Tar du noe hensyn til gravide når du reiser kollektivt? Hvorfor/hvorfor ikke?
Jeg er selv meget synlig gravid og opplever ofte at folk kappes om ledige plasser på t-banen og fornøyd sklir ned på den ledige plassen rett foran navelen på meg. Det synes jeg er rart. Jeg forventer ikke at folk som allerede sitter skal reise seg altså, men å bane seg frem før meg blir litt merkelig.
Jeg tenker at folk kanskje ser anderledes på det når det er gravide det er snakk om fremfor folk som er synlig bevegelseshemmede, selv om jeg mistenker at de færreste av de som kappes med gravide meg slipper frem de med krykker e.l. heller.
Jeg har ikke for vane å reise meg for gravide selv, med mindre jeg ser at de har problemer med å stå (på samme måte som jeg reiser meg for tydelig bevegelseshemmede eller eldre som virker "usikre" til beins). Men jeg tilbyr alltid en ledig plass til en som ser ut til å trenge den mer enn meg når jeg går på buss, tog eller bane.
Ja, det gjør jeg. Jeg reiser meg også for foreldre med små barn, eldre, og andre som ellers ser ut som de kunne ha godt av å sitte litt...
Spesielt etter at jeg opplevde ståplass fra Eidsvoll til Oslo på IC-toget mangfoldige ganger som åpenbart gravid på krykker (bekkenløsning). Selv ikke på forespørsel fra konduktøren reiste folk seg - jeg spurte jo ikke.
Greit nok, det er langt fra Eidsvoll til Oslo å stå for dem også, jeg ser jo det. men...
Jeg har så og si ikke tatt offentlig transport etter jeg ble gravid. Bor ikke slik til lenger. Er avhengig av bil her.
Men når jeg har tatt offentlig transport tidligere har jeg selvfølgelig tatt hensyn til hvem som helst som ser ut til å trenge en plass å sitte mer enn meg selv. Og hjelper forlk inn og ut med vogner.
Syns egentlig folk er ganske flinke til å ta hensyn, men jeg har fått et par støkk i meg når jeg går der det er mye folk og folk skubber seg forbi uten tanke for at man kan skubbe borti kulen min. :rolleyes: Eller kanskje noen som er dårlig til beins eller noe. Da blir jeg litt brysk kjenner jeg. Folk kan i det minste si unnskyld når de dulter borti.
Hva kan man si til folk når de snapper plassen rett foran nesa på deg a? Jeg er såpass konfliktsky at jeg bare sender et agrresivt blikk og vagger videre, men det er passe irriterende. Som sagt er dette snakk om folk som går på likt som meg, og skynder seg til den siste ledige plassen. Jeg står ikke og forbanner alle som allerede sitter.
Jeg reiser meg glatt for eldre, gravide, bevegelsehemmede, noen med små barn eller som av annen grunn ser ut som om de trenger plassen mer enn meg ja.
Men nå for tiden tar jeg stort sett bare toget, og de avgangene jeg er på er det nesten alltid mange flere sitteplasser enn folk, så da er det ikke noe problem. Men i tilfeller der f.eks det er slik at en mor og et barn ikke får sitte sammen fordi det sitter et menneske på hvert toseter, så flytter jeg meg gjerne slik at jeg sitter sammen med en annen fremmed, og barnet får sitte sammen med sin mor. (Resultatet for meg er jo det samme, jeg sitter uansett sammen med en fremmed, men enten en enslig, voksne fremmed, eller en av et par på to) Det er visst få andre som tenker slik, ser det ut til...
Djiiizuzh! Ingen reiste seg, ikke engang på forespørsel fra konduktøren?
Jeg reiser meg for de som ser ut til å trenge det, og hadde konduktøren sagt noe hadde jeg stått på føttene pronto. Samme hvor langt det var igjen. :harskamvettetibehold:
Da jeg var gravid var det faktisk bare eldre damer som tilbydde meg plassen sin. Jeg takket alltid høflig nei, siden de så ut til å trenge den like mye som meg. Ingen andre reiste seg.
En gang har en (ung) dame reist seg for meg. De andre, få gangene, det har skjedd har det vært menn av utelandsk (sannsynligvis muslimsk, uten at jeg skal være skråsikker på det) opprinnelse. Det gjelder begge svangerskap.
