Har dere fått/arvet noe fra familie eller kjente som betyr mye for dere?
Jeg har et gammelt kaffeservise etter min farmor. Det er vel rundt 120-150 år gammelt, ikke veldig gammelt med andre ord, men gammelt. Det er til 6 personer bare, men jeg har alle koppene og tallerknene enda.
Barna skjønner ikke helt hvorfor de må være så forsiktig med det og ikke får lov til å bruke det når som helst. For så fint er det jo ikke. :knegg:
Min farmor har vært død i 7 år nå. Hun ble 96 år gammel. Hun var en god farmor. Da jeg fikk serviset som 22 åring var jeg ikke veldig overbegeistret. Men med årene har jeg satt mer og mer pris på det. Spesielt etter at hun døde.
Jeg har noe gammelt bunadsølv (Dalersølje og beltespenne),det er jeg veldig redd for,men det er i bruk.
Jeg har arvet den gamle Kenwood'en etter mommo, og den er jeg også glad i.
Litt småting etter farmor som jeg passer på.
Alt er i bruk, men jeg er ekstra glad i de tingene.
Jeg har mye arvet som jeg er glad i. Ikke så rart siden begge mine foreldre er borte. Det meste bruker jeg, men "goillsofaen" er det ikke lov å hoppe i. (Den er vel godt over 100 år)
Eldste søsteren min fnyser av at jeg har et forhold til ting, men for meg er den emosjonelle verdien langt større en den finansielle.
Jeg har til og med tatt vare på en del sølvpett som er ganse kitch og synes det er morsomt å bruke. Mazungen elsker det når hun får servere på de mest overdådige fatene.
Jeg har et kaffesrvise jeg ikke kommer til å bruke, jeg er usikker på alderen på deg men tror det er minst 150 år gammelt. 13 1/4 sølv bruker jeg uten problemer.
Jeg ville ansett 120-150 år gammelt servise som ABSOLUTT VELDIG GAMMELT jeg da...
Anser skåla jeg har fått/arva fra farmor som gammel jeg, men den er ikke eldre enn at hennes foreldre fikk den i bryllipsgave, da snakker vi vel ikke 100 år en gang... (Vel, farmor er over 80, og slett ikke den eldste i søskenflokken, så det nærmer seg vel opp mot 100, og vips, så syntes jeg plutselig den ble enda mer "verdifull" enn jeg hadde tenkt, for jeg synes 100 år er veldig lenge jeg!)
Jeg har et par småting jeg har fått når mamma og søskenene hennes ryddet dødsboet etter hennes foreldre, og farmor har delt ut div ting, slikt setter jeg pris på.
Det jeg eier som betyr aller, aller mest for meg er et smykke jeg fikk i dåpsgave av min mormor. Morfaren min døde på dagen ni måneder før jeg ble født. Mormor hadde tatt morfar sin giftering og fått en gullsmed til å banke den flat, sette inn ei perle og lage et smykke ut av dette til meg.
Det smykket er det mest verdifulle jeg eier, om ikke i pengemessig verdi, så på alle andre måter.
Det er ikke så gammelt som sådan - min eldste onkel er 80 år, så jeg tenker selve ringen er 81-82 år, alt etter hvor lang tid det tok fra mine besteforeldre giftet seg til de fikk sitt første barn.
Nei. Jeg finnes ikke sentimental ift ting og er ikke veldig glad i gamle ting. Jeg kan ikke komme på noe akkurat nå som er arvet, bortsett fra den ene bunaden min.
Jeg har flere kaffeserviser, men det ene som henger oppe/ står framme er rundt 60-70 år gammelt og er helt utrolig fint. Pga krigen etterhvert fikk ikke mormor tak i helt det samme servise, så enkelte tallerkner og skåler er ulike. De har jeg riktig nok ikke framme..
To store fat hører også til, og de skal på veggen. Bare kaffekanna får meg til å bli fuktig i øynene..
Jeg har kommoden som min mormor kjøpte når hun ventet min mor, så den er 50 år gammel nå. Den har hedersplass i stua. Den er kanskje ikke så gammel, men den tror jeg aldri at jeg skal kvitte meg med. Den er i bruk hver dag.
