Ja, jeg har i voksen alder funnet ut at jeg skal begynne å uttale kj-lyden riktig. Jeg er, tja, man kan kalle meg bergenser i dialekten, og jeg har sagt skjøpe, skylling og skjina lenge nok. Det er vanskelig å si KJ i voksen alder. Jeg øver på det hele dagen :knegg:
Det høres veldig tilgjort ut synes jeg men forhåpentligvis kommer det automatikk i det etter hvert.
Når jeg leser nå, så uttaler jeg det riktig inni hodet. Det er jo fremgang?!
Er det andre som har gjort dette i voksen alder, og lykkes?
Gratulerer! Jeg er veldig nøye på kj-lyden og synes det er storartet at du gidder. Jeg får jentene mine til å stikke lillefingerneglen mellom fortennene (over/underkjeven, dvs som at de biter helt lett på neglen) når de sier lyden, for da blir den alltid riktig.
Jeg har prøvd å få tydelig kj-lyd. Jeg har vel stort sett en skj-lyd på alt sammen, men har lært meg i voksen alder å si skikkelig kj-lyd. Har aldri lært det tidligere - det ble aldri nevnt så lenge jeg gikk på skole. Jeg hører ikke forskjell selv når andre snakker, så det er ganske vanskelig. Nå klarer jeg å høre når jeg sier det slik jeg alltid har sagt det og når jeg overdriver kj-lyden.
Jeg ble rettet på i hele oppveksten. Jeg fortalte mine foreldre at dette var språklig utviking, og vi hadde alle sagt "laukr" enda, hvis vi ikke hadde hatt utvikling i språket. De lo litt nå når jeg fortalte om min nye vane. :knegg:
Ja. Med stort hell. Jeg skjønte ikke forskjellen før jeg begynte å studere som 19-åring, og etter å ha øvd litt, satt det spikret. Nå sier jeg aldri feil.
:tilber: Endelig ble det riktig!!!
Jeg har prøvd og prøvd, og øvd og øvd, men aldri har det blitt rett.
Ingen lærere på barneskolen klarte å forklare meg hvordan jeg skulle si det rett ... bare at jeg sa det feil. :rolleyes:
Jeg har veldig lyst til å si antrekåå og påmfri. Men jeg VET JO at det heter antrekått og påmfritt. Så det prøver jeg å si, unntatt hvis det går fort i svingene tror jeg. Noe må vi gjre rikitg, for Junior sier "fritt", når han vil ha pommes frites.
Bruker enden på en blyant.
Tips fra læreren til W da vi tok opp dette på konferansetime.
Den samme læreren fortalte at hun ikke hørte forskjell og at det ikke er lagt vekt på i skolen lenger som den gang jeg gikk(for et par generasjoner siden)
Jeg jobber med saken. kj-lyden finnes jo ikke på mitt modersmål så derfor trenger jeg å øve på det, men jeg kan få det til. Det tok litt tid før noen forklarte hvordan jeg skulle ha tungen (som en U).
Jøss, det hjalp å smile! Jeg får det jo til men har aldri sagt det riktig, og ingen har heller rettet på meg. Dessuten er det såpass vanlig å si det feil her (tror lyden er i ferd med å dø ut her?) at jeg ikke har tenkt over det før jeg ble kjent med ei venninne som hadde VELDIG preg på den lyden, nesten litt overdrevet. DA hørte jeg det, men jeg trodde hun snakket feil først. :knegg:
Jeg tror litt av grunnen til at jeg ikke er blitt rettet på opp gjennom årene, er at jeg ikke sier det så utpreget feil. Det blir liksom ikke SJINO, ikke så veldig. Men jeg hører forskjell nå etter at jeg begynte å legge merke til lyden. I begynnelsen skjønte jeg ikke hva folk snakket om, men nå hører jeg forskjell hele tiden. Men det er svært vanskelig å begynne å si det HELT riktig etter å ha sagt det feil i omtrent 30 år.
Takk for kjempegode tips! Jeg skal oppdatere i denne tråden hvordan det går med meg. Jeg skal til Stavanger i helgen, da må jeg sikkert høre mange skj-lyder.
