Jeg er inne i en litt selvreflekterende fase, kjenner jeg - og de siste dagene har jeg vært på studiesamling,
hvor bl.a teamet diskurser er blitt tatt opp...
Med diskurs menes her hva du gjør/sier/mener som en gitt sannhet, uten at du egentlig har tenkt over det - eller egentlig kan begrunne det annet enn at "slik gjør vi det-/gjør vi det ikke her..." Det er nødvendigvis ikke noe galt i diskurser - det interessante ligger i å reflektere litt rundt dem, hvorfor har vi disse diskursene, hva gjør de med oss?
Nok om det... Altså - med tanke på dette er jeg litt selvreflekterende for tiden - og tok meg selv i en slik diskurs...
Storebror hadde nettopp spist kveldsmat. Han var lagt for natta - jeg hadde ryddet bort etter kveldsmåltidet. Blant annet hadde jeg kastet en halvspist brødskive som lå igjen på tallerkenen.
Søplekassa var rein - søppelposen var rein - det var kun den halvspiste skiva som lå i posen.
Det går fem minutter - så hører jeg fra overetasjen:
"Mamma! Jeg glemte å spise opp skiva mi - jeg er mer sulten. Kan jeg få den nå, vær så snill?"
Min umiddelbare respons var da å lage ny skive til guttungen. Den halvspiste - som jeg kasta for fem minutter siden, i den rene søppelposen - var definert som søppel. Det bød meg i mot å skulle plukke den opp og gi til ungen min.
Jeg må flire litt av meg selv... Hvor "uren" var egentlig den brødskiva blitt av å ha ligget i fem minutter i en ren søppelpose?
For meg var det skvett umulig å plukke opp den skiva og gi til ungen min... Jeg valgte å gi ham en ny skive i stedet. Ergo brukte jeg også ekstra med brød, pålegg etc... (Ikke at jeg ikke unner ungen min det, altså...)
Så - hvordan ville du gjort det?`
Ville du plukket skiva - som hadde ligget i fem minutter i en rein søppelpose - og gitt til barnet ditt, eller ville du gitt barnet en ny skive?
Meen.. jeg tror kanskje jeg ville gjort som deg.. Laget en ny skive. Selv om det, som du sier, ikke har "skjedd" noe med den skiva, som har ligget i en ren pose.. :sparke:
Men det er noe å ta det ut av en søppelpose, og gi til barnet sitt da.. selv om posen er ren.
Hehe, jeg har lurt på det der selv. Jeg tror jeg ville laget en ny skive til barnet, men jeg må innrømme at jeg har plukket opp noe fra en tom søppelpose etter at helten hadde kastet det. :knegg: Nå husker jeg ikke akkurat hva det var … ?
Og jeg må innrømme at jeg ut fra overskriften hadde tenkt å svare "Når maten smaker godt, men ikke gjør noe som helst godt for kroppen - snarere tvert imot." Jeg ble egentlig ganske overrasket over hva innlegget egentlig handlet om. :knegg:
Jeg hadde nok gjort som deg, laget ny skive. Begrunnelsen er vel ikke bedre enn at den "gamle" lå i bosspannet.... Igrunnen tåpelig, men instinktene taler vel høyere enn fornuften her...
Hadde laget en ny ja :nemlig: Har ei sperre med å plukke opp ting fra søppla. Eneste unntaket var når sambo hadde kasta en serviett som tanna til prinsessa lå i (hun hadde mista den i barnehagen og fikk den med hjem i en serviett). Da måtte pappa fint lete i søppla :knegg:
Jeg er jammen ikke sikker på hva jeg hadde gjort jeg.
Hadde ejg husket på at den lå der hadde jeg kanskje plukket opp, elerl så hadde hjernen min vært så innstilt på at den var søppel at jeg helt automatisk hadde laget en ny.
Jeg hadde nok laget en ny, men jeg ser ikke bort i fra at Frøkna kunne fått lov til å plukke opp skiva igjen i et slikt tilfelle, dersom det var mye om å gjøre.
Jeg hadde gitt ham skiven fra den rene søppelposen.
Men så er jeg litt gærn da, jeg går for eksempel uten blygsel på offentlige herretoalett når køen er lang utenfor damedo, og herredoen vel og merke er en enkeltdo uten pissoar.
Dét gjør jeg også. Det har lite med den irrasjonelle bakteriefobien vi snakker om her å gjøre, synes jeg. Jeg står nemlig og tisser, så jeg slipper å få guttelus. :p
Jeg trodde også at dette var en kostholds-diskusjon og hadde en lang tirade klar. :fnise:
Vel, jeg hadde helt klart smørt ny brødskive til barnet.
Jeg er vokst opp i et hjem hvor ingenting kunne kastes (fordi vi var sju og hadde veldig dårlig råd), derfor er jeg litt motsatt. :flau:
Interessant problemstilling, og ganske tankevekkende i forhold til hvor stor makt våre mentale forestillinger har over handlingene våre. Jeg hadde nok også laget en ny skive til barnet mitt. Et lignende forhold har jeg også til skittentøykurven. Jeg klarer rett og slett ikke å plukke opp klær jeg har kastet til vask, selv om de ikke er så skitne, når jeg allerede har lagt dem i skittentøyskurven...
Jeg hadde garantert tatt brødskiven opp fra den rene søppelposen igjen. Både fordi jeg ikke er så nøye på det (her handler det jo egentlig ikke om å være nøye på det heller, siden posen faktisk var ren), og fordi det sitter dypt i meg at man ikke kaster mat. (Dette fører riktignok først og fremst til at jeg setter alt for mye matrester i kjøleskapet, som først kastes når det er så gammelt at det ikke lenger er tvil om at det bør defineres som søppel. :knegg:)
I en episode av Sex And The City plukker Miranda opp en halvspist sjokoladekake fra søppelspannet. Hun hadde egentlig bestemt seg for ikke å spise mer, og kastet den, men angret. Jeg har alltid tenkt at det der kunne jeg også gjort. :gris:
Som Blondie vokste jeg opp i et (faktisk to, siden jeg er skilsmissebarn) slikt nøysomhetshjem. Skjønt det skyldtes nok mer politisk ståsted enn ressursknapphet hjemme hos oss. Men i motsetning til Blondie har jeg tatt etter mine foreldre. (Til det (innimellom) lattervekkende, faktisk. Jeg har skrevet et blogginnlegg om der her.)
Så et forsøk der noen tok en helt REN, ny dokost, pakket den ut av plasten, og tok den nedi suppa til en person. Som selvsagt nektet å spise den. Selv om han VISSTE at kosten var ny.
Det handler om mekanismer vi har laget i hodet vårt for å slippe å gjøre disse vurderingene hver gang. Søppel er søppel. Dokoster er skitne.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.