Hørte akkurat et innslag på radioen om Pompel og Pilt og hvor redde barn var for programmet, og det er jo noe man alltid hører når det er snakk om serien. Men jeg husker egentlig ikke at jeg var så veldig redd. Jeg synes vaktmesteren var litt skummel, men ikke veldig. Jeg syntes mest av alt det var litt rart, men også tidvis ganske morsomt (moppedillen, babyen til vaktmesteren, og hun med de dyrebare pakkene). Lurer på om kanskje denne kollektive angsten hos barna på slutten av 60-tallet/begynnelsen av 70-tallet kan ha blitt overdrevet i ettertid?
Er det flere som ikke var så lettskremte som barn at de var redde for to hånddukker med bustete hår?
Jeg var redd dem, husker jeg syns det var veldig skummelt med disse tingene som hang fra taket, dører som gikk opp og igjen, og dokkene som gikk inn ett sted og så plutselig dukka opp ett annet sted.
Jeg var redd nesten ALT jeg så på tv da jeg var liten, men faktisk IKKE for Pompel og Pilt. Første gang jeg så serien var jeg så liten at jeg ikke skjønte at det dreide jeg om Pompel OG Pilt, jeg trodde serien ganske enkelt helt Pompelipilt. Og jeg insisterte på å kalle opp katten deretter.
Jeg var livredd Pompel og Pilt da jeg var barn. Det er også derfor jeg ikke har lyst til å se det igjen i dag, for jeg er redd for å miste illusjonen min om de to dumme dukkene som noe livsfarlig fra jeg var lita. :humre:
Jeg var veldig redd, spesielt etter en episode der den ene skal ha satt fast hodet sitt :o Sitatet "den ene satt fast hoden sin, det var så vondt, han skrek så fælt" er aldri glemt i min familie... Jeg kalte dem bare de dumme reparatørnene :)
Det er ikke dukkene som er skremmende med Pompel og Pilt, det er den marerittaktige stemningen der kausaliteten er opphevet og hva som helst kan skje. Når dukkene for eksempel går gjennom samme dør men kommer ut på hvert sitt sted, er det skremmende. Det ville det være i en «voksen» fiksjonsfilm der det skjedde også. Men det forutsetter naturligvis at seeren godtar fiksjonsuniverset, og det krever også fantasi og filmforståelse nok til å få med seg hva som skjer, det er nok heller slik at disse evnene ikke var godt nok utviklet hos de som ikke ble skremt som barn, enn at de som ble det var lettskremte. Som eksempel på dette vil jeg anbefale Lost Highway av David Lynch, det er en film som har marerittaktige sekvenser med en lignende oppbygning som i Pompel og Pilt, og noe av det skumleste jeg har sett (men det er en krevende film, og den anbefales ikke som underholdning).
Pompel og Pilt holder forresten fortsatt mål og anbefales både for voksne og barn.
Ja, jeg var redd Pompel og Pilt - mest vaktmesteren og de tauene, og stemningen som ble med musikken/sangen. Husker at jeg likevel bare måtte se, da med gjennom fingrene for hendene hadde jeg godt plantet foran ansiktet. :knegg:
Likte ikke herr Nelson så godt heller, husker jeg. :nemlig: Var vel ikke akkurat redd ham, men synes han var ekkel og skummel.
Jeg og min ett år eldre bror var like redde. Satt med kulerunde øyne foran skjermen.
Livet ble aldri det samme igjen (ikke at det var rare livserfaringen før Pompel & Pilt, da.)
Jeg så ikke dette på TV første gang det ble sendt, men i 1985 var det vel jeg fikk snusen på det ...og som 4 åring på den tiden kan jeg vel ikke si annet enn at jeg husker dette som litt skummelt, ja!
Mener å huske noen forferdelig skumle scener fra Twin Peaks med baklengssnakk og mange rom og dører som ikke førte dit de skulle som kanskje også er litt pompel og pilt-aktig. Kanskje Lynch var i Norge og så på barnetv i yngre år...
Syns det var skummelt, spesielt de kostene - migrantene! - som føyk opp og ned mens de peip, før de føk videre. Da kan jeg huske at jeg løp inn på kjøkkenet og klamret meg rundt mammas knær.
Jeg kjøpte Pompel & Pilt-filmen for 20 år siden, og syns det er fascinerende mimre-underholdning. Har vist det til sønnen da han var 3-4 år, og han syns det var spennende. Høydepunktet er den glupske, avskyelige babyen til vaktmesteren som raper og promper - når alle de 45 tallerknene han har glefset i seg raser ned, og han bråvåkner med et vræl, og P&P må løpe før den gale vaktmesteren kommer. Og når de dyrebare eskene til kona til vaktmesteren kollapser, og hun er skriker fortvilet over å ikke finne esken med lommetørklet sitt. :gal:
:humre:
"Eh, Pompel? Jeg tror den døren muligens må repareres."
"Øøøh, nai Pilt, jeg tror den døren er alene hjemme jeg."
Jeg leser historien om Pernille og Mister Nelson hver kveld for 2-åringen, vi har en eventyrbok med den historien i. Om Mister Nelson som er så frekk og stjeler kringlen som Pernille har bakt til dukken sin, også gjemmer han seg oppi kisten hennes og gomler i seg. Men han må trygle og love han aldri skal stjele kringle mere (amerikansk aksent), før Pernille slipper han ut av kisten. Vesla synes dette er utrolig spennende, særlig fordi Mister Nelson ser så skummel ut! :knegg:
... Er det forresten noen som har tenkt over at Thomas (Numme) og Harald (Rønnebekk) ligner på Pompel og Pilt?
Og som om ikke det var nok, så jg en gang et bilde av dem sammen med daværende TV2-sjef Kåre Valebrokk, der Valebrokk var klin lik Gorgon Vaktmester ... :knegg:
Jeg var livredd.
Ennå husker jeg bare mørk og trist filming og oppe på loftet eller noe.
Det er nesten så jeg blir redd nå bare jeg tenker på det, her jeg sitter på nattevakt, nesten på loftet og i en gammel byggning med mye mørk historie :skremt:
Som om jeg skulle sagt det selv. Kjempeskummelt. Jeg så de for ikke så lenge siden, og syns egentlig det var litt skummelt fortsatt, når jeg satte meg i den rette stemningen.
Jeg synes som Tangina, at Gorgon vaktmester var litt skummel, men ellers var det jo bare stas.
Barna mine har Pompel og Pilt på DVD, men uten at det har blitt noen slager. De ble ikke redde, men likte det ikke så godt rett og slett.
Etter denne lille undersøkelsen ser det ut til å stemme at veldig mange barn faktisk var redde for Pompel og Pilt. Det er jo litt pussig at de fortsatte å sende serien i reprise om igjen og om igjen når så mange barn var redde? Det ville neppe skjedd i dag.
Mine gutter så forøvrig litt på YouTube-snutten med de to reparatørene, men de syntes det var kjedelige greier.
Verden forandrer seg.
Jeg syntes Derrick var skummelt da jeg var stor nok til å se på det. For ikke snakke om Haisommer. Ungene mine krampelo av Haisommer.
Jeg tror ikke barn av dagen vil synes P&P er skummelt.
Jeg er for liten til og ha sett det på barnetv. MEN, dette er skummelt.
Vist jeg drar på siden av magen min, i det fine forlket jeg fikk etter graviditeten, drar det oppover sånn at valken smiler litt. Også tegner to øyner på magen min.
Så ser den ut som annsiktet på Vaktmesteren. :grøsser:
Og det kan Inka bekrefte.
Vi lo så tårene spratt:grineler:
Jeg husker ikke om jeg var redd P&P, men jeg synes de to figurene som satt på vippedisse og hadde en trillebår med trekantet eller firkantet hjul var skikkelig ekle. Noen som husker dem?
.jpg)
a.jpg)
