Strutsen sa for 15år siden:

...

kokosbolle sa for 15år siden:

Vi falt pladask for hverandre samtidig tror jeg. Men det var med blanda følelser jeg gikk til første daten etter vi hadde truffet hverandre, på grunn av aldersforskjellen (13 år). Akkurat hva jeg falt for kan jeg ikke sette fingeren på. Modenhet, vennlighet og utseende er ord som ramler ned i hodet på meg, uten at jeg har filosofert så veldig på dette. Jeg traff mannen en måned etter at jeg hadde bestemt meg for å droppe menn for en lang tid fremover. Det gikk ikke. :knegg:

Crimina sa for 15år siden:

Jeg er skilt, men mannen jeg giftet meg med traff jeg gjennom søsteren. Jeg var egentlig forelsket i broren hans. Men han ville ikke ha meg, så da måtte jeg ta til takke med broren. :knegg: Han er 5 år eldre, mens broren var på min alder.

I ettertid var jeg glad for at det ble sånn. :D Det var ikke sånn at det sa "pang". Vi brukte litt tid på å bli kjent. Jeg fant ut at han var mye snillere og bedre på mange måter enn broren.

Jeg traff han da jeg var 16 år og han ble redningen for meg rett og slett. Jeg flyttet sammen med han kort tid senere, da jeg var 17 år, og kom meg dermed bort fra mamma.

Sitron sa for 15år siden:

Jeg faller ikke for menn, jeg bare bruker dem.

Anne C sa for 15år siden:

Jeg var bare 16 år når jeg forelsket meg i mannen min og på den tiden var det kun utseendet som var viktig. Det tok 1.5 år før vi ble sammen og egentlig er det et under at vi holdt ut de første årene. Det var nok mest det fysiske som var greia for oss begge. Han var en litt sånn "bad boy" mens jeg var en skikkelig engel som aldri gjorde noe galt. Nå er det 20 år siden vi ble sammen og vi har blitt mer like med årene.

Nin sa for 15år siden:

Han var bare så sinnsykt sexy. :D

Siritk sa for 15år siden:

Må vel innrømme at sambos utholdenhet gjorde sitt. Jeg avviste han i 3-4 måneder, men han ga seg ikke. Det er jeg glad for i dag. Jeg prøvde så godt jeg kunne å være singel etter å ha møtt på noen ikke fullt så hyggelige fyrer, men så kom sambo, den platinablonde ridderen, inn i min verden. Han var søt, morsom og vi matchet 100% kjemimessig. Men at jeg skulle bli sammen med han trodde jeg aldri. Var vel to venninner av meg som fortalte meg at det var på tide å bli sammen med han når jeg tenker meg om. ;)

Blondie sa for 15år siden:

Denne trengte jeg nå, kjenner jeg.

Jeg falt veldig uventet for det som nå er min mann. Jeg var i et forhold, men reiste på ferietur alene. Reiselederen gjorde meg umiddelbart mo i knærne, med de vakreste øynene jeg noen gang hadde sett. Jeg falt pladask, men prøvde å undertrykke følelsene som boblet i meg. (hey, jeg var 19! :dramaqueen: ) Han er spennende både å snakke med og være sammen med.

Etterhvert som turen skred frem innså både jeg og venninnen min at jeg ikke klarte å skjule dette stort. Denne mannen var sosial, åpen, ærlig, morsom - og pen. Jeg hadde ikke nubbesjans. :knegg: Heldigvis lot han seg sjarmere når jeg plutselig bare vær i nærheten av ham og siste kvelden døgnet vi og vi ble enige om å renske opp på hver vår side og så bli et par.

Jeg har stort sett ikke angret ( :knegg: ) og dette er 13 år siden til sommeren. :glis:

Tjorven sa for 15år siden:

Mannen brukte lang tid og mye overtalelse for å få meg interessert. Virkelig. Jeg har aldri siden sett ham være så målrettet på noe som helst som gjelder følelser.

Det som gjorde at jeg til slutt "ga etter", var at jeg ikke kunne la en så snill og forståelsesfull mann gå uten først å ha forsøkt. Nå er jeg veldig glad for at jeg gjorde det forsøket.

Mine tidligere menn var "drittsekker". Det var uvant å finne en mann hvor jeg ikke måtte kjempe for alt jeg ville. Etter en stund kjente jeg hvor deilig det var å spille på lag og ikke mot partneren sin.

Jeg husker faktisk min aller første "dette vil jeg skal vare lenge"-tanke. Det var søndag morgen og han hadde overnattet. Vi spiste sløv frokost og delte aftenposten mellom oss. Han ville gjerne diskutere sakene han leste med meg, ikke fordi han ville ha rett, men fordi han ville få hjelp til å se saken fra en annen vinkel.

Mjau sa for 15år siden:

Jeg hadde nettop flyttet hjemmefra og hadde bestemt meg for et guttefritt år etter et par år med en del forelskelser og skuffelser jeg ikke orket mer av.
Så møtte jeg mannen min bare noen uker etter. (vi var gamle kjenninger)
Han hang rundt meg i flere måneder i håp om napp, men jeg var ganske bestemt på min avgjørelse. Helt til jeg plutselig fikk åpnet øynene og sett hvor snill og god han var. Og selvfølgelig verdens skjønneste, og mest sjarmerende gutt! (han var 18 og jeg var 19)
I ettertid har jeg forstått det slik at de rundt oss forsto det før vi forsto det selv at vi kom til å bli et par.

Fadese sa for 15år siden:

Jeg var bare 19 (nærmere 20) år da vi møttes, og umiddelbart var det utseende og "typen" jeg merket meg. Og da vi kom i prat, viste det seg at vi hadde en del til felles, vi pratet bra sammen og lo mye sammen. Jeg ble rett og slett skikkelig forelsket!
Det hadde jeg nok blitt om vi hadde møttes i dag også, men jeg liker å tro at utseende hadde vært mindre avgjørende og at det heller hadde vært interesser og verdier som hadde vært av større betydning nå.

