Vi har en liten hjelper som har fått hjelpe til med det meste fra han selv har vist interressen, nå er han 4,5 år.
Jeg er litt koko når det gjelder søling og sånn så jeg svelger stoore kameler når vi holder på. Jeg husker mamma og pappa, jeg fikk ikke skjære brød før jeg var 13-14, brøde ble skjevt skjønner dere.
Så Propellen er med på å lage vaffler, pannekaker, baking osv. HAn får ikke holde på med jernene og på komfyren og får kun holde på med kniv når vi står ved siden av. Han får heller ikke de skarpeste.
I dag har han skrelt og kuttet poteter og gulerøtter til dagens middag.
Her driver 5 åringen med det meste,og får de skarpeste knivene. Da er det mindre sjans for at hun skjærer seg. Hun kan fint lage spaghetti med kjøttsaus,skjærer grønnsaker og ordner.men hu nfår ikke helle av pastavannet da.
Minsten på snart 2 år har begynt å bli med nå. Har lært seg at kjelene er varme og vi har begynte å skjære litt og røre litt i gryter.
Ja, jeg får også hjelp til å kutte grønnsaker når vi har lapskaus f.eks. Ellers liker de godt å kutte opp poteter når vi skal ha komper. De går fort lei også da. Men det kan bli en fin kosestund på kjøkkenet av og til. :)
De er med når jeg baker også om de har lyst til det.
Ja, men jeg hater det. I dag bakte vi eplekake og jeg hater at det blir mel og smør og sukker og epler all over. :gaah:
Jeg er ikke glad i å lage mat, i alle fall ikke når jeg må ha ungene med meg. Man de må jo lære og alt det der, så jeg lider meg gjennom det.
Ja, snuppa på 5 hjelper til med skrelling og kutting av grønnsaker, røring, baking, henting av matvarer og kjøkkenutstyr, dekker på og er hyggelig selskap. ;)
Prinsessa på 10 skjærer brød og gjør det meste på kjøkkenet, men hun har respekt for varmen.
Storebror på 13 både baker og lager middag på egenhånd.
Jeg er vokst opp med en mamma som blir hysterisk når det blir "rot" på kjøkkenet, så jeg slapp ikke til. Det er såvidt jeg slipper til nå, og hun henger uansett over skulderen og passer på at jeg rydder ordentlig opp etter meg. :rolleyes:
Propellen kan ikke lese, så når vi lager vaffler og han skal hente krydder, ja da må han lukte seg frem til å finne kardemommen. Han syns det er utrolig artig, men ikke fullt så artig når han lukter på chilli'en :knegg:
Han får gjøre det han vil.
Kutter grønnsaker med skarpe victorinox-kniver (hva er det med folk som gir ungene sløve kniver? Det er farlig, det! Presiserer: Denne var ment helt generelt!!), rører i gryter og snur pannekaker og tjohei.
Jeg tenker at det er bedre at han lærer det i kontrollerte former. :nikker:
De får være med når de er en og en. Typisk så er det sånn at når en vil så vil alle og så er det for trangt rundt bollen og JEG VIL og MIN TUR og HYYYL og SKRIIIK. Og så tar det jo sånn TID!!
Men, idealet er definitivt å la dem være med, og vi nærmer oss.
Nei, men det er fordi han er 14 mnd gammel da, jeg stoler ikke på ham med hverken kniv eller øse... han koser seg på kjøkkenet, for all del, men da med å spre kjøkkenredskaper utover gulvet....
Ja, han er ikke veldig interessert, men jeg har ham gjerne med, og begynte ganske tidlig med det. Jeg vil absolutt at han skal lære seg å lage mat på egen hånd. Han er mest interessert hvis det er baking, særlig hvis det er noe fra hans egen kokebok. Oppskrifter er stas. :jupp:
Snuppa fikk lage mat frem til knerten også ville være med. Jeg takler ikke å holde oppsyn med to barn som lager mat på en gang; særlig ikke når det er kniver involvert. Så det blir lite middagslaging på ungene nå.
Snuppa er mye med på å lage kaker og lignende. Da gjør hun alle ting som trengs. Jeg er heldig og plages ikke av at kjøkkenet blir midlertidig fullt av mel og bakepulver.
