rine sa for 15år siden:

Stadig og stadig, fru Blom. Det var uansett ikke mitt poeng, i de fleste andre land vil halleluja-stemningen være høyere enn her.

Sitron sa for 15år siden:

Ja, det er skikkelig mange land som ikke skiller stat og kirke.

rine sa for 15år siden:

Poeng, men religion har ikke en stor plass i dagliglivet til folk likevel. (Og, ja, det er merkelig at vi fremdeles har statskirke. )

Imma sa for 15år siden:

Jeg har en høyere terskel for å kalle meg religiøs, enn jeg har for å si at jeg tror på en Gud. Det er fordi jeg opplever at med en gang man sier man har en gudstro og det er åpenbart at man ikke er muslim, så går alle automatisk ut fra at man er tilnærmet fanatisk og at man forsvarer alt kirken står for og har gjort opp gjennom tidene. Jeg føler derfor alltid for å presisere at jeg har en personlig tro. Jeg tror ikke på kirken, men på Gud. Hva det innebærer gidder jeg ikke å diskutere med hvemsomhelst.

Jessica sa for 15år siden:

Tidligere hadde jeg ikke noe ønske om å bli religiøs. Jeg tok avstand fra religiøsitet pga veldig religiøse mennesker som var svært dobbeltmoralske og fordømmende.

Jeg er på samme ståsted som Susse og Divine. Jeg ser på religiøsitet som noe negativt i vårt samfunn. Religiøsitet er, for meg, små konservative miljøer der alle tror det samme, og har lite til overs for andre måter å tro på. Jeg er troende. Altså jeg tror på en kraft i oss som vi godt kan kalle Gud eller en kraft som vi har i oss og som vi merker når vi trenger den og søker etter den.

New Age har også blitt negativt ladet, og jeg skjønner det egentlig. Det lukter av "fundamentalisme" på et vis.... dårlig valgt ord kanskje, men finner ikke noe annet akkurat nå.

Joika sa for 15år siden:

Jeg mener det er forskjell på å tro på noe, og det å være relgiøs ja. Tenker at da er man aktiv og man er en del av et felleskap.

Jeg benekter ikke at det finnes noen gud, men jeg vil heller ikke si at jeg er relgiøs. Jeg bare gir ikke den guden som kanskje finnes et navn, fordi jeg mener at på tross av forskjellige trossamfunn, det kan bare finnes en gud. Om han heter Gud eller Allah, eller noe annet.... det er ikke vesentlig. Jeg mener at det å skulle identifisere seg selv via en trosretning eller et trossamfunn er noe mange gjør fordi det gir mening. Mener ikke å være nedlatende egentlig, men skjønner at det kan tolkes sånn. Jeg syntes vel i bunn og grunn, det å skulle benekte at det finnes en gud, er like teit som å tro blindt på det.

Dette ble litt rørete. :p

Niobe sa for 15år siden:

Jeg mener at man kan være religiøs uten å tro. Religiøsitet er for meg mer knyttet til handlinger og ritualer, som man gjerne er av oppfatning at man må holde. Jeg har sett fundamentalistiske miljøer som for meg fremstår som mer preget av religiøsitet enn tro.

Men hvorfor får alltid slike tråder som dette en undertone av hån og dissing av kristne og kristne miljøer? Jeg for min del har langt flere dårlige erfaringer med ikke-kristne enn kristne, men har av en merkelig grunn lite behov for å understreke det hver gang religion diskuteres? :vetikke:

Elise sa for 15år siden:

Nei, det har det ikke. Flere retninger innenfor new-age har ikke noen Gud, og det har ikke buddhismen heller.

Ulvhedina sa for 15år siden:

Jeg er glad jeg ikke er religiøs og jeg kommer nok heller aldri til å bli det. Har utelukkende tro på menneskeheten og trenger i grunnen ingen andre å "skylde på" enn meg selv.

nolo sa for 15år siden:

Jeg er av og til like tvilende til menneskeheten som jeg er til Gud.

Ulvhedina sa for 15år siden:

Nuvel, det kan jeg være til en viss grad enig i, men alikevel er det jo ingen grunn til å skylde på de høyere makter når det er mennesket som driter på draget?

Niobe sa for 15år siden:

Men hvor mange skylder på høyere makter når menneskeheten driter seg ut, da?

