Jeg sitter her og ler høyt. :rofl: Kjenner jo selvsagt til de fleste, har vokst opp med dem, men allikevel, herregud så rare ord vi egentlig har. Noen er veldig gamle da, og brukes helst av litt eldre generasjoner. Denne listen er jo fantastisk. :knegg: Jeg lo høyt da jeg så denne:
Ah - jeg har jobbet på et av de største konditoriene i området, i alle fall med det som må være noe i nærheten av størst omsetning. Gjett om jeg har smurt mange halve horn! Hver dag begynte vi dagen med en times smøring for å dekke opp til lunsjrushet, alt var vekke før klokken 12.
Ah, lurer på om det er nasjonalretten som blir lunch i dag. :humre:
Kjekk liste. Jeg liker godt ordet inkjeveita. Det bruker jeg når jeg kan. :hjerter:
Jeg er fra 1980 og fremover. :snurt: Mange av disse uttrykkene er jo brukt av "den eldre garde". Feks. hadde jeg ikke hørt om "vannari" før i 2001 eller noe sånt, haha. Men jeg kjenner til de fleste uttrykkene altså. Jeg har bodd i Stavanger hele livet, er født på Stavanger sykehus til og med. :knegg:
Nei, herregud, DET sier jeg ikke. Jeg snakker forresten mye penere etter jeg fikk unger og etter jeg ble lærer.. MYE finere. Ikke "pent", langt fra, men mange "pene" ord innimellom. Ikke innimydlå altså.
:knegg: Etter 1 år i usa og 5 år i Oslo merker jeg at min siddis dialekt er ganske avdanket. Vi flyttet tilbake for noen år siden, men allikevel så har dialekten min blitt ganske mye penere.
Men akk, halvt horn var jo standar lunsj i alle 3 årene på videregående ;)
Vannari var helt vanlig da jeg vokste opp. Jeg kunne godt ha brukt det nå også, hadde jeg bare kommet på det deler hus med østlending. Vesaligt er også godt kjent, men har aldri brukt det selv.
Åh, her var mange ord jeg er kjent med, og bruker. Jeg er ikke fra stavanger, men fra et sted mellom Haugesund og Sauda. Der er man nok litt påvirket av stavangerdialekten også. Biringe, vesaligt og inkjevetta er ord jeg er kjent med og bruker. Løye er også et ord jeg bruker. :)
Jeg er også fra Stavanger og kjenner selvsagt til mesteparten av disse ordene/uttrykkene. Ikke mange av dem jeg bruker da, jeg sier da virkelig ikke nyggel, styvlar, nydd osv, er det vanlig å snakke sånn nå ?
Ingen jeg kjenner snakker sånn. Eller, et ord eller to hører jeg av og til. Men det er ingen på jobben som etterlyser nyglene sine. Vi ber heller ikke elevene om å ta på styvlene. Jeg sier heller ikke gjønå og mydlå lenger.
Eh... sikkert ikke alle, men jeg reagerer ikke på det. Jeg hadde sagt det selv om jeg ikke hadde bodd på østlandet så lenge.
Styvlane og nyggelen sier jeg ihvertfall.
Ja det er helt vanlig. De fleste jeg kjenner snakker sånn. "Kor e nygglane mine"? Eller "eg lige ikkje valnydder". Helt vanlig. Jeg veksler litt. Jeg sier nok like ofte nøkler som nygglårr. Men jeg sier alltid nygglane.
:knegg: Ja da så, da er det greit.
De har fått en ny adresse på egenes nå, Nedre egenesvei , slik at leilighetene skulle kunne selges i en annen prisklasse. Men egentlig så eksisterer det jo ikke nedre egenes, det var bare noe entrepenøren diktet opp. :humre:
Hehe...ein kjenning som er frå Haugesund har kone frå heritraktane. Han irriterer seg tydelegvis over at ho alltid byrjar spørsmål til han med "Om du, Stein,..." og freser "Eg hette ikkje Omdustein!".
Ellers er jeg flittig bruker av "Om" i starten på setningene og ellers kjenner jeg godt til mange av de andre nevnte ordene her i tråden.
"Javell?" bruker jeg nok hver dag, den er fantastisk fin syns jeg.. hehe..
"Hallthornmedostogskinkapiffiogvarmt" er jo tenårenes nasjonalrett. Vi gikk på Kannik og hadde en fyr i parallellklassen som handlet inn til alle hver dag på Finns. Han snek seg ut i storefri med sykkelen og avisveskene og fyllte dem opp med halve horn.. :knegg: Fantastisk!
Jeg prøvde dessuten med Nedre Eiganesvei. Jeg nekter å tro at Egenes kan bli godkjent i et veinavn i 2009. Det er til og med få, om enn noen, på Eiganes, som sier Egenes lenger.
Ja jeg vet ikke, jeg ser bare på adresseendringskortet at det står det. :knegg:
Men jeg skal ikke krangle med deg på det. Det kan jo hende de har skrevet feil. :jupp:
Dette er dog en meget gammel person, så egenesgreiene henger sikkert igjen fra gammelt av. :jupp:
Det som slo meg: Kan dette ordet ha sitt opphav i fransk? Petit eittelleranna - "Petit Cure"? Nokon som er oppegåande i dette språket på andre vis enn det som vert knytta saman med "Pardon my french..."?
Ja, utover Jæren har de endel løye. "Jorple/jordæble" som betyr poteter, jeg synes den er så festlig. :knegg:
Og "pædja" eller noe sånt, til lefse.
Og, haha denne er bra, "målla-fest" eller "jordstyre" = begravelse. Mannen har mange kolleger som kommer fra "landet", og da han spurte en av dem hva han skulle i helgen, sa han at han skulle på målla-fest. Mannen sa "åh, det høres jo kjekt ut". Heldigvis skjønte jo denne kollegaen at det er et litt sært uttrykk som ikke alle har hørt om, så han flirte jo bare. :knegg:
Og så har man jo "miga" som betyr tisse, og "homma" som betyr rygge. Fnis.
Jeg tror de på jobben til mannen er ekstreme altså, enkelte av dem snakker så bredt at det faktisk er vanskelig å forstå et eneste ord av og til. :knegg:
Hahahah den har jeg aldri hørt før! Men på den lista i HI står det "jordpikker" til gulrøtter. :knegg: Jordpilta skal jeg begynne å bruke, den var ubetalelig!
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.