#1
Ine sa for siden:
At du hadde noe "høyere" å tro på?
- Generell diskusjon:
Forum for generell diskusjon av temaer som ikke passer inn under andre kategorier.
Skulle du ønske du var religiøs?
#2
Sitron sa for siden:
Nei, jeg er glad jeg slipper den avhengigheten.
#3
Divine sa for siden:
Jeg tror på en gud, men jeg føler det ikke som en avhengighet. Jeg kan ikke si at det plager meg det spøtt.
#4
Mjau sa for siden:
Ja, noen ganger har jeg ønsket å kunne tro på noe.
Det høres så "enkelt" og trygt" ut noen ganger.
Enkelt fordi man på en måte kan legge "ansvaret" over på noen andre for hvordan ting skal gå.
Trygt fordi man nok sikker tføler noen passer på en uansett.
Samtidig føler jeg meg veldig sterk som klarer å finne den styrken jeg trenger inni meg selv, og fra de rundt meg, uten å måtte ty til noe jeg selv ikke tror finnes.
#5
Esme sa for siden:
Nei. Jeg var kristen som barn og ungdom og da det gikk opp for meg at det bare ikke kan stemme at det finnes en gud så opplevde jeg det som en enorm frihet. Derfor er jeg også imot å prøve å få barn til å ha "barnetro". Mange synes det er fint, men det er ikke min opplevelse.
#6
Divine sa for siden:
Tja, det spørs hva slags tro man har. Jeg legger ikke ansvaret på noen andre, og jeg går ikke rundt og tror at Gud passer på meg. Jeg tror Gud lar oss styre vårt eget liv.
#7
Divine sa for siden:
Jeg legger ikke opp til det selv om jeg selv tror. Jeg sier at jeg tror på Gud, men legger ingen føringer. Og femtenåringen er i alle fall ateist så det holder.
#8
Stompa sa for siden:
Nei takk.
#9
Esme sa for siden:
Jeg har inntrykk av at det er vel så mange agnostikere som troende som synes det er hyggelig med litt barnetro egentlig. "Så koselig for barna å tro litt på Jesus og engler". Og som tenker at det gjør barna tryggere, at noen passer på dem eller noe.
Uansett: Jeg skjønte jo i veldig ung alder at hverken gud eller jesus eller engler eller noen har så mye som berget et barn fra så mye som et skrubbsår noensinne, så det ga meg ingenting bortsett fra den lett paranoide følelsen av at "noen ser deg" hele tiden.
#10
Camomilla sa for siden:
Nei.
#11
Sitron sa for siden:
Nei, det er sikkert mange avhengigheter som aldri plager noen. Men med mindre du kan bestemme deg for ikke å tro, som å slå av en bryter, så er du faktisk avhengig.
#12
Niobe sa for siden:
Jeg er kristen og fornøyd med det. Men jeg tenker ikke på meg selv som "religiøs".
#13
Ina sa for siden:
Nei.
#14
AprilRyan sa for siden:
Jeg er ikke religiøs, men jeg tror jo på noe høyere i den forstand at jeg har verdier, som jeg ikke sitter og argumenterer rasjonelt og vitenskapelig for i den empiriske forstand. Jeg er humanist.
#15
mammatil3 sa for siden:
Nei... synes jeg har det greit uten :-) Har vel noe med hvordan man blir oppdratt også, det var i grunnen ikke så mye religiøst over min familie.
#16
maggypop sa for siden:
Rasjonelt sett ikke. Men avogtil, når jeg hører/leser om grufulle hendelser, skulle jeg nok ønske å kunne ha noe tilsvarende å finne trøst i, av typen 'de har det ihvertfall godt der de er nå'.
#17
Divine sa for siden:
Tja, du kan neppe slå av din ikke-tro heller. Så jeg ser ikke helt forskjellen, må jeg innrømme.
#18
Sitron sa for siden:
Så alt som ikke eksisterer er en avhengighet? Din spesifikke greie er altså det samme som noe som ikke finnes?
#19
Divine sa for siden:
Jeg tror at noe finnes. Du tror at noe ikke finnes. Same shit.
#20
Sitron sa for siden:
Det er jo ikke det. Det er det samme som å si at du spiser pepperkaker og at jeg også spiser noe, når kjeften min er helt tom.
