger å fremstille er uheldig for enkeltmenneskene i en slik sak synes jeg.
Det at jenta i utgangspunktet var der hun var er jo noe som foreldrene både må ta ansvar for og leve med. Jeg vil ikke tro at de anså det som veldig farlig all den tid de valgte å la jenta være der hun var. Selv om man selvsagt kunne argumentert for at foreldrene med overlegg utsatte sitt barn for fare, det synes jeg blir helt feil. De har nok foretatt en risikovurdering slik de fleste foreldre gjør i nesten alle situasjoner.
At sjåføren velger å fortsette med det han har drømt om å gjøre har jeg ingen vansker med å forstå. Dersom man har drømmer man vil oppnå så legger man det meste til side for å nå disse drømmene.
Det at rallysjåfører skal spille playstation blir bare flåsete. Mennesker er forskjellige, de har veldig ulike interesser og drømmer, jeg er nokså sikker på at de aller fleste av oss ville velge å leve ut drømmene i det virkelige livet fremfor foran en skjerm om vi hadde muligheten til det.
Jeg synes også at det som er mest ille i denne saken er medienes dekning av den. Det er på grensen til morbid rett og slett.
Personlig undres jeg over at ikke denne saken har avlet en debatt om sikkerheten rundt slike arrangementer. En liten jente har mistet livet og sirkuset fortsetter uten en slik debatt, det synes jeg er en mangel på respekt mer enn noe annet. Det må være mulig å sikre slike arrangementer bedre.
Det er vel derfor man kan reagere på dette. Fordi man selv både er redd for egne barn - og derfor også redd for å skade andres barn. Påføre andre den smerten. Og ja - en livslang sorg hadde vært. Noe man alltid bar med seg. Men man må jo på en eller annen måte gå videre.
At han sier at han har "lagt det bak seg" på den måten kan jo dog føles rart å lese, da foreldrene nok på langt nær eller aldri vil være der. Det kan høres litt overfladisk ut i formuleringen, i kategori med Solbergs "nå er perioden med bilproblemer over". Som noe lettvindt noe. Et hinder på veien hans for å nå sitt mål.
Ja jeg forstår at man kan reagere på uttalelsene. Det høres litt feil ut.
Men det ligger nok mer bak her som for alltid vil følge ham.
Og som andre sier - jenta burde aldri vært der, og det var lite han kunne gjøre. Ansvaret lå hos noen andre. Det betyr noe det også. Det gjør virkelig det.
Nei, det er ikke det han gjør. Han sier at han er 100 % tilbake som rallysjåfør. Han takler å kjøre og fokusere på det han gjør når han gjør det. Det er langt fra det samme som at han har det helt topp og ikke fremdeles er preget av hendelsen. For alt vi vet har en det helt jævlig. At sjåføren svarer som han gjør i media skyldes at han blir spurt. Han har egentlig ikke noe valg.
At foreldrene til jenta velger å ha kontakt med sjåføren synes jeg ikke er rart i det hele tatt. Det er deres måte å takle en tragisk ulykke på. Familien var veldig opptatt av rally alle sammen. De visste godt hvem han var på forhånd, så det er godt mulig de synes det er godt å ha kontakt med ham nå.
Det jeg virkelig savner etter denne ulykken er debatten rundt sikkerheten på slike arrangementer.
Jeg tror ikke han gjør det. Det vil være de mest forstyrrede mennesker som "har det helt topp" like etter en tragisk hendelse. Når man sier det i media er det kanskje en front for mediene slik at det ikke skal grafses i hans personlige tragedie i dette, for han lever tross alt med at noen er død på grunn av at han satt i akkurat den bilen. En annen ting som slår meg er at det hele kan være klippet/redigert slik at det er en annen referanse enn den vi oppfatter.
Jeg har ikke lest VG, altså, bare fått med meg at han har sagt noe greier på nyhetene. Hvis det stemmer at han er "100 % tilbake, og at det er deilig" så virker han ekstremt uempatisk og kald.
