Her om dagen kom en av mange som er innom jobben rett som det er for å levere ting på jobben og sa at jeg var så lik en som han kjente. Veeeldig lik sa han.
Det har jeg hørt en gang før også. Da en i klassen min for en del år siden spurte meg om jeg hadde vært ute og jogget dagen før. Sa bare at å nei, det var nok ikke meg. :knegg:
Det er jo litt morsomt. :)
Hadde. Møtte henne og venninna ute på byen for noen år siden. Venninna var temmelig dritings og henvendte seg til meg og ble sur for at jeg ikke kunne svare. :ler: Det verste av alt var at hun så ut sånn som jeg gjorde noen år tidligere, når jeg hadde kort hår. Den gangen på byen hadde jeg langt.
(Var oppmerksom på henne pga at en kompis hadde vært sammen med henne, og alle sa jeg måtte møte henne fordi vi var så like.)
Jeg opplever stadig å bli tatt for en annen, både her hjemme på berget og "der ute". Et kjent fjes. Wenhe Foss tror hun kjenner meg, sånn i forbifarten. Underlig...:mad:
Du bet på den også, du... Sitron. Du er en enkel sjel.
Jeg hadde tidvis forhåpninger ved din gjennomsyrte negativitet, a la en vis person. Men ikike mer.. Sorry :eek:
Ja, jeg hadde i alle fall da jeg var yngre. Alle trodde jeg hadde vært modell i TOPP for en heavy metal t-skjorte. Jeg ville vel heller ha spist mark enn å bli sett i en sort t-skjorte med dødningehoder og flammer... :knegg:
Jeg forveksles daglig med en veldig god venninne og arbeidskollega av meg. Vi er fra samme sted, har samme dialekt, er begge blonde og omtrent like høye. Ja, der stoppet vel likheten. Jeg skjønner ikke at de ikke ser forskjell på oss. Jeg har gitt opp. Når kollegaer fortsetter samtaler de har hatt på telefon med henne med meg bare nikker jeg.
Ja jeg har visstnok det. I hjembyen min. Moren min har også sett denne jenta flere ganger, og kan bekrefte at vi er like. Eksen min (som forøvrig hadde en litt sær form for humor) hadde sett det han trodde var meg på universitetsområdet. Han hadde fulgt etter "meg" et stykke, ventet til "jeg" stoppet og plantet et finger godt i øret "mitt".
"Unnskyld du har en finger i øret". Sa han. Hvorpå en vilt fremmed jente snur seg og sier "ja, kan du ta den ut?".
Jeg har vissnok det, så henne på et bilde i byen en gang. Da hadde farmors søster ringt og gratuleret med at jeg hadde forlovet meg med en kjekk militær. Måtte såklart ned å se på bildet og det var jaggu helt som å se meg selv. Spoky :D
Jeg har visst mange dobbeltgjengere - Da jeg studerte var det veldig ofte at noen spurte meg om jeg var søstra til..... Det ble til slutt en vits, så da en som kjente brodern spurte om jeg var søstra til, ble han møtt med hånlatter av 2 kompiser...men det var rett altså...
Da jeg gikk i 6.klasse lignet jeg på "Jennifer" som spilte i "family ties" (hun lysa)
Var definitivt ikke fornøyd med det...
(Helt klart mer fornøyd da en kompis mente jeg lignet på Helena Christensen :knegg:)
En kveld i min tidlige ungdom (jeg er jo fortsatt ungdom), krevde jeg å få se bilde av x-ens x. Hun var klin lik meg. :rolleyes: Bortsett fra at hun hadde på seg BLÅ leppestift.
Av de mere smigrende dobbeltgjengerne er det en kollega som mener å hevde. Han kaller meg bare Charlotte, som i Sex and the City.
Dobbeltgjenger er vel å ta litt hardt i, men det er vel lov på en lillelørdag?
Jeg har tre søstre, og jeg ligner på to av dem. Litt på den eldste (som er 42) og mest på den yngste (som er 31). Det er mange som forveksler oss, hvilket er greit for meg og ikke fullt så kult for henne (siden jeg er åtte år eldre).
Jeg har en dobbeltgjenger som visstnok skal hete Barbro..
En ufattelig lekker mann stoppet meg på Karl Johan for mange år siden, omfavnet meg og snakket om hvor lenge siden det var siden han hadde sett meg.. Kalte meg Barbro og ba meg slå han opp i katalogen og ringe han snart!!!
Jeg hadde ingen anelse om hvem vedkommende var, men skulle gjerne har ringt han altså :sikle:
Ja hipp hurra jeg har visst det. Da jeg var ny i firmaet ville ingen håndhilse på meg eller hilse whatsoever. Grunnen`? Jo jeg hadde visst jobbet der i mange år og alle kjente meg. Jeg vet den dag i dag ikke hvem som er min dobbeltgjenger.
Jeg har visst en dobbeltgjenger som tidligere jobbet i en rammebutikk i Oslo. Ellers har jeg fått høre at jeg kunne vært lillesøstra til Benedicte Adrian, men det er nok en overdrivelse.
Jeg vet ikkeom jeg har en dobbeltgjenger, men jeg har ved gjentatte anledinger truffet en som er helt lik min bror. En stundt hadde de ogsålike briller.
Har flere ganger løpt etter han på busstasjonen her i byen. Litt flaut når jeg tar ham igjen :flau:
Jepp. En som er et par år eldre enn meg, og som gikk på samme skole som bestevenninnene mine. De var helt oppskjørtet da de kom til meg etter første skoledag og var sjokkert fordi jeg hadde kuttet ut Bergens Handelsgymnasium til fordel for deres skole - de hadde jo sett meg første skoledag...
Not me. Noen måneder senere var jeg på besøk på skolen deres, og i den lokale kiosken støkk jeg skikkelig til da jeg plutselig stirret på bildet av MEG på et russekort. Det var sinnsykt likt. Dessverre var jeg for surrete til å merke meg navnet. Hvem vet... kanskje hun er en halvsøster eller noe sånt? :knegg:
Jeg har to søstre, og mennene våre sliter med å høre hvem av oss de snakker med i telefonen. En gang jeg ringte hjem til søstern snakket jeg med mannen hennes i ti minutter før han skjønte at jeg var meg. :knegg:
Ellers har jeg en vittig historie fra en gang Honeybunny var med mamma, pappa og meg til Stockholm. Jeg hadde nesten nettopp fått Hobbeliten, så jeg var ikke med dem så innmari mye rundt.
Mamma og Honeybunny traff på en gammel dame som begge kjente. Denne damen lurte på hvor Honeybunny hadde gjort av babyen, hvorpå hun fikk svaret at han var da hjemme med faren. Den gamle damen ble svært så forvirret, for hvordan skulle babyen få mat uten at moren var der? Ja men han spiser da vanlig mat han, svarte Honeybunny med glimt i øyet da hun skjønte at den gamle damen hadde forvekslet henne og meg. :dåne: Denne damen har jeg kjent siden jeg ble født!
Søsteren min og jeg pleier å bytte på å prate med mamma i telefonen :D noen ganger hører vi at hun er fullstendig forvirret.. vi har det svært moro av å veksle under telefonsamtalen og begge svarer ut fra sine forutsetninger..
Før nevøen min kom i stemmeskifte hadde han helt lik stemme som søsteren min. Det var litt ekkelt noen ganger når jeg ringte henne og det var han som svarte. :D
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.