#21
Manga sa for siden:
Nei, det har jeg aldri hatt noe ønske om.
#22
Divine sa for siden:
Du er for filosofisk for meg i dag, Sitron. :skylder på forkjølelsen:
#23
Dixie Diner sa for siden:
Forskjellen er jo at kjeften din ER tom, selv om du ikke tror på noe som helst "alternativt" så kan du jo ikke påstå at det med 100 % sikkerhet er bullshit.
#24
Kate sa for siden:
Jeg tror ikke på noen gud, og har heller ikke noe ønske om å gjøre det.
#25
Sitron sa for siden:
Selvsagt kan jeg ikke det. Hva andre påstår er noe jeg egentlig gir en god beng i, så lenge de ikke presser skiten på meg. Men nå er det nå engang slik at samfunnet vi bor i er over middels opptatt av halleluja, så da kaller jeg det bullshit når det passer meg.
#26
AprilRyan sa for siden:
Alle som ikke er nihilister tror jo på noe. Du er en person med mange overbevisninger, som du tror på, Sitron. Det er bare å lese denne tråden.
#27
nolo sa for siden:
Jeg har det som Divine.
#28
Sitron sa for siden:
Jeg snakker om avhengighet, ikke overbevisninger.
#29
AprilRyan sa for siden:
Det er jo ikke bare å slå av en bryter når det kommer til overbevisninger heller. De stikker vel så dypt som manges religiøse tro.
Men snakker du om alle religiøse som avhengige, eller var det noe mer konkret du siktet til?
#30
Divine sa for siden:
Jeg prøver å forstå hva du mener, Sitron, men jeg klarer ikke å forstå hva du mener med "avhengighet". Jeg får ikke noia ved tanken på å miste troen min, den er nå engang bare der.
#31
løve70 sa for siden:
Nei, det skulle jeg ikke ønske. Kan ikke se noen grunner for å ønske det heller.
#32
Sitron sa for siden:
Næh, egentlig snur jeg kappen etter vinden bare jeg får bevis. Så overbevisning.
#33
Sitron sa for siden:
Jeg sier ikke at du får noia. Du tolker avhengighet utelukkende som en dårlig ting. Det har jeg ikke sagt.
#34
Ulvefar sa for siden:
Nei. Har vært det og er veldig glad for å ha holdt opp.
#35
Mauser sa for siden:
Nei.
#36
Claire sa for siden:
That'll be the day. :D
Til spørsmålet: Ikke når jeg ser resultatet av dyp religiøsitet (les: kristentro) hos enkelte nære forbindelser, nei.
#37
Shamu sa for siden:
Jeg har vært kristen i barne og ungdomsår, helt til jeg oppdaget hvor kynisk det faktisk var.
Jeg har respekt for alle som er kristne og syns det er fint at de har en tro, men for meg ble det så dobbeltmoralsk at jeg fikk det mye bedre med meg selv da jeg trakk meg ut.
Jeg tror på mye mellom himmel og jord, bare helt andre ting.
#38
Kims sa for siden:
Nei, på ingen måte.
#39
Crimina sa for siden:
Jeg er 100 % ateist, og har aldri ønsket å tro på noe heller.
#40
Imma sa for siden:
Hvis man sier man har en gudstro, type Gud og Jesus, går alle da ut fra at man tror på kirken og den kristendommen de representerer, at man går god for alt den kommer med, eller tar man høyde for at man kan ha en personlig, kristen tro?
#41
jane sa for siden:
Nei.
#42
Joika sa for siden:
Nei. Jeg mener at tro er for de som trenger å tro på noe. Relgion kan i mange tilfeller tilby et fellesskap i tillegg til at det gir livet en slags mening. Sikkert bra for mange om man trenger noe av dette.
#43
Dali sa for siden:
Nei, jeg er meget fornøyd med min tilværelse som ikke-troende.
#44
Mjau sa for siden:
Jeg forstår ikke helt hva tro skulle ha med avhengighet å gjøre jeg?
#45
Albertine sa for siden:
AprilRyan sier det veldig bra. :nemlig:
#46
Imma sa for siden:
Jeg blir litt slik:rolleyes: av slike kommentarer. Jeg tror ikke fordi jeg trenger å tro. Det er utrolig nedlatende.