Jeg gjorde mye for å få oppmerksomheten hans da vi først møttes hos en venninne. Av en eller annen pussig grunn merket han seg det ikke, for han opplevde meg som overlegen. Jaja. Men vi kom da i alle fall i prat etter hvert. Det tok noen måneder før vi ble kjærester, men da handlet det mest om at vi ikke kjente hverandre/møttes ikke, heller enn at den ene eller andre var uinteressert. Da vi ble såpass kjent at vi det fallt seg naturlig å utveksle telefonnummer og besøke hverandre, ble vi ganske fort ganske seriøse.

Blondie sa for 15år siden:

Ja, og en ting til som kanskje er det aller viktigste. Han fikk meg til å føle meg pen. :hjerter:

Bluen sa for 15år siden:

Fin tråd!

Jeg tror jeg falt for de triste øynene og den søte hedmarksdialekta, for roen hans, den sympatiske utstrålingen og den hengslete skikkelsen. Vi var begge 21 da vi møttes.

Det jeg virkelig ikke trengte på det tidspunktet, var ytterligere følelsesmessig forvirring. Jeg var kjæreste/samboer på femte året, men hadde allerede forelska meg i andre to ganger den høsten. :o Etter et par måneder skjønte jeg at dette måtte satses på, så jeg forlot et 5 år langt forhold og innledet (etter en liten overlapping :o ) et nytt, som foreløpig har vart i nesten 15 år.

GydaG sa for 15år siden:

Jeg traff mannen en kveld jeg og eksen skulle ut på byen og feire fagbrevet mitt som kokk, og siden han hadde en kamerat som var kokk fant eksen ut at han måtte jo bli med. Vi var egentlig ikke helt sammen lenger, eksen og jeg, men av beleilige grunner hang vi sammen fremdeles, man har da sine behov.
Så etter en lang kveld på byen hvor vi endte opp hjemme hos kameraten etterpå innså jeg at jeg måtte bare gi etter for sjarmen hans. Og etter å ha sittet og holdt hverandre i hendene og stirret hverandre dypt inn i øynene hele natten og dagen reiste eksen hjem og ønsket oss lykke til.
Og så flyttet vi sammen et par dager senere, dvs jeg glemte visst å reise hjem om kvelden og plutselig hadde jeg ikke noen grunn til å reise mer, og det er vel omtrent 14 år siden nå.

Fadese sa for 15år siden:

Det må jeg si! Jeg lever i den troen at å flytte sammen etter noen få uker (eller måneder for den saks skyld) er drepen for et forhold, men sånn er det sikkert ikke for alle. :)

Camomilla sa for 15år siden:

Samme her.
HAdde akkurat vært gjennom et tøft brudd og et ikke fullt så tøft brudd. Skulle være alene kenge var tanken. Gikk ikke mere enn 2 uker så var jeg hodestups forelsket i mannen min.
Jeg falt for hans godhet, han fikk meg til å føle meg fantastisk, kiling i magen, øynene hans og sukk :elsker:
Han er ufattelig snill og kjempekjekk.

Etter 2 uker dro vi på påskeferie sammen med hans familie og etter det tok det 3 uker til så flyttet vi sammen.

Kirsebær sa for 15år siden:

Jeg falt først for Exbo fordi han var stor og sterk og så litt tøff ut, samtidig som han framsto som roligheten selv og hadde de snilleste øynene. Og han ga de beste komplimentene.
Vi drev og tullet fram og tilbake i flere år før jeg ga opp hele prosjektet og flytta til Oslo, og da gikk det noen måneder også ringte han og ba om å få være kjæresten min. Det var veldig koselig og litt sånn klisjeaktig. :knegg:

Grunnen til at vi drev og tullet i flere år før vi ble sammen var vel fordi ingen av oss kjempet noe særlig. Så jeg vet ikke hvem som kjempet mest for å få den andre. Men jeg vet at jeg brukte mest tankevirksomhet og energi på det i hvertfall.

Blondie sa for 15år siden:

Absolutt ikke. Jeg flyttet inn til mannen etter at vi hadde vært sammen i tre uker fordi jeg skulle hjelpe han da han brakk beinet. Jeg har visst bare glemt å flytte ut igjen.

Tjorven sa for 15år siden:

Nei, ikke for alle. Mannen flyttet offisielt inn hos meg etter 3 måneder, men da hadde han stort sett vært der hele tiden allikevel siden den dagen vi ble kjærester.

Kirsebær sa for 15år siden:

Jeg bodde som sagt i Oslo da Exbo og jeg ble sammen, og jeg måtte bli der noen måneder før jeg kunne avslutte jobben min der, og vi flyttet sammen med en gang jeg kom hjem. I tillegg flyttet vi sammen i sokkelleiligheten til foreldrene mine, så det var en flying start, kan man si. :knegg:

Kirsebær sa for 15år siden:

Men nå skjærte det seg mellom meg og Exbo også da. Kanskje det var fordi vi flyttet sammen for tidlig? :sjokk:Det har jeg ikke tenkt på, men kommer nok til å bruke det som unnskyldning når folk spør. :nemlig:

Nin sa for 15år siden:

Neida. Mannen flyttet inn til meg etter tre måndeder og vi bor fortsatt sammen og er godt gift nå 11 år senere.

GydaG sa for 15år siden:

Vi har kanskje hatt en annen utvikling i forholdet enn de som venter, vi som flytter sammen kjapt.
Den første tiden var vi knapt fra hverandre, men vi jobbet rimelig mye begge to så det var jo ikke sånn at vi satt klistret sammen heller. Jeg har i alle fall tenkt at de første årene ble bare forelskelsen og følelsene sterker etterhvert som tiden gikk, og vi har hatt mye motgang og opp og nedturer opp gjennom årene som bare har gjort forholdet sterkere.
Kanskje tilhører vi unntakene, men jeg er villig til å kjempe med livet som innsats for oss, og heldigvis ser min mann ut til å holde ut han også.
Og da handler det kanskje mer om hvilken innstilling man har til forholdet enn hvor fort man evt flyttet sammen?