Ulvhedina sa for 15år siden:

Har aldri hørt det før? :eek:
Type:" Krig, ja. Jaja, Gud hadde nok en mening med det også." eller "Jamen Allah sa at det var greit at vi krasjet flyene. Var det ikke det?"

For mange er religion en fin knagg og henge ting menneskeheten ikke vil vedkjenne seg på. Men, for all del; religion har også hjulpet utallige mennesker ut av sine egne personlige kriser.

Susse sa for 15år siden:

Den tanken har slått meg også flere ganger. Jeg er trygg i min tro og slett ikke hårsår på dette området, men synes det av og til blir et voldsomt negativt fokus på kristne og kristendom.

Ulvhedina sa for 15år siden:

Just for the record: Jeg har overhodet ikke noe i mot/problemer med å akseptere at andre er religiøse, uansett hvilken religion. Jeg finner dog temaet veldig interessant, og tar meg friheten til å diskutere mine synspunkter.

Niobe sa for 15år siden:

Ja, jeg hører det jeg også, men kjenner du til veldig mange som mener det?

Ulvhedina sa for 15år siden:

Det blir ikke mer drama enn man lager selv. Tråder om religion blir ofte veldig.. Hva skal man kalde det? Spennende?:popcorn:

I min krets er det nok aldersgrense på 60 år for å bruke gudhaddenokenmeningmeddetogså-kortet. Trur eg.

Veronal sa for 15år siden:

Si det til bokmålsordboken. :nemlig:

Imma sa for 15år siden:

Åh, åh..!
FP har en egen religion, Bokmålsordboka.

:knegg:

Dixie Diner sa for 15år siden:

DET er jo sant. Så hva er en buddhist? Ikke religiøs?

Dronningen sa for 15år siden:

Nå la vel Gud opp til at mennesket selv skulle være ansvarlig for de valg det tok. ;)

Amelie sa for 15år siden:

Jeg er også litt her. Det har alltid vært mye fordømmelse og dobbelmoral innenfor religionene (i tillegg til mye godt). Mye av dette stemte ikke for meg. Jeg tror på Gud som en kjærlig energi/skaperkraft og at det er opp til den enkelte av oss via tanke og handling på å få det beste ut av livet og omgivelsene rundt. Tror også på et liv etter døden. Opplevelser jeg har hatt gjør at det føles riktig og godt å ha denne overbevisningen.

Elise sa for 15år siden:

Jeg kan rekke tunge til bokmålsordboken tenk, når jeg vet bedre. :nemlig:

itherska sa for 15år siden:

Etter å ha sett hva menigheten har gjort med svigermor er jeg sjele glad jeg ikke er religiøs.
Alle som ikke tror på Jesus kommer til helvete,spiller liten rolle hvordan du har det i dette livet for når du dør blir jo alt bra osv osv... Kan nevne så mye mer,men jeg blir rett og slett deprimert av å tenke på hvordan dette har ødelagt familien :(

Candy Darling sa for 15år siden:

Uten at Wiki er Svaret på Alt, har de en relativt god definisjon på religion, synes jeg.

Dermed inkluderer religiøsitet buddhisme, newagisme, snåsaisme og buffet-tro - det siste er blitt utrolig poppis i engere kretser, har det blitt meg fortalt. Altså at man ser på alle etablerte og nye religioner som en eneste stor buffet der man plukker akkurat det man selv har lyst på og tror man har funnet opp hjulet på nytt.

Ulvhedina sa for 15år siden:

Hva gud har lagt opp til og hvordan folk eventuelt måtte tolke det, er ofte to vidt forskjellige ting.

Candy Darling sa for 15år siden:

Jeg kjenner mange, veldig mange, som både finner trøst i og gir trøst gjennom en genuin tro på at gud har en mening med alt.

Niobe sa for 15år siden:

Stakkar... Det må være vanskelig å skulle trøste seg med en så lunefull Gud?

Jeg tror absolutt ikke Gud ser en mening med alt, og ikke alt i denne verden er av Gud.

Candy Darling sa for 15år siden:

Jeg vet ikke om de mener det selv. Det er vel mer nesten en barnlig tillit til at det handler om noe man selv ikke kjenner det hele bildet av. Det som preger flere av disse menneskene jeg kjenner er at de selv er gjennomført snille, ser det beste i andre mennesker og generelt har et lyst sinn.