Christian er 11 år og har først i det siste vist interesse og han får lov. For et par uker siden ville han lære seg hvordan man lager eggerøre for det er han veldig glad i. Det har jeg vist han og det klarer han kjempefint. :jupp:
Ja. Knotten (2,5 år) elsker å hjelpe til på kjøkkenet. Han kan for eksempel snart lage sin egen grøt - han finner fram kasserolle, desilitermål og sleiv, jeg måler opp gryn, vann og melk og han heller dem i kasserollen, og han står på en stol ved komfyren og rører mens jeg står ved siden av og passer på. Og han elsker å bake, i går bakte vi kanelsnurrer og det var bare så vidt jeg fikk hjelpe til litt utover det å måle opp ingrediensene. :nemlig: Jeg gleder meg vilt til årets julebakst. :D
Selvsagt hadde det meste gått fortere og med mindre søl om jeg hadde gjort det selv, men jeg ser på det som viktig sammentid hvor vi begge koser oss, og så lærer han jo litt matlaging og håndtering av redskaper samtidig også.
To-åringen min er VELDIG ivrig på kjøkkenet, og han får være med så og si hver dag. Ikke alltid han gjør så mye, men han er med og står på en stol ved siden av meg. Det han gjør så langt er å røre litt, helle oppi ingredienser osv.
Foreløpig er vi på "brødkniv"-stadiet når det kommer til skarphet, men når han blir litt større og får bedre motorikk skal han få skarpere kniver. Heller at han lærer seg å traktere en skarp kniv enn en sløv en.
Her har vi tre som ofte hjelper til. Eldstemann lager middag 1-2 ganger i uka fast. Han er 9,5 år og har gjort dette fast siden i sommer. Han er flink med komfyr og kniver, men jeg er alltid hjemme mens han holder på med varme. De andre to kutter ofte grønnsaker og skreller poteter.
I dag bakte eldstemann kjempegode boller til farsdagen. Ungene har hver sin bakehelg som går på omgang.
Det er mer "MIN tur til å knekke egg! Du har knekt to og jeg bare ETT!!!", "jeg skal knuse eggeplommene!!!" (veldig viktig å være den første til å røre, til plommene knuses), "MIN tur til å helle melk!" "Nei, DU har helt mel, da skal jeg helle melk!" "NEi -. hver sin gang!!!"
Altså, det er litt for mange ting som skal gjøres og absolutt umulig å gjøre det "rettferdig", særlig når det finnes "stasoppgaver". :himle:
Og en lillebror som bare JEG VIL OSSÅ JEG VIL OSSÅ!!!!!
Her er ungene med på kjøkkenet ja. De er med og kutter, rører, baker ut boller o.l., og eldste har også stekt pannekaker selv. Jeg stod rett i nærheten og fulgte med altså. Da var han 5 år, og mye flinkere enn sin mor. :o
Vanligvis når jeg lager middag og ungene er hjemme, må jeg kjempe meg fram til komfyren, da ungene som regel har hver sin stol som de står på for å se. Den stolen må jo ifølge de stå rett framfor komfyren. :gal:
Polyanna; det høres ut som du burde prøve min manns slående argument fra i dag tidlig: "Det jevner seg ut over tid!" La meg bare si at det ikke går inn hos to jenter på 5 år. :rolleyes:
Her i huset får de lov til å hjelpe med på det de vil. Jeg har en som er veldig ivrig og en som er med litt. De har respekt for varmen og får bruke store, skarpe kniver, jeg er lite engstlig av meg for sånt i grunnen. Klart det tar litt ekstra tid, men som oftest er det renere på kjøkkenet når jeg har fått hjelp, for da kan jo jeg ta meg av rengjøring mens en assistent rører i grytene. :nikker:
11 åringen lager middag til oss når ånden kommer over henne, og 3 åringen har deltatt så lenge jeg kan huske, hun elsker å stå og skjære opp ting som squash og paprika.
Har prøvd, men det er kjedelig... man vil da langt heller være på gulvet og leke med kjøkkenredskaper (som følgelig må vaskes før bruk), må vite... (Og løpe inn på stua og tulle med pappa...) Men selvsagt, jeg kan prøve igjen med jevne mellomrom. Så skjønner vi vel når han vil være med. Enn så lenge har han ikke koordinasjon nok til å få leke med en kniv, og slett ikke respekt nok for varmen til å få komme for nært den heller...
