Jepp, dette er nok et evig diskusjonstema. Og mange sterke meninger rundt.
Jeg er selv skeptisk til å la barn sitte alene i bilen. Det tør jeg sjelden. Jeg finner heller andre løsninger om de ikke kan bli med ut. Men det har allikevel hendt at tanken må ha diesel, eller jeg skal i minibanken. Da sitter barna i bilen.
Tar dere med barna ut hver eneste gang? Til og med når dere skal betale for drivstoff og ta ut penger i minibank f.eks?
Jeg forstår godt argumentene for å ikke la barn sitte igjen i bilen. :nemlig: Jeg er som sagt veldig skeptisk og redd for at noe kanskje.
Jeg ser jo at her jeg bor så er det ikke uvanlig å la barn sitte igjen i bilen. Jeg ser sjelden at noen tar barna med inn på bensinstasjonen for å kun betale diesel/bensin.
Så, helt ærlig, hvordan gjør dere dette? Og spesielt dere med mere enn 1 barn, tar dere alle barna med inn, uansett? Selv i pøsregn og snøstorm?
Jeg ser at mange sterke meninger kommer frem på nett og jeg får en følelse av at her i bygda er vi veldig uansvarlig og slepphendte rett og slett. :knegg: Det gjelder ikke kun dette med å gå ifra barna i bilen, men på mange andre ting som det er sterke meninger rundt.
Jeg går fra dem i bilen stadig vekk. Jeg jubler når de synes det er greit å sitte i bilen og mumse i seg siste rest fra fruktboksen sin etter skole/barnehage, mens jeg iler inn på butikken og handler det vi trenger. :puk:
De sitter rett som det er alene i bilen. Men sjelden lenge. Men - kjapt innom en kiosk, eller betale parkering, eller hvis lillebror sover og det ikke er varmt selvsagt og jeg skal et kort ærend inne på en butikk.
Ja jeg vet det er mye som kan skje, men jeg orker ikke å la livet bli styrt av katastrofetanker. Da kan man i prinsippet ikke gå ut av døra.
De sitter i bilen og venter hvis jeg fyller bensin, løper inn på butikken, henter på skolen/barnehagen osv.
Begge to har også vært hjemme, sett på tv hvis jeg har vært ute en tur uten annen sikkerhet enn at de har 1 meter til døra og er store nok til å gå ut og be naboer om hjelp.
Av praktiske årsaker blir alltid Storebror levert på skolen, før jeg leverer Lillemann i barnehagen. Lillemann er ikke spesielt glad i å bli flyttet for mye på, og han er stor og tung. Det tar lang tid å få ham inn og ut av bil. Så både av hensyn til ham selv, og av hensyn til meg og min rygg, venter Lillemann i bilen mens jeg leverer eldstemann på Sfo.
Bilden er dog ikke i gang. Er det kaldt, legger jeg heller et pledd over ham.
Så og si aldri. Jeg har løpt inn og betalt for bensin men da har jeg sett bilen igjennom vinduet. Hvis jeg skal inn i en butikk slik at jeg ikke ser bilen tar jeg de alltid med. Men så har jeg små barn da.
Jeg lar ikke bilen stå på omgang, men det hender ofte at ungene venter i bilen hvis jeg bare skal noe kjapt. Som regel har de da spurt selv om å få slippe å bli med inn. Babyer synes jeg ikke noe om å la bli værende i bilen (betale for bensin kunne jeg fint gjort med baby sittende i bilen, da).
Det har vel hendt 1 gang eller 2 at han satt i bilen når vi var i butikken men jeg er ikke glad i å la han sitte der alene så det skjer ytterst sjelden.Går aldri fra han im jeg ikke ser han fra butikken.
Når jeg fyller bensin bruker jeg kortautomaten ved pumpen, går aldri inn og betaler.
Jeg lar forresten ikke bilen gå på tomgang mens de sitter i bilen, det gjør jeg ikke. Og jeg forlater ikke Knerten alene i bilen. Det tror jeg ikke han synes er så greit.
Og ellers er jeg enig i at livet blir bedre når man prøver å holde katastrofetankene på avstand. Det er slett ikke alltid jeg greier det, men.
