Jeg tok meg selv i å se på X-faktor her på fredagskvelden. En ting er at jeg har oppdaget at jeg virkelig ikke kan fordra frk. Thorstvedt, en helt annen ting er at jeg oppdaget min egen lille talefeil. Tror jeg.
Jeg har alltid sagt at man "dedikerer" noe, for meg høres det ganske uintelligent ut med dedisert. Dog merket jeg meg at Charlotte kastet rundt på ordet dedisert uten sjenanse, og en gang holdt hun på å si dedikert, men tok seg i det.
Dette har irritert meg i hele 24 timer nå og nå må jeg ha et svar; hva heter det egentlig, og hva sier dere?
Fant dette: men øyene går i kryss på meg, tydeligvis, for jeg klarer ikke oppfatte essensen:
TILSLAGSORDARTIKKEL FRA BOKMÅLSORDBOKA (offisiell rettskriving)dedisere~se're v2 (lat. dedicare 'innvie') skriftlig tilegne bok e l som æresbevisning boka er dedisert til barna TILSLAGSORDARTIKKEL FRA BOKMÅLSORDBOKA (offisiell rettskriving)dedikere~ke're v2 (sm o s dedisere) tekn: tilpasse for et visst formål datasystemet er spesielt dedikert etatens behov
Jeg har alltid brukt dedisere i betydningen av å tilegne noen noe, så det ser ut til at jeg har hatt rett. :puh:
Jeg bruker både dedikere, dedisere og tilegne, jeg. Og jeg gir definitivt ikke fullstendig beng. Så jeg tror jeg blir nødt til å legge til et "dustepoll"-alternativ. :knegg:
Problemet med pollen er vel strengt tatt spørsmålet, som burde vært utdypet med hva det er som heter dedikere eller dedisere.
Det minner litt om en tidligere kollega som begynte diskusjonene inne i hodet sitt og slapp til oss andre etterhvert. Det var ikke alltid like lett å vite hva som hadde foregått i begynnelsen av diskusjonen. :humre:
Slike ting er så festlig. :knegg: Jeg har en venninne som er sånn. Veldig ofte sitter jeg bare som et spørsmålstegn når hun begynner å fortelle noe eller kommer med en ytring, fordi det hengert ikke på greip. Også viser det seg at det er en lang forhistorie hun bare har fortalt til seg selv. :knegg: