Blodmat, lever, makrell i tomat, bygggryn (det er de med svart strek over:gruble:) fårikål. Og jeg spiser det ikke om det så blir servert på tallerken.
Vi spiste masse god mat når jeg var liten, kun en streng farfar som mente vi måtte spise opp, men vi tok på sjøl, så det gikk bra! Mine barn har lært seg til å si "nei takk", til mat de ikke vil ha.
Her i huset får ikke noen lov å si "jeg liker ikke" om mat. Man må istedet si "jeg er ikke så veldig glad i". Jada, sikkert jåleri, men jeg kan altså ikke fordra unger som griner på nesen og piper "Jeg liiiiiker ikke sånn der!!!" (og spesielt om det dreier seg om tilnærmet ALL mat.)
Ikke misforstå, det er lov å være kresen. :jupp: Og jeg tvinger ingen til å spise mat de ikke liker. (Med et visst unntak for grønnsaker, ellers ville ungene her i gården gått fullstendig uten. De må spise en viss mengde av valgfrie grønnsaker, så velger de bort dem de virkelig ikke kan fordra.) Og også hos oss praktiskeres "smak før du uttaler deg"-metoden.
Tja jeg er ikke norsk. og er oppvokst med en mor som kokk. Jeg elsker tillnærmet all mat men fiske lever og slike fiske ting liker jeg ikke.
Men en ting jeg ikke forstår er alle dere som ikke lever. Har dere noensinne smakt veltilberedt lever? Spesielt kyllinglever er kjempe godt om riktig tilberedet! Og bare sånn for å si det lever har ingenting i en gryte å gjøre!!!! Da blir den helt ødelagt!
Morsomm historie min bror hadde sin kresene norske venn på besøk og mamma lagde noen frityr stekte ruller med lever inni. Gutten visste ikke hva han spiste men han ba mamma gi han cirka 5 nye omganger på talereken da han synes det var noe av det beste han hadde smakt, han sa alltid at han hatet lever! Etter det endre han sin mening om mat og ble faktisk litt åpen for å smake på nye ting! Han var med broren min på sommerferie til vårt land ett år og der fikk han servert omelett med svine hjerne! Han visste ikke hva han spiste men siden han er blitt litt mer åpen så ble det fortalt han hva det var og den dagen i dag når han er på besøk hos broren min ønsker han at bestemor skall lage denne omeletten. Det er noe han drømmer om sier han :)
Så moralen i historien ikke dømm en ingrediens nord og ned uten å ha smakt på det virkelig godt tillberedt!
Jeg klarer ikke blodmat, smalahoved, lever, torskerogn, potetballer eller raspeball, fleks og duppe, slike melboller i fersk suppe, og sikkert endel annet men det var dette jeg kom på i farten.
Lungemos hadde vi en dag i uka da jeg var liten. Jeg hater både smaken og lukta og blir faktisk småkvalm når jeg ser en lungemospakke i butikken. Så er det en ting til jeg ikke klarer og det er ferdiglagde karbonader fra blant annet Gilde. Dette hadde vi også veldig ofte og det var ofte harde klumper i dem. Sånt klarer jeg bare ikke. Grøss og gru, jeg blir småkvalm bare av å tenke på disse karbonadene også.
Jeg takler overhodet ikke innmat og blodmat - ei heller rogn/kaviar av noe slag. Fisk skal være stekt eller kokt, til nød røkt, kjøtt skal ikke være rått.
Har ingen traumer i forbindelse med mat, annet enn at jeg ikke rørte pannekaker på mange, mange år etter å ha forspist meg på dette som unge. :humre:
Så enkelt kan man si det. "Liker ikke" er ikke lov å si her i huset heller. Men ett enkelt "nei takk" eller " jeg er ikke så veldig glad i" er lov, så lenge man faktisk har smakt på den aktuelle maten.
Blodpølse er et ekkelt barndomsminne. Fysj - kjenner formelig smaken bare jeg nevner det. Klarer heller ikke å spise suksessterte, men det skriver seg fra at jeg fikk omgangssyke etter at jeg hadde inntatt store mengder. Jeg var vel 10-12 år den gangen, men klarer det fortsatt ikke. (Har prøvd, men det vokste i munnen på meg.)
