Min vennines 10åring kom hjem fra skolen mens jeg var på besøk, hun hadde bestemt seg for å bytte navn fordi alle sa navnet hennes feil hele tiden, og hun var så alvorlig lei av det:p
Jeg er superfornøyd med mitt navn nå. men når jeg var liten løyg jeg til avisen å sa jeg het Kristine i stede en gang jeg ble intervjuet, fordi jeg misslikte mitt navn.
Men jeg ville valgt Elisabeth. Eller Hilda, siden hele familien og venner kaller meg det.
Jeg tror jeg ville ha tatt en motsats til de gamle metalfolka jeg. De byttet navn på nittitallet og kalte seg Evig Død, Lang Vinter, Svart Natt og sånt.
Jeg tror jeg ville hete Blond Solstråle jeg.
Eventuelt Månestråle. Bare fordi hun er så pen. Eller kanskje Modesty, hun er jo tøffere.
Jeg ville hett Sina, som jeg i utgangspunktet skulle hete.
Min farmor protesterte, så foreldrene mine gjorde det om til Nina og la på ett dobbeltnavn.. og det kunne jeg absolutt tenkt meg å fjerne.
Har ikke noe forhold til dobbeltnavnet overhodet.
Jeg har alltid likt navnet mitt, men kunne kanskje tenkt meg et lit mer gammelmodig navn med sterkere slektstilknytning. Lina, Clara, Ingeborg eller Inga, kanskje?
Liker første navnet mitt. Har faktisk vurdert å få fjernet det siste siden jeg aldri bruker det lengre. Er kun innbarka familie som bruker det ennå. :sur:
SF: Månestråle? Din tøs. :knegg. Det er bare fordi alle vi vokste opp med hadde sine første erotiske fantasier om henne og dermed sette deg i et assosiativt godt lys.
Jeg liker navnet mitt, selv om "alle" skriver det feil...
Skulle egentlig hete Lise Lotte, men pappa'n min (takk og lov) fikk mamma fra det.
Jeg kunne tenkt meg Elen, som er et gammelt familienavn, (uttales Elén).
Jeg er veldig glad i navnet mitt, men da jeg var liten, forbant jeg det bare med gamle damer (jeg er oppkalt etter bestemor) og ville mye heller hete Marianne som jeg syntes var fantastisk vakkert.
Jeg har egentlig aldri syntes navnet mitt var spesiellt stas, og nå i voksen alder synes jeg det bærer tungt preg av å være ett typisk 80-tallsnavn. Jeg tror ikke det er mange som døper jentene sine dette nå for tiden :knegg:
Da jeg var liten ville jeg alltid ha skikkelig svulstige dobbeltnavn som Benedicte Elizabeth etc.
Selma synes jeg er ett fint navn som jeg godt kunne hatt.
Jeg drømte om da jeg var mindre å få et kortere navn. 8 bokstaver i formavn. og 8 i pike etternavn.
Og nå 8 i manns ettermann. Så har 8 8 8 som jeg skal skrive under med på offentlige papirer og linjene bruker å være AAAAAAAAAAAAAAAAAALT for korte.
Jeg blir ofte før kaldt maja.
Så kunne sikkert ha hett det.
eller Honda Type R :love:
Jeg ville hatt et navn som kunne blitt forkortet til et kult klengenavn. :nemlig: Har Norges nest kjedeligste fornavn (ettersom Skilpadda påberopte seg det kjedeligste og det er ikke det samme som mitt), men det ble valgt med omhu av mine foreldre fordi vi hadde et etternavn som alltid ble sagt og skrevet feil. Fornavnet er det nesten umulig å gjøre feil med. (Og etternavnet skiftet jeg da jeg giftet meg, problem løst.)
Jeg er faktisk veldig fornøyd med navnet mitt og ville ikke ha byttet. I barndommen likte jeg det ikke, for det var ingen andre som het det og jeg var irritert på mamma og pappa for at de ikke kalte med Camilla (var ekstremt mange Camillaer og det hadde jeg også lyst til å hete).