Absolutt. Og vi har erfart at hun var litt for ung til å steke kjøttdeig. Hun brant seg litt, ja. Jeg føler i grunnen ikke på det altså, en ivrig elev må få prøve, og når jeg står ved siden av er det grenser for hvor galt det kan gå. Det var over på to minutter. :)
Jeg husker at jeg fikk stryke ved kjøkkenbordet da jeg var ganske liten. Lommetørkler og sånt. Følte meg veldig nyttig. :nemlig: Jeg brant meg støtt og stadig, og da fikk jeg et glass med vann å putte fingeren i. :knegg:
Ettåring kan putte. Det stemmer. Det kan vi prøve på, kanskje det er gøy. Han putter jo absolutt alt annet.... smake på deig... tja, i dag smakte han på glasuren, teller det? (Deigen tok mor, gitt...men da sov han...)
Planlegger middag for i morgen der noe kan puttes...(fare for at han spiser det da, så det må være noe som ikke er farlig å spise rått... med andre ord ikke som kyllingen fra i dag...)
Huff, dette er min dårlige samvittighet. Jeg føler at det alltid er for travelt og blir for mye rot når de skal hjelpe til.
De dekker/rydder av bord, pynter, rører litt, er med å baker og skjærer litt agurk til salat. Ellers liker jeg best å styre alene på kjøkkenet.
Det er veldig bra at dere er så flinke til å ta barna med på kjøkkenet, jeg skal prøve å bli bedre.
Men altså, seriøst, jeg lar ungene være med, mest mulig hele tiden. Også ettåringen får sitte ved kjøkkenbordet og [stryk]skjære[/stryk] spise og hjelpe til. Jeg er sikkert den fødte diktator, for det går veldig greit. Jeg er så opptatt av de skal bli dugandes og selvhjulpne, at det får heller være med rot og søl underveis. Min store skrekk er å ha fostret unger som sulter i hjel ved brødboksen.
Stryke, ja, jeg strøk lommetørklær og servietter, og etter noen år strøk jeg skjorter. Utrolig smart kunnskap å ha med seg. Greit å kunne stryke sine egne bluser og bunadskjorter.
Min toåring får ofte hjelpe til med å putte ting i forbindelse med middagslaging (det har han gjort lenge), også hender det han kutter litt grønnsaker eller rører sammen ting som ikke står på komfyren og damper. Vi har også bakt sammen noen ganger, det er en koselig aktivitet på mine helgemorgener. Han liker å helle de oppmålte ingrediensene ned i bakebollen, røre, elte og strø sukker og kanel over leiven når vi lager kanelboller. I dag lagde vi muffins, og det var veldig stas å servere pappa hjemmelagde muffins på farsdag!
Ellers er han glad i å hente ting i kjøleskapet for meg, samt å vaske opp mens jeg står ved komfyren. Den oppvasken må alltid gjøres på nytt, altså, men det viktigste er jo at han får være med og liker det.
Da de eldste var små var det dårlig med det, dessverre. To smårollinger i matlaginga var det ikke tid til i hverdagen. Mellomste på 15 liker å lage mat. Han kokkelerer litt på kjøkkenet. Han får frie tøyler og jeg setter pris på at han liker å lage litt mat. Han lager ikke middager, men det går mer på vafler, rullekake, brownies, muffins osv. Han laget også en flott bløtkake fra bunnen av nylig.
Vesla på ni år vil gjerne hjelpe til. Jeg har stadig som mål at hun skal få delta, men vi lever i et kaos og jeg vet aldri om hvilken form jeg er i. Jeg er glad dersom jeg orker å lage middag i det hele tatt. Vil gjerne ha henne med i matlagingen. Bra for henne å hjelpe til nå som hun enda vil det. Om få år så kan det bli langt vanskeligere....
Madam Mim: Du ER flink, og mitt store forbilde på dette. Det jeg har sett at du har, som jeg ikke har, er evne til å beholde konsentrasjonen om det du holder på med, parallelt med mas og spørsmål og hjelping og avverging av småkatastrofer. Jeg er ikke så god på forstyrrelser når jeg er i en "stim" med å lage mat. Jeg har et "opplegg", og blir veldig rykket ut av balanse av mas. Jeg gjør det jo, men det blir et "prosjekt" og ikke del av den daglige tralten, liksom.