Ellers liker jeg ikke slimete mat eller mat overlesset med seig, slimete ost.
Jeg hater brun saus!
Når jeg tenker meg om er jeg ganske kresen. Broren min er enda verre enn meg. Vi ble begge tvunget til å spise mat vi ikke likte da vi var små. Husker jeg måtte sitte i timesvis ved middagsbordet hvis jeg ikke ville spise opp. Da ble det hverken barnetv eller kveldsmat på meg. Barnemishandling, spør du meg. Tenke seg til at man som voksen skulle bli tvunget til å spise opp mat man ikke ville ha. :grøsser:
Jeg er veldig på linje med deg, kjenner jeg :nikker: Utstår heller ikke "liiiker ikke"....
Miss Norway sa:
Her i huset får ikke noen lov å si "jeg liker ikke" om mat. Man må istedet si "jeg er ikke så veldig glad i". Jada, sikkert jåleri, men jeg kan altså ikke fordra unger som griner på nesen og piper "Jeg liiiiiker ikke sånn der!!!" (og spesielt om det dreier seg om tilnærmet ALL mat.)
Ikke misforstå, det er lov å være kresen. :jupp: Og jeg tvinger ingen til å spise mat de ikke liker. (Med et visst unntak for grønnsaker, ellers ville ungene her i gården gått fullstendig uten. De må spise en viss mengde av valgfrie grønnsaker, så velger de bort dem de virkelig ikke kan fordra.) Og også hos oss praktiskeres "smak før du uttaler deg"-metoden.
Lllemy01- når jeg nevnte lever som en av de tingene jeg ikke takler, så er det storfelever jeg snakker om. Det er noe med både lukten og konsistensen. Men je kan jo ikke være sikker på at min mor tilberedte det slik som det skal gjøres...:p Jeg har i allefall aldri smakt noe annen lever enn den. Fiskelever har jeg ingen problemer med :) Ellers har jeg ikke smakt annen lever.
Jeg har ikke smakt følgende og kommer heller ikke til å smake det da disse rettene byr meg helt imot:
Lungemos
Blodpølse
Lutefisk
Sushi (jeg har lært å lage sushi, smakte på laksen som jeg trodde var røkt laks og kommer nok ikke til å gjenta den fadesen. Fisk skal stekes/kokes!)
Franske snegler
Det er mye.
Jeg er generelt ikke glad i norsk tradisjonsmat.
Mest mann & svigerfamilie stønner høyt i vellyst over pinnekjøtt, ribbe, lutefisk, fårikål med mer, synes jeg bare lukten er uapetittelig.
Mye som nevnes her, har jeg aldri smakt, og kan ikke tenke meg at jeg har lyst til å smake det heller.
Kjøttkaker i brunsaus. og i hjerlstekte koteletter og lamme steik(sånt som man får servert hos mormoren til mann på bursdagsmiddager og i jula)
Kotelettene er gjerne stekt på pannen kl 20 om mårningen og ligget i steikovnene heeeeeeeeeeeele dagen for å holde varmen til middag kl 15.
Kjøttkaker i brunnsaus har vi aldri til middag hjemme. Mann bruker å få det hos moren sin når jeg har ettermiddags skift og turbo har vært der etter skolen
Pannekaker liker jeg heller ikke
Jeg er ikke noe glad i ribbe. Men spiser det om jeg får det servert, men tar først bort alt fett og sånt på den.
Klarer ikke fett :spy:
Mors koteletter. Det er noe av det tørreste jeg kan få! Derfor har jeg litt respekt for koteletter ennå, men nå er de ikke tørre lenger for de har fått en ny kokk og en ny oppskrift :)
Jeg spiste lungemos på brødskiva, men etter å ha kjent lukta av varm lungemos mens en selv ligger syk, har jeg ikke klart å spise det på flere år. Det er egentlig ikke noe savn!
Jeg har lært meg å like mye som jeg ikke likte den eller de første gangene jeg smakte: blodpølse, raspeballer, oliven, fetaost, blåmuggost, fiskesuppe...