Fadese sa for 15år siden:

Har du ikke forstått det før nå, altså? :dåne:
Hvis dere fortsatt hadde vært kjærester, ville jeg selvsagt tilskrevet det perioden dere surret sammen før dere bestemte dere for å virkelig bli sammen. Men det kan jeg jo ikke nå. :fnise:

Kate sa for 15år siden:

Jeg falt for den vakre sangstemmen, lidenskapen for gitaren sin, de mørke øynene.
Man blir blind i forelskelsesrusen. Han var slem, sarkastisk, nedlatende og i ferd med å gjøre meg gal. Vi er ikke sammen i dag.

DM sa for 15år siden:

Jeg falt for ham pga veldig mange ting.
Humoren, glimtet i øyet, flørtingen, de gode samtalene, at han var så klok og smart, at han var så stødig og trygg i seg selv, og fordi han virkelig så meg slik jeg trengte å bli sett.

Han var en morsom, ærlig, åpen, sjarmerende, snill og klok kar som så meg og fikk følelsene til å boble i meg på alle måter, og vi hadde det veldig gøy sammen. :elsker:

Mandino sa for 15år siden:

Vi visste hvem hverandre var i noen år (jobbet sammen på Studentersamfundet i Trondheim), men var opptatt på hver vår kant. Mannen min reiste så et år til utlandet og da han kom tilbake sa det pang.

Min mann er verdens snilleste og vi kan snakke åpent om alt. Jeg følte at han "så" meg helt fra begynnelsen og at han interesserte seg for hele meg. At han i tillegg har vakre øyne er er bare bonusen ;)

Maverick sa for 15år siden:

Ikke det at jeg har noen partner, men om jeg hadde hatt det hadde det vært fordi han er trygg, spennende, sexy og smart.

Nessie sa for 15år siden:

Jeg var singel etter 4 års langt forhold, og skulle ut på byen med søs og ei venninne. Der traff jeg Frank bare etter noen minutter, vi prata, jeg sølte øl, han tørka opp (hey, han er huslig tenkte jeg ;) ), dansa og klina. :flau:

Og så ble det oss, så singellivet varte litt kort. :knegg: Jeg falt mest for humoren hans - vi ler så godt sammen, det at han tør stå for et han mener, tør si ifra, selvstendigheten og selvsagt: han er superkjekk. :elsker:

Slettet bruker sa for 15år siden:

Han smilte. Jeg var ikke så vant til menn som smilte til meg. Også ville han snakke med meg enda han ikke skulle ha penger eller bærehjelp eller noe. Og da han ville kline så ville han at jeg også skulle like det, og da likte jeg det enda bedre.

Så da maste jeg masse på å få kline mye mere og til slutt ga han seg. :tøff:

Etterhvert viste det seg at han er like fin naken som da han var tyve også. :happydance:

Trixie sa for 15år siden:

Jeg hadde brutt med min eks og skulle også leve lenge alene. Også dukket min fantastiske mann opp en kveld på internett. jeg tenkte: for gammel(over 30 ;) ), overtrent, klyse, og....utfordring. Hehe. Han er vel så langt som det er mulig fra det. Joda, bra kropp har han. Men passe i alder, voksen, omsorgsfull, omtenksom, god samtalepartner, og vi går bare så bra sammen.

Malama sa for 15år siden:

Jeg skulle i alle fall ikke ha noen type, det hadde jeg... ikke at det forholdet var ment for å vare, men det var en annen sak. Møtte denne fyren som... vel, krøp under huda på meg på et vis, han bare VAR der, så omtenksom, og snill og... en venn. el, forholdet til eksen måtte bare ende, og denne vennen... hm.. altså... han trøsta meg den kvelden når jeg gråt, for trist var det jo, selv om det var mitt valg... Og jeg lurer vagt på om han noen gang kom på at han kunne gå hjem etterpå...

Sånn teoretisk sett hadde vi hver vår hybel det første halve året vi var sammen. Sånn teoretisk sett ble vi ikke sammen før en mnd etter jeg slo opp med eksen heller. DET skyldes i hovedsak at jeg var på sommerferie hjemme hos mine foreldre den måneden, og trengte litt tid til å tenke...

I praksis sov han vel på egen hybel... 3 netter det halve året? (Nettene før eksamen, sånn siden vi tross alt hadde 75 cm brede senger, nettopp fordi studentsamskipnaden mente det IKKE skulle sove mer enn ett mennekse i hver seng...)

Det har nå gått 8 år nå, snart 8,5. Enn så lenge lider ikke forholdet vårt nevneverdig over at det gikk litt fort i svingene sånn til å begynne med.

Men det jeg falt for... det var nok omsorgen, snillheten... det at han så åpenbart ville meg vel, ville gjøre det beste for meg. Og, det er jo ganske behagelig da, å leve sammen med en mann som vil du skal ha det bra :)

(Ja, også, forresten, det var noe med den kriblinga i magen når han kyssa meg... det var ikke så dumt det heller....)

GeekyGirrrl sa for 15år siden:

Jeg var ganske ødelagt da mannen min kom og redet meg, på sin flunkende nye racersykkel. :knegg:

Jeg hadde vært samboer med en som var utro og datet en hel gjeng med idioter siden det så troen min på det motsatte kjønn var nokså tynnslitt.