Noe menighet er jeg ikke medlem av og føler ikke noe felleskap med andre på grunn av eller på tross av at jeg har en gudstro. Men det er kanskje forskjell på å ha en gudstro og det å være religiøs?
#47
Divine sa for siden:
Enig. Jeg trenger heller ikke å tro. Jeg bare gjør det. Om det har noe å gjøre med at jeg er oppvokst med en kristen bestemor og derfor hadde en sterk barnetro og blitt påvirket av det ELLER fordi det bare er sånn jeg er, det vet jeg ikke. Men jeg ser i alle fall ikke på min tro som noe jeg må klamre meg til for å se en mening med tilværelsen.
#48
turi sa for siden:
Nei, jeg er ikke religiøs. Men jeg tror på en del ting som kan komme i den sjangeren. :gladspøkels:
#49
Elise sa for siden:
Jeg skulle på et vis ønske at jeg trodde det var noe etter døden, og at det var mulig å endre skjebnen ut fra å be e.l., fordi jeg syns det kan være frustrerende å ikke tro det, og fordi jeg tror det kan være behagelig å tro sånne ting. Men jeg syns det bare blir for absurd hele opplegget, så jeg klarer ikke å tro noe særlig sånn.
#50
Pebbles sa for siden:
Det er sikkert mange måter å være religiøs på, men for min del innebærer det på ingen måte at noen tar ansvaret for meg. Mitt livssyn innebærer tvert imot det motsatte - at alt som skjer i mitt liv er det jeg som er ansvarlig for. Det man fokuserer på blir det mer av. Det jeg opplever har jeg selv trukket inn i livet mitt gjennom egen fokus. Jeg eier helt og fullt mitt eget liv og har jeg behov for trøst, så får det komme fra meg sjæl. :humre:
Er kjærligheten du føler for barna dine en avhengighet? Regner med at du ikke bare kan slå av den heller?
#51
Dixie Diner sa for siden:
Jeg også. Jeg har ingen religion fordi jeg synes det er litt fjernt (for meg) å skulle mene at EN religion er den absolutt riktige, blant alle religionene i verden. Så da velger jeg heller å la være. Men jeg er åpen for det meste, siden jeg ikke kan avskrive noe som bullshit. Så arrogant er jeg bare ikke.
#52
Maki sa for siden:
Nei, jeg har det helt fint uten at vi er religiøse.
#53
Sitron sa for siden:
Det er det jo klart den er. Det er jo bare å se på de foreldre som får drittunger som driver med dop og faenskap og får foreldrene til å gå gjennom et helvete. Det er ikke bare å skru av, så man har et avhengighetsforhold.
#54
Pebbles sa for siden:
Foreldrene går igjennom et helvete nettopp fordi de ikke kan skru av kjærligheten til barna.
#55
Olympia sa for siden:
Er du meg? :paranoid:
#56
Sitron sa for siden:
Ja, det er jo det jeg sier. Og den kjærligheten er en avhengighet. Forøvrig er jeg en jævel på å gi faen, så jeg er nok mindre avhengig enn mange. Ikke det at det nødvendigvis er en god ting. Men jeg er skikkelig forundret over at dere alle tolker ordet avhengig så vanvittig negativt. Det er mer enn dop og alkohol man kan være avhengig av.
#57
Candy Darling sa for siden:
Jeg er også veldig der. Det var ikke før jeg fikk det på ordentlig avstand at jeg så hvor mye det faktisk begrenset meg og føkket opp en del ting for meg som det har tatt lang tid å få på plass igjen. Og det helt uten at jeg var medlem av noe sektaktig eller veldig fordømmende, det var en helt vanlig menighet.
(Nå skal jeg selvsagt ikke påstå at jeg ikke kunne vært føkket opp på helt andre områder i et parallelt liv, da. Tross alt.)
Det eneste jeg kan savne, irrasjonelt sett, er i ekstreme situasjoner der det hadde vært mulig at Noen kunne hjelpe. F.eks. når noen nær deg er alvorlig syk. Det var fint å ha håp, selv om det var fånyttes.