En ting er å være tilbake som sjåfør, det er sikkert deilig og jeg vil velge å tro at det er det han snakker om. Å være tilbake som menneske etter noe slikt tror jeg ingen klarer etter så kort tid. Det er to ulike saker og jeg synes ikke det er lite empatisk at han er tilbake som sjåfør.
Skal man slutte med alt som det skjer tragige ulykker i da??slutte og kjøre bil,ishocey.....osv.Alt du gjør kan få et så tragisk utfall,om det er i daglige ting du gjør eller om det er sport..Har da skjedd ulykker i mange andre grener enn bilsport,men det blir aldri sånne debatter av det..Dette er rett og slett ei tragisk ULYKKE.
Jeg vet ikke fanta. Skal jeg kalle deg fanta eller Fanta?
Jeg synes egentlig det er rart at det er lov å utøve en slik sport som rally er jeg. All den tid det er ulovlig å kjøre i slik fart for vanlige folk på vanlige veier. Greit at dette er en sport med sikkerhetstiltak, men vi har jo sett hvordan det kan gå.
Ikke er det særlig holdningsskapende for unge gutter/jenter som ser på heller. De kan jo bli fristet til å kjøre sånn i egen bil.
Du vet ikke mye om denne sporten gjør du vel? :snill:
I motorsportmiljøet er det veldig fokus på fart og hva den kan gjøre med en. Holdningsskapende arbeid er noe av det de driver mye med.
Alle som driver med dette og som følger litt med på sporten vet at dette ikke er noe man gjør med mindre man er godt trent, fysisk og mentalt.
Nei det er HELT sant. Jeg vet lite om rally.
Men hvor mye de enn driver med holdningskapende arbeid, når de frem til de som ser det på tv? (men det er bra de driver med holdningsskapende arbeid)
Jeg reagerer ikke. Jeg skjønner godt at han må komme seg videre i det unge livet sitt. Og at han klarer og fortsette karrieren som rallykjører har jeg stor respekt for. Jeg vet i alle fall at han aldri kommer til å glemme denne jenta uansett hvordan media fremstiller det. Han har navnet hennes på bilen og tenker garantert på henne hver gang han setter seg i bilen. Selv om det kan virke som om han ikke tenker på det lenger så er nok ikke det tilfelle.
Er vell bare og legge ned alt som kan være farlig og bare sitte inne..Alt er farlig.Rally er en måte og få kjøre fort under ordnende forhold og IKKE etter veien blandt andre trafikkanter...Det at han er kald osv.er nok ikke tilfelle,han har nok slitt en del etter dette og kommeraldri til og glemme det.Kjører med elise på bil/hjelm,noe han skal gjøre hele karieren.Og motorsportmiljøet har oprettet minnefond for henne..
Jeg tror heller ikke han har det godt og har glemt hendelsen. Kynisk nok kan man si at livet må og bør gå videre, jobben hans og hobbyen (mulig dette er jobben hans, jeg er ikke helt med). Hvor lang tid dette skal ta er vel vanskelig å diskutere/vite.
Pappaen min var i en tragisk ulykke for mange år siden, hvor ei dame hoppet foran bilen hans (med vilje). Pappa var og er en slags yrkessjåfør og det var utrolig viktig at han kom seg i bilen igjen fort etter ulykken, for egen del også. Hver eneste gang han kjørte forbi et buss-stopp tenkte han på ulykken i lang tid (hun stod i et buss-stopp før hun gikk ut i veien). Klart det var vanskelig for han, men det gikk "bra" og bedre.
"Han fremsto som veldig overfladisk og sa merkelige ting. Kan jo håpe det er en reaksjon i seg selv, og ikke slik jeg har fått inntrykk av." uttaler Sybil.