En gammel tandem-radio som funker som bare den.. Den er fra min morfar, og er minst 50 år gammel. Alderen er noe usikkert.
Jeg har noen gamle kaffebokser/ kakebokser / oppbevaring som ikke er så gamle, men mye sjarm. :hjerter:
Alt er etter min mor, mormor/ morfar.
Jeg har utrolig gamle flotte skjell ( to stk ) og min mormors første lekeservise. ! Jeg er veldig glad i alt sammen...
Jeg har noen gamle jule-kuler som jeg har fått av pappa, og som han har hatt med fra sitt barndomshjem. Er så glade i de, at jeg nesten ikke tør å ha de på juletreet. Tror kanskje de skal få henge litt tryggere i et vindu denne jula.
Jeg har et smykke som farfar delvis har laget til min farmor, han tok et lite anheng i gull med farmors initialer på og lagde en brosje av sølv som han har satt det i.
Fordi det er mine initialer også fikk jeg dette mens de fortsatt levde. Det betyr utrolig mye for meg, siden dette består av deler som jeg tenker er fylt med kjærlighet (anhenget var opprinnelig en konfirmasjonsgave til farmor).
Så har jeg en kniv som farfar har skåret ut skaft og slire til, med knivblad av en av de beste knivsmedene i Sør Norge. Nydelig kniv, og fantastisk å bruke.
Og en gammel tallerken med hullmønster fra farmors søstre. Jeg elsket den som liten, og selv om den er slitt og sprukken så elsker jeg den litt fortsatt. :sparke:
Selv om jeg er glad i disse tingene, så er jeg ikke en samler ellers.
Det er en spesiell historie bak denne dukken. Jeg var på besøk hos min mormor og morfar en 17 mai da jeg var 6-7 år gammel. Jeg fikk 10 kr av min mormor og jeg måtte love henne at jeg ikke kjøpte lodd. Men det første jeg gjorde da jeg kom ned på torget var å kjøpe lodd for alle pengene. Og jeg vant. Ei stor dukke, som nesten var like høy som meg. Med langt hår og fine klær.
Jeg begynte å gråte. Jeg torde ikke gå hjem til mormor og vise henne dukka, for jeg var redd hun skulle bli sint, siden jeg hadde kjøpt lodd.
Det tok lang tid før jeg våget å gå hjem, og tårene trillet hele tiden.
:knegg: Så den historien kommer jeg alltid til å huske ja.
Foreløbig har jeg 3 av 4 besteforeldre, så arv har det ikke blitt mye av så langt (heldigvis). Men - jeg har "arvet" mormors symaskin. Hun har bodd på sykehjem i mange, mange år, full i alzheimers, så det sier seg selv at den ikke ble brukt.
Den er generelt lite brukt av henne og var omtrent som flett ny da jeg fikk den. Den gangen den ble kjøpt var det nok en topp modell, med digitalt display og greier og den er over 15 år gammel. Meget godt brukt av meg, men den begynte å tulle seg, så etter at ny maskin kom i hus er den en ekstra maskin. Jeg elsker den og kommer aldri til å kvitte meg med den.
Jeg har noen ting som jeg har arvet etter min mormor, bla annet gullklokken hun fikk til 60 årsdagen sin. Den er ikke så veldig gammel, mor var født i 1919, men klokken ville hun bytte fordi hun syntes det var bortkastet å bruke så mange penger på en klokke(hun var direkte gjerrig :glis:). Min bestefars argument for at den ikke skulle leveres inn var at jeg skulle arve den. Da var det greit og hun løp i bankboksen med den.
Jeg bruker den ofte når jeg er litt pyntet.
Jeg har også et halskjede i gull etter mor, helt enkelt, men jeg husker at hun hadde det på seg hver eneste dag, og derfor betyr det mye for meg.
Jeg har en gammel koffert og en gammel kiste etter tanten til pappa. Hun var en veldig spesiell person for meg å jeg er veldig glad for de tingene jeg har fått etter henne.