Jeg lar heller aldri bilen stå på tomgang når barna sitter i. Det er litt vel farlig synes jeg. Men kommer jo selvsagt ann på alder da. Men min 4 åring kunne fort funnet på noe tull, selv i løpet av kort tid. :nemlig:
Jeg pleier som oftes å ordne slike ting når barna er på skolen og i barnehagen, men av og til må man bare fylle eller ta ut penger f.eks.
Om jeg ikke hadde sett bilen fra vinduet på bensinstasjonen så ville jeg nok vært litt mere skeptisk, det må jeg innrømme, men jeg hadde nok tatt sjansen. Og som regel fyller jeg med kort, slik at jeg slipper å gå inn på butikken. Da synes jeg det er tryggest at barna sitter i bilen. :) (Mens jeg fyller altså. :fnise: )
Det med å fylle bensin var bare et eksempel. Det finnes jo andre ærend også som tar svært kort tid, som å hente post i postboksen, levere bøker i sprekken på biblioteket osv osv. Lurte bare på om dere ALLTID tar barna med, uansett. :)
Jeg kan: løpe i minibank (ute), betale bensin, betale parkering eller hive post i rød postkasse med unger i bil. Har hendt at jeg har løpt inn på lokal butikk for å kjøpe ett par ting, men det er jeg ikke helt komfertabel med. Jeg kan altså la barna sitte aleine i bil, men da vil jeg helst se de og ha oversikt.
Går aldri ut av bil med motor i gang, hverken med eller uten unger i.
Vi parkerer i kjelleren og da sønnen vår var mindre sovnet han ofte i bilen. Da satt han ofte i bilen og sov mens vi gikk frem og tilbake med bagasje/matvarer/vogn etc og var jo alene noen minutter.
Men sånn prinsipielt så er det jo ikke farligere at barnet er i en bil alene enn på et rom alene så lenge bilen er av, det ikke er varmt ute eller kaldt ute (dvs man må ha kontroll på temperaturen i bilen), og at man kan følge med.
Kommer også an på ungene. Storesøster er veldig 'lovlydig' av seg. Det er ikke sikkert jeg lar lillebror sitte igjen i bilen når han blir større, hvis han kan ta av seg selene, ta av håndbrekket, sette i bilen i fri og sånne ting. Da får han bli med ut - (dvs hvis han beholder personligheten han har nå)
Ja, her hjemme gjør jeg det.
En snartur på butikken, ved henting/levering i barnehagen,
på posten osv. Typiske turer som tar fra 2-3 til maks 7-8 minutter.
Jeg snur og går ut igjen og henter/sjekker unger om det tar lenger tid.
Andre steder? Nei.
Er jeg ikke kofortabel med å la bilen stå ulåst med lommeboka på dashbordet
og vinduet åpent, vel, så går jeg ikke fra ungene.
Jeg lar barna (og evt mannen :p ) sitte i bilen mens jeg fyller bensin, men bare hvis det er betaling ved pumpa. Det er mulig jeg hadde vært mer "liberal" dersom a) vi faktisk brukte bilen i det daglige, og b) barna tålte å sitte der alene. Det kan nemlig fort blir rabalder, kan jeg tenke meg. Men da bare ved svært korte ærender. Ikke mens jeg handler matvarer i butikken, eller leverer i barnehagen.
Jeg lar aldri bilden gå på tomgang, men ja jeg lar gutta være alene i bilen hvis det er korte ærender jeg skal. Jeg lar de ikke sitte i bilen hvis jeg skal på et senter eller Obs eller lignende, men kanskje for å gå på posten, løpe inn på Kiwi osv. Men jeg forsikrer meg om at de synes det er greit. Eldstemann kan komme seg ut av bilen selv og jeg pleier alltid å si at det ikke er lov å slippe noen inn i bilen. Jeg er max borte i 5-7 min.
Nei, det gjør jeg ikke. Fyller jeg bensin, betaler jeg med kort ved pumpa. Jeg er redd noe skal skje, feks at noen skal ta bilen med ungene i, at den skal begynne å trille e.l
Jeg lar heller ikke bilen gå på tomgang, men jeg lar gjerne ungene vente i bilen om det ikke er midt på sommeren og varmt. Blir det for kjedelig så ringer de og maser. Da de var babyer unngikk jeg stort sett konsekvent å la dem sitte alene i bilen.