Hei Sybil. Ditt innlegg fikk meg til å registrere meg her. Det er fordi jeg synes du bruker denne tråden/nettsiden til å karakteriserer et menneske du overhodet ikke kjenner på en helt unødvendig negativ måte, og med det starter en fordummende debatt om hvem som har de riktige følelsesmessige reaksjonene, og hvem som ikke har dem. Du bruker kritikk av mediene som alibi for å ta opp dette, men det kommer klart frem av det du skriver at det er guttens reaksjoner og følelsesmessige tilstand du først og fremst fokuserer på.
Man reagerer individuelt, og å karakterisere en profilert persons reaksjoner som f.eks. uempatisk, overfladiske eller merkelige, er uempatisk i seg selv. Som du selv uttrykker; du kjenner verken til gutten eller sporten han driver med overhodet. Samtidig kjenner du bare saken fra tabloid media / kort TV-reportasje. Da blir det synsing på person, og synsing på sak. Og hvorfor skal det debatteres omkring synsing da…?
Selvsagt har det vært traumatisk å kjøre på og drepe noen; helt uavhengig av hvor, hvordan, hvem, alder og alt annet.
Selvsagt kommer et menneske aldri over en slik opplevelse.
Selvsagt er det som har skjedd, skjedd. Det kan ikke reverseres.
Man kan ikke endre fortiden; det er kun fremtiden man kan påvirke. Derfor vil jeg si: Jeg synes det er fantastisk flott at denne gutten igjen føler glede og har godt humør! Og også at han sprer sin glede. Jeg synes også det er fantastisk flott at han og jentas foreldre har gjensidig god kontakt, så de kan finne felles gleder også (innimellom all sorgen) i deres felles interesse; rally. Din karakteristikk av deres felles interesse som ”helt unødvendig” blir da helt unødvendig i seg selv. Sannheten er jo i hvert fall at foreldrene til jenta hadde en slik interesse før, og også nå, etter den tragiske ulykken. For dem kan det faktisk oppleves som absolutt nødvendig å fortsette med denne interessen for å bearbeide sorgen. Det vet jo du med din sofasynsing absolutt ingenting om. Å rangere hva som er nyttig eller unyttig å drive med i denne verden er helt håpløst å diskutere, for noen synes strikking er unødvendig tidsbruk, andre synes brettspill er unødvendig, andre vil synes nettdebattering er helt meningsløst, osv, osv, i en grenseløs rekke…
Angående din kritikk av ordbruk. Se på din egen: ”Jeg bare synes at avslutningen til denne jentas liv ble bagatellisert litt. Det er trist at hennes liv er over, det er trist at hun ble meid ned av en rallysjåfør, trist at hun ble tatt med på noe sånt i det hele tatt.”
Til første setning: Ville du helst at vi utdypet avslutningen av jentas liv i det vide og brede? Nærgående intervjuer med hele familien, tilskuere og debatt mellom uvedkommende? Hvem vil det være godt for?? For foreldrene? For sjåføren? For mediene? For deg…? Det er skjedd, og kan ikke reverseres. Det er bare fremtiden som kan påvirkes; med negativt eller positivt fokus. Og her synes jeg du bidrar til det negative...
Til annen setning: Du skriver ”meid ned av en rallysjåfør”. Den ordbruken din var vel ikke helt passende verken i forhold til saken eller din egen kritikk av ordbruk i mediene. (Du skriver her på et allment tilgjengelig nettsted, og som du selv har linket til Norges mest leste nettavis). Og siste del av setningen er en underforstått kritikk av foreldrene hennes. Ville du bare gni det inn…?