Jeg tar alltid hensyn. Både på venterom hos legen, på bussen om jeg en sjelden gang tar buss, osv.
Jeg tar også hensyn til funksjonshemmede. Jeg har et barn som er rullestolbruker, og jeg oppelver dessverre lite hensynsfulle voksne veldig ofte. :sukk:
Jeg reiser meg for alle som trenger plassen bedre enn meg. Ser an gravide, men er de meget synlig gravide så tilbyr jeg plass.
Da jeg var i uke 36 med tvillingene, og ergo temmelig stor, med bekkenløsning og ikke så god til beins, tok jeg t-banen hjem i rushen, og kom på for sent til sitteplass. Da tror jeg at jeg må ha sett litt desperat ut, for banen var fullstappet med folk i hele vogna, og da var det en dame som bare presset seg frem gjennom massen, ryddet vei for meg og ordnet meg sitteplass. For en engel :hjerter:
En dag jeg tok banen var det en gruppe i ungdomsskolealder som okkuperte flere benker på hver side av midtgangen. De var veldig opptatt av hverandre og pratet høylytt sammen på kryss og tvers og gjorde mye ut av seg. Da jeg kom på, i andre enden av vogna, ble jeg observert av en av de unge (igjen - av utenlandsk opprinnelse) guttene som setter i gang med å peke og rope: "Hei dere, hun er gravid, altså. Er du gravid? Du er gravid, ja? Vil du sitter her?". Jeg takket høflig nei (dette er et par måneder siden og det var ikke så farlig for meg å stå). På nesten stasjon kom det på en eldre mann, også i andre enden av vogna. Gutten: "Hei, dere, der kommer det en gamling! Noen må reise seg! Hei du, gamle mann, vil du sitte her?" :lol:
Jeg har samme erfaring som deg. Jeg har som gravid blitt tilbudt sitteplass og blitt sluppet fram i køen og også opplevd at ungene har blitt tilbudt sitteplass av unge gutter med utenlandsk opprinnelse.
Jeg gir alltid plassen min til noen som trenger de mer enn meg hvis ikke noe annet er ledig.
Jeg har jo "nylig" vagget rundt med stor mage selv, og opplevde hele tiden å bli budt sitteplasser både på bussen, overfylte venterom og kjøpesenterbenker. I butikken ble jeg titt og ofte møtt av vennlige fremmede som mente jeg måtte få gå foran dem i køen, og biler har stoppet for å vinke meg over veien der det ikke har vært fotgjengerovergang. Er det en annen mentalitet som hersker her i nord kanskje? :confused:
Jeg også. Det er ingen av oss voksne, friske som har vondt av å sitte i trappa fra tid til annen - selv om det er snakk om en god stund.
Fikk du ikke sitte på et av de reserverte setene, engang? :eek:
Jeg har heldigvis aldri opplevd det, enda jeg tar akkurat det toget hver dag. Da jeg var gravid, hendte det at jeg ba om å få et av setene som var reserverte for eldre og uføre eller for de som reiste med barn (:humre:), og det var aldri noen som protesterte. Jeg har derimot kranglet med en gubbe om barnesetene etter at Stjernekikkeren ble født, men det er en annen sak.
Jeg tilbyr alle som ser ut til å trenge et sete mer enn meg plass. Dvs. gravide, eldre, folk med mange poser, foreldre med små barn osv.
:humre: Så søtt! Barnehagen til Glitterbarnet ligger rett ved en videregående skole med litt dårlig rykte, men de tøffe gutta med innvandrerbakgrunn som går der er de mest høflige, hjelpsomme og hyggelige tenåringene jeg har vært borti. De hjelper til med barnevogner, passer på at dører ikke slår igjen og tilbyr sitteplass.
Ikke så ofte det har vært behov for det, men jeg har gjort det.
Jeg husker jeg opplevde at folk raste forbi meg på bussen og snappet sette foran nesen min da jeg var gravid med Lillemor.
Jeg reiser meg sjelden for noen på bussen eller banen, men det er fordi jeg stort sett er så oppslukt av lydboken min eller ett eller annet annet på iphonen min at jeg ikke legger merke til folk rundt meg. :knegg: Nå ville jeg kanskje ikke reist meg for en gravid dame som ellers så rimelig frisk ut uansett, da. Men jeg presser meg ikke frem og tar setet foran en synlig gravid dame - eller foran andre, for den del - det gjør jeg ikke. Jeg kan godt stå på banen (med lydboken min), jeg skal uansett aldri så langt.