Jeg lar aldri bilen stå på tomgang, men jeg går inn og betaler for diesel med barn i bilen (som jeg kan se gjennom vinduet). Men ikke inn i butikker. Hvis en av de nærmest voksne storebrødrene er med kan jeg selvfølgelig gå fra dem i bilen.
I fjor, da storesøster gikk i 2. klasse fikk hun sitte alene i bilen mens jeg hentet lillesøster i barnehagen. Det vil si, dersom hun selv ville.
Bilen var selvsagt ikke på tomgang, den var ulåst, og jeg haddde nøkkelen med.
Før det har jeg aldri latt barn sitte alene i bilen nei. Jeg fyller veldig sjelden bensin når jeg er alene med barn i bilen, og i så fall bare med kortautomat.
Jeg har latt Mazungen sitte i bilen som 1 måneder gammel jeg. Hun sov, jeg så bilen fra vinduet i butikken hvor jeg var i 2 minutter. Dette var på landet og det føltes ubehagelig. Risikoen var minimal, da jeg nok ikke var mer en 30 skritt unna bilen eller 7 meter i luftlinje.
Nå er hun 6,5 og jeg lar henne vente i bilen om hun selv vil mens jeg betaler osv. Men dette har først skjedd etter at jeg er sikker på at hun selv kommer seg ut av sele og bil, og bilen står selvsagt ikke på tomgang. Stort sett er det et akademisk spørsmål.
Jeg har ikke noe problem med å gå fra ungene i bilen. Nå er mine 7, 9 og 11 så da klarer de å ta av belte selv og ta seg ut av bilen hvis noe skulle skje. Jeg gikk forsivdt fra de i bilen når de var mindre også. I hvert fall så lenge det bare va ved den lokale butikken. Ikke ellers. Bilen ble da ikke låst. Når de var babyer gikk jeg ikke fra de. DA tok jeg de med meg. Det forstyrrer ikke babyens søvn når man tar med hele setet inn. Lettvint og greit.
Nå gjør jeg det støtt og stadig. Han er 11 år :D og jeg regner med at han kommer seg ut av bilen dersom noe skulle skje. Bilen kan enkelte ganger stå med tenningen slik at det gir strøm i bilen - sånn at vifta og radioen kan gå. Dette har jeg ikke gjort da han var mindre. Jeg har aldri gått fra han i den perioden hvor han satt slik fastspent at han ikke (helt bombesikkert) kunne komme seg ut selv.
Akkurat DET kommer veldig ann på setet.
Vi har nemlig ikke isofix (?) og å ta ut sete uten og vekke sovende baby, er en umulighet, i allefall for kløne meg.
Dessuten liker jeg ikke å feste det, med baby i. For da får jeg ikke strammet forskriftsmessig.
Jeg lar jentene mine sitte i bilen mens jeg handler uten å være livredd for det. De er store, og de finner ikke på noe tull, og bilen er aldri igang mens de sitter der.
Men i de tilfelle de sitter i en bil, så går jeg fra de. De er 7 og 9 år, og kan fint sitte alene i bil mens jeg handler litt. De er hjemme alene også, om jeg må gå i butikken.
Når ungene var små hadde ikke vi bil med isofix. Vi hadde et vanlig 0-13 kg sete. De er veldig enkle å ta inn og ut av bilen. Det setet stod aldri i bilen når det ikke var i bruke. Jeg bar alltid barnet sittende i setet inn i huset. Kan jo ikke sette en en baby i et kaldt sete. ;) Det er noe annet med de setene som sitter fastmontert i bilen. De lot jeg stå i hele tiden men da var også ungene mye større.
De to største får lov og sitte alene i bilen om jeg skal kjapt inn på butikken og sånn, om de vil det selv. Lillebror og mellomste tulla pleier og sitte alene i bilen utenfor skolen mens jeg leverer største også.
Skjer av og til her også. Men siden fruktspising når jeg ikke er tilstede er noe -jeg- har litt smånoia for, så har ikke jentene fått lov til det samtidig.
Om jeg skal lynraskt inn et sted, så ser jeg det som litt vel knølete å styre med ut- og innpakking av barna i bilen. Veier risikoen som så lav for noe ulykke, at jeg tar det bekvemmelighetsvalget. Prøver å unngå det siden det ikke er noe ideelt, men det skjer en gang i blandt.