For øvrig må uttalelsene ses i lys av den setting de er sagt. Han hadde nettopp vunnet sin største seier i en karriere han jobber kjempehardt og mer målrettet enn 98% av dagens ungdom for. Han har kjørt rally siden han var 16 og puster verdenseliten i nakken, og er bare 20 år. Et internasjonalt supertalent med andre ord. Skulle han liksom bare kastet all satsingen (30-40 millioner) på båten og levd sitt liv i sorgen heller...? Internasjonalt er han allerede et like kjent navn som Ole Einar Bjørndalen, Bjørn Dæhlie og Kjetil André Aamodt. (For øvrig: er å renne ned på ski for så å ta heisen opp igjen for å renne ned på ski igjen nødvendig…? Hvor mange er ikke drept og kvestet i alpinbakkene…? På tide å forby alpinbakker…?) Han har ikke et team som har råd til å bruke pengene på å ha en egen medierådgiver; det er hans egen far som er største bidragsyter på inntektssiden; han er en oppegående gutt som derimot selv har mye mellom ørene. Settingen var rett og slett at han feiret sin største seier ogfortjente å være veldig glad og fornøyd når han uttalte seg. Lite vits å tolke inn masse annet og synse rundt hans følelser og tenkning.
At han endret følelsene sine for å tilpasse seg sponsorer eller tilhengere, blir bare tull. Selvsagt er det viktig for ham å vise målbevissthet overfor sponsorer og teamsjefer, men på det området sier jo seieren i seg selv alt, etter det han har gått gjennom av prøvelser.
Så svaret er at nei, jeg reagerer ikke på verken Andreas Mikkelsens uttalelser eller væremåte, ei heller spesielt mye på medienes redigering (slikt vet oppegående folk hvordan foregår likevel), men på ditt negative fokus på ham, og den totalt unødvendige synsingen omkring.
Jeg vil ikke levere noen fasit på hvordan han "burde" ha reagert, men jeg har også fått litt dårlige vibber av at gutten helt fra første intervju har virket utrolig selvopptatt. Hvordan ulykken hadde gått inn på HAM, hvordan HAN har fått støtte. At HAN er videre og gjør det bra.
Men 20-åringer, og særlig 20 år gamle idrettsutøvere ER vel ganske selvopptatte, er de ikke?
Dette er som du sier en offentlig kjent person. En person som har gjennomgått en traumatisk opplevelse, og som uttaler seg om den i media. Derav mine kommentarer og min "synsing". Jeg ser ikke at det at jeg vet lite om denne personen eller rally skal påvirke min rett til å reagere på det lille jeg ser. Hele tiden i min reaksjon er jeg åpen for at denne personen sine reaksjoner kan være et skalkeskjul, en maske for hva han egentlig føler. Jeg utelukker ikke dette.
Du sier jeg karakteriserer og kommenterer ham på en helt unødvendig måte. Kanskje det er unødvendig, men jeg reagerte nå engang på det jeg så på TV, og det jeg senere har lest i div nettaviser. Og da tar jeg det opp. Som jeg sier før i denne tråden har jeg fått mange innspill som gjør at jeg kan se det på litt andre måter. Nyttig for meg.
Polyanna oppsummerte det ganske bra.
Min personlige mening om at dette er en unødvendig sport har jeg heller ikke tenkt å trekke tilbake. Det er noe jeg synes, ikke noe vi trenger å diskutere. Smak og behag.
Du sier:
Jeg er for såvidt enig i dette!
Jeg står for denne ordbruken. Den skildrer det jeg mener. Jeg ønsker meg ikke utdyping av avslutningen av jentas liv. Jeg vil ikke ha tåredryppende intervju. Jeg vil ha debatt rundt å ta med barn på disse arrangementene, fokus på at en liten jente ble drept, og hva kan gjøres for å unngå dette igjen? Erkjennelse av at sikkerhetsforholdene ikke kan ha vært optimale når sånt skjer. Det er det jeg føler i dag.
Jeg kan ta selvkritikk på denne. Meid ned, påkjørt, påkjørt og drept. Drept av en rallybil? Hvordan skal jeg skrive det uten at det skal se brutalt ut?
Jeg ønsker ikke å gni noe inn hos foreldrene.
Tre ting:
Ja, her kommer kanskje litt av det tabloide til VG inn som skriver "100% tilbake"
Jeg gir blanke i alpinbakker også.