#58
Mandino sa for siden:
Mannen min tror på noe, kall det gjerne Gud - han er oppvokst i et kristent hjem, men han praktiserer ikke troen. Han går så og si aldri i kirken og han ber ikke, men han har en indre tro. Jeg misunner ham den av og til, for jeg klarer ikke å tro på noen gud. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg tror man får en slags indre ro av å tro på noe høyere enn seg selv og det er noe jeg skulle ønske jeg hadde.
#59
Veronal sa for siden:
Nei, jeg har heller aldri savnet noe å støtte meg til. Jeg har ikke hatt noen barnetro, har aldri hørt Gud og Jesus bli nevnt hjemme og har ingen voksentro.
#60
Mikkeline sa for siden:
Nei, det har jeg aldri hatt noe ønske om.
#61
mocci sa for siden:
Jeg har heller aldri hatt noe ønske om å tro på noe, dog tilbrakte jeg store deler av ungdomsårene i en kristen menighet hvor det florerte av baksnakking, mobbing og fordømmelse av andre mennesker. Jeg har aldri opplevd noe så falskt noensinne. Takke meg til å være ateist sier jeg.
#62
Dronningen sa for siden:
Ja noen ganger.
Jeg skulle ønske at jeg kunne tro at det var noe mer etter døden.
#63
turi sa for siden:
Det er jeg sikker på at det er.:jupp:
#64
Maverick sa for siden:
Ja. Hvis man faktisk tror, uten å samtidig ha en nagende tvil om at "kanskje dette egentlig ikke er virkelig?", er verden mye lettere å være i. Masse dritt kan bortforklares, man har et håp, og "det er en mening med ting!"
Samtidig skulle jeg også ønske at jeg var så dum at jeg ikke skjønte at jeg var dum.
Livet hadde vært sabla mye enklere da.
#65
Inagh sa for siden:
Jeg vokste opp i et kristent hjem, og definerte meg sjøl som kristen fra jeg var rundt 14-15 år. Var deretter såkalt aktiv kristen, dvs. aktiv innen menigheter etc fram til jeg var i tidlig 20-årene.
Deretter møtte jeg litt for mye av medaljens bakside, litt for mye mennesker med to ansikter, stilte litt for mange spørsmål ved vedtatte sannheter, og i dag definerer jeg meg ikke som kristen lenger.
Innimellom savner jeg tryggheten og gleden jeg følte ved å ha den kristne dimensjonen og jeg savner samholdet blant vennene jeg hadde i menigheten... Men det er ikke ofte, for nå har jeg andre dimensjoner i livet mitt som gir meg trygghet og glede, og andre venner som har et minst like godt samhold.
Så nei - jeg ønsker vel egentlig ikke at jeg var religiøs. Been there - done that.
#66
Nora H sa for siden:
Nei, er veldig glad jeg slipper. Er oppvokst med barnetro, og det var en befrielse da jeg som ungdom kunne innse at det ikke finnes noen gud som dømmer og ser oss hele tiden. Og veldig glad for å slippe de selvgode kristne sørlendingene. :gal:
#67
Floksa sa for siden:
Med det jeg legger i ordet relgiøs, så nei.
Jeg har ikke noe ønske eller savn etter å være relgiøs.
Men jeg tror på Gud ja.
#68
leliane sa for siden:
Nei, men jeg kunne godt vært mer engasjert i noe jeg tror på. Det savner jeg.
Når det gjelder religion, så er jeg vokst opp i kristent hjem og jeg har hengt i kristne miljøer store deler av ungdommen. Det er vanskelig for meg å si at jeg ikke er kristen, selv om jeg, når jeg stikker fingeren skikkelig dypt i jorda, nok ikke er det lenger (og hadde mitt femtenårige jeg sett meg nå, hadde hun nok vært enig og fryktelig bekymret :knegg: ).
#69
Esme sa for siden:
Du er jo religiøs om du tror på Gud.
Husk at det finnes almenngyldige betydninger av disse ordene. Om du tenker på "religiøs" som "dame med blått hår som synger falskt på indremisjonsmøtene" eller ett eller annet så teller ikke det.
#70
Nessie sa for siden:
Nja, nei. Jeg tror ikke det.