Har hatt fremmede-praten, låser bilen utenifra, slår av motoren og er bevist på både tidsbruk og valg av parkeringsplass. Så helt skjødesløst skjer det ikke.
Sjelden, men det er pga svært pysete unger. De tør ikke. Jeg overtaler dem hvis jeg skal inn og betale bensin, men det forekommer sjelden. Det jeg er mest redd for, er at de skal få panikk, grine, gå ut av bilen og lete etter meg, med alt det kan innebære av løping over parkeringsplasser, smelle døra i bilen ved siden av etc etc.
Men det er ytterst sjelden jeg har behov for å gå fra bilen uten dem i, egentlig. Vi handler på andre måter og eldstejenta er med inn i barnehagen når vi leverer minstemann.
Jeg har inntil nylig alltid tatt med min snart 3 år gamle på butikken. Men i det siste har jeg begynt å la henne sitte i bilen mens jeg løper inn etter posten. Det tar 3 min. Men å gå inn å handle uten at hun er med kan jeg ikke, kun hvis storesøs er med og sitter sammen med henne. HUn er 10 år.
Ellers er jeg veldig opptatt av sol, varme osv. så jeg er skeptisk til å gå fra av slike grunner også. Og sovende lillesøs kan jeg iallfall ikke gåfra, da blir det hysterico når hun våkner. Kjenner henne så godt, at det hadde ikke falt i god jord.
Min sønn er ikke 15vmnd gammel enda da. Men nei, han er ikke alene i bilen. Evt utenfor huset mens jeg henter jakka mi og låser døra, det er max (og da hører jeg ham jo inn) Om jeg skal gjøre det når jeg fyller drivstoff, så er det bare dersom det er kortbetaling på pumpa. Somregel gjør vi slikt når vi er på tur to voksne, så da er han ikke alene heller, sånnsett. Jeg lar ham ikke være der alene om han sover og jeg skal handle, da blir det enten ikke handlet, eller han vekkes.
Men, når han blir eldre, så får vi vurdere det. Jeg husker at vi fikk sitte i bilen mens våre foreldre handlet. Men da var vi ganske store. Og ville aldri funnet på å ta av bremsen, vi fikk ha på strømmen så vi kunne høre radio.
Joda, noen ganger. Feks om jeg skal løpe inn på posten (les: den lokale bensinstasjonen) med en pakke etc. Når det gjelder butikken så kan jeg la Hannah sitte igjen mens jeg løper inn, men ikke Peder (alene). Jeg lar dog aldri bilen stå å gå mens de er i bilen alene. Bensin betaler jeg ved pumpa, så da går jeg ikke ifra. Jeg har gått i fra Peder et par ganger mens jeg har løpt inn og hentet Hannah i bhg også.
Jeg har helt siden ungene var nyfødte latt dem sitte i bien ved fylling og mens jeg gikk inn og betalte.
Når de ble litt større, så kunne jeg også løpe kjapt inn på en butikk. Her hjemme har de også sittet i bilen mens vi har båret inn varer og slikt.
Jeg har aldri hatt problemer med dette, så lenge det har vært på steder hvor jeg ser bilen fra der jeg er.
Jeg stopper selvfølgelig motoren, og tar med meg nøkkelen. Mobil og evt andre fristende ting blir tatt med eller lagt unna slik at det ikke synes. Og, jeg låser aldri bilen med ungene inni.
Det er enda ingen i tråden som har sagt noe om hvordan ungene reagerer på å sitte alene i bilen? :undrer:
Synes alle barn det er helt topp, eller kan det hende de begynner å grine? Jeg tror det er redselen for at de skal bli redde som er hovedårsaken for at jeg knapt har gått fra dem, ikke redselen for at andre skal ta dem med seg eller noe sånt...
Joda, jeg gjør det. Nå skal det sant sies at jeg ikke bor i særlig tettbygde strøk og det er bare kjappe turer for små ærend. Men jeg ville vel aldri verden funnet på å tatt med meg hele gjengen ut av bilen for å stikke inn i for eksempel minibanken.
Mine har aldri reagert negativt. Hadde de det, så hadde jeg ikke gått fra dem heller.
Som babyer var det ikke ofte at jeg forlot dem i bilen. Det var jo kun ved fylling av drivstoff, og da så de meg i vinduet mens jeg fylte, og den tiden det tok å gå inn å betale var jo veldig kort.
