Rakk ikke å ta så mange før bilder , men det var ille på kontoret.
Veggene var ikke malt, og med ubehandlet brystpanel , gulbeige vegger, avlagt skriverbord, stoler, hyller etc så var det riktig ille.
Jeg hadde et lutet skrivebord etter en av jentene som var veldig upraktisk for mitt arbeid. Min kjære hadde et databord.
Langs veggene hadde vi noen hyller som ikke barna hadde plass til lenger.
Alle sy-og strikkesakene mine sto rundt omkring i ikke egnede bokser og esker.
Vi tømte hele rommet , alle vegger ble malt eggehvite, nye lyse liftgardiner ble hengt opp.
Var en tur på Ikea på mandag og handlet bilen ganske full. Byttet ut to stoler i stuen også.
Vi kjøpte to skrivebord, to kontorstoler, to små Lackbord til å ha printere på ,en mengde hyller og mange bokser til småsaker.
Det ble mye jobb på oss i går, siste rest i dag. HAr igjen en hylle som skal henges på veggen. Manglet skruer.
Vi har valgt å kun ha hyller på veggen for å frigjøre gulvplass.
Først et før bilde av mitt skrivebord. Veggen syntes litt også.
JA det er helt fantsastiks deilig, og stolene er så gode å sitte i.
Jeg har fåttstol av jobben siden jeg er mye på hjemmekontor, men den er ikke på langt nær så god som den jeg har nå.
Og så fikk jeg i sommer en nydelig lysestake av Estrella. Den er så koselig, og den måtte flytte inn i det nye kontoret. Jeg syntes det er så hyggelig å ha et lys tent når jeg jobber.
Vi er veldig fornøyde. I går kveld kom slike hyller på skrivebordet til å ha papirer i på plass, samt en søplebøtte også.
Ikea er super. Så mye fint, og det koster ikke skjorta å gjøre en så stor forvandling.
Det ble utrolig fint. Skulle ikke tro det var samme rommet jo :)
Og IKEA? Oh :hjerter:
Viktig å ha det litt hyggelig rundt seg på et rom man skal tilbringe en del tid i. Man blir veldig tappet for energi hvis man ikke trives skikkelig.
Første året jeg gikk på sykepleien leide vi et "hus" i ca 2 mnd før jul, for å slippe og pendle. :skremt:
Det var mer som ei hytte, og jeg hatet hvert minutt! Den ble utleid møblert, og ALT var gulnet treverk, med tusen små nipsduppeditter over alt.
Eldstemann som da var 3 år gråt nesten når han forsto at vi skulle dit, og ikke hjem til vårt eget hus.