En dag fikk jeg uventet oppmerksomhet fra en to år yngre kompis, som jeg så på som en kamerat. Det var på vorspiel i Trondheim (news og ricks hadde nettopp brent og alle var i deppemodus) ingen stoler var ledige og jeg dumpa ned på fanget hans. Etter et par timer var visst beina mine de fineste i verden og jeg hadde uttalt at han egentlig var veeldig klinbar. :flau: Og i tillegg var der mange ledige plasser rundt meg, men jeg satt godt på fanget hans jeg. :knis:

Dagen etter kom han syklende til meg i ti-tida (ugudelig tidlig i før barn tiden) og lurte på hvor den ødelagte pc-en stod. Ehhh jeg huska ikke noe om at han skulle fikse pc-en... Uansett, pc ble fiksa, jeg laga middag og vi drog på sykkeltur rundt byneset i sludd (dette var i mars). Siden gikk det slag i slag... :knegg:

Har ikke angra et sekund, tenk at det snart er 7 år siden! Og tenk at jeg har kjent han i snart 10 år! :love:

Han er den beste jeg har vært sammen med, vi har knapt krangla og han viser meg oppmerksomhet hver dag. Håper jeg viser han det samme igjen....

Zip sa for 15år siden:

Mannen falt først for meg, me gjekk på vidaregåande begge to. Eg visste ikkje kven han var før han og kameratane begynte å vere veldig interessert i oss. Han måtte streve ei stund før eg falt for han, sjølv om han var og er ein skikkelig kjekkas, populær hos jentene. :)
"Problemet" var at eg hadde eit nyleg endt forhold (som hadde vart i 2 år) som eigentleg ikkje var heilt over. Mykje fram og tilbake i 3-4 mnd før eg blei sammen med min noverande mann. To veker etterpå døde eksen i ei ulykke....

Pappalille sa for 15år siden:

Hmh, jeg falt ikke for noe spesiellt tror jeg. Det vil si, jeg veit ikke. Mett har bare alltid gitt meg sommerfugler i magen. Til og med på den tiden vi bare spilte MMORPGs sammen og jeg ikke hadde møtt ham "på ånkli" engang. Da han sluttet å spille det spillet vi begge spilte sendte han meg en melding jeg fikk når jeg logget meg på der han sa hadet bra og sånn, og den har jeg enda. Jeg tok en screenshot av den nemlig.

Nei, jeg vet virkelig ikke hva det er med Mett. Han gav meg, gir meg og vil nok for evig og alltid gi meg sommerfugler i magen, pusteproblemer og hjerteklapp. =)

Susse sa for 15år siden:

Snille øyne, flotte tenner (?!) og fantastisk humor. Vi kom i prat på en skikkelig rølpefest på lokalet og jeg la faktisk merke til at han hadde så pene, hvite tenner. :knegg:
En drøy uke senere tok jeg kontak, vi møttes igjen og da sa det bang ! Det er snart 17 år siden.

Vianne Rocher sa for 15år siden:

Fordi han er verdens kuleste :knegg:

Han har selvsagt en flust med andre ting og komme med, men først og fremst så falt jeg for ham fordi han var så kul og morsom. Da var jeg 14 år. Når vi ble sammen 20 år gamle var det egentlig noe som var forventet lenge i vår omgangskrets. Veldig fint å være kjæreste med noen som har vært en god venn i mange år!

krystallklart sa for 15år siden:

For jeg syntes han var meget pen, og når jeg snakket til han så var han ikke ett nek. :knegg:

Når vi ble bedre kjent så merket jeg meg og hvilket omtenksom, snilt og omgjengelig menneske han er.

vimjer sa for 15år siden:

Si det ... Ble i alle fall forelsket etter at han vant meg på et lodd. Blått lodd L 50, kan jeg huske. Kanskje ikke veldig romantisk, men det varer forsatt. :hjerter:

Mani sa for 15år siden:

For han var da virkelig en sånn flott en fyr :glis:

tiddelibom sa for 15år siden:

Det første var naturlig nok utseendet. Da vi ble kjent, hadde vi mye til felles, bla. musikk, som er viktig for oss begge (selv om det nå for tiden går mest i Hannah Montana og Kaptein Sabeltann).
Vi kommuniserer godt, og er enige om det grøvste. Og vi utfyller hverandre.

Trulte sa for 15år siden:

Jeg var vel egentlig desperat, og falt for at han var interessert i meg... Jeg hadde vært singel i hele 8 mnd, og det var jeg rett og slett ikke vant til. Men det viste seg å funke da, og nå har vi tre barn sammen.

Hilda sa for 15år siden:

Han falt umideltbart for meg på nach. Han og kompisen prøvde seg på meg, så jeg syntes egentlig at de begge var idioter.
Men min sambo maste hele festen på meg med alt mulig.
Vi delte taxi fra festen , og før jeg gikk ut, spurte han om jeg ville bli med hjem, men jeg sa nei.
Han mente han da kunne bli med meg hjem, så fikk han hilse på sine framtidige svigerforeldre.:fnise:
Ja sæælig svarte jeg, å klappet igjen døra på taxien.

Første date gikk usedvalig bra, vi spilte kort i seks timer faktisk. Da fant vi ut mye rart om hverandre. Etter det falt jeg for han.:hjerteøyne:

Avatar sa for 15år siden:

Jeg var på date med en annen den gang jeg falt for mannen. :knegg:
Vi var på fest, min date ble dritings og min mann flørtet med meg hele kvelden.
Jeg falt for blikket og smilet hans, han virket så snill og god. :hjerter:

Moonlight sa for 15år siden:

Jeg falt pladask for sjarmen hans, glimtet i øyet og måten han tedde seg på.. jeg var solgt umiddelbart ;)
Han jobbet seg forelsket i meg..

Arran sa for 15år siden:

For en fin tråd! :)

Det første som fattet interessen min var den dype, fine stemmen hans. Dernest det han sa. Vi opplevde begge en sjelden klangbunn hos hverandre i små ting som er viktige for oss begge. Og deretter bare ballet det på seg :elsker:

Tussa sa for 15år siden:

Fin tråd!
Eg traff min noverande kjæreste mens vi begge var i forhold. Så det blei en litt kronglete start. Men når eg forelska meg var det først fordi han er så ufattelig klok. Han kan så mykje om nesten alt, og ekstra mykje om ting eg syns eg er spennande. Kommunikasjonen mellom oss er og var fantastisk. I tillegg syns eg han er råsexy! :love:

Og det var nok eg som måtte jobbe hardast...

amylin sa for 15år siden:

Han var liksom den rette, og jeg bare ville at det skulle være meg og han fra første stund jeg så ham. Ikke tull, jeg tenkte at det bare måtte bli han og meg. Han får meg til å le, ser meg, elsker meg på tross av mine feil, støtter meg, respekterer meg og vi trives utrolig godt sammen.