Jeg passer ganske dårlig i den kategorien, kan jeg avsløre. :knegg:

Niobe sa for 15år siden:

Jeg tror jeg vet hva du mener. Det jeg gjerne har sett er at disse menneskene lett kan gå på en smell. Fordi det finnes ondskap i verden, og det begås onde handlinger. Å late som noe annet blir fornektelse.

:vetikke:

Imma sa for 15år siden:

Jeg mener Niobe er inne på noe vesentlig når hun sier "ikke alt er av Gud"

safran sa for 15år siden:

Nei, jeg har så absolutt intet ønske om å være religiøs.

Acsa sa for 15år siden:

Nei, jeg har aldri vært religiøs, og aldri hatt noe ønske om å være det.

Ulvefar sa for 15år siden:

Det er vel bare å innse at ordet brukes forskjellig av forskjellige folk, noe som synes i tråden over. Så til info, når jeg bruker ordet religiøs mener jeg alle som tror på en eller flere guder. Gjerne noen som ikke gjør det også, men det er en glidende overgang til der jeg synes "livssyn" er et bedre begrep.

Det å oppleve å ha akkurat de samme meningene som et større kirkesamfunn er i mine øyne ikke noe krav for å være religiøs. Se bare på norges biskoper, hvis det er noen som skal falle midt i en definisjon av "religiøs" så må det vel være dem. Men gå dem nærmere etter sømmene, og jammen er det ikke store forskjeller innenfor selv denne ytterst homogene gruppen av velskolerte troende i hva de mener om grunnleggende spørsmål. Hvis de kommuniserer jevnlig med sin gud får de åpenbart ikke konsekvente svar. Med andre ord, du kan være del av et større trossamfunn og likevel definere guden din etter eget hode like mye som om du har en en-persons-religion.

Når det gjelder religiøs som "skjellsord" så kan vel det være riktig i noen sammenhenger, men ofte virker det på meg som om de som føler det slik gjør det fordi de i praksis blir bedt om å utdype eller forsvare sin tro. Det å sette ord på det oppleves av mange som ubehagelig: svarer man ikke får man heller ikke forsvart seg, men ting ser ofte ikke like holdbare ut svart på hvitt som det gjør inne i ens eget hode, og da er det en menneskelig reaksjon å føle seg angrepet fordi man føler seg tvunget opp i et hjørne.

Men hvis dere opplever "religiøsitet" som et stigma (no pun intended forresten) kan dere jo prøve ateisme. Bortsett fra muligens på FP er man helt åpenbart en minoritet. I Norge går det stort sett greit, men vi er da visstnok også en av de aller minst religiøse nasjonene i verden (vi har også relativt lav kriminalitetsrate, god sosial fordeling osv, så argumentet om at man trenger religion for å være nogenlunde greie mot hverandre er tilsynelatende ikke vanntett). Men selv her er det å være åpen ateist noe som gjør at en blir sett rart på i mange sosiale miljøer. De fleste steder er en litt ullen "jeg tror på mer mellom himmel og jord og min versjon av den kristne Gud " gangbar mynt, mens ateisten ikke er med i det gode selskap.

Imma sa for 15år siden:

Jeg har ikke noen bestemt oppfatning av at religiøs er et skjellsord. Likevel føler jeg for å svare litt på dette.
Det kommer an på i hvilke sammenhenger man blir bedt om å forsvare eller uttdype sin tro. For meg er min tro en veldig personlig greie og jeg føler sjelden for å uttype den for noen. Det handler om meg, mine erfaringer, mine opplevelser, min overbevisning. Jeg trenger ikke å rettferdiggjøre min tro overfor noen. Det er sjelden jeg gidder å forsvare den. Hva jeg tror og hvorfor er kun min buisness.
Om noen som anser troende for halvidioter og tolker dette som at jeg ikke tåler å se min tro i svart hvitt så får de tro det. Om de var oppriktig interessert i å vite hva min tro handlet om ville de valgt en annen fremgangsmåte.

Niobe sa for 15år siden:

:nemlig:

Candy Darling sa for 15år siden:

Energi er jo også i seg selv et veldig klart definert vitenskapelig ord som man elsker å redefinere i disse såkalte alternative kretsene. :gaah:

Enhjørning sa for 15år siden:

Når jeg ser hva det gjør med min mor og hvilken styrke det gir henne - ja.
Ikke alle kristne er hjernevaskede stakkarer.

Enhjørning sa for 15år siden:

Og forøvrig vil jeg, når jeg tenker meg om, kanskje også kategorisere meg som religiøs.