Mannen har en ekorn bamse fra han var liten, den fikk han når han flyttet i fosterhjem , gutten vår har tatt over den nå å den er alltid med i senga. :hjerter:
Jeg har et perleanheng etter mormor, brukte det i bryllupet også. Dessuten har jeg en kulepenn etter en god venninne, som døde da hun var ti, dvs. at jeg har hatt den kulepennen i 25 år. Jeg har også et par bøker fra samme venninne jeg setter veldig pris på.
Jeg har den gamle Kenwooden etter mormor som betyr mye for meg, men lurer på om den synger på det siste værset altså. Bollen har begynt å gå rundt når jeg bruker den. I tillegg arvet jeg en gyngestol etter samme dama, den har jeg trukket om. Ville bruke den og stoffet som var på passet ikke her hos oss.
Det jag skal arve etterhvert er et gammelt skap etter bestefar's stemor. Det står hos mamma og pappa. Vi er litt rare vi, muttern har så og sagt hvem som skal ha hva.
Jeg har mange gamle ting som betyr noe for meg.
Noen ting betyr noe fordi det er arvegods, eller det er ting fra jeg selv var liten. Andre ting betyr noe fordi det er antikviteter og jeg har generelt en hangup for gamle ting.
Ja, det har jeg. I hele mitt liv har jeg hatt et veldig spesielt forhold til mine besteforeldre på pappa sin side. Som yngste barnebarn (med over 20 år opp til nestemann) i familien arvet jeg veldig mye etter dem når de døde. Jeg har "full" spisestue med plass til 12 og stoler til 6 med tilhørende 2 sjenker. Alt er håndlaget og ble kjøpt av dem når de var nygift på 1930-tallet. Dukene som ble sydd til bordet har jeg også fått. :hjerter: Jeg arvet også middagsserviset til 12 personer som de samlet på siden de ble gift. Det mangler kun 1 tallerken, ellers er det komplett.
Likevell er noe av det kjæreste jeg har matlære-boken min farmor fikk på folkeskolen og oppskriftsboken hun laget i samme tidsrom - altså rundt 1920. Inni i alt dette fant jeg også en liten kladdebok med håndskrevne oppskrifter fra min oldemor. Jeg klarer ikke tyde hva det står, men den er kjær å ha. Likeså blir jeg sentimental når jeg ser linjalen jeg har etter min farfar som han brukte på folkeskolen. Den er i tre med utskjæringer og er så fin. Disse små tingene står utstilt sammen med mye annet i ett glasskap vi har. :)
Ja, og så har vi 2 oljemalerier som min mann arvet etter sin mormor og som er kjært for ham. jeg liker å bygge hjem der man kan føle noe bare ved å se på tingene. Det skal være personlig og historie i "veggene".
Gammelt er det vel ikke, men veldig kjært er det.
Og så koselig det var å mimre mens jeg skrev dette..
Jeg har fått ei nesten 100 år gammel kaffekanne med tilhørende fløtemugge og sukkerskål fra mormor og morfar. Da jeg fikk kaffekannen fikk jeg velge mellom to kanner de hadde. Akkurat denne kaffekannen ble brukt i dåpen min. Det, samt denne kaffekannens historie, er grunnen til at jeg valgte denne kaffekannen.
Jeg har ikke noe spesielt som jeg har arvet eller noe som betyr mye for meg.
Men jeg har en minneboks. Der legger jeg ting som minner meg om fine mennesker, rargode perioder og fine hendelser. Bare ting som gjør meg glad.
Der har jeg et rart dikthefte fra en rar gal dame som jeg hjalp med noe vanskelige greier en gang, et navneskilt fra et julebord, en bussbillett fra da jeg "stakk av" fra Oslo til Trondheim fordi exbo akkurat hadde fortalt meg på telefonen at det var meg han ville ha, et par konsertbilletter, lapper, en kondom (ubrukt :knegg:) og mye småtterier. (Det beste er en kulepenn som ble brukt av en kompis av meg til å skrive utallige brev da han var ute i militære oppdrag. Han brukte samme penn hele tiden, og ga den til meg da han kom hjem. Den hadde vært rundt om i verden og hadde blitt brukt til venneord, og var en finfin gave. :rørt:)
Den boksen betyr veldig mye for meg. Den har blitt fyllt opp over en periode på 15 år, og det er utrolig deilig innimellom å bare gå igjennom alt som er der.