Du motsier det selv litt når du skriver at sponsorer osv har ingenting med dette å gjøre, og så trekker frem alt han har lagt ned for å komme seg opp og frem.
Du sier "Skulle han liksom bare kastet all satsingen (30-40 millioner) på båten og levd sitt liv i sorgen heller...?" Fordi han kjørte på en jente som døde?
Skulle kanskje tro at man vurderte det, fortvilet som man må være, når sporten en driver tar livet av noen? Men nei, jeg synes for så vidt ikke at han trenger å leve sitt liv i sorgen nei.
.
Det er helt ok at du reagerer. Du reagerer sikkert slik jeg reagerte på mediedekningen og hans uttalelser.
Helt utrolig hvor mye mer debatter det blir av sånne ulykker når det er noe med mororsport.Ja han har nok slitt mer etter denne ulykken enn mange her tror,og JA han vurderte ei tid i etterkant og legge opp,noe han heldigvis ikke gjorde.(er en av norges største talenter innen motorsport).
Jeg har heller ikke lest VG, men noe som jeg tenker på som interessant er om vi overfører reaksjoner for personlige relasjoner inn i media. Da jeg mistet faren min var jeg knust, men jeg fungerte alikevel greit på jobben og snakket nesten aldri om det der (selvfølgelig. en del praktisk var det), og det synes jeg var naturlig all den tid jeg ikke hadde jobbet der lenge og ikke kjente noen privat. Det jeg tenker er at vi - på bakgrunn av portrettintervjuer, alt dette "hva følte du da", det at man ser folk i veldig følelsladde situasjoner (feks når de vinner konkuranser) og at man vet mye om dem (skilmisser, hva de gjorde i helga) gjør at vi overfører en del ting fra personlige relasjoner over til media? :gruble:
Dette har jeg tenk lenge, ikke bare etter ulykken, hvordan tør man å stå og se på rally langs veien? Brått kan det skje noe, og det gjorde det. Utrolig tragisk.
Jeg har ikke tenkt så mye på sjåførens uttalelser, alle bearbeider vi forskjellig. Dessuten tenker jeg mere på familien (i motsetning til pressen...). For meg kunne man godt ha sluttet å kjøre rally pga dette, men jeg ser ikke helt at det kommer til å skje og jeg ser ikke at det kommer noe positivt ut av at denne sjåføren skal legge opp.
Jeg er veldig med på det det du sier her, og det føles veldig galt å komme med noen som helst formening om hvor lenge folk bør sørge, så jeg tror jeg trekker tilbake uttalelsene mine.
Å, det var ikke ment som kritikk. :sorry: Jeg opplever det slik selv også, at mennesker som er i media - av en eller annen grunn - ikke oppfattes som om de "er på jobb". Men det er jo det de i realiteten er. Jeg så nettopp at Kronprins Håkon og Kronprinsesse Mette-Marit er på facebook, og de blir venner med kreti og pleti. Jeg vet jo logisk sett at dette er noe de gjør fordi det er en del av "jobben deres", men det føles veldig personlig og nært. (Og jeg skal bli venner med dem, det kommer til å bli et høydepunkt i fortellingene mine fra Norge når jeg er i Australia. :humre: Man må aldri prinsipper eller realiteter komme i veien for en god historie.)
Ja, det ble mye bla-bla, men det er litt rart for meg at jeg på mange måter oppfatter disse kjendisene som mer personlige når de er på jobb enn meg selv og kollegaene mine. Og jeg er usikker på om det er jobben i seg selv eller om det måten de blir fremstilt på i media som gjør det.
Jeg syntes det er bra at han har det bra. Dette var et uhell, og jeg tror ikke det at man kan leve med det uten å klandre seg selv er det samme som å være over hendelsen.
Dette kan jo ha med at familien hennes kanskje ikke ønsker så mye mer oppmerksomhet rundt dødsfallet og datteren heller. Dette vil jo gi det hele et litt skjevt helhetsinntrykk såfall.
Dette handler jo i bunn og grunn om hva media fokuserer på, og dette gjenspeiler vel ikke akkurat de involvertes følelser.
Skal jeg slutte å ta med gutta mine i bassenget i tilfelle de drukner, eller noen hopper i hodet på dem så de knekker nakken?? Dette var en sport som avdøde var veldig interessert i, og det er naturlig at foreldrene da tar henne med seg. Selvfølgelig er dette trist - ulykker er triste, og spesielt med et så tragisk utfall som her. Men når du plutselig skal forby rally og det ene og det andre, drar du det for langt. Ulykker kan skje når som helst og hvor som helst!!
Når det gjelder Andreas Mikkelsens sine uttalelser så reagerer jeg ikke på dem. Rett og slett fordi han midt oppi det hele må håndtere media.. Offentlig må han helt sikkert sette opp en "livet-går-videre" maske, hvordan han har det som privat person får vi ikke vite. Det blir som oss andre. Vi lar vel ikke alle venner og bekjente, fjerne og nære, alltid få vite akkurat hvordan vi har det. Det er gjerne forbeholdt kun de nære.
Dette var en unødvendig og meningsløs debatt Sybil. Intet annet enn synsing har kommet ut av den. Poenget er jo at her har du valgt å gjøre debatt av følelsesmessige reaksjoner på individnivå. Hva har én persons følelser og reaksjoner i en offentlig debatt å gjøre? På individnivå! Hvorfor skal vi diskutere hva ett menneske viser av følelser? Eller synse om hva som er rett og galt av følelser? Hvem har interesse av det egentlig? Og hva nyttig får vi ut av det. Nothing!
Om du Sybil fremdeles står fast på, og aksepterer, at man kan diskutere EN persons følelsesmessige reaksjoner på individuelt nivå, så aksepterer du dermed at jeg da også har mulighet til å ta opp til debatt dine egne følelser og reaksjoner nettopp disse tabloide innslagene om Andreas Mikkelsen. Som hobbypsykolog har jeg interesse av å gjøre det, kan jeg hevde. Og siden du selv legitimerer debatt på individuelt nivå, om individuelle reaksjoner og følelser, så må du bare tåle det, ellers er du en dobbeltmoralist. Du reagerte på Andreas Mikkelsens medieklipte reaksjoner og mente det derfor var en legitim grunn i seg selv at du reagerte, til å debattere det. På lik linje med at jeg reagerte på din reaksjon, så er det legitimt for meg å starte debatt om deg og dine følelser og reaksjoner i forhold til dette i så fall.
Jeg tar derfor opp til debatt: Hvorfor reagerer "Sybil" så sterkt mot en ung mann som forsøker å reise seg igjen etter en traumatisk hendelse? Hva har hun selv opplevd siden hun reagerte så sterkt at det måtte startes en egen debatt om noens følelser på individnivå? Hva i henne er det som gjør det så viktig for henne å poengtere og underbygge at en slik debatt om ett individ er nødvendig? Og helt legitimt å synse noe om og tolke i det vide og det brede?
Synes du kanskje det blir litt vel privat at andre skal lage en debatt om DEG og DINE personlige og private følelser og reaksjoner? Det synes sikkert unge Andreas Mikkelsen på 20 år også…
På toppen av det han har gått gjennom… Var det noen som snakket om å utvise empati…? Hallo…
For å komme deg i forkjøpet om at han er en offentlig kjent person og at det dermed er forskjell på ham og deg, og at du har krav på ditt privatliv omkring egne følelser og reaksjoner, og underforstått ikke ham; Du har selv lenket dine uttalelser opp til en nettside som har 1,5 millioner lesere daglig, og potensielt kan ditt innlegg leses av samtlige i Norge og hele verden faktisk. Din uttalelse er derfor minst like offentlig som hans uttalelse, og da bør det være like legitimt å debattere begges følelser og reaksjoner i uttalelsene deres. Du får bestemme deg for om det virkelig er greit å debattere noen enkeltpersoners følelser og reaksjoner på individnivå, eller ikke, Sybil…
Dersom du er eldre enn Andreas Mikkelsens 20 år, så kan du vel bruke noen minutter på å reflektere omkring du som også har noen års livserfaring kanskje burde vist større empati for ham, enn å lage en unødvendig debatt omkring hans følelser og reaksjoner oppi dette.