Og så er det jo ikke tvil om at dette er en av fordelene med å få ungene litt mer en og en, når det nå blir sånn, og ikke i en eneste stor hund-og-katt-hurv, :p
Men altså. Det handler om å planlegge, vite hva man skal ha til middag og hva som trengs, delegere oppgavene og ha tilpasset arbeidsplassen til små hjelpere. Krakker å stå på, håndterlig redskap, passende oppgaver (røre i en gryte, ikke skille egg i første omgang). Ikke ha det for travelt, tillate at de kløner og roter og gjør feil. Fokusere på prosessen like mye som resultatet. "Nå hjelper vi hverandre" er mottoet hos oss, og så bruker vi mye tid på å skryte av oss selv, "vi er superkokker" og har gjerne sånne "nå overrasker vi pappa" og lukker døren til kjøkkenet og lager overraskelser. Vi lager også flere retter innimellom. Ikke noe fancy, men noen gulrøtter kokt i buljong, most med stavmikser med litt gressløk på, før hovedretten (laks med brokkoli og ris eller poteter med hollandaise eller sandefjordssmør) og kanskje vi finner på noe til dessert. Frukt i biter med litt kesam eller yoghurt. Bare fordi det er moro å overraske og være superkokk. Også forklarer jeg alltid. Det har jeg lært selv da jeg jobbet som servitør. Det var så kjekt å jobbe sammen med kokker som forklarte hvorfor noe var fantastisk godt eller hvordan de lagde det ene eller det andre. Jeg snakker oss gjennom hvordan vi steker, koker eller moser, sånn at de skal lære. De skal kjenne igjen konsistens, farger, smak og lukt for å kunne skille godt fra "sånn passe". Jeg viser dem hvordan en "riktig" tallerken skal være, med halvparten grønt, resten fisk/kjøtt og poteter/pasta/ris og jeg snakker oss gjennom porsjonsberegning og hvor kniven skal ligge.
Det aller viktigste er at vi får vært sammen, det nest viktigste er at vi får god mat og at de lærer de gode triksene og tradisjonene.
Jeg er oppvokst i en tettere flokk enn den jeg har selv og er vant til og takler store mengder mas. Det å ha jobbet på digre helt koko restaurantkjøkken i julebordstria og ha flere titalls ting i hodet samtidig er en god ting i forhold til dette.
Jeg er veldig interessert i mat og matlaging og det gir en ekstra drive. Vi er heldige og er tidlig hjemme og har rolige ettermiddager med tid til å dille litt. Og så er jeg veldig bevisst på kulturarven og kvinnefellesskapet gjennom generasjoner som ligger i hvordan ting smaker, danderes og planlegges. Mat er veldig sentralt i min familietradisjon, og dette er noe jeg er over snittet opptatt av å bringe videre. Og så er jeg en sånn som ikke blir så stresset av styr og ståk og klirr og kjas. Det gir meg en slags ro, faktisk.
Generelt tror jeg det bare er å senke skuldrene litt og la de herje på. Med så tette som du har Polyanna, i den alderen de er nå, så kan helt sikkert en og en være en god idé. Kan de ikke ha hver sin dag? Og så er resten av dagene dine? Og så kan dere utvide etterhvert? Enten til flere dager pr. barn eller flere barn pr.oppgave.
Bare for å ikke bli helt skinnhellig perkfet, må jeg understreke at jeg er helt elendig talentløs på en rekke andre områder. :balansert:Min mann får aldri slippe til i nettbanken og jeg lar ingen andre røre ulltøyet.
Og for å svare selv: I teorien er jeg god på dette, men i praksis blir det mye mindre enn jeg ønsker, fordi jeg er ekstremt dårlig på å fikse søl og mas.
Jeg vurderer seriøst å ha sånn sug i benkesokkelen, jeg har sett bilder og lest om det noen ganger. Tenkte senest på det her om dagen, da ettåringen smakte intenst på en pose med grovt mel.
Noen som skjønner hva jeg mener? Man sparker bort i en liten knapp og svoooosj så blir smulene langs bankene sugd bort, inn i hull i sokkelen og ut ett eller annet sted.
Vi har en stor og en liten kjøkkenbenk. Den lille er til glutenfri mat, der blir alle grønnsaker og all mat alle skal kunne spise, tilberedt. Vi har også to sett fjøler og kniver.
Det hjelper litt, å ha to steder man kan stå og jobbe samtidig. Da kan to skjære grønnsaker mens den tredje rører i gryta.
Mine barn er jo like tette som Polyannas, trur eg, men jeg er som sagt hakket mer diktatorisk anlagt. :sparke:
Slikt sug er vel en del av sentralstøvsuger-opplegg?
Om jeg noen gang bygger hus, skal jeg ha det. Tanken på en sentralstøvsuger byr meg egentlig imot (Herk med sånne lange slanger, og jeg er avhengig av å få suge GODT inn og deretter få posen ut og vekk om jeg kan ha kommet til å støvsuge en edderkopp, ser for meg de kan kose seg inni opplegget til en sentralstøvsuger...) men sånn sug på kjøkkenet kan vi trenge. Allerede før han begynner å hjelpe nevneverdig til.