Kirsebær sa for 15år siden:

Hæ? :blond:

Chablis sa for 15år siden:

Fordi han var snill, sexy og omsorgfull, jeg skulle holde meg langt unna gutter etter ett brudd med en psykopat og jeg var ødelagt etter det. Det varte i 2 mnd så møtte jeg mannen. 1året var kjipt siden jeg var så ødelagt fra forrige forhold så mannen gikk gjennom mye, jeg gjorde det slutt mange ganger, men han holdt ut og kjempet og kjempet for meg. :hjerter:

ingling sa for 15år siden:

Jeg traff kjæresten på fredagspils på jobben, der jeg egentlig bare skulle være kjempekort siden det var under en uke til eksamen... Han jobber på samme sted, men i annen avdeling, så vi hadde ikke snakket sammen før. Heldigvis kjente en av mine kollegavenninner ham, så han tok følge med oss videre. Det første jeg la merke til var dialekten (jeg er halvt sunmøring, han er helt og jeg liker dialekten og sunnmøringer :)), det andre var at han var lett å snakke med. Vi begynte å snakke om noe helt irrelevant på vei til neste sted, og siden snakket vi nærmest i ett i seks timer før vi dro fra de andre til et annet utested der vi skravlet mer og plutselig holdt hender og kysset og klinte :fnise: Kort fortalt har det vært oss siden, det er snart 6 måneder siden vi møttes og vi har bodd mer eller mindre sammen hele tiden - formelt sett fra oktober. Jeg tror ikke det er når en flytter sammen som er poenget, det er som så mye annet individuelt.

Men hva jeg falt for, ja: Han er sjarmerende, har et fint smil og ser bra ut og alt sånt, men kanskje det viktigste:han gir meg fullstendig ro i kropp og sjel samtidig som jeg er boblete forelsket og savner ham etter bare korte stunder fra hverandre. Etter å ha blitt sviktet skikkelig i ekteskapet mitt og hatt et forhold til en sykelig sjalu mann etter det, samt en rekke surrerier, er det utrolig deilig med en mann som er trygg på seg selv og meg, sier det han mener og tenker, og får meg til å føle meg utrolig bra. At han i tillegg kysser bedre enn noen jeg noen gang har kysset og er sexy, er selvsagt ingen ulempe det heller :p

Bomull sa for 15år siden:

Vi var bare 18-19 år da vi traff hverandre og forelskelsen var vel nokså umiddelbar, spontan og gjensidig fra begge sider ...men det var nok faktisk han som måtte jobbe øott for det, fordi jeg var feig og usikker. Men nå har vi holdt sammen i snart 10 år og har det bedre enn noen sinne!! :jupp:

Akkurat hva jeg falt for er jeg jommen ikke sikker på, jeg hadde jo helt andre "krav" den gang enn nå, men umiddelbart var det vel en kombinasjon av utseende og det at han var så utrolig snill og omtenksom; en som satte alle andre foran seg selv og godtok/godtar mennesker for den de er, på innsiden!!

Hasselnøtt sa for 15år siden:

Det var en uslåelig kombinasjon av kjekk, morsom, intelligent og litt røff i stilen. Samme kombinasjon gjør at jeg fortsatt kan føle meg veldig forelska. :hjerter: Samtidig er det nok langt mer som har gjort at jeg trives veldig godt sammen med ham på sekstende året, enn det som gjorde at jeg falt for ham i utgangspunktet.

gullet sa for 15år siden:

Det var ikke meningen å falle, vi skulle være venenr og gå ut sammen på kino, ut å spise. Han skulle være min "kavaler" sånn at jeg ikke behøvde å være den "single" og litt farlige venninnen.
Vi hadde kjent hverandre i 16 år siden han var en venn av min ex, og han var stadig med som kavaler til mine single venninner i disse årene. Stakkars han ble kastet ut i mange julebord og fester uten å kjenne så veldig mange fler enn meg.
Vi møttes ute på byen. Han var møkk full og jeg var edru og rastløs siden jeg akkurat var kommet hjem fra en reise til Bosnia, hvor jeg hadde parkert et forhold(med en fyr som drakk seg full i Sarajevos gater). Vi ble enige og å "bruke" hverandre i sosiale sammenhenger(jeg var i den perioden veldig mye ute og reiste og var lei av å være alene). Men det var noe som skjedde da vi var på kino og så "Mulan" sammen med min venninne, kjæresten hennes og våre barn.
Det kilte både her og der, og jeg syntes vel egentlig at han var ganske så modig som gikk inn i et forhold med meg, siden han kjente meg så godt, og han er en veldig sjenert og beskjeden fyr, mens jeg er bråkebøtta som aldri er redd for å stikke seg frem. :flau:
Og så passet jeg rett i inn i armkroken(han er 22 cm høyere enn meg).
Han viste seg å være en ulv i fåreklær, og sånn som jeg nå kjenner ham, etter å ha vært sammen i 11 år, kan jeg ikke skjønne at han ikke ble kapret før.