Da jeg gikk i barnehagen ville jeg hete Iselin Isabella. Det var det vakreste navnet jeg visste. Ei jente jeg gikk der sammen med valgte det navnet først en gang vi skulle leke, men jeg overtalte henne til å skifte til Rosagod, som var mye finere. Men det er visst et kunavn. Skikkelig koselig av meg.
Da hadde du måttet synge den sangen fra den gangsterfilmen hver gang du skulle presentere deg. My name is - Talulah, litt sånn på innpust. Det hadde nok blitt slitsomt i lengden.
Mamma hadde tenkt å kalle meg Heidrun, men jeg er glad jeg fikk et annnet. Jeg liker navnet mitt.
Skulle jeg byttet ville jeg byttet til Nemine, som er det vakreste navnet jeg vet om. Nei det er ikke et oppkonstruert liksomnavn. Det er et slektsnavn som har fulgt kvinnene i familien i minst fem generasjoner og nå bærer min vakre datter det :stolt: (om enn bare som mellomnavn, grunnet en vanskelig pappa).
Da jeg var yngre ønsket jeg meg et kort, norsk navn som ikke var så vanlig, som Vilde, Tuva, Oda eller Synne. Men nå har jo "alle" sånne navn. Dessuten er jeg fornøyd med å ha en ganske uvanlig kombinasjon (dobbeltnavn).
Jeg tuller ikke en gang når jeg sier at jeg vil hete Kirsebær. Det er ikke helt utenkelig at det kommer inn som et mellomnavn en gang.
Men jeg har et helt greit navn, altså.
Jeg syns navnet mitt er helt greit, og klarer ikke helt å se for meg å hete noe annet. SOm barn hadde jeg et stoooort ønske om å hete Anita som mellomnavn, det gikk over.
Jeg har sterk identitet til mitt navn og kan ikke se for meg meg selv som noen andre. Hva skulle det ha vært liksom..? Måtte ha blitt noe gammelnorskt noe.
Jeg er oppkalt etter to damer i familien, og egentlig helt fornøyd med det. Kunne godt kuttet navnet mitt ned til en av de to, korte og enkle navn er fint.
Har en uvanlig dobbeltnavn kombinasjon og som liten syntes jeg det var helt pyton og drømte om å hete Sibylla. Den drømmen gikk over, for å si det sånn.
Men om jeg måtte skifte navn? Da er det mulig jeg hadde valgt Mammas navn (hun er død).
Jeg mislikte navnet mitt så intenst da jeg var liten, i dag synes jeg det isolert sett er ganske pent.
Men det er litt av problemet, det er så "Pen pike med V-hals, lyse krøller og perleøredobber", liksom. :knegg:
I en periode kalte ei venninne meg Connie - så om jeg måtte bytte, ville det blitt det, for det har jeg allerede en tilknytning til og ville ikke tenkt meg om to ganger om noen kalte meg det på gaten.
Er veldig godt fornøyd med navnet mitt i dag og kunne ikke byttet, men om jeg måtte!?? Hmmm, Sara kanskje - det var i allefall navnet jeg ønsket meg da jeg var mindre.
Jeg var veldig misfornøyd med navnet mitt da jeg var yngre. Jeg har et helt vanlig navn, men ingen andre jeg kjente het det.
Nå i dag er det helt greit. Jeg er oppkalt etter oldemor, men de "glemte" E`en foran. Det var litt dumt, for det navnet liker jeg kjempegodt.
Mamma fortalte meg da jeg var liten at et av navnealternativene da jeg ble født var Pernille. Det hadde ikke vært så dumt det heller. ;)
Jeg var alvorlig lei av navnet mitt da jeg var liten, for det er ikke veldig vanlig, selv om det ikke er sånn kjempeuvanlig heller.
Det fineste navnet jeg visste om da jeg var liten, var Solveig :hjerter:
Skulle jeg ha byttet navn nå, så ville jeg byttet til et kort, enkelt navn. Ine eller noe sånt kanskje.
Jeg har dobbelt navn. Første navnet er norsk og det andre er italiensk. Jeg er ikke fornøyd med det norske som er det jeg bruker så skulle gjerne ha begynt å bruke det italienske da det er så fint.