Left sa for 15år siden:

Nei. Jeg har tro på kraften hver enkelt har i seg, og at den er det som hjelper oss gjennom livet.
Skulle jeg trodd at Gud har en plan med alt h*n gjør, så hadde jeg fått problemer. Store problemer. At jeg har klart meg så bra er m i n fortjeneste.

MissS sa for 15år siden:

Signerer!

Esme sa for 15år siden:

Jeg kan godt tenke meg at det kan skje, det du forteller her. Det er en del ateister som er like fanatiske og militante som den verste svovelprest fra Vestlandet.

Men fordommene svinger begge veier og man merker dem best, den man får mot seg. Jeg har også forstyrret dypt religiøse mennesker på den måten at jeg også har en streng moral og etikk. Det kommer veldig uventet på en del, at om man ikke tror på en Gud så stjeler man og lyver man fortsatt ikke, og at hjelpsomhet og nestekjærlighet kan man føle og utvise selv om man ikke bekjenner seg til en tro.

Ullvott sa for 15år siden:

Jeg føler det også sånn. Særlig når jeg hører om barn som har vært gjennom et helvete og dør skulle jeg ønske de kom til et fantastisk sted, men innerst inne tror jeg ikke det. Forøvrig i hverdagen lever jeg godt uten religion eller tro på høyere makter, gud, en kraft eller hva man kaller det.

Pepper Lemon sa for 15år siden:

Nei, jeg har aldri ønsket å være religiøs. Jeg synes jo egentlig det er rart å skulle ønske at man trodde annerledes enn man gjør. Som ateist ville jeg jo da ønske å bli bedratt. Og hvem vil vel det? :vetikke:

Word. Det er på grensen til sosialt uakseptabelt å si at man ikke tror på noe, ikke engang gjenferd eller healing. Folk antar at man tror på supernatural stuff, men antar samtidig at man ikke praktiserer noen religion. Er min oppfatning. I de sosiale sammenhenger jeg har tråkket uti det med begge føtter har mitt inntrykk vært at å være ateist er like rart som en som er praktiserende kristen. (Altså ber aftenbønn, går i kirken på søndager etc.)

Mamma Rosa sa for 15år siden:

Absolutt ikke.
Og så er jeg glad for at de eldste ungene har kommet frem til på egenhånd at de ikke er troende.

Frost sa for 15år siden:

Nei det skulle jeg virkelig ikke ønske. Hadde som Esme, barnetro, og følelsen av å være overvåket til enhver tid.

Jessica sa for 15år siden:

Hattifnatten: Dette syns jeg er et veldig spennende tema, og veldig viktig. Her berører du det helt grunnleggende i manges oppfatninger.

Jeg har selv tatt avstand fra kristne miljøer tidligere, og holder en viss avstand nå, pga at det blir for "voldsomt" når de bruker sine kristne begreper. Jeg følte meg fremmedgjort, mens det de ønsket var å inkludere meg i det kristne fellesskapet. De oppnådde det motsatte. Jeg tok avstand. Jeg var ikke på deres ståsted. Jeg var ikke på søken etter en tro. Jeg var i miljøet for jeg var glad i å synge, og det var det eneste tilbudet for å få synge i et kor.

Esme sa for 15år siden:

Samme oppfatning har jeg. Den mest sosialt aksepterte religiøse troen er når folk sier "Jeg tror på noe, ikke på Gud, men at det er en positiv kraft der ute, og jeg tror det er mye mellom himmel og jord som vi ikke vet ennå noe om". Helst uttalt med litt drømmende tonefall mens de stirrer på noe langt vekk der i horisonten …

(At folk får seg til å si ting som er så klisjé uten å sette noe i halsen eller fnise er for meg et stadig under.)

bina sa for 15år siden:

Jammen sånn er det jo. Det er aller enklest å si verken-eller og både-og. Så slipper man å tråkke andre på tærne. Slipper å diskutere med de som mener motsatt av en selv. Erklærer man seg som ateist eller kristen så har "alle" lov til å mene noe og stille deg til veggs og kjøre deg på fakta-spørsmål i håp om å "ta" deg på noe, og ikke minst blir man stilt til ansvar for alt "alle de andre" med samme tro (eller mangel på tro) har gjort gjennom årtusener...