Den boksen har ikke Poden fått være med å se i enda. Den er plassert øverst i et skap. Om den boksen går tapt så vil det føles veldig vemodig.
Nei, jeg har vel ikke det. Jeg har et middagsservice etter farmor og oldemor, men vi bruker det til hverdags. Og så har jeg et par andre gjenstander etter farmor, men det er ikke slik at jeg feller tårer om det skulle ødelegges. Det er bare ting, og bringer meg ikke nærmere min avdøde farmor.
Ja det har jeg. Bor i gammelt hus og så og si alt jeg har av møbler er enten arvet eller kjøpt brukt, det eneste som er helt nytt er sofaen og sengen. Spisestuen min har jeg arvet av besteforeldrene mine, den har flotte utskjæringer på skjenkene, og jeg husker godt at jeg da jeg var liten satt og drømte meg bort og lagde eventyr om disse. Min mormor malte, jeg har fått og arvet mange bilder hun har laget, det er veldig fint å ha de veggen. Hun gav meg også bunaden sin som hun laget selv før krigen, den fikk jeg da hun ikke orket å ta den på seg lenger.
Jeg har et hjørneskap som morfaren min snekret. Det var opprinnelig mørk-beiset, men noen frekke leieboere malte det grønt en gang. Moren min malte det grått etterpå. Nå står det på rommet til Hassel, og skaper litt hodebry med tanke på møblering. Der det står nå, er det eneste stedet det har plass. Så Hassel får bare finne seg i det. :knegg:
Jeg har en gammel seng som min tippoldemor har hatt. Fant den på loftet til sommerhuset og den måtte overhales en god del (bla mott). Den er 180 lang og 70 brei med kjempehøye gavler - nydelig prinsesseseng til storesøster. I tillegg har jeg en veske som oldemoren min eide (men aldri brukte). Den er i skinn, ser helt ny ut og lå innpakket i silkepapir med kvittering fra 1911 oppi på loftet til mormor.
Ellers har vi kammin, sjenk og spisestue etter mannens mormor. For meg har det nesten like stor affeksjonsverdi da mine besteforeldre hadde akkurat maken. De er fra 40-tallet.
Ja, vi bruker spisestuemøblementet m/sjenk og buffet etter mine besteforeldre. Ellers har jeg gammelt kaffeservise og sølv, serveringsbrett, en stygg, oransje termokanne (gamle minner), Egghøne fra Egersund Fajanse, noen gamle karafler bl. a. fra Nøstetangen glass, gamle radioer/sveivegrammofon (His Masters Voice), gammelt smykke laget av min oldemor eller tippoldemors hår etc. Sistnevnte brukes ikke :blunke:.
Ja, jeg har en utrolig vakker barnebok som tilhørte min far da han var liten. Jeg leste denne boka sikkert 100 ganger da jeg var liten, og har tenkt å gi den til mine når de blir gamle nok.
Jeg har gamle bunader som betyr litt mye for meg og så har jeg gammel julepynt som jeg er veldig glad i. Ingen av delene er det første jeg ville reddet ut om huset brant, men det er gamle ting som jeg liker og som jeg er glad jeg har.
Jeg har endel gamle ting stående, og har planer om å innrede loftstua med dette når den går fra å være lagerrom, til å bli en loftstue.
Av disse tingene jeg har, så er det vel en gammel rokk og en kiste som jeg er mest glad i. Begge deler er ting jeg har fått fra mormors bo.
Kista er vel den jeg i grunn føler mest for, da dens historie fasinerer meg. Morfar hadde den med seg da han drev fiske i Lofoten, og jeg kan virkelig se for meg hvor tungt det må ha vært å dra rundt med den... Jeg sliter jo med å flytte den her i huset, og da er den tom...
Ja, så har jeg også bunaden min.
Min mor ville nok blitt veldig fornærmet om hun hørte at jeg omtalte den som en gammel ting, men den inngår i kategorien over ting jeg har fått/arvet og som betyr mye for meg.
Den er omkring 50 år gammel, og det er min mor som har sydd den. Jeg overtok den for noen år siden, da den hadde krympet i skapet hennes, og jeg håper den kan gå videre til min datter, når den engang krymper i skapet mitt også.
Mannen arvet et gamelt barskap, av typen hjørneskap, som står på soverommet. Jeg synes det er dritstygt, men siden han elsker det så har jeg gått med på at det kan stå på soverommet. Vi har selvsagt mistet nøkkelen, så det er ikke en gang egnet som oppbevaringsplass. :snill:
Jeg er desverre ikke veldig glad i gamle ting.
I huset vårt på Møre, står det en del ting - en gammel rokk fra 1871 som har vært tippoldemor sin, og vært i familiens eie siden.
Mye annet også, av sånne småting - husgeråd osv. Mangletre, sånn til å karde ull med osv. Jeg har også et kaffe/middagsservise til 12 som er minst 150 år gammelt, og jeg er så lite sentimental at det bruker jeg rett som det er, og jeg vasker det til og med i oppvaskmaskina :gal:
Jeg er veldig glad i gamle ting med sjel, så jeg har en hel del. Aller kjærest er min oldemors giftering. Ellers så har jeg en gammel singermaskin etter min grandtante, nydelige hvite duker som mormor har heklet, og min oldemors klokke som skal henge i et kjede rundt halsen. Mannen min har også arvet en del. Han har fått en klokke som henger på veggen i stua, en fantastisk fin serie av glass og flere nydelige serviser.
I tillegg til dette har vi en hel del kjøpt på bruktmarkeder eller fått, blant annet gamle møbler som jeg har pusset opp.
Jeg har mye. Min mor er notorisk samler av gamle ting, alle i familien har gitt ting til henne etterhvert, som de vil skal bli tatt vare på... Nesten ALT for mye av det gode.
Jeg har et platespillerskap etter min oldefar, det er min favoritt. Jeg aner ikke frra hvilken tidsalder, men sikkert begynnelsen av 1900 tallet.
Rosemalte ting etter en annen oldefar, søvtøy etter noen andre.
Bilde mine besteforeldre fikk til bryllupet av Knut Rumohr, det er en av mine favoritter.
Mannen sin bestemor sin spisestue og skjenk. Ikke en favoritt :knegg:
Jeg har mange ting, men den som betyr aller mest for meg er min morfars giftering. Da jeg ble konfirmert fikk jeg den, da var det satt i 3 små diamanter. Jeg var den eneste jenta i familien, og var morfar si gulljente.
Jo, jeg kom faktisk på en ting jeg er veldig glad i. Hvor gammel den er vet jeg ikke, men tidlig 1900-tall tipper jeg.
Det er et gammelt veggur. Det bringer frem mange minner når den slår :hjerter:
Den kan likne litt på denne :
Har en veldig gammel lysekrone med prismer på, sikkert nermere 100 år gammel.
Så har jeg en kopp og skål som er fra Amerika ca fra beynnelsen av 1900 hundre tallet.
Jeg har et nydelig gammelt servise etter farmor, som hun var veldig glad i, og samlet på. Det er hyggelig å bruke når familien er på besøk.
Jeg har også en fin messinglampe etter henne.
Jeg har en liten elefantfigur i porselen som jeg fikk av min lærerinne i 1.klasse på barneskolen da hun hadde vært i utlandet, det er et kjært minne.:)
Jeg har et portrett i oljemaling av farmoren min som ung jente. Fargene er egentlig for mørke synes jeg og jeg vet ikke helt hvor jeg skal henge det, så foreløpig står det og venter på at vi skal finne en plass til det.
Jeg hadde et lite smykkeskrin i sølv også, som var gravert med navnet til farmoren min og julen og 1930-et eller annet inni lokket. Hun fikk det av farfaren min. Dessverre er det søkk borte. Det er jeg egentlig litt lei meg for :sukk:
Ja!! :jupp: Etter både oldemor og farfar. Glass, skåler, krukker, vaser, karafler, et.c. Jeg er litt mer maksimalist enn minimalist, så det passer fint inn hos meg. Vi har også en del gammelt barnetøy (kjoler), og en barnebunad.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