Jeg tar hensyn til andre som trenger plassen bedre enn meg, og jeg ser ofte andre gi bort sin plass.
Sist vi var på Tusenfryd og skulle ta en overfylt buss hjem med en overtrøtt 3-åring, var det to 9-10-års gamle gutter som overlot plassen sin til oss - helt uoppfordret. :hjerter: Jeg blir så imponert og glad over barn/ungdommer som er så flinke til å ta hensyn uten at de må.
Jeg reiser meg alltid for eldre, gravide og voksne med små barn på trikk/buss/bane når det ikke er ledige plasser. Opplevde selv å måtte stå på trikken da jeg var høygravid og med krykker. Etter en lang stund reiste en eldre herremann seg, som selv var dårlig til beins. Han sendte noen saftige kommentarer til sine medpassasjerer :)
Jeg reiser meg for gravide, samme hvor friske de ser ut. Dette fordi det er ikke så lett å se en bekkenløsning alltid, og det er tyngre å stå med diger mage, og jeg syns også det til tider var vanskelig å holde balansen med den digre magen.
No er det ikkje ofte eg tek kollektiv transport. Men når eg gjer det røyser eg meg sjølvsagt for gravide (og gamle, og småbarnsforeldre med barn på arma osv). Veit altfor godt sjølv korleis det er å vere gravid og kanskje ha det vondt både her og der. :snill:
Jeg reiser meg for gravide og folk med krykker og lignende, men jeg synes det er vanskelig å reise meg for folk som er eldre. Da mamma og jeg var i London nylig var det en som tilbød henne plassen sin, og da sa mamma at det var rart at ingen hadde gjort det før, siden engelskmennene var kjent for å være så høflige. Da svarte jeg at jeg neppe hadde reist meg for henne jeg heller, mamma er bare 61 år, så det hadde ikke falt meg inn å reise meg for noen så ung og sprek, selv om hun har aldri så mye hvitt hår.
Jeg er litt mer usikker når det kommer til eldre. Noen er åpnelyst gamle nok, men jeg er litt redd for å reise meg for eldre "i mellomsjiktet". Kona til pappa ble nemlig blodig fornærmet for noen måneder siden da noen spurte om hun trengte plassen deres på bussen. Hun har ikke blitt 60 engang.
Jeg tar meget sjelden kollektiv transport og har ikke vært borti dilemmaet før da det alltid har vært god plass de gangene jeg har vært ombord. Men jo, jeg ville nok reist meg for både gravide, gamle og for noen som ser ut til at de trenger å sitte.
Min erfaring er at det er yngre menn av ikke-norsk opphav som er de høfligste på dette. Deretter kommer godt voksne norske damer, i 50-årsalderen.
Jeg ser situasjonen litt an, men vil nok som regel tilby både gravide og eldre plassen min, ja. Bortsett fra nå når jeg selv har gips og krykker. :mumle:
Jeg reiser meg, og i tillegg så tvinger jeg andre til å gjøre det. :snill: Å, jeg kommer til å bli vidunderlig når jeg blir gammel. :rørt:
Da jeg var gravid selv, så brukte jeg også min sjarm, kombinert med veldig høy stemme: "Å, så utrolig snilt at du vil reise deg for meg, jeg har så forferdelig vondt og det er så deilig å bli tatt sånn hensyn til" til folk som åpenbart ikke hadde tenkt å reise seg, mens jeg holdt øyenkontakt og smilte kun med tennene. Det funker. :frekk som flatlusa:
Herlig, Mim! Skulle hatt guts til å slenge ut den salva noen ganger!
Jeg reiser meg for gravide, folk med små barn og eldre som ser ut til å trenge å sitte, ja, vel og merke når jeg ikke er gravid med bekkenløsning som jeg er nå. Sjelden noen reiser seg for meg, i grunnen, men jeg er jo ikke høygravid og det står jo ikke bekkenløsning i panna mi heller. Kanskje jeg skulle begynt å ta med krykkene bare for å bli sett?
