Har dere tatt hensyn til etternavnet når dere har valgt fornavn til de håpefulle? Eller er Ronny von Rhosenstjert og Isadora Hansen like gangbart som alt annet?
Her er nummer to ventet om noen uker, og et av navnene vi vurderer er egentlig bare på lista fordi det høres så kult ut sammen med etternavnet. Men nå bruker man jo stort sett bare fornavnet, så er det egentlig så smart?
Ja det har vi tatt hensyn til. Det etternavnet jeg er født med passer overhode ikke til navnet mitt. Dvs, man får ikke puste før man er ferdig med å si to fornavn og et typisk -sen navn. Det er ikke noe naturlig sted å stoppe opp. Den enen brodern har et fornavn som slutter på den samme bokstaven som etternavnet starter på, jeg synes ikke det passer så velidg bra heller. Jeg var vel kanskje litt over gjennomsnittet opptatt av at det skulle passe.
Vi har tatt hensyn til det, ja. Nå har ingen av oss et -sennavn, men vi har valgt å droppe dobbeltnavn på barna våre fordi de har begge våre etternavn. (så får det heller være at jeg ikke fikk gjennom oppkalling fra min familie. :mumle: )
Vi valgte ikke fornavn ut i fra etternavnet, men vi ville ikke at det skulle bli helt stilkræsj heller. Vi har et norsk, ikke helt uvanlig etternavn og ungene har forholdsvis enkle navn uten noe fiksfakseri.
Vi har tatt litt hensyn til det ja, men mest ifht hvordan navnene klinger sammen med etternavnene. Ungene har to etternavn.
Mitt fornavn sammen med samboers etternavn f.eks, høres helt forferdelig ut.
Det synes det viktigste er at navnet klinger fint sammen og er lette og si sammen.
Ikke om det er Ole Kåre Johnny von Humpfenstrumpfe eller Brigitte Isabell Olsen.
Vi har et etternavn som man må stave seg i hjel for å forklare for folk, så vi valgte greie fornavn på gutta ja. Det er også greit at fornavnene ikke begynner på S da etternavnet begynner på S, for med vårt etternavn må man liksom ta løpefart og presentere seg dersom fornavnet slutter på bokstaven S.
Vi hadde det vel ikke egentlig i tankene, men det er fordi vi var enige om hvilken type navn vi liker... og det er altsåen type navn som også går greit til våre etternavn. Vi bestemte ikke hvorvidt han skulle ha mitt pikenavn som mellomnavn eller ei før etter at han var født og hadde fått navn da, men altså, vi fant et navn som passet greit både med og uten mellomnavn. Men, med mellomnavn og halvlangt etternavn følte vi ikke at to fornavn var en god ide. Det ville bli fire navn, litt vel mye syntes vi.
Jeg synes Dina er et veldig pent jentenavn, men i og med at vi har Moe som etternavn, vil liksom Dina Moe minne drygent om Dynamo...Men nå har vi jo bare to gutter og da - så itjnåkka problem!
Ja, vi har valgt "norske" navn som passer til veldig norske stedsetternavn. Og siden ungene (stakkars)har to stedsetternavn, så fikk de bare ett fornavn hver.
Amanda Isabelle Skogstad syns jeg er rart.
Likeså Trym Løvenskiold.
Det har utelukket noen navn, pga teit riming (av typen Ann Strand) eller at et fornavn som begynner på samme stavelse som etternavnet slutter på (Øyvor Nesøy). Vi har tenkt på klang og uttale og antall stavelser, ja. Jeg overlater ikke noe til tilfeldighetene. :knegg:
Vi hadde et nabopar med to barn. Mamma var fransktalende, far fra Trondheim. Det er stoooor forskjell på hennes raffinerte "Nikkålah! Rrrafaell!" og hansn ikke så raffinerte, heltrønderske "Nikkolass! Raffaæl!" At navn er viktig er helt klart, om enn ikke alltid så enkelt i multikulturelle ekteskap/samboerskap/partnerskap. :knegg:
Som noen andre har nevnt her synes jeg de skal stå noenlunde til hverandre stilmessig. Akkurat slik som med at søskens navn skal passe til hverandre. Det høres litt pussig ut med en Nils og en Maximillian, i mine ører.
Delvis, ungene har begge navnene våre, mitt skjeldne danske som mellomnavn, og mannens -sen navn til slutt. Derfor var vi veldig sikre på å ikke ha dobbeltnavn.
Vi har samme smak når det gjelder navn, vi liker enkle, tradisjonelle navn så det har aldri vært fare for krasj med etternavnene.
Vi har tilsammen tre etternavn i husholdningen, og alle er norske gårdsnavn. Lillegutt får et norsk fornavn og to av etternavnene, og vi har tenkt gjennom hvordan hele navnet hans vil høres ut. Det er en del navn vi ikke kan bruke fordi de bryter helt med stilen på etternavnene, men det er ikke noe problem ettersom vi ikke liker navn i den sjangeren likevel. Jeg ser jo stadig eksempler på at alle ikke tenker som oss da, noen kombinasjoner man kommer over er så spesielle at det er synd man ikke kan dele dem. :knegg:
Vi har ganske "vanlige" etternavn, og hadde ikke tenkt å gi Poden noe "uvanlig" fornavn uansett, så det ble ikke tatt med i vurderingen. Det finnes helt klart fornavn-etternavnkombinasjoner jeg ville droppet; en unge som skulle hete Lian til etternavn ville jeg ikke kalt for Stian, for eksempel. Men de fleste eksemplene jeg kommer på er kombinasjoner som høres komiske ut, gjentagelser av stavelser eller riming, ikke "stilbrudd". Jeg synes ikke det gjør noe med rotnorsk fornavn til fransk etternavn (men ville vært mer skeptisk til det motsatte, pussig nok).