Mulig noe av problemet vårt ligger i at vi 1)ikke egentlig har kjøkkenbord og 2)ikke har nok benker, så de er overfulle av ting han river ned om han får tak i dem. (Vi HAR derimot planer omen endring på kjøkkenet som helst skal løse på det med benkene da, men det medfører at vi ikke engangi teorien vil ha et kjøkkenbord. Men siden vi ikke spiser der uansett, og har spisestuebord rett utenfor kjøkkendøra, så er vel ikke det det helt store tapet. Utover at jeg ikke ønsker å bringe matlagingen ut av kjøkkenet da, så da utgår "sitte ved bordet og kutte/spise ingredienser". Men, vi kan kanskje ordne en "sitte ved benken" løsning, får se litt på hva som skjer med oppfriskingen av kjøkkenet. (Og forøvrig, får jeg noen gang bygge det kjøkkenet med sånn sug i sokkelen, så skal der være nok benker til alle :) )
Storebror på 4 får være med når han har lyst. Han kutter pølser, rører i suppa og gjør ting han ellers føler for. HAn er også med på å lage vaffelrøre og evt andre ting som bakes.
Lillebroren på 1.5 er ikke med, han er mest en plage og jeg er utålmodig så dermed orker jeg ikke.
Mine to får være med å hjelpe på kjøkkenet. Det går greiest når de er alene. I dag dekket Sarah bordet og tente lys og greier. Var så koselig, og hun var strålende fornøyd selv. Vi måtte skåle masse under middagen.
Hvordan er det egentlig å legge sentralstøvsuger inn i gammelt hus?
Malama: Du må nok ta med deg en søplepose inn på kjøkkenet og kaste masse. Og få deg benker med skuffer i så du får rene benker. Jeg har for tiden altfor lite benkeplass, det gjør meg ganske gal, men jeg har rett og slett pakket vekk det jeg ikke bruker noe særlig. det funker.
Benk med skuffer er planen ja. Og å kaste masse, og arkivere vekk en del, er nok absolutt en nødvendighet, jeg vet det... Det gjøres regelmessig, men det gror igjen... det er på tide med en ny grundig runde. Kombinert med benker med skuffer under, så kan det kanskje bli noe... mannen snakker vagt på at det kanskje burde skje når vi har besøk (rett og slett, hjelp til å få tingene i hus, han har sett seg ut ting på IKEA, men oppdaga at benkeplata er tyngre enn vi har lov å ha på taket, og jeg er ikke så god på å løfte så tunge ting heller...) Og besøket kommer om 2,5 uke, så... jeg får rydde og kaste på kjøkkenet så lenge, så kanskje det blir orden på kjøkkenet til julebaksten? 15 mnd gamle gutter er gjerne for små til å stikke ut pepperkaker og julemenn, men helt sikkert gammel nok tilå smake på dem... (Vel, kan jo håpe han liker det? Han liker merkelig nok ikke sjokoladekake...)
Å legge inn sentralstøvsuger er vel mulig, men neppe helt enkelt, det er derfor jeg nevner det mer sånn "om jeg noen gang skal bygge et hus", hvilket er drømmen, men neppe realieten. Flytte skal vi, men helt når er uvisst, før guttungen begynner på skolen i alle fall. (Men han bør få begynne å hjelpe til før skolestart da...) Men jeg tror jerg begrenser det litt vel mye om jeg sier at huset vi skal kjøpe MÅ ha sug på kjøkkenet... men om vi derimot bygger, DA skal jeg ha det. Men, lurer på om vi enten må vinne i Lotto da... Eller vente lenger med å flytte enn jeg hat lyst til...
De får hjelpe til når de vil og jeg tilbyr ofte. Trettenåringer mestrer nå det mest grunnleggende (gjærbakst, kakebakst, skrelle grønnsaker, koke grønnsaker, steike kjøttdeig etc) så nå står det å lage saus fra bunnen av på lista over ferdigheter som skal inn. 11-åringen kan gjærbakst og muffins samt at han er en hyler på pannekaker, varm sjokolade og kjøttdeigsteiking. Yngste er mest med på kutting og blanding.
Det blir litt gris, men det betaler seg i det lange løp å lære dem ferdighetene. Jeg har sett nok niendeklassinger som ikke vet opp og ned på ei oppskrift og har forbannet meg på at det ikke skal være mine unger.