Mistral sa for 15år siden:

Tuttan sa for 15år siden:

Hm egentlig eit tankevekkande innlegg. Ikkje ofte eg tenkjer på kvifor vi vart saman lenger :trist:
Vi var gamle bekjente,og siste året hadde vi drukke nokre liter kaffi saman med eit felles vennepar. Han var naboen deira og eg var bestevenninda til paret. So me var ofte saman. Han var opptatt på sin kant. Men so vart det slutt der og so kom det plutseleg for en dag at han hadde hatt en del følelsar for meg.. Alt skjedde fort og brutalt, og 5 år seinare er me gifte og har to nydlege jenter saman. Me er også av dei para som flytta saman omtrent overnatta.. Det har gått fint :)

Dronningen sa for 15år siden:

Jeg likte væremåten til mannen første gang vi møttes, og på en fest etter det tok jeg initiativ til å bli kjent. Det var noe ved ham. Han virket moden, humoristisk, hadde stor selvtillit og holdt på med ting faglig som interesserte meg. Så fikk jeg litt kalde føtter en periode, men han var tålmodig. Han var nok sikrere enn jeg var. Men etter 1,5 måned så forstod jeg at dette var nok riktig. At dette var forelskelse og alvor. Alt var bare så nytt og nært. Min første kjæreste. Jeg var 19, og skulle flytte og studere. Men men. Vi flyttet sammen etter 7 mnd, men da var han hos meg hver helg hele høsten, så vi visste hva vi gikk til.

Ja det også.

I tillegg kunne jeg være meg fullt og helt. Dvs. jeg fant vel også ut hvem jeg var og ville være sammen med han.

Luftslottet sa for 15år siden:

Jeg falt for mannen min fordi vi er 100 % på bølgelengde. Vi treftes på en fest, og endte med å skravle sammen i 5 timer første kvelden. Det tok en to ukers tid før vi innrømte følelsene for hverandre, blant annet fordi jeg egentlig hadde samboer, men siden har vi ikke sett oss tilbake. Vi flyttet ikke sammen umiddelbart, i og med at vi bodde i forskjellige land, men siden han flyttet til Norge, kan jeg telle på fingrene hvor mange netter vi har vært borte fra hverandre.

Krem sa for 15år siden:

Jeg ble sammen gubben fordi venninna mi var forelsket i kameraten hans,og vi brukte all fritid på å se på hennes hjertes utkårede. Som den handlingskraftige kvinnen jeg er fant jeg ut at det var smartere å kline litt i stedet for å se, og 17 år senere er vi gift og har tre barn. :knegg:

Litt flåsete sagt, men vi møttes på den måten. Og jeg begynte å prate med han, og fant ut at han er snill, omsorgsfull, kjekk, morsom, spennende og rett og slett flott. Jeg var nesten 17 år, og falt for første gang i mitt liv. Og fortsatt synes jeg han har alle de egenskapene jeg først falt for. I tillegg er han en unik og flott pappa til barna våre, min beste venn, gjennomført real, og klarer fortsatt å vise nye sider av seg selv.

Jeg gleder meg til å fortsette vårt liv sammen. :hjerter:

Mandarin sa for 15år siden:

Han hadde en vanvittig stor porsjon selvtillit, han var virkelig forelsket i meg, han hadde samme interesser som meg, humor, og sang som en gud. :hjerter:
Ja, og han er vel slik fremdeles. :lol:
Det fine er at jeg finner stadig nye sider ved han som jeg simpelthen elsker.

Milfrid sa for 15år siden:

Han fikk meg til å le :hjerter:.

Vi begynte som bestevenner. Det var i alle fall det vi mente vi var, helt til noen spurte oss om vi var sammen. Og da måtte vi plutselig ta stilling til det. Sånn i ettertid må jeg få si at bestevenner forhåpentligvis ikke kliner like mye som vi gjorde - i alle fall ikke om de har en kjæreste i tillegg til "bestevennen" :knegg:.

Vi var unge og pene den gangen, og vi flyttet sammen etter fem mnd. Han er fremdeles min aller beste venn, vi kliner fremdeles like mye, og han får meg fremdeles til å le. Og at vi gjenoppdaget det reddet ekteskapet vårt :nemlig:.

Han er dessuten dritlekker og sexy, den mer shallow delen av Milfrid setter stor pris på det :blond:.

Karamell sa for 15år siden:

Vi datet litt sånn uforpliktene for å bli kjent en periode. På den tiden kranglet vi en del og jeg tenkte at dette gidder jeg ikke lenger. Men så inviterte han meg på utenlangstur en helg og jeg tenkte shit, la meg prøve. Og det ble en fantastisk tur. :elsker: Vi koste oss og ble skikkelig kjent, slik at misforståelsene mellom oss forsvant.

Nå er vi inne i en fase hvor ting ikke akkurat er rosenrødt så jeg håper kjæresteturen vi drar på i morgen kan rosemale oss litt igjen og gi oss et etterlengtet pusterom.

Slettet bruker sa for 15år siden:

Jeg leste: Han dessuten drikker og bruker extacy.

Jeg ble litt sjokka. :sjokk:

Det virket mer fornuftig på andre gangs gjennomlesning. :puh:

tiddelibom sa for 15år siden:

Dette er utrolig koselig lesing. Jeg mimrer over eget forhold og tenker at "jammen jeg jeg heldig":

Teflona sa for 15år siden:

Jeg var 15 og falt for utseendet. enkel

Milfrid sa for 15år siden:

:rofl: :rofl: :rofl:

Kanskje på tide å legge seg, Smilefjes? Kanonbra feillesing!

GinaK sa for 15år siden:

Vi traff hverandre på et utested. Jeg var totalt uinteressert for han så veldig ung ut og jeg var egentlig klar for et seriøst forhold.
HAn var utrolig kjekk så jeg trodde egentlig ikke at han mente det så seriøst.
Vi pratet iallefall sammen hele kvelden og satt i taxikø i laaang tid og da han slapp meg av så ga jeg han telefonnr. mitt og sa at han kunne ringe meg når han var edru.... han ringte dagen etter og uken etter kom jeg på middag og siden ble jeg vel.... det er snart 11 år siden.

Det var utseende og øynene jeg falt for. Og så sa han så mye pent. Han er igrunnen flink til å komme med kompliment fortsatt. :)

Flubby sa for 15år siden:

Og jeg ble sakte men sikkert forelsket i bestevennen min, og heldigvis var det gjensidig :hjerter:

Enhjørning sa for 15år siden:

Jeg har siden 1989 hatt et mentalt bilde av hvordan mannen min skulle se ut.
Det bildet var - eh, litt farget av musikken jeg hørte på, så han skulle ha pinetrange dongeri, helst noe naglegreier eller lærreimer rundt livet og/eller armene, et digert skjorteflak og langt hår, fortrinnsvis mørkt.
I 1996 var imidlertid denne typen (nesten!) utryddet.
Bortsett fra i min fødebygd som jeg hadde kommet tilbake til samme sommer etter 7 år i østlandseksil:
Jeg satt på den lokale puben en kveld, og inn kom Han vandrende.
Han så nøyaktig ut som jeg hadde forestilt meg Drømmemannen, og jeg - jeg var solgt.
Da han attpåtil viste seg å være morsom og intelligent, lett å prate med og til og med ha samme musikksmak som meg, var det ingenting å tenke på.
Nesten.
Den aktuelle kvelden var jeg nemlig ute med kompisen hans, som hadde vært mitt rebound-leketøy i to uker (etter et tøft brudd med en komplett idiot tidligere på høsten), så det ble med praten.
Helga etter, derimot, hadde jeg og rebounden funnet ut at vi skulle gi oss mens leken var god, og Mannen I Mine Drømmer hadde tatt seg en tur på puben for å se om han kanskje traff igjen "den søte jenta fra forrige helg".
Det gjorde han ...

Det ble nachspiel (Gutta sparket av seg sneakers'a og gikk inn, mens jeg ble stående å knytte av meg bestemorsstøvlettene. Plutselig kom Mannen løpende ut igjen, og jeg så spørrende på ham. Han sa: "Det er bare noe jeg må gjøre!" , tok rundt meg og kysset meg. :love: ) og jeg ble med ham hjem (hvor han atter en gang ga meg en god grunn til å falle for ham: Da vi kledde av oss og la oss i sengen hans, sa han at han håpet jeg ikke ventet meg noe, for han hadde ikke tenkt å ligge med meg første kvelden. Han ville bare snakke. :hjerter: ) hvor vi lå våkne og snakket i 14 timer.
Da var jeg aldeles ferdigfalt.

Når det i tillegg viste seg at vi begge elsket Independence Day, så ... :knegg:

lillemy01 sa for 15år siden:

he he artg historie

Første gang jeg møtte han var pga en venninde av mamma ringte meg og sa at her var det en gutt som var kommet fra samme land som oss og drev med det samme jeg drev med. Javel tenkte jeg so what! Men snakket med henne og avtalte et møte. Jeg var 16 år og hadde kjæreste potensiel fantastisk "mann" ifølge min mamma legestudent høflig pen høy osv osv.

Så møtte jeg han til avtalt tid. Som sagt totalt uinteressert siden jeg hadde kjæreste. Når jeg så han tenkte jeg herregud!! og det ikke i positiv forstand pen var alt annet jeg tenkte på når jeg så på han:p Han var bitte liten stygt kledd (husker fortsatt hva han hadde på seg) ikke virket han noe særlig hyggelig osv osv. Ja ja for jeg tilbringe litt tid sammen med han når jeg først er her. Fant ut at han var 25 år men han spurte aldri hvor gammel jeg var. Så satt vi og snakket og det føltes som jeg hadde kjent han i alle år det var helt merkelig hvor uffatelig mye han forsto som andre gutter aldri gjorde.

Så møttes vi uken etter der igjen bare for å møtes som venner siden han var i nærheten, vi måte ned og skjekke noe litt lenger nede i gaten og gikk dit. Så sa han ett eller annet tull og jeg skulle liksom "slå" tilbake men snublet i bevegelsen og datt på han mens han trodde jeg ville kysse han også kysset han meg. Det var det beste kysset jeg noen gang har opplevd! Der tenkte jeg han er min :jupp: Vi er fortsatt bestevenner etter 11 år og bare han er borte i en dag for jeg helt fnatt for jeg savner han så fælt og det er det samme med. Blir bare mer og mer forelsket for vert år og det samme med han :glis:

mocci sa for 15år siden:

Jeg traff min kjære på en venners venners fest og det første jeg la merke til var det utrolig sjarmerende og søte smilet hans der han satt i en litt bortgjemt krok. Jeg hadde vært singel en stund på det tidspuktet og hadde absolutt ikke noe imot litt flørting. Kvelden endte opp med at vi utvekslet tlfnr og møttes igjen noen dager senere. Etter vel en uke så var vi et par og igår feiret vi 7års dagen vår. :hjerter:
Vi har det helt utrolig sammen, "two minds think alike" og mannen fotfølger meg i huset for å grab me butt og desslike, :hehey: kan absolutt ikke klage. :)

Vito sa for 15år siden:

Han hadde fantastisk fine øyner og sexy håndledd. :hjerter:
Ja, og så var jo personligheten fin og god, så da var det liksom ikke så mye å tenke over da. :knegg:

rine sa for 15år siden:

Han var (tilsynelatende ;)) uinteressert, veldig ofte uenig med meg (kverulant..:mumle:), og hadde (har) utrolig bra humor. Utseende var også viktig, men ikke det viktigste.

