Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Dette var overskriften på et leserinnlegg i dagens bt. Jeg finner ikke at det ligger på bt.no.
Overskriften videre er: Hvorfor tør ingen påpeke den vesentligste årsaken til at så mange barn trenger omsorg fra barnevernet? Det virker som om helsemyndighetene er fullstendig uinteressert i å gripe inn før fødselen.
Hva hadde skjedd om flere gravide ble tvangsinnlagt pga rusbruk under graviditeten?
Jeg skønte ikke helt problemstillingen tror jeg. Barnevernet har ingenting å gjøre med barnet i magen før det er født, ved rusbruk i graviditeten er det sosialtjenesten som er riktig instans. Jeg har ikke vært borti at man ved kjennskap til gravide som ruser seg lar dette skure, jeg håper inderlig at det ikke skjer. Tvangsinnleggelse i hopetall tenker jeg ikke er et mål i seg selv, ei heller for gravide som ruser seg. Tvang er ikke nødvendig ved samtykke til behandling og tett oppfølging eller innleggelse.
I den grad gravide rusmisbrukere fanges opp, nekter frivillig behandling og omfattes av det man har av lovgivning rundt tvangsbehandling - er det egentlig et omfattende problem at de da ikke tvangsbehandles?
Etter min mening: nei. Rådende praksis er også at gravide rusmisbrukere tvangsbehandles dersom frivillighet ikke fører frem, og terskelen for tvangsbehandling er langt lavere enn i alle andre tilfeller. Praksis i Norge i dag er også at det er enklere i visse tilfeller å få til tvangsbehandling for de få som oppfyller kravene (eks gravide) enn frivillig behandling (ventetid på et år).
Det finnes for øvrig også flere andre omstendigheter hvor barnevernet griper inn før fødsel, men det er jo også sånn at mange av de tingene som gjør en foreldre uskikket ikke vil komme til syne før barnet faktisk er født. Dermed kan man jo ikke akkurat gripe inn på forhånd heller.
Særlig er det jo praktisk sett vanskelig for barnevernet å omplassere et ufødt barn...
Barnevernet kommer vel tidligst inn i bildet i det barnet er født? Eller, jeg mener å ha hørt om dem som allerede før de føder, at det er bestemt at barnet skal tas fra dem når det fødes? (Da er det dog aldri i de tilfeller jeg har hørt om det første barnet de føder (eller mister foreldre retten til)
Jeg for min del tenker at et steg på den vegen kan være å la barnevernet innvolveres i forhold til ufødte barn som utsettes for rusmidler. Jeg synes at sosialtjenesten/rustjenesten bør ha et ansvar siden kompetansen på rus og rus/tvang ligger der. Rent symbolsk blir det allikevel snodig for meg at barnevernet normalt ikke innvolveres før barnet er født.
Men dette vil jo åpne for mye. Når kan man gripe inn? Når fosteret er levedyktig? På egnehånd eller med medisinsk hjelp? Hva med kvinnens rett til egen kropp? Man får jo lov til å ta abort, hvorfor skal man da ikke kunne leve som man vil som gravid? Eventuelt når går grensen? I og med at mange skader oppstår de første ukene når man et utsatt for medikamenter og lignende, hvordan skal man da beskytte fostre fra begynnelsen av? Jeg ser for meg at dette ville blitt en evig lang diskusjon og vanskelig å gjøre noe med uten at man bryter menneskerettighetene. Med mindre man da altså gir et foster rettigheter FØRST der barnets helse veier tyngre enn mors helse.
Dersom mor samtykker til samarbeid med barnevernet under graviditeten, kan barnevernet komme inn før fødsel. Hvis ikke, er det sosialtjenesten (NAV) som har ansvaret for å fremme krav om behandling og eventuelt tvangsinnleggelse til fylkesnemnda. Barnevernet varsles i så fall, og kan fremme krav om umiddelbar omsorgsovertagelse ved fødselen. Også dette er det fylkesnemnda som avgjør.
Førstegangsfødende vil normalt ikke blir fratatt barnet ved fødselen. Heller ikke mødre som har blitt fratatt barn tidligere på grunn av omsorgssvikt/rus/andre ting vil nødvendigvis miste omsorgen for det nyfødte barnet, det blir alltid gjort en helhetsvurdering av hennes og barnets situasjon. Andre hjelpetiltak skal i utgangspunktet ha vært prøvd først.
Ja, jeg mente ikke at de som har mistet retten til en, automatisk mister retten til den neste når den fødes, men vi hører jo av og til om disse som "hun har mistet foreldreretten til alle ungene, den forrige tok de på fødehjemmet, og nå er hun gravid igjen, og de kommer til å ta denne på fødehjemmet også"-tilfellene. Da antar jeg selvsagt at andre hjelpetiltak er prøvd først, i første omgang.
Men om det ikke dreier seg om rus (slik at tvangsinnleggelse aldri er et tema) kan det da besluttes av fylkesnemda at et barn skal tas ved fødselen? Om mor ikke er tvangsinnlagt, kan det muligens i praksis være at mor og barn ikke befinner seg der barnevernet forventer heller? Man har vel i teorien somregel rett til å flytte på seg...?
Barnevernstjenesten kan være inne i bildet under svangerskapet dersom en eller flere av foreldrene er i en viss risikogruppe og dersom noen har sagt fra om dette. Dette trenger ikke å innebære omsorgsovertakelse fra fødsel av, vel og merke. Det kan istedet innebære at foreldrene må gjennomgå en sakkyndighetsvurdering etter fødsel for å vurdere omsorgsevne, eller for å vurdere eventuelle tiltak osv osv. Av og til fratas barn ved fødsel (sjeldent).
Dersom en gravid misbruker rusmidler og det kommer noen for øre vil hun etter all sannsynlighet å dømme bli tvangsinnlagt via sosialtjenesten. Dersom disse ikke melder fra til barnevernet vil de jo forsømme seg. Ansvaret ligger altså hos BVT/sosialtjenesten, og begge instanser er i mange tilfeller involvert før barnet er født.
Jeg for min del er for det systemet vi har i dag ifht. abort, og ser for meg at barnevern burde kunne kobles inn etter at man har har passert grensa for selvbestemt abort. Det betyr ikke at jeg mener at fosteret ikke har noen rettigheter før de 12 ukene, tvang på vegne av barnet kan settes inn før den tid.
Det aner meg at det som du sier vil kunne være mange meninger om dette. :knegg:
Akuttplasseringer forekommer jo. Eksempelvis der mor fremstår som åpenbart alvorlig psykisk lidende på barsel og må akuttinnlegges selv på psykiatrisk akuttavdeling.
Jeg skjønte ikke helt hva du kommenterte her. trøtt At sosialtjenesten forsømmer seg hvis de ikke melder til barnevernet? Det er jo sosialtjenesten/rustjenesten/NAV som sitter med ansvaret og tvangsmulighet i forhold til en gravid med rusproblemer, og dermed er fosterets beskytter. Dersom sosialtjenesten skulle forsømme seg måtte det være og ikke vurdere behandling/innleggelse/tvang? Min erfaring er at barnevernet ikke nødvendigvis er interessert i å innvolveres før svangerskapets slutt nærmer seg, de har så vidt meg bekjent ingen myndighet eller tiltak overfor den gravide før barnet er ute.
Jeg mente at sosialtjenesten/NAV bør koble inn BVT og at BVT bør være interessert i å være koblet inn - før fødsel. For å forebygge. Og det skjer jo, men min erfaring er også ymse. Og neida, jeg mente ikke at de har noen myndighet før barnet er vel og vakkert ute. :ogsåtrøtt:
Barnevernet har ingen myndighet dersom ikke mor selv ønsker å samarbeide med dem. De stiller gjerne opp med planlegging og bevisstgjøring av tiltak som kommer etter fødselen, som forberedelse av en mor/barn-plassering, men den direkte oppfølgingen av den risikogravide bør skje gjennom fastlege, helsestasjon og sosialtjeneste, frivillig på ruspoliklinikk eller med innleggelse - og med tvangstiltak der det er nødvendig. Fastlegen eller behandlingsstedet kjører gjerne urinprøvekontroller.
Jeg leste artikkelen i BT, og han (hvem det nå var) hadde jo noen poenger der. Generelt synes jeg at hensynet til foreldrene veier tyngre enn hensynet til barna. Det bør det ikke gjøre! Terskelen for å rapportere (fra f.eks skole eller barnehage) må bli mye lavere. Selv møter jeg ofte barn som er "under barnevernet," men de bor fremdeles hos foreldre. Ofte tenker jeg at de ikke burde gjort det, men det er vanskelig å si noe når barnevernet tross alt er inne i bildet.
"Det biologiske prinsipp" er tillagt svært stor vekt i barnevernloven, slik at loven med tilhørende forskrifter har blitt en foreldrevernlov mer enn en barnevernlov. Satt på spissen kan man si at barnevernet ikke får Fylkesnemndas tillatelse til å ta barn bort fra foreldrene før man kan bevise uten rimelig tvil at barna har blitt ødelagte. For barnevernet oppleves det i mange tilfeller fortvilende at dårlige foreldre har et sterkere vern enn barna de ødelegger.
Jepp. I det minste burde de ha skiftet navn. Det er ikke bare barnevernet det er fortvilende for. Jeg tror de fleste som jobber med barn/unge har sett mange eksempler på fullstendig uegnede foreldre og barn som lever under tragiske forhold.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.