Når de ble større så har jeg forklart at jeg skal gå en kjapp tur, og jeg har vist dem hvor jeg går, slik at de kunne følge meg med øynene.
Og, når de ble større så har jeg aldri gått fra et sovende barn i bilen. Sov den ene og den andre var våken, så kunne jeg, men aldri et barn alene. Dette fordi at jeg ante faren for panikk om de våkner og oppdager at de er alene.
Mine barn har det helt fint et minutt eller to alene i bilen. Om jeg blir litt lengre borte pleier jeg å bestikke dem med noe frukt eller lignende og forbereder dem på at jeg blir borte i så og så lenge og parkerer nært inngangen på butikken sånn at de kan se inn vinduene. Om jeg skal ha flere enn tre ting på butikken tar jeg dem med meg.
Mine har i vært strålende fornøyde med å få lov til å sitte alene i bilen. Jeg aldri opplevd at de har gråt eller var lei seg når jeg kom tilbake. Så her har det bare vært helt topp. Nå gikk ikke fra de i bilen før de var rundt 3 år heller da.
Det er sjelden her, største har ikke særlig lyst til å sitte alene men det har hendt. (Inn for å betale bensin osv. Ikke handleturer.) Går ikke fra minste i bilen nei.
Lillesøster på 4 år blir hysterisk hvis hun blir forlatt alene, men hvis de er sammen eller det bare er storesøster forlater jeg dem i bilen uten problemer.
De sitter bilen iblant. Kun når jeg er på "lokalbutikken" - De gangene de sitter i bilen, så er det fordi storebror insisterer. Jeg bestemmer aldri at de skal sitte igjen - men når de ønsker det selv, så synes jeg det er helt ok.
Jeg tror faktisk aldri, i min snart 11-års "førerkort-karrére", jeg har latt bilen stå på tomgang. Har ikke vært borti situasjoner der det har vært nødvendig.
Jeg kan glatt gå fra seksåringen i bilen i noen minutter, men liker det ikke, får en sånn haste-følelse og må skynde meg så fælt, selv om jeg vet hun storkoser seg i bilen, spiller litt DS eller hører på musikk.
Minsten går jeg helst ikke fra, men han sitter som regel i bilen mens vi går inn og ut med varer osv.
Storesøster synes det er helt greit å sitte i bilen alene, det er nok hønemor Iset som ikke liker det. Minsten liker det IKKE, med mindre storesøster er der, da er det greit.
De største kan fint vente i bilen hvis jeg er innom et sted i full fart, dog ikke med motoren i gang. Minstemor sitter ikke i bilen alene, ei heller med storesøsknene til stede.
Aldri med unntak av den ene gangen den unge mannen spydde da vi kjørte inn på parkeringsplassen ved iden av barnehagen og jeg stormet inn for å si "Prototypen kommer ikke i dag" og for å raske med meg papir for å tørke spy i bilen.
Jeg lar ofte barna sitte i bilen hvis jeg skal innom bensinstasjonen, posten eller en av nærbutikkene her. Jeg kan på disse stedene se bilen innenfra og da føler jeg det er greit.
Jeg gikk aldri fra barna da de var småbarn. Da de var babyer fordi jeg var redd det skulle skje noe som gjorde at jeg ble forsinket til bilen, og at de derfor ble for varme/kalde. Når de ble eldre fordi de kunne komme seg ut. Nå lar jeg eldste sitte alene i bilen, og yngste får sitte alene i bilen sammen med søsteren.
Ungene får velge selv om de vil sitte i bilen eller ikke. Spesielt på obs bygg vil de helst være i bilen - det er ikke yndlingssjappa for å si det slik. :knegg:
Høh, pussig at dette kom opp i dag. For tidligere i formiddag parkerte jeg bilen utenfor en Rimi-butikk, og da spurte sønnen min om han kunne få vente i bilen. Da tenkte jeg seriøst over å la han få lov (han er 4,5 år), men jeg kom frem til at det var for risikabelt. Det var tanken på biltyveri som hindret meg. Han har aldri blitt sittende alene i bilen tidligere heller.
De sitter i bilen om de ikke har lyst til å være med inn, sånn er det. Da er tenningen selvsakt slått av og nøklene med mor.
Det er svært skjeldent ungene sitter i bilen,stort sett kun når 7 åringen ikke gidder å være med inn for å hente i barnehagen. Diesel betaler jeg med kort på pumpa der og da, unger eller ei.