Faktum er at man må være mentalt sterk for i det hele tatt å overleve det trykk media og synsende bedrevitere på allverdens nettsteder, som debatterer om ens egne følelser og reaksjoner, i enhver tilfeldig eller planlagt situasjon, skaper. Synsende bedrevitere som sitter der i sin anonyme sikkerhet som f.eks. ”Sybil”, som skal mene mye om ens egne følelser og reaksjoner. Klart man da distanserer seg fra å være personlig og privat i media. Spesielt i forhold til følelseslivet sitt. Er jo ikke et uttrykk for manglende empati eller manglende følelsesmessige reaksjoner det! Det er jo et uttrykk for at man naturlig nok, og fornuftig nok, verner om sitt private og personlige liv og ikke utleverer sitt eget følelsesliv til mediene og uvedkommende debattanter!
For øvrig er det vel en stor forskjell, som jeg synes du underkommuniserer, på hva som er å aktivt uttale seg til media om sine følelser, og på hva som er å besvare spørsmål fra media. Hadde han ikke svart noe, så visste han vel at tabloidene ville ha skrevet noe om det uansett etter egen tolkning. Like bra da å svare, og ikke bli drevet fra skanse til skanse av pågående medier som for enhver pris vil ha svar.
Ingen har rett til å ta opp til debatt en enkeltpersons følelser og reaksjoner på denne måten. Spesielt ikke når det gjelder et ungt menneske på 20 år. Og ytterligere skjerpende når det gjelder et ungt menneske på 20 år som for kort tid siden har opplevd en særdeles traumatisk opplevelse. I tillegg synses det på bakgrunn av en tabloid og medieklipt nyhetssak.
Til dem som har uttalt seg kritisk til Andreas Mikkelsens følelser og reaksjoner, eller har stilt spørsmålstegn ved om de er riktig uttrykt, vil jeg si at slikt er bare helt uverdig. Og oppstarten av denne tråden HELT UNØDVENDIG OG MENINGSLØS.
Bingo!: Du deltar jo selv i høyeste grad også da, ved å si hva du mener med det lengste innlegget i denne tråden. Så sier du at man ikke har rett til å diskutere.
Bingo har et veldig godt poeng. Rallysjåføren er navngitt og hans reaksjoner er diskutert i detalj. Det blir ofte ropt på moderasjon når offentlige personer har blitt diskutert, i denne saken burde det blitt ropt tidligere.
Ja, det er i grunn utrolig interessant å tenke på. Og jeg tok det ikke som kritikk, altså, men innlegget ditt fikk meg til å tenke og mine egne krav til hvordan andre bør reagere og fremstille seg selv i media gav meg litt dårlig smak i munnen.
Jeg skal fjerne linken så vi ikke lar noen lese min grusomme kritikk.
Forøvrig må du gjerne analysere meg Bingo, men jeg tror ikke det blir en sammenlignbar foreteelse da jeg ikke har vært gjennom noe lignende det Mikkelsen har. Jeg føler meg ikke plaget av at du sier du vil gjøre det, det er meg likegyldig altså.
Det første innlegget ditt syntes jeg var interessant og saklig, dette innlegget er mye oppgulp. Jeg kjenner ikke helt igjen mine uttalelser i det du skriver. Men deg om det. Jeg er lei hele denne diskusjonen, jeg skal fjerne linken.