Husker en gang da jeg var virkelig høygravid med nummer to (bare et par uker før termin). Jeg hadde hentet nummer en (som da var to år) i barnehagen og kom på bussen med trøtt og sur toåring på slep, verdens største mage (sånn omtrent) og lastet med bæreposer fra butikken. Bussen var stappa, og ikke en sjel gjorde mine til å reise seg. Da kokte jeg ganske bra innvendig, men var ikke frekk nok til å si noe... Alt for godt oppdratt. :knegg:
Jeg syns gravide skal få sitte, ja, og kunne nok også har sett litt ekstra etter på en gravid om hun trengte plass. Jeg er redd for å fornærme noen, da... Hvis en friskus-gravid som er veldig stolt av å være friskusgravid blir tilbudt sitteplass så blir hun kanskje sur? :vetikke:
Men jeg har en tendens til å glo tanketomt ut i luften på bussen, og har rett som det er oversett både gamlinger og andre som kunne trengt plass. :flau:
Jeg har til dags dato aldri blitt tilbudt sitteplass som gravid. På onsdag måtte jeg stå i en halvtime på bussen. Noen ungdomsskolegutter ga fra seg plassen til to "gamle damer" i 50-årene som kom i treningsklær og tydelig skulle på trening. Mens jeg ble stående. Grusomt irriterende, for jeg har vondt i bekkenet og etter ståturen på onsdag klarte jeg rett og slett ikke komme meg på jobb i går. :sint:
Jeg reiser meg for de som trenger å sitte, men er som andre her nevner ganske sløv på bussen så ikke alltid jeg klarer å få med meg alt... :flau:
Jeg reiser meg om noen ser ut til å ha behov for plassen uansett grunn. Men det har jo vært ganger jeg har trengt den selv også.
Jeg er egentlig mest forbauset over at folk ikke reiser seg når konduktøren spør dem på vegene av noen som har stort behov for plassen. Da tror jeg jeg hadde reist meg også om jeg hadde plassbilett.
Jeg ville ha reist meg for gravide. Ikke bare for de som bruker krykker, men for alle. Selv om man er frisk og rask så er det verre om babyen i magen får en annen person trykket inni seg når sjåføren kjører som et svin enn at min tomme mage får det.
Selv måtte jeg stå mange ganger da jeg var gravid. I 2007 måtte jeg ikke, da fikk jeg alltid plass. Men nå i 2009 var det ingen som reiste seg for meg. Og jeg hadde ingen "hm... har hun kanskje spist litt mye godteri"-mage altså. Man kunne ikke unngå å se den.
Jeg synes det er veldig tricky. Er redd for å fornærme noen som ikke er gravide, men som bare har litt ekstra polstring. Særlig nå om vinteren er det vanskelig å se. Jeg hadde satt pris på om gravide kunne spørre meg om å få plassen min. Hvis jeg selv hadde ment at jeg trengte den mer enn den gravide, hadde jeg jo bare sagt nei, evt deretter spurt sidemannen/-kvinnen.
Men det verste jeg opplevde som gravid, var da jeg var ganske høygravid med Kløver. Det ble et sete ledig litt lenger borte, og en middelaldrende mann nærmest løp for å komme før meg til setet. :snill: Og da var jeg så bulende og vaggende at han umulig kunne ha unngått så se det. :hehehe:
Jeg tar aldri kollektiv transport, så jeg har ikke det problemet. Forøvrig hadde jeg selvsagt gitt plassen min til en gravid, dersom jeg hadde tatt buss, trikk etc.
Ja, det er sånne ting jeg først og fremst reagerer på også. En ting er at ikke alle får med seg at det kommer noen som trenger plassen din mer ombord. Noe helt annet er å kappes med andre om plass, uten å se an hvem du kappes med eller - enda verre - å se at den du løper fortere enn har mer behov for plassen enn deg.
Kanskje han var hjertesyk, slik som meg? Ingen kan se ut på meg, jeg ser ut som en frisk 29-åring, men noen dager kan jeg ikke stå særlig lenge om gangen uten å gå i bakken så det synger. Noen dager kan jeg knapt sitte.
Det er ganske vanskelig med offentlig transport, eller å være en del av det offentlige rom i det hele tatt, når man har behov som ikke synes utenpå. Noen ganger ønsker jeg meg et skilt med "Jeg er hjertesyk, jeg kan ikke gjøre det samme som deg" på.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.