En sang jeg nok har hørt før, men ikke lagt videre merke til. Ikke før jeg var i begravelse til en venninne av meg for et par uker siden, og en dame sang denne solo i kirken. De som ikke gråt før, de gråt da...
Jeg kjenner frysningene komme, og tårene presser på når jeg hører den. Den er bare så sterk og vakker. (Når den synges på denne måten, vel og merke. dama på x-faktor i kveld ble kjedelig.)
Etter Mors begravelse for et år siden begynner jeg å gråte når jeg hører den sangen. Det er ikke sjelen deler av sangen "spilles" i hodet mitt. Jeg hadde hørt den før, men husket den ikke når begravelsesagenten foreslo den som solosang.
Jeg begynte å høre på dem, men allerede etter en strofe så kjente jeg at dette går ikke.
Dette er en av de nydeligste sangene jeg vet om. Jeg får gåsehud og tårer i øynene hver gang jeg hører den.
Den er finest synget i "så som i himmelen" synes jeg. Som forøvrig er en nydelig film.
Åh, jeg har alene-hjemme-helg, og husket plutselig at vi har "Så som i himmelen" liggende i opptak på DVD-spilleren :hyper: Takk for påminnelsen og herlig sang.
Den er helt nydelig. Jeg synger stadig på den. Etter jeg hørte den på filmen så bestilte jeg notene. Nå som jeg er kronisk kreftsyk så føler jeg at den har et budskap til meg. Den passer til mange situasjoner.
En vakker og vond sang for meg. Sist jeg hørte den ble den sunget i begravelse for ei jeg kjente som tok livet sitt etter 15 års terrormareritt av et ekteskap.
Det er en av mine absolutte favorittsanger. Jeg syns Nora sang den utrolig vakkert i Norske Talenter. Budskapet i sangen er sterkt og jeg får alltid gåsehud når jeg hører den.
Nei det er ikke noe med barn. Mer om menneskeskjebner, som egentlig ikke er spesielt unike. Men filmen er bare veldig bra laget, så det blir bra for det. :ja:
Nydeleg låt.
Flott tekst.
Fin film - og i konteksten i filmen og kven som syng sangen der er det ein veldig sterk og rørande tekst som får fram tårene hjå meg - kvar gong. (Ja, eg har sett filmen fleire gonger)
Jeg har sett filmen så mange ganger at jeg nesten skjemmes. Det er en av de fineste og tristeste filmene jeg vet om. Og sangen - sangen er perfekt og nydelig. Spesielt i filmen.
Vet du, om jeg hadde vært i din setting der, så tror jeg at jeg hadde knekt sammen. Jeg får tårer i øynene bare av å tenke på at den sangen hadde blitt spilt i en sånn begravelse. Dette skal ikke være en begravelses-sang. Da er det for sent. Man skal spille den høyt når man trenger et dytt. En venninne av meg brukte denne som mentorsang for å bryte ut av et dødt ekteskap. Den skal være en håp-sang.
Nå har jeg akkurat sett filmen ferdig. Jeg er vanligvis en skikkelig sippe, men denne hentet ikke frem tårene. Den var både trist og glad og varm på en gang. Absolutt verdt å se!
Gråt du ikke engang litt når hun sang? Eller på slutten? :tilber: Jeg har sett filmen så mange ganger at jeg begynner jaggu å sippe før hun begynner å synge.
Det är nu som livet är mitt
Jag har fått en stund här på jorden
Och min längtan har fört mig hit
Det jag saknat och det jag fått
Det är ändå vägen jag valt
Min förtröstan långt bortom orden
Som har visat en liten bit
Av den himmel jag aldrig nått
Jag vill känna att jag lever
All den tid jag har
Ska jag leva som jag vill
Jag vill känna att jag lever
Veta att jag räcker till
Jag har aldrig glömt vem jag var
Jag har bara låtit det sova
Kanske hade jag inget val
Bara viljan att finnas kvar
Jag vill leva lycklig för att jag är jag
Kunna vara stark och fri
Se hur natten går mot dag
Jag är här och mitt liv är bara mitt
Och den himmel jag trodde fanns
Ska jag hitta där nånstans
Etter å ha lest gjennom teksten, så kan jeg enda mer skjønne det, i tilfeller hvor det livet som er borte, ikke har hatt det så greit, og hvor døden var et eget valg...