Jeg har noen gang tenkt tanken. Spesielt under begravelsene av mine besteforeldre liksom. Da har jeg prøvd kjenne etter om det å tro hadde gitt meg trygghet og ro, eller ikke. Men jeg synes det er vanskelig, og det er for mye rundt religion som definitivt ikke gir meg ro. Så det blir bare feil.
#71
Floksa sa for siden:
TILSLAGSORDARTIKKEL FRA BOKMÅLSORDBOKA (offisiell rettskriving)religiøsreligiø's a1 1som har med religion å gjøre 2from, troende være dypt r-
Jeg greier ikke å identifiser jeg med noen av disse nei, selv om jeg tror på Gud.
#72
Esme sa for siden:
Er du ikke troende om du tror på Gud? Jeje, whatever. Jeg kjenner jeg orker ikke.
#73
Veronal sa for siden:
Floksa: Hvordan definerer du religiøs, da? :blånn:
#74
Susse sa for siden:
Divine sier det veldig godt. Jeg har en tro, den er min personlige og ikke noe jeg flagger høyt. De som kjenner meg godt vet det, men ikke mange andre, det har jeg ikke behov for.
Jeg kunne aldri finne på å dytte troen min på barna min, begge guttene har selv valgt å gå på bibelskole i sfo-regi og begge er selverklærte ateister. Det er hel greit, de har vært nyskjerrige, har lært om kristendommen og tatt et valg jeg respekterer. Det vet at mamma tror på Gud og Jesus og at andre tror anneledes.
#75
Floksa sa for siden:
Føler du at du passer inn i "gruppa" religiøs?
#76
Floksa sa for siden:
TILSLAGSORDARTIKKEL FRA BOKMÅLSORDBOKA (offisiell rettskriving)religiøsreligiø's a1 1som har med religion å gjøre 2from, troende være dypt r-
Hvor vanskelig kan det være egentlig?
Er det umulig å tro på Gud, uten å tilhøre noen religion?
Uten å være from?
Ordbøka ser også ut til å sette et slaks likhetsteng mellom å være troende og være dypt religiøs.....
Går det ikke ann å tro på Gud, om man ikke føler at man passer inn i den beskrivelsen? Jeg var av den oppfattning at det kun var "jeg" som kunne definere min egen tro, men så feil tok tydligvis jeg....
#77
Dixie Diner sa for siden:
Er man religiøs hvis man ikke har noen religion? Hvis det å tro på feks. spøkelser, er religiøst, så er jeg religiøs (eller domm, i manges øyne her inne. :knegg:)
#78
Kumilla sa for siden:
Overhodet ikke!
#79
Veronal sa for siden:
Religion har jo bare med om man tror på en gud.
#80
Dixie Diner sa for siden:
Aha. Da er jeg vel en agnostiker, kanskje. Jeg stiller meg åpen for at det finnes en/flere guder.
#81
dolliemor sa for siden:
Nei, det har jeg aldri ønsket.
#82
Veronal sa for siden:
Kan noen fortelle meg om religiøs er et skjellsord i enkelte kretser?
#83
Moonlight sa for siden:
Nei, jeg tror på meg selv jeg... det holder det :knegg:
#84
Esme sa for siden:
Ordboka gjorde ikke det, den kom med et eksempel på bruken av ordet religiøs.
Det er ingen som sier at du ikke kan definere din egen tro. Men du blir rettet på når det er åpenbart at du ikke vet hva betydningen av ordet religiøs er.
#85
Dixie Diner sa for siden:
Jeg har aldri hørt ordet religiøs bli brukt som et skjellsord i seg selv, men det er helt klart at man blir sett ned på i enkelte kretser, om man er religiøs. Det virker jo ofte sånn her inne også, at man er nesten litt tilbakestående om man tror på noe overnaturlig.
#86
Floksa sa for siden:
I definisjonen ligger det at man tilhører en religion.
Det gjør ikke jeg.
Er det da greit at jeg ikke definerer meg som religiøs? :neie:
#87
Pingis sa for siden:
Definisjonen på religion: religio'n m1 (fra lat.) gudsdyrkelse, guds- el. gudetro; hellig overbevisning den jødiske, den kristne r- / undervise i r-
Guds- eller gudetro må man jo kunne si at du har hvis du tror på en gud, Floksa?
Jeg skulle ikke ønske jeg var religiøs. Har aldri merket behov for å tro på en gud.
#88
Veronal sa for siden:
Religion må ikke nødvendigvis være noe som er organisert i trossamfunn og medlemslister. Religion handler bare om å tro på en (eller flere) gud(er).
#89
rine sa for siden:
Hvis du tenker på det norske samfunnet her, så er det faktisk et av de mest sekuariserte samfunn i verden; "under middels opptatt av halleluja", ville nok vært en bedre beskrivelse. :nemlig:
#90
Floksa sa for siden:
Åkei, la oss se om jeg nå har fått dette rett.
Dersom man tror på gud, så er man religiøs og har en religion.
Dersom man tror på seg selv, kjærlighet, spøkelser, ånder, engler eller ingenting så er man?
Så det er altså en definert forskjell mellom gud og alt det andre man kan tro på?
#91
Sitron sa for siden:
Ja, det er vel derfor vi stadig får påpakning fra høyere hold om hvordan ungene messes for i skolen.
#92
Vianne Rocher sa for siden:
:jupp:
Jeg er vel oppdratt i det man kan kalle human-etisk ånd.
Husker jeg spurte mamma om de trodde på gud og hun svarte; "Vi tror på det gode i alle mennesker vi" hippie :humre:
#93
Susse sa for siden:
Det har jeg egenlitg aldri brukt så mye tid på å tenke over, men heller vel over til å svare ja på det. Har aldri tenkt på meg selv som regligiøs, men som troende.
#94
Brutus_ sa for siden:
Tja, dersom det innebærer at man slipper alle forventningene om at man skal ha et analytisk og forståelsesfullt "klient"-forhold til alle gærningene som sprer sin forkvaklede svada ut over verden. Det er meg i så måte et under at Norge sender hundrevis av millioner i bistand til madras-skolene i Pakistan, fordi man HÅPER de vil få et mindre ekstremt innhold. Det er vel få bistandsmidler som avler mer armod i verden enn disse. Så vil sikkert noen av dere longtimerne her i raude strømper komme drassende med alle de gamle venstreradikale misjonær-klisjéene, om dere ønsker. En feil rettferdiggjør ikke flere...
#95
Floksa sa for siden:
Nå vet jeg ikke hva du sikter til med enkelte kretser, men svaret mitt er ubetinget ja. Det er også derfor jeg svært motvillig vil la meg putte i den båsen. "Å være religiøs" er ikke noe jeg assosierer med noe positivt, men med undertrykkelse og tvang.
#96
Dronningen sa for siden:
Jeg er negativ til fundamentalisme i mange sammenhenger, spesielt om det praktiseres med fordommer, fordømmelse, vold, eller det å lukke øynene for verden. Men de fleste kristne jeg kjenner derimot, representerer mye godt, glede, omsorg, omtanke og ro. De oppleves tryggere enn jeg kan si om meg selv stundom. Spesielt om de klarer å slå sammen naturvitenskap som forklaring på utviklingen som har vært, og tro som noe overliggende over der igjen. Jeg så Krfs Inger Lise Hansen i Nytt på nytt, og hun sa noe sånt som at når man ser på hvor fantastisk noe er laget f.eks. et barn, er ikke det bevis på at det må være noe mer enn bare fysikk som ligger bak. (husker ikke ordrett hva det var snakk om). Og nei jeg er jo egentlig av dem som ikke tror det er noe mer bak, men samtidig så rørte den kommentaren litt ved meg. For det er jo ganske fantastisk hvordan alt har utviklet seg. Åkke som.
#97
Veronal sa for siden:
OK, jeg kjente ikke til den assosiasjonen - men jeg ante meg at det måtte være noe negativt.
Ingen negativ sammenkobling i min verden. En religiøs person er for meg intet mer enn en nøytral betegnelse på en person som tror på en gud (eller flere).
#98
007 sa for siden:
Sånn har jeg det også, men den indre troen harmonerer ikke med fornuften min. Høres det helt på trynet ut? :gruble:
#99
Veronal sa for siden:
Jeg tenkte mer på om det var verre å bli kalt "religiøs" enn troende?
#100
007 sa for siden:
For meg er det verre å bli kalt religiøs enn troende, men det er ut fra hva jeg