Amelie sa for 15år siden:

Ser på NRK3 nå en britisk dokumentar om spilleavhengighet.
I grader som går utover skole (jobb) og sosialt liv. Om barn som bæsjer på rommet i potte eller tisser i flaske, fordi de ikke klarer å gå fra spillet.

Vi har en snart 5-åring med kamerater som har spill. Den ene kameraten er ofte helt fra seg når han er her, fordi vi ikke har spill! Han forstår virkelig ikke at det går an. For hva skal man gjøre da?

Selv om dette kanskje kan begrenses hos de fleste, er det mange som blir avhengig. Var selv litt spilleavhengig en periode da jeg var i begynnelsen av 20-årene. Rett hjem fra skole, spiste middag mens jeg satt foran PCn og spilte 2-3 timer eller mer. Og hvem husker vel ikke avhengigheten av Donkey Kong jr. For ikke å snakke om FP. :knegg:

Men nåtidens dataspill, PS/Xbox etc - grafikken og handlingen, driven, måten spillene bygges opp på, nye nivåer, andre spillere som er avhengig av at du deltar osv. Jeg forstår godt at man blir hekta, og at noen etterhvert kan få problemer med å skille mellom spill og virkelighet.

Vi vurderer å kjøpe PS2 eller Wee eller Nintendo DS. Mann er ivrig, jeg er ikke. Gutten vår er mer enn fornøyd med Josefine på pc. Jeg kjenner at foreløpig er det mer enn nok.

Gremli Skremli sa for 15år siden:

Jeg er veldig skeptisk til spilling generelt fordi jeg har sett hvordan det kan ta overhånd. Vet om flere ungdommer som nok har en slags spilleavhengighet. Det er snakk om ungdommer som spiller i flere timer hver dag, gjerne om natta (siden de kanskje spiller sammen med folk i andre land og må forholde seg til tidsforskjell). Mange av dem har også manglende sosiale ferdigheter. Det er fint at noen klarer å kombinere det med et aktivt og sosialt liv og skolearbeid, men det er nok av dem som bruker det som eskapisme. Nettopp derfor kommer vi til å kjempe i mot DS-presset vi har hatt hjemme etter at guttungen begynte på skolen.

rine sa for 15år siden:

Har samme erfaringer som Gremli Skremli. Og så lurer jeg jo litt på hvordan 15-16 åringer som ikke betaler strøm eller nettleie selv, og heller ikke eier sin egen PC, kan klare å bli så spilleavhengige, men OK, det er en annen diskusjon.

Gremli Skremli sa for 15år siden:

Jeg tror det er veldig vanskelig for foreldrene å takle. De opplever at ungdommen, som ikke har så mange venner ellers, er del av et sosialt nettverk gjennom spillingen, gjør det godt på skolen i engelsk fordi de praktiserer det daglig online og sikkert har tusen gode argumenter ellers for hvor nyttig og bra det er å spille WoW f.eks.