Så ja, jeg blir også lett drømmende i blikket, og svarer ikke egentlig på spørsmålet. :)

Ole Brumm sa for 15år siden:

Jeg trives med den troen jeg har, enkelt og greit.

Jessica sa for 15år siden:

Nemlig! Det har vi sett i diskusjoner her på FP også. Dermed er det vanskelig å plassere seg selv i en "bås" for da kommer masse erfaringer som ikke passer i MIN "bås", og det er ikke MEG. For JEG er MEG. Du er DEG osv. Vi har ulike ståsteder, erfaringer osv.
Kulturbegrepet er alltid i utvikling. Slik er det også med tro. Det å tro er ikke noe som står stille. Vi mennesker endrer oss, samfunnet også og selvsagt også vårt "verdensbilde". Det jeg liker med det som noen kaller New age er at det er ikke bare EN måte å tro på. Det å være troende er et mer vidt begrep enn å være kristen eller muslim osv. Jeg tror mer på at troende kan forenes enn religionene. Agnostikere kan også ha plass der. Det å akseptere at noen ikke tror på noe som helst er også et ståsted man skal respektere. Vi har tross alt våre ståsteder og det finns ikke noe som er riktig eller galt.

vixen sa for 15år siden:

Begrepet religiøs bruker jeg personlig om folk som tror på gud (-er), men også om buddhister (og noen andre store trosretninger) selv om de ikke har noen gud. Jeg synes ikke "religiøs" har en negativ klang. Jeg bruker ikke "religiøs" om folk som tror på spøkelser eller krystaller og auraer, selv om det og definitivt har en åndelig side.

Verdier og overbevisninger som noen nevnte over her mener jeg ikke faller inn under dette, selv om det styrer mitt tankesett og handlinger like mye som en ev gudstro gjør med noen andre.

Blir jo helt kokko å diskutere når man bruker begrepene forskjellig, men artig å høre hva folk legger i begrepene.

Jeg definerer meg ikke som religiøs eller troende selv om jeg så klart har verdier. :)

Nora H sa for 15år siden:

Nå er det ikke meningen å dra alle over en kam. Jeg refererer til det kristne miljøet jeg er oppvokst i, som var et dømmende og pietistisk miljø. Jeg er veldig glad jeg kom meg ut av det før det rakk å gjøre ytterligere skade. Jeg mener absolutt ikke at alle som er sørlendinger og kristne er selvgode. Klønete formulering av meg, sorry, burde ha forklart meg bedre.

Candy Darling sa for 15år siden:

Jeg har også veldig samme oppfatning. Det aller, aller viktigste i dag, er å være åpen. Man må for guds skyld (pun intended) ikke ha gjort seg opp en mening om noe, og avfeie det som svindel, usannsynlig eller uinteressant. Da er man dessuten også automatisk nedlatende og arrogant. Det er temmelig fascinerende, sosialt sett.

allium sa for 15år siden:

Nja... jeg har inntrykk av at mange synes det er helt greit å avfeie etablert religion som alt det du sier her. Samtidig som de ukritisk svelger alt av nyreligiøsitet, "åndelighet", og "det er mer mellom himmel og jord..".

rine sa for 15år siden:

:knegg: av Esme. Det er fascinerende (og ikke så rent lite morsomt) med de som kikker ut i lufta og sier at de "tror på noe."

Og så forstår jeg meg ikke helt på overskriften i denne tråden. Å ønske å være religiøs? Enten er man det, eller så er man det ikke. Og er man det ikke, er det vel ikke noe man går rundt og ønsker at man var? :undrer:

Jessica sa for 15år siden:

Der er jeg uenig. Noen er ukritiske, men mange baserer sin tro på hva de selv har erfart. Det betyr ikke at de ukritisk og tror på alt..

Amelie sa for 15år siden:

[INDENT] "Opprinnelig lagt inn av allium, her.
Nja... jeg har inntrykk av at mange synes det er helt greit å avfeie etablert religion som alt det du sier her. Samtidig som de ukritisk svelger alt av nyreligiøsitet, "åndelighet", og "det er mer mellom himmel og jord..".

[/INDENT]

Enig med Jessica.

Pia sa for 15år siden:

Fnis. Jeg tror det er mer mellom himmel og jord enn vi vet, sagt med en stemme som skriker "stakkars deg som er så naiv/arrogant/uvitende osv som ikke tror på noe". :dakars: Sånne ullne klisjestrofer får meg til å ville viske til dem i søvne at det er på tide å ta et standpunkt istedetfor å helgardere seg alle veier. :nemlig:

Jada, jeg vet at det ikke er så lett, det er bare så vanskelig for meg å forstå. Hodet mitt funker ikke sånn.