Men problemet er at alle kjenner meg liksom med det norske navnet og er liksom ikke bare bare å endre på det. :sukk:
Jeg har et ganske kjedelig og platt navn, men det er nå det jeg heter. Jeg fikk et dobbeltnavn, men det har aldri vært i bruk. Da jeg giftet meg gjorde jeg en renovering på navnefronten.
Nå heter jeg: Fornavn + mannens guttenavn + mammas etternavn
Mannen har tatt mitt etternavn som sitt etternavn; det er derfor jeg kaller det guttenavnet hans. Jeg synes ikke jeg trengte mer enn ett etternavn, men så har vi jammen klart å gi begge ungene to (knerten bruker dog begge navnene).
Jeg ville ikke byttet navn. Det er enkelt og så og si umulig å skrive feil (kun en norsklærer presterte å spørre hvordan jeg skrev navnet og da reagerte jeg slik: :tullerdu: ) i motsetning til etternavnet mitt.
Jo forresten så kom jeg på at jeg het Marius i magen til mamma. De hadde sett det ble gutt på UL og gledet seg stort over det, da de hadde to jenter fra før. Marius du... :knegg:
Ser det er så mange som skriver hva de ville hete når di var liten.:)
Tror nesten alle jenter har hadt et fantasinavn når di var mindre. Det er litt gøy.
Jeg har et meget pent brukt Anita-mellomnavn du godt kan få. Har aldri likt det selv :)
Jeg drømte om å hete Vibeke som liten, etter min store heltinne Vibeke Sæther fra "Lekestuen". Ble utrolig skuffet da mamma ikke engang ville kalle lillesøsteren min Vibeke :knegg:
Er Kong et navn? Det hadde vært kult å hete Kong til fornavn, også mitt eget navn til mellomnavn, og selvsagt brukt begge til daglig :D
Evt kunne jeg hett Florentina, det er fantastisk pompøst, og noe jeg aldri kunne brukt på mine egne barn som har fått korte tostavelsesnavn av nordisk opprinnelse :)
Jeg skulle hete Marion før jeg ble født, men så passet jeg ikke til det og fikk et annet navn i stedet. Hvorfor kalte de meg ikke bare Astrid etter bestemor? Akk ja.
Jeg ville gjerne hete Anette da jeg var liten.
I dag er jeg godt fornøyd med navnet mitt. Jeg er oppkalt etter farmoren min, som var en flott dame, og jeg er den 4. i vår slekt med det fornavnet. Det er forøvrig et navn på hadde en liten topp på 70-tallet, så foreldrene mine var absolutt i tiden.
I dag er det omtrent ingen som kaller barna sine dette navnet.
Næsj, holder fint det jeg har. Men nå i disse tider da "alt" er søkbart på nettet, vurderer jeg å bytte til "Anne Olsen" eller "Berit Hansen" eller noe deilig anonymt.
Jeg har aldri, aldri likt navnet mitt, men hva jeg kunne tenke meg å hete, det vet jeg nå egentlig ikke. :humre:
Ikke for det - hadde vi fått ei jente, hadde jeg insistert på at hun skulle hett Johanne. Det er det flotteste jentenavn jeg vet om, og et navn som går igjen Johanne/Johannes i begge sider av familien. Kanskje jeg skulle hett det?
Min far ville kalle med Tjodvår eller Tjodfrid, så kanskje det?! :knegg:
Endte opp med å hete Kristiane i seks måneder eller så, før jeg fikk mitt navn som jeg hatet gjennom barndommen. Kjente ingen som het det, og ville heller ha et dobbeltnavn som var vanlig og søtt. Nå er jeg veldig glad i navnet og ville ikke byttet, nettopp fordi ingen andre heter det og det er veldig meg og mitt. :glis:
Fikk bakoversveis da jeg ble kjent med ei på min alder med samme navn, om noen andre heter det samme som meg må de minst være 120. Å hilse på noen som svarte det samme var virkelig rart.
Jeg ville ikke byttet, men om jeg må, så tror jeg at valget hadde falt på min mormors to første navn (hun hadde tre). Det står høyt på listen min om vi skulle få en jente en gang i fremtiden, men mannen er ikke enig. :snurt:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