Lutefisk og sild jobber jeg litt med enda. Det går greiere for hver gang, liker tilbehøret da. :-)
Mat jeg sliter med er lever, lungemos, hele smådyr som snegler og blåskjell, blekksprut har jeg vanskelig for å lære meg å like.
Er lite kresen, men dersom jeg reagerer er det like mye på konsistens som på smak.
Har også smakt sånn gjæret hoppemelk en gang - det er ikke et øyeblikk jeg ønsker tilbake. Tilbragte 3 uker på leir i Mongolia - der fikk vi servert mye rart, men det bør nevnes at det ikke var primært mongolsk mat, men dårlig russisk mat som ble servert. Tror storkjøkken kan ødelegge mye god mat.
Jeg spiser ikke raspeballer mer. Det byr meg helt i mot etter at jeg satt på do i et par døgn med Noro-virus og hadde spist raspeballer tidligere på dagen. :(
Jeg takler ikke innmat og blodmat, eller sånn vietnamesisk fiskesaus. Jeg kjenner den råtne fiskesmaken igjennom alle slags kunstferdige krydder, og syns det ødelegger hele måltidet.
Ellers er jeg ikke så kresen, jeg liker det meste. Men, jeg er sær på å ikke ville smake på ting fordi det er innmat, selv om jeg aldri har smakt det før. Filosofien er at jeg generelt har problemer med at jeg er alt for glad i mat, så de få tingene som byr meg imot kan jeg slippe å tvinge i meg, syns jeg
Huff ja. Heldigvis var det ikke det regimet hos oss. Jeg kan styre meg for mat av innvoller og blodmat. Ellers er det ingenting jeg har blitt servert som jeg har reagert på.
Hos oss sier vi heller ikke "liker ikke", men ingen blir tvunget i noe som helst. Vi har ved et par anledninger hatt besøk av barn som sier "æsj" til ting de ikke liker, og det er ikke akseptert hos oss. Man sier ikke æsj om mat. Det sitter andre der og synes det er godt, og æsj er ikke koselig å høre da.
Når jeg ser folk har et problematisk forhold til vanlig matvarer tenker jeg at det er et potensielt minefelt å invitere på middag. Tenk om man i vanvare setter noe på bordet som folk får lyst til å brekke seg av.
Alt av blodmat og innmat... sushi takler jeg ikke tanken på å prøve en gang, og jeg spiser ikke makrell (spiser makrell i tomat). Ellers er fiskepinner og middagsmat på boks noe jeg kan styre meg for :jupp:
Jeg er nesten altetende, men takler ikke lever, sursild og sånn julesild (sennepssild, tomatsild, osv) og tamales. Og ikke å forglemme cherrytomater. Urk.
Etter jeg var gravid første gang: røkt mat. Sommerkoteletter vokser i munnen :grøss:
Ellers takler jeg ikke kaviar. Litt ala iset har jeg også samme tendenser vedr kjøtt og blandingsprodukt. Kjøper så og si aldri pølser, og senest i dag sto jeg å kikket på noen små kjøttboller for å sjekke om de var uten melk - og da står det mekanisk utbeinet kjøtt??? det var nok til at jeg la den fra meg.
Jeg er heller ikke fan av "billig-kjøtt". Jeg betaler heller prisen for å få skikkelig vare. Kjøper f eks aldri kjøtt i sverige :flau: og er meeeeget skeptisk til kjøttprodukter fra first price, euroshopper etc. Bruker endel ting fra dem, men ikke kjøttmat!
Også liker jeg kortreist mat aller fremst.
Jeg sliter generelt med mat når jeg er i utlandet. Mest mpt å bli syk.
Som om jeg skulle sagt det selv Brenda. :nikker: Jeg husker enda det ekle slimete belegget jeg fikk i ganen etter å ha spist morpølse. Av andre middagsretter fra barndommen kan jeg nevne rognkaker, blæh.:eek:
Jeg kan heller ikke fordra sjømat som reker, krabbe, blåskjell, østers o.l