Candy Darling sa for 15år siden:

Jeg er enig i at det er helt OK å disse kristendommen, men da er det nettopp dogmene og ritualene og fordømmelsen man latterliggjør. Å være veldig tydelig på at man ikke TROR på noe, annet enn at det finnes mer mellom himmel og jord enn de fleste andre steder, det er temmelig PUK. Og mer jo eldre jeg blir, opplever jeg.

Særlig er det visst veldig uhørt å påstå at sånne tv-shows med synske og helbredende mennesker kan være juks og fanteri, og at snåsamenn er fjas.

Elias sa for 15år siden:

For å snu på spørsmålet litt så ønsker jeg noen ganger at jeg ikke var det.
Jeg har en tro på Gud, og dermed har jeg fått hengt på meg en god del merkelapper i folks øyne oppigjennom årene. Og det er noe herk !

Folk er så fryktelig flinke til å sette andre i båser. Folk som har en gudstro setter så altfor mange av sine medmennesker i en bås, noe som etter min mening er å fordømme andre.
På en annen side opplever vi som en eller annen gang har vært aktive i kirke eller menigheter at omverdenen setter minst like store merkelapper på oss, sånne som nesten er umulige å skrape av.

For tiden møter jeg meg selv kraftig i døra når jeg sier at man ikke skal skylde Gud for at han har slike dårlige medarbeidere på kloden. For jeg har sett så mye aktiv ondskap av folk som står i de fremste rekker i indremisjon og kirke her på hjemstedet mitt at det i det siste har vært vondt å identifisere seg med denslags. Det var dette med liv og lære da...

Jeg har en tro som angår meg selv, og bare meg selv. Jeg blir nok plassert i den båsen som heter kristen. Men hvorfor i all verden skal samfunnet se på dette med tro og troende som en interesseorganisasjon? Det går jo tusenvis av folk rundtomkring som faktisk eier en tro på noe som er større enn seg selv, men som faller utenfor det de store prektige vekkelsespredikantene prediker, de som ofte selv ikke makter å selv "holde sin sti ren".
Uteliggeren som ber om en slant har kanskje like stor tro på Gud som den som står og forteller andre hvordan man skal leve. Dansebandmusikeren eller hard-rockeren eller alkoholikeren som ikke er særlig aktet i bedehusmiljø ber kanskje kveldsbønnen sin akkurat nå. Mens "forståsegpåere" i de riktige kretser fordømmer "slike".

Jeg har vokst opp midt i et trygt kristent miljø, der jeg følte meg hjemme, JA. Jeg deltok aktivt i kristent arbeid på mange plan.
Det hender, ikke så rent sjelden, at jeg savner å ha det slik. Det jeg hadde.
Men den troen jeg har, den har jeg inni meg. Jeg strør ikke om meg med de store ord om hva som er riktig eller galt, Er vi ikke mennesker på godt og ondt alle sammen?
Jeg har folk i familien som er alvorlig syke, og som kanskje ikke har så lang tid igjen. For meg er det viktig å ha en tro på at der er noe etterpå. Tankene omkring dette blir lettere når man setter det inn i det perspektivet.
Men det er MIN tro. Jeg skjønner godt at andre kan tenke annerledes. Noen ganger gjør også jeg det...

Slettet bruker sa for 15år siden:

Jeg bruker religiøs i to sammenhenger.
Dette er den ene: :giggle: kombinert med

Den varianten er åpenbart da jeg ønsker å kort oppsummere alle mine fordommer om en folkegruppe som ser på seg selv som en hel del bedre enn alle andre fordi de har trua. Det er en gjeng som åpenbart har gått helt glipp av stedet i bibelen hvor sjefen deres spiste med horer og oljet andres føtter. Den rell'jøse gjengen ville ikke menget seg med en pråstituert om så erkeengelen hadde steget ned fra taket og krevet det av dem.

Jeg bruker også andre ord for å kort beskrive noe. For eksempel nek, popstjerne (som i min krets ikke er noe kompliment), frp-er eller "folk med fransk bil". Alt ettersom.