Jeg tror faktisk aldri jeg kunne falt for en fyr som fra første stund var superinteressert i meg, enig i alt jeg sa og gjorde, og i det hele tatt var veldig oppofrende. Mulig jeg er litt rar, men sånne "roser i badekaret"- historier har alltid fått meg til å bli litt :skremt:

Dronningen sa for 15år siden:

Du vil ha litt mer sånn "hold kjeft og kyss meg"-type? ;)

Maverick sa for 15år siden:

Og helt hypotetisk var det han som jobbet først for å få kontakt, men det viser seg at det nuh er jeg som hopper opp og ned og roper etter oppmerksomhet. :mumle:

Enhjørning sa for 15år siden:

:humre:

Siw sa for 15år siden:

Jeg falt for fordi : vi ble dratt mot var hverandre som magneter,en spesiell kjemi.
Bare han så på meg med de spesielle øynene så ble jeg helt gele.En gang da jeg møtte blikket hans gå inn på jente doen fordi jeg ble helt i opprør,skalv og hjertet dunka som besatt.

rine sa for 15år siden:

Mjaa, kyssingen kan vi godt hoppe over. :D

Ok, litt da. :ikke helt mann:

Tammen sa for 15år siden:

For en fin tråd. :hjerter:
Jeg kjenner jeg gleder med til å ( forhåpentligvis) falle ordentlig for noen en dag, for det tror jeg ikke at jeg har gjort nemlig. Ja, og det håper jeg at jeg isåfall hadde fått med meg. :gruble:

Che sa for 15år siden:

Han har de flotteste, grønn øyne og en veldig herlig humor.
(Han får meg fortsatt til å le så jeg ikke greier å stå)

Han ba meg på første date - men det var jeg som tok det steget og kyssa han (etter det som føltes som ørten dater....han var jo så treeeeeg)

Han er egentlig stikk motsatt av meg. Jeg er bråkete, han er lun og rolig.

Milfrid sa for 15år siden:

:knegg: Der er vi like. Jeg har noen venninner med sånn superromantiske 'myke' menn, og jeg synes bare det er søtt og litt kvalmt, overhode ikke sexy. Jeg liker en god diskusjon og tenner på helt andre ting enn å bli degget med. Roseblader og tilsvarende hadde ikke gitt meg så mye mer enn en god latter.

Sminkesex er god sex :nemlig:.

Maverick sa for 15år siden:

Sminkesex. :gruble:

Milfrid sa for 15år siden:

oversatt til engelsk blir det.....? :fnis:

Maverick sa for 15år siden:

But of course. :doh:

Milfrid sa for 15år siden:

:knegg:

Maverick sa for 15år siden:

Altså, nå har vi hatt tråd om navnesminke, jeg tenkte at jeg kanskje hadde gått glipp av sexsminketråden. :blond:

Nelly Nickers sa for 15år siden:

Han var småmager og venstrehendt. :love:

Milfrid sa for 15år siden:

:rofl:

sex er jo allerede sminket, hvis ikke hadde vi hatt seks :nemlig:.

Filifjonka sa for 15år siden:

Humor og connection og ellers rein fysisk tiltrekning, eller noe. Veldig kompatibel aftershave.

Milfrid sa for 15år siden:

Leste smågnager :knegg:.

Elise sa for 15år siden:

Jeg ble småforelsket i mannen min allerede første dagen jeg så han. Det var humoren, glimtet i øyet, at han virket så utrolig sympatisk og ålreit, som tok meg. (Og da var jeg 13 år!)

Jeg var dessverre ulykkelig forelsket i han i mange år, gjennom hele ungdomsskolen og halve videregående, før jeg måtte gi opp til slutt. Han var sammen med min bestevenninne en god stund og, noe som gjorde det hele veldig vanskelig.

En periode var vi "fyllebuddies", vi klina (ikke mer, vi var jo bare ungdommer!) hver gang vi var fulle, iallfall de periodene ikke jeg hadde en annen kjæreste. Så var vi på ungdomsklubben en kveld og danset tett og hett til Aerosmith, og han fulgte meg hjem etterpå. Siden den dagen har vi vært kjærester, og det går opp og ned med forelskelsen, men det er veldig deilig at jeg kan kjenne blodet bruse pga han enda, i perioder. :hjerter:

Sitron sa for 15år siden:

Det har ikke jeg vært heller og sær som jeg er så har jeg ikke engang forhåpninger om at noe sånt noensinne skal skje.

Maverick sa for 15år siden:

Jeg faller for folk stadig vekk. Det er bare så sjelden at det varer. :knegg:

Tusenogtredve sa for 15år siden:

Første gang jeg ble oppmerksom på ham, spilte han soloklarinett i et orkester. Siden jeg er over gjennomsnitlig musikkinteresert og likte interpretasjonen hans (måten han spilte musikken på), ble jeg fasinert allerede før jeg hadde sett ham skikkelig.

Et lite år seinere skulle jeg være vikar for ham i et annet orkester, og oppdaget da at han var for gammel for meg. :o Heldigvis gav han seg ikke men inviterte meg på konsert etter konsert (jeg var "fattig" student, han var i jobb), og utvalget av konserter og samtalene i hadde i pausene gjorde at jeg var overbevist.

I etterkant er jeg fasinert over hvor godt jeg kan beskrive folk kun etter å ha hørt dem spille. Mye bedre enn etter kun "vanlige" førsteinntrykk.

Tammen sa for 15år siden:

Jeg er ikke helt der enda, og nekter å gi opp håpet.
Men ikke for en hver pris. Det siste jeg vil ha er en tafatt fjott jeg ikke er sikker på, eller å leve flere år i tvil.

Det gjør jo forsåvidt jeg også, men det er aldri helt ordentlig og forsvinner like fort som det kom. :sukk:

Avstandsforelskelse er jeg dog en kløpper på. :stolt:

Maki sa for 15år siden:

Når jeg møtte Mannen i mitt liv, var det sånn hodestups forelskelse fra begge parter. Det var igrunnen alt ved ham; kjekk, snill, omgjengelig, og utrolig til sjarme og glimt i øye. Slik er han ennå. Det er 22 år siden i disse dager.

rine sa for 15år siden:

Før du ga en oppklaring på den trodde jeg det var en eller annen ny trend i USA. :knegg:

Vito sa for 15år siden:

Hva, skal han bare si "hold kjeft"? :eek:

:rofl:

rine sa for 15år siden:

:knegg:

Dronningen sa for 15år siden:

:knegg: