Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Jeg har ikke link til oprinnelsen, men det skal jeg finne.
Rådet for dyreetikk arrangerer seminaret: Er mennesket hundens beste venn?
Tirsdag 17. november 2009. Fellesauditoriet på Adamstua (inngang fra krysset Ullevålsveien/Theresesgate)
Hvorfor holder vi hund - er det av hensyn til oss eller hunden? Hvordan bør hundeholdet være? Skal alle ha lov til å ha hund? Hvordan bør vi regulere avlsarbeidet? Hvor mange bein kan vi amputere? Rådet for dyreetikk ønsker innspill på sider ved hundeholdet som det er behov for å vurdere nærmere.
Program: Ordstyrer: Førsteamanuensis Ellen Skancke, Norges veterinærhøgskole 0930 - 1000 Kaffe/te og frukt 1000 – 1010 Velkommen. Gudbrand Bakken, leder for Rådet Hold av hund 1010 – 1030 Utviklingen av hundeholdet. Hva betyr overgangen fra det rurale til det urbane samfunnet for hunden? John Unsgård, biolog, forfatter og forlagsredaktør 1030 – 1045 Kritisk syn på dagens hundehold. Siri Martinsen, NOAH for dyrs rettigheter 1050 – 1100 Hovedutfordringer for myndighetene. Trude Hegle, seniorinspektør Mattilsynet. Avl 1100 - 1120 Hvordan avle for funksjonsfriske hunder? Morten Bakken, professor Universitetet for miljø- og biovitenskap 1130 – 1150 Fører dagens avlsarbeid og avlsmetoder til sunne individer? Kristin W. Prestrud, veterinærkonsulent Norsk kennel Klub. 1200 – 1245 Lunsj Behandling av syke hunder 1245 – 1310 Avansert medisinsk behandling. Hva undervises og hva gjøres? Lars Moe, rektor Norges veterinærhøgskole 1315 – 1335 Etiske sider ved det å ha hund. Espen Gamlund, etiker Universitetet i Oslo 1340 – 1400 Hvor bør grensen gå for veterinærmedisinsk behandling av hund? Ellef Blakstad, fagsjef Den norske veterinærforening. Paneldebatt og oppsummering 1400 – 1500 Synspunkter fra salen, kommentarer fra innlederne og oppsummering
Seminaret er åpent for alle og gratis.
Er det på tide at dette settes søkelys på?
Eller er det ikke viktig?
Vi strekkes oss stadig lenger i hva vi utsetter dyra våre for, i forhold til feks medisinske behandling, der utfallet er dødlelig, uansett.
Vi avler raser som stadig ble mer ekstreme og fjerner seg fra hundens opprinnelse. Bør det gå noen grenser? Og har vi i så fall nådd disse nå?
Katter også. Altfor mange grusomme skjebner der ute, det er altfor lett å bare skaffe seg et dyr for moro skyld og så kvitte seg med det når man er lei. Det gjelder vel helst flere katter enn hunder.
Generelt sett synes jeg det er mer fokus på dyrevelferd nå enn det var tidligere. Sirkuselefanter, pels og zoologiske hager kan jeg for eksempel ikke huske at det ble stilt spørsmål ved da jeg var barn. (Jeg er åpen for at det var miljøet, mitt fokus som var forskjellig men jeg tror ikke det.)
En annen ting er at jeg synes mange "går for langt", en del dyr (eksempelvis fisk) synes jeg det er mye bedre å avlive enn å prøve å medisinere. Det er nok ikke alle som er de fødte vetrinærer for å si det slik ... Men jeg tror ikke dette er noe nytt, egentlig?
Jo, dette er på mange måter nytt.
For 15 år siden fikk du ikke en norsk veterinær til å gi cellegift til en kreftsyk hund. De opererte til nød ut brystkuler en gang, før de rådet eier til å avlive.
Kanskje strakk de seg til å ta ut et øye og la hunden leve enøyd, men å la en hund leve med 3 bein var utenkelig.
Dette er ting som i dag er vanlig praksis. Og det er veterinærene som må ta ansvaret og sette linjene for hvor grensene skal gå.
Fokuset på dyrevelferd er eskalerende og det er kjempe bra.
Men er cellegift gitt som livsforlengende medisin god dyrevelferd?
Leste i går gjennomn vilkårene på vår hundeforsikeing, og la merke til at cellegift og stråling ikke dekkes av forsikringen. Så der har i hvetfall noen tatt et valg.
Jeg synes det er bra. Men dette er nytt, for forsikringselskapene er ofte grunnen til at man strekker behandlingen (for?) langt.
Men at de tar sånne valg synes jeg er bra.
Jeg tenker det er nytt i den forstand at man tidligere ikke hadde de samme mulighetene (eller økonomien). Men jeg tenker at det ikke er noe nytt i at folk "menneskeliggjør" kjæledyrene sine.
Synes på mange måter det er verre å setter grenser for medisinsk behandling hos dyr enn hos mennesker. Hos mennesker må man jo kunne forvente seg en større bestemmelsesrett hos pasientene (selv om det er unntak der også; mindreåringe, psykisk utviklingshemmete, mennesker med kommunikasjonsvansker, mennesker som ikke er ved bevissthet etc)
Jeg syns det er veldig bra dette blir tatt opp og kommer på dagsorden. Spesielt dette med avl tror jeg det er viktig å sette fokus på. Mange avler i dag frem hunder som sliter med store helseproblemer fordi de er avlet fram for kjønnheten og man tenker for lite på fysikk. Hoftedyslepsi, allergier, hudproblemer, øreproblemer, neseproblemer, veldig mange fysiske plager og sykdommer er på stor fremmarsj blant en del raser, og det er bare trist.
Det er veldig bra at Mattilsynet tar opp disse tingene. Selv er jeg på min andre Riesen som har arvelig hypothyreose. og andre jeg kjenner som har samme rase, har også denne sykdommen på hunden sin. Min oppfatning er at det avles på hunder som det kanskje ikke burde vært avlet på, og en strengere kontroll med dette ville være veldig bra.
Jeg leste en gang om en hundevalp som ble sondematet. Da ble det spekulert i om dette var å gå for langt, om et dyr er verd en slik behandling. Hvor langt skal man strekke seg, hvor skal grensen gå.
Jeg synes også det burde vært mere fokus på avl. :nemlig: Helt enig med Mex.
Ønsker også mer fokus på avl. Nå har det jo vært litt om dette i det siste, og de fleste er vel enige om at avl ofte går for langt i forhold til hundens utseende vs. hundens helse. Men så lenge mange er villige til å betale mye for valpene, så skjer det nok ikke så mye.
At man i dag behandler flere lidelser hos dyr trenger ikke å være problematisk, så lenge det er snakk om at dyrene blir friske uten å bli påført store smerter underveis, og der de etter behandling kan leve mange friske år.
Syns det er veldig bra at det settes fokus på dette.
Jeg syns det er utrolig mye avl som er lite gjennomtenkt i forhold til andre ting enn økonomisk vinning.
Og jeg syns også det bør settes noen grenser for hva det er greit å la hunden gå igjennom av lidelser før den skal få slippe. For det er tydelig at ikke alle eiere klarer å se når grensen er nådd fod hva hunden deres skal være nødt til å lide seg igjennom.
Det vanskelige blir da å bestemme når hunden når den grensen. For det er kanskje forkjellig fra hund til hund.
Mye av den samme problematikken finnes også med kattehold, men der er det kanskje mer problemet det at folk kvitter seg med kattene på syke måter, og ikke behandler dem bra.
Feks, franks bulldog som ofte ikke klarer å føde skikkelig en gang.. De må som regel ta keisersnitt. De har problemer med pusten/ luftveiene, og de koster 18-20 tusen stykke.
Det at forsikringen tar et standpunkt her og nekter forsikring på slike hunder er et skritt i riktig retning..
Leste forresten at forsikringsselskapet hadde en rekke raser de ikke betalte for keisersnitt på. Hva er det man gjør når man avler fram en rase som ikke er i stand til å føde sine egne valper?
Jeg har selv en fransk bulldog som kom til verden uten hjelp av keisersnitt, så det er ikke alltid at keisersnitt må til selv om det i utgangspunktet er normen. Jeg har ingen problemer med å forstå at man syns det er uansvarlig å avle på hunder som ikke kan føde selv, jeg har selv en tispe men sannsynligheten er liten for at jeg kommer til å sette valper på henne, vil ikke utsette henne for mer medisinsk behandling enn det som er nødvendig.
Jeg blir litt oppgitt over å høre om de evinnelige påståtte pusteproblemene for denne rasen, min hund har aldri hatt noe problemer med verken pust/eller luftveier, dette er en sterkt overdrevet myte vil jeg si.
Jeg syns det burde være en godkjenningsordning for hundeoppdrettere hvor oppdrettere må kunne dokumentere sine avlskunnskaper. Slik det er i dag kan hvermannsen avle fritt frem og det er ikke rart at det florerer av arvelige sykdommer.
Heldigvis er det forskjell på raser, og vi har hund av en rase der jeg opplever at avlen er veldig gjennomtenkt, og avsrådet i raseklubben gjør en veldig god jobb i form av avlsgodkjente hunder og anbefalte paringer, for å få fram friske hunder med ønskede egenskaper.
Tror generelt sett at det er "sunnere" avl på brukshunder (jakt, gjeterhunder, etc) enn en del andre raser, da det her er viktigere med bruksegenskaper enn utseende.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