Man kan legge den inn i skap, evt ta det i forbindelse med at man pusser opp et rom og fjerner noen veggplater. Vi har hatt i to hus med de løsningene.
Nå har vi forøvrig en slik i kjøkkensokkelen, men jeg glemmer litt å bruke den.
lillegutt har vært med på kjøkkenet hele tiden egentlig, og "hjulpet" siden han kunne sitte i høystolen sin. Han var f.eks tidlig en kløpper til å plukke opp sånn pyntestrøssel til muffins o.l. med pinsettgrep :stolt: (dette er jo ytterst hjelpsomt når man lager middag f.eks. Men det holdt hvertfall ungen sysselsatt og en følelse av å hjelpe til).
Nå hjelper han til så mye han vil og så ofte jeg får han til å hjelpe - da har jeg kontrollen på hva han driver med ;) Han har matlaging på skolen, og er ganske stolt over at alt han lærer der og kan vise meg her hjemme.
Vi har en sånn over kjøkkenbordet, svosj, så er bordet rent for smuler etter frokosten. :knegg:
Vi monterte sentralstøvsuger da vi pusset opp en bod hvor vi fjernet vegger og gulv, så vi fikk trukket rør både opp og ned gjennom etasjene (gammelt hus). Da vi bygget garasje, la vi også rør over dit, så selve støvsugeren står på garasjeloftet, vel unna vei.
Mine er med å jobber. :) Jeg er dog litt usikker på hva den beste fremgangsmåten er. Jeg er mye bedre å lage mat enn mannen min, men han er alikevel flinkere å være sammen med de på kjøkkenet. (Han og ungene har samme smak, da. Så det er mulig at det er vafflene hans som er mer populære enn brødbakingen min. Jeg liker i alle fall å tenke på det slik, men det er også mulig han er en bedre pedagog enn meg. :humre: )
Når det gjelder dette med flere unger på kjøkkenet tror jeg at alderforskjellen mellom barna også har noe å si, for oss går det bra å ha begge ungene på kjøkkenet. Men hvis en av storesøster sine venner er med har det lett for å bli skjærings. Da er det to store mot en mindre og full belæring og småerting fordi yngste ikke kan lese oppskriften - og ja ... :rolleyes: Det er da jeg tar frem diktatoren, men sånn kozemoze stemmning synes jeg ikke bestandig det blir. Men det blir bedre stemmning enn det var i utgangspunktet.
Snupp elsker å lage mat, så han har fått være med siden han var liten. Jeg ser poenget i å lære ham opp nå, da kan jeg få middagslagehjelp senere. :nemlig: Jeg merker at det er litt mer pes når Mini også skal være med, siden hun bare roter ikke hjelper, og Snupp dessuten blir sprø av at hun skal henge over skulderen hans mens han ordner. Men vi får til det også. Jeg tror nok at det er en veldig stor fordel at jeg er glad i å lage mat selv, og innser at noe av min kjærlighet til matlaging kommer av frie tøyler på kjøkkenet som liten. Moren min er råflink til å la barn eksperimentere i vildens sky, rote og søle. Rydde kan man gjøre når man er ferdig. Eller når man er gammel. :knegg:
Gjør så godt vi kan - til tross for dette med Tiden. Det rører og helles oppi og rives ost og greier.
Andungen kan skjære rundstykker med stor brødkniv, og så prøvde han å kutte av seg fingeren da han skar agurk på lørdag. Ta ett uoppmerksomt øyeblikk fra meg, ett stk. Verdensmester på 6 år, og få blod og skrik og tenners gnissel. Jøjemeg, hvor det barnet kan hyle! :knegg: Vi ble enige om at jeg skulle vise ham Den Lure Måten å skjære agurk på neste gang.
Ja, og så smører han matpakken sin selv, men vi må sette frem det pålegget han vil ha på, men han er flink til å rydde.
Knøtto sitter på benken og spiser det hun får tak i, og rører når hun får tak i en sleiv.
Jeg er litt kontrollfrik og takler ikke at noen tråkker i sirklene mine.
Men jeg har også alltid gjort husarbeid mens barna er våkne - når de sover har jeg fri. Dermed har de sett mye, og det virker som de har lært av det. Nå kan trettenåringen lage flere middagsretter og lager middag fast en dag i uken. Søsteren på ni har nettopp begynt å prøve seg med en middagsdag hun også - foreløbig er det forskjellige supper, og hun er flink.
Begge er kløppere til å bake. Det blir det jo kake av!
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
Sånn ser det ut.
.jpg)