Da jeg hadde ett barn og han var liten (under 2?) syns jeg foreldre som gikk fra barna sine i bilen (uansett grunn) var uansvarlige og tankeløse. Og jeg delte villig mine meninger om dette (dessverre).
Jeg har svelget en god del kameler siden den gang :knegg:
Lar dere bilen stå åpen når dere går fra bilen med ungene i? Jeg låser bestandig for jeg vil jo ikke at noen andre skal ha muligheten til og komme inn i bilen den korte stunden. Ungene er store nok til og ta av beltene selv og dørene går opp innenfra så fort de tar i håndtaket for og åpne døra. At bilen skal trille eller noe sånt er jeg aldri redd for, for jeg parkerer bestandig på flat mark og setter håndbrekket på om ungene skal sitte inni der. Og det er ingen ting ungene klarer og løsne på der så lenge nøkkelen ikke er i bilen.
Ja, det skjer daglig.
Storesøster på 4 venter i bilen mens jeg leverer lillesøster i barnehagen om morgenen. Når jeg henter er hun alltid med, men jeg har alltid dårlig tid om morgenen.
Det hender lillesøster venter i bilen når jeg henter storesøster, etter eget ønske. Men der kan hun se oss nesten hele tiden, bortsett fra når vi er inne på avd.
Skal jeg ha en eller to ting på butikken venter de i bilen, skal jeg handle mer er de med.
Jeg gjorde det sjelden da de var mindre, men nå er de så stor at de forstår.
Branner og bilstjeling nevnes her, men min hovedgrunn til å ikke gå fra barn i bil er fordi jeg ikke stoler på at de blir i bilen. Mine er snart 2 år og 5 år. Når de er gammle nok til at jeg tørr å slippe de ut i det området vi er på uten tilsyn kan de få sitte litt i bilen uten tilsyn.
Også vet jeg av erfaring at ett ærend i butikk som kan gjøres på 2 min fort kan ta 10 min med litt kø ol.
Min snart femåring får vente i bilen hvis jeg skal rett inn på benisnstasjonen å betale (fordi kortautomaten var opptatt;) ), eller hvis jeg skal rett inn på nærbutikken å kjøpe en ting eller to. Dette gjør hun bare om hun selv vil. Jeg stoler på henne og vet at hun ikke ville gått ut av bilen. De få gangene jeg har latt henne sitte der mens jeg løper innom butikken er det helt uaktuelt for meg å begynne å plukke med meg mer enn jeg skulle ha osv.
Minigutten tar jeg med meg uansett.
Jeg lar barna vente i bilen, hvis jeg skal noe jeg er sikker på tar minimalt med tid...
Stresset puster meg i nakken, så jeg gjør det så sjeldent jeg kan.
Jeg går aldri fra ungene i bilen. Mest fordi jeg er redd for at de selv skal reagere på et eller annet. Dessuten synes jeg ikke at det er så mye pes å ta de med inn.
Nå skal det sies at vi kjører veldig lite bil med ungene med unntak av når vi drar på hytta. Vi går eller tar bussen; og ja, det har også en miljøbegrunnelse.
Min har aldri sittet igjen i bilen uten at det har vært på grunnlag av eget ønske. Men, igjen - min var rimelig stor da jeg begynte med å la han få lov til det.
Ja, de har sittet alene i bilen. Kontroll på temperatur selvfølgelig, og etter at de er store nok til at jeg stoler på at de blir i bilen og kan komme seg ut hvis det skulle være nødvendig. Og ikke hvis det er en storhandling på obs, det blir nok litt lenge selv for storebror. Som regel får de valget, av og til får de beskjed om å bli i bilen fordi jeg bare skal inn i to strakser. Og ja de er komfortable med det, hvis det er protester er det kun fordi de kalkulerer sjansen for å få noe som større om de blir med inn. Eldstemann har fått ha nøkkelen i bilen for å høre på radio et par ganger, men det har jeg bare følt meg halvkomfortabel med. Selv om dørene da har vært låst og han har beskjed om å ikke slippe noen inn. Jeg husker nemlig en kidnappingssak/biltyveri hvor en bil ble stjålet med en unge baki.
Vi har aldri latt våre barn på 5 og 6 år være i bilen.