Så har man den varianten av religiøs som jeg vil bruke hvis jeg da diskuterer med oppegående mennesker. Da er religiøs altså en som tror på Gud. Eller noe ala Gud. En variant av kraft og godhet som man kan personifisere i en eller annen grad og tilbe eller på annet vis ha et forhold til.

På samme måte antar også popstjerne i noen sammenhenger formen av en artist som selger popmusikk - ikke en mislykket tungrocker. Eller blond kan være en med lyst hår - ikke nødvendigvis en idiot. På samme måte som nerd kan være en som er flink i jobben sin og ikke bare ultrakjedelig på fest.

Jeg har hatt en tråd her for en stund siden og fått meg forklart hvordan noen med intelligens kan tro på godheten i en som lar babyer tortureres uten å stoppe det - enda han etter sitt rykte kan stoppe det. Jeg forlangte meg forklart hvordan man kan finne på å mene at dette er noe godt. Hvis jeg kunne stoppet en baby fra å voldtas og ikke hadde valgt å da gjøre det så er jeg en drittsekk. Basta.

Men jeg lærte altså mer om hvordan en kristen har det med sitt forhold til Gud i den tråden. (Da snakker jeg om oppegående kristne. Det finnes idioter både med og uten tro.) Og dette ga meg en respekt for at det ikke trenger være en logisk brist i hodet på kristne. Denne logiske bristen har nemlig representert et problem for meg før.

Så til dette om jeg skulle ønske jeg var religiøs?

Sånn religiøs som en oppegående kristen kjenner jeg ikke noe behov for å være. Det virker som om en oppegående kristen bærer sine egne lass og griner sine egne tårer akkurat som meg. De lider og plages og sørger som andre folk. Det har jeg ikke noe behov for.

Men dum kristen - det ser hyggelig ut på en måte. Blind og trygg i trua på at sjefen ordner alt fra grønt lys på neste lyskryss til evig salighet både før og etter døden. Og en evne til å stole på at om babyer tortureres så er det en mening med det og ikke noe vi trenger å plages av.

Det virker jo veldig greit da.

Det er bare én ting. Det virker ikke som om sånne folk heller har noen spesielt bedre livskvalitet enn andre hvis man pirker i dem. Klorer man bittelitt i overflaten så har de sine demoner de også. De bærer angst som alle andre, sørger og plages som alle andre. Og i tillegg virker det som om mange av dem er fratatt evnen til å analysere hva som skjer. Ergo er de ved tilstrekkelig hard motgang antagelig istand til å føle at sjefen snur seg mot dem. Og med den ekstreme kraften de har tillagt sjefen sin så må det være ganske skremmende å tenke at man kan ha ham mot seg.

Så konklusjonen blir vel at jeg har det greit jeg. Jeg er relativt våken og det er vel det jeg har den sterkeste trua på at nytter i lengden. Etter fp har jeg da også trua på at mange kristne også er relativt våkne uten at de nødvendigvis hopper bukk over den logiske bristen med ondskapen i verden kontra allmektigheten.

MegaMie sa for 15år siden:

Jeg er ikke døpt eller medlem av statskirken. Men jeg kunne noen ganger ønske at jeg var kristen fordi det virker så betryggende å ha noe å tro på. Jeg liker tanken på at det ikke er over når man dør. :nemlig:

Slettet bruker sa for 15år siden:

Statskirken ja - det må jeg si.
Jeg er medlem der. Jeg har aldri meldt meg ut rett og slett. Først var det sløvhet som gjorde det. Men så fikk jeg en opplevelse. En venninne mistet barnet sitt i en grusom ulykke. Og i den mest kritiske sorgperioden så gikk det opp for meg hva en prest faktisk gjør på jobben sin. Hun er ikke spesielt kristen av seg. Men presten inngikk i kriseteamet rundt henne og familien. Presten gråt med dem og snakket og gikk ikke hjem etter at klokka var så og så mye. Han bar dem rett og slett gjennom den mest kritiske fasen tror jeg.

Det å ha en som har den jobben der er uendelig verdifullt i et samfunn. Og om man skulle legge ned kirkene og gi den oppgaven til noen andre så ser jeg ikke for meg at man ville fått avsatt de nødvendige ressursene. Dermed har jeg bestemt meg for å stå i statskirken videre fordi jeg synes det er greit at det brukes penger til å opprettholde et sånt kriseapparat. Litt medmenneskelighet har vi råd til å betale for - det er ikke alle som har tilgang på det sånn utenom.