Vi har tenkt litt på det, men ikke så godt med minsten.
(brukte 3 uker på å bli enige om et navn)
Så på mellomste passer det best om vi sier hele navnet. Navnet slutter på der og det gjør etternavnet også.
Altså fornavn mitt pikenavn og så etternavnet. (han har mitt pikenavn som "mellomnavn" da, det har alle 3 og jeg)
Vi har bevisst ikke latt fornavn slutte på samme bokstav som etternavn begynner på. Det er egentlig det eneste vi har tenkt på sånn praktisk. Ellers har man jo "smakt på" navnene m etternavn for å høre om det klinger bra, selvfølgelig.
Jeg grublet fælt da lillebror skulle få navn men ingen har kommentert det sålangt. :o
Mulig det blir mer synlig når han kommer i skolealder og de skriver navnelister, men han heter altså kun navn på K. Hele 3 Kèr...
KKK :cool:
Her måtte vi velge litt med omhu, lillemann har fådt begge våre etternavn dessverre, og begge begynner med W, Waage Walsøe. Det er litt spessielt, så han fikk et navn som ikke gikk i fullstendig umatch med etternavnene. Det ble bare ett navn også, så det ikke ble for mye. Men vi bruke bare mitt etternavn som står sist.
Mine barn må slite med to lange etternavn på grunn av foreldre som ikke kunne bli enige. Derfor har de fått rimelig korte og greie fornavn, og bare ett hver. Vi har ikke etternavn som gir morsomheter i kombinasjon med fornavn, så utover det har vi ikke tatt hensyn.
Det finnes etternavn man burde ta mer hensyn til enn andre da. Man bør i hvertfall forsøke å si fornavn og etternavn sammen før man sender inn papirene. Heter man Ure til etternavn, bør man for eksempel ligge unna fornavn som slutter på s. Selv om man kan nå langt med morsomme navn også.
Vi har valgt et fornavn som klinger godt sammen med etternavnet og hvor noen av de samme lydene bli gjentatt. Han har et kort fornavn og et langt mellomnavn, et kort og et langt etternavn. Hele navnet har en fin rytme.
Siden ungen har to fornavn, valgte vi bare ett etternavn. Fornavn nummer to er relativt traust, i likhet med etternavnet - da funker overgangen fra det noe mer utradisjonelle fornavnet bedre.
Det HAR fastlegen vår... (og man har god grunn til å være småskeptisk der, jeg er ikke så innmari lei meg for at det virker som om vi har fått tildet en ny fastlege... men det har ikke med navnet å gjøre da... (Og dette er ikke den legen som trodde min sønn het Halal nei....))
Begge mine barn har etternavnet til faren, og det er fordi de etternavnene er enklere å kombinere med de navnene jeg liker. Mitt etternavn er av den mer nitriste norske typen, som nesten krever et like nitrist fornavn. Eldstemann har mitt etternavn for mellomnavn, men det ser litt teit ut, så vi har aldri brukt det, verken jeg eller han. Nå sier han at han vurderer å fjerne det, og det er helt greit for meg.
Det har vi ikke tenkt på, men nå kjenner jeg jo at jeg skal forsøke å jobbe inn von Rhosenstjert i navnene våre.
Poden har et veldig , veldig vanlig etternavn og ganske vanlig fornavn, så det er mulig vi hadde tenkt annerledes om vårt faktiske navn var Von Rhosenstjert . :hjerter:
May Ones, er det en vandrehistorie? Jeg har nemlig hørt om noen som var så strålende fornøyd over å ha funnet frem til det nydelige navnet something (husker ikke) May. De hadde liksom glemt at de het Ones til etternavn. :knegg:
:rofl:
Hvis de ikke tenkte på at de het Ones til etternavn så var det jo skikkelig tullete. Hvis de derimot gjorde det med vilje syns jeg de var hysterisk morsomme.
Jeg klarer ikke helt å se for meg navn vi ville valgt dersom vi het von Rozenstjerth, for da tror jeg de navnene vi liker ville virket veldig "stusslige". :gruble:
Herregud. Når vi var så godt i gang: Har dere vært borti boka "Hva skal barnet ikke hete"?
Hysterisk lesning, og burde vært pensum for vordende førstgangsforeldre.
Alf Tore Sko og Tore Trygve Ulven er to eksempler derfra, Rosa Bleie er nevnt som et eksempel fra virkeligheten.
Jeg ler så jeg griner hver gang jeg plukker opp den boka.
For meg blir det en solid munnfull om etternavn og fornavn høres like ut, som Jens Jensen eller eksemplet jeg nevnte, som forøvrig er enda mer kronglete i virkeligheten.
Barnet mitt har et navn som det ikke var så veldig mange som het da han ble født. De siste årene er det blitt mer og mer populært og nå er det over 1000 som heter det i Norge. Jeg elsker det navnet, og han måtte hete det, selv om etternavnet er forferdelig og ikke passer sammen med det navnet. Løsningen ble å gi han et mellomnavn( feks Vetle August Pedersen.)
Vi har et skikkelig traust norsk etternavn som inneholder både å og ø. Våre barn er oppkalt etter oldeforeldre, så fornavna passer godt til etternavnet.
Det hadde ikke vært aktuelt med Michelle, Alexandra, Chrisander, Xander og lignende navn, det hadde kræsja alt for mye.
Jeg er ikke særlig opptatt av ordenes opphav og mening, men hvis man velger veldig spesielt eller pretensiøst, blir det på en måte veldig ... tydelig når det blir fryktelig stilkræsj. Som Vanessa og Melissa Instebø, liksom.