Det er ofte DE vil, men jeg lar dem ikke, er redd det kan skje
noe mens vi er inne i butikken, at bilen skal begynne å brenne eller noe.
Er det virkelig ikke farligere enn å la de være i et rom alene?
Hadde av og til vært enklere om de ble sittende, siden de noen ganger må slepes ut av bilen:rolleyes:
Jeg tror du skal tenke hjemme alene mer enn i et rom alene. De bør være til å stole på og istand til å komme seg ut ved behov. Men ikke gå ut når det ikke er behov.
Nei, men så er min sønn såpass liten at han ikke hadde kommet seg løs på egen hånd, samt fått litt hetta om han oppdaget at han var alene inni der.
Jeg kunne sikkert hoppet ut for å poste ett brev eller lignende, men da må det være i umiddelbar nærhet til bilen slik at jeg ser den når jeg gjør ærende mitt.
Jeg betaler forresten alltid med kort på bensinstasjon og minibank bruker jeg ikke.. m.a.o. jeg har aldri kontanter:knegg:
Nei, det er veldig sjelden.
Han vil gjerne sitte i bilen om vi skal i butikken og slikt, men han får ikke helt lov.
I følge mannen har det hendt at Knotten har ventet i bilen når mannen bare har skulle løpe inn og hente noe.
Vi har ikke lenger barnesikring på døren, så Knotten kan komme seg ut selv. Det er et must om man skal la barn sitte alene i bilen, synes jeg.
Jeg tror ikke jeg ville klart å låse barna inn i bilen altså. Om det hadde skjedd noe. Om jeg låser mine biler, så får de ikke låst opp dørene bak, uten å måtte gå frem til førervinduet og trykke på knappen. I en krisesituasjon så ville de ikke klart å huske på det.
Så jeg låser aldri bilen om jeg går fra dem i bilen. Det tør jeg ikke. :sparke: Og jeg tar alltid med nøkkel, med mindre store, neste voksne søsken sitter i bilen.
Og selvsagt forstår jeg at mange tar barna med når dere skal handle. Jeg tenkte mer på om dere ALLTID tar dem med, også når dere KUN skal betale drivstoff.
Jo det gjør jeg men nå er den yngste min 8 år den mellomste 15 også har jeg ei voksen datter på snart 19 år. Jeg går fra dem med god samvittighet!! men bilnøkkelene tar jeg alltid med meg.
Jeg tar stort sett med meg bølla overalt, men det har vært situasjoner hvor je har latt henne bil sittende i bilen mens jeg har løpt inn på butikken. 2 ganger tror jeg det har skjedd, og kan godt hende igjen. Det har vært i tilfeller hvor hun akkurat har sovnet og jeg vet hun kommer til å våkne om jeg tar henne med. Får hun ikke duppene sine så blir hun ganske så trassig. Jeg har flere ganger tatt henne med i stolen sin, men våkner da gjerne med en gang. Nå som vi snart skal over på barnestol så vil jeg jo ikke ha mulighet til å bære henne med meg sovende heller. Jeg liker ikke å å fra henne, selv for bare et par min, men det kommer nok til å skje en eller annen gang. Jeg kommer i de tilfellene bare til å løpe ærend som tar bare få minutter.
Det hender av og til men bare for en bitteliten stund.
Men V er utålmodig når bilen ikke kjører, og når han sover så våkner han hvis bilen stopper lenge. A vil helst være med over alt. Så da blir det ikke så ofte jeg tar sjansen på å gå fra bil med barn i. Er ikke så redd for hva som kunne skje, annet enn at jeg kommer tilbake til hylende unge.
Bilen min kan åpnes fra innsiden selv om den er låst. Vi har testet dette og eldstemann vet at han kan åpne bilen selv. Han har ikke på barnesikring på sin side.
Poden sitter ofte i bilen når jeg skal inn å betale et eller annet på bensinstasjonen. Hvis han hadde ønsket å sitte alene i bilen når jeg skulle småhandle noe så hadde han fått det også, men han vil ikke. Han spør noen ganger om lov, men når jeg sier ja så vil han ikke likevel. :knegg:
Ene bilen min er også sånn, det fant jeg ut etter at jeg skrev svaret mitt i tråden. Trodde ikke det var sånn. :niks: Men på den nye bilen går det ikke.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