Jeg vet ikke sikkert at det var tilfelle ved min venninnes bortgang, men det ligger i kortene, og denne sangen bygger nok opp under akkurat det.
Hun hadde det tøft, og jeg håper så inderlig at hun har funnet fred og lykke der hun er nå.
Jeg syntes bare den var irriterende. Særlig slutten. Jeg er nok veldig sær, for jeg har ikke hørt om noen som ikke liker filmen bortsett fra meg. Ikke synes jeg sangen er spesielt fin heller. Grei nok, men ikke mer. :nemlig:
Jeg kan godt forstå at den blir brukt i begravelser til mennesker som har valgt sitt eget liv bort, som har hatt det vondt og vanskelig. Eller de som ble tatt bort fra livet for tidlig. Den får meg til å tenke på hvor vondt livet kan være og at vi en gang alle har kjent gleden av å være til, i såfall for en kort stund.
Dette er en av de vakreste sangene jeg vet om. Jeg har hørt den uendelig mange ganger og elsker å synge den. Jeg får gåsehud hver eneste gang jeg hører den.
Dette er jeg helt enig i, at den kan gi en dytt og håp. En god venninne har vært gjennom et helvetes ekteskap og endelig kommet seg bort fra den grusomme mannen. Jeg sendte henne denne sangen da hun var langt nede og ba henne høre etter, for for meg, så var denne sangen om henne. Og hun var helt enig.
Den er også min mormor som er full i alzheimers. Og moren til "lillebroren min", som tok livet av seg 22 år gammel, som også var i et dårlig ekteskap. Den kan knyttes til mange skjebner.
Det er det som er så fascinerende med denne teksten; Den dekker så mye!
Den kan være en "kampsang" og trøstesang i en vanskelig situasjon, og den kan være et tilbakeblikk på levd liv. Nettopp DET er med på å gjøre den så sterk.
Dette er en helt spesiell sang for meg. Jeg hører ofte på den. Man blir så glad i den sangen, blir opperksom på seg selv, sine drømmer og sitt liv. Mange synger den, men ingen synger den slik som Helen Sjøholm.
Filmen er absolutt å anbefale. Den er kjempefin. Den brukes ofte som pensum innen psykisk helsearbeid.
Jeg elsker sangen, teksten og ikke minst filmen. For meg betyr denne sangen veldig mye, jeg har sjelden opplevd noe gå så rett til hjertet mitt som det den gjorde den første gangen jeg så filmen. Jeg har i perioder spilt den veldig mye, den MÅ synges av Helen Sjöholm. Sangen "slites" dessverre litt av at den brukes så mye.
Nettopp Misteri, den passet pefekt til min venninne, sangen kunne vært skrevet om henne, hun hadde brutt,men det var for sent.
Tror ikke et øye var tørt i kapellet.
Jeg elsker og hater den, begynner å suttre når jeg hører den sunget bra ,men maltrakterer den selv i dusjen uten å felle en tåre. Mitt første møte med den var skolekoret til Brosjan som sang den i minnestunden på skolen få dager etter han tok livet av seg så den er noe ladet for meg.
Da eldstesønnen gikk ut fra ungdomsskolen, sang engelsklæreren deres denne sangen til ungdommene. Hun har en nydelig stemme, og sang den så sjelfull, var og vakker som den skal synges, og jeg storgråt.
Etter denne tråden spilles denne sangen på repeat i hodet mitt. Kombinert med litt depresjon hos meg ingen god følelse. Den siste setningen er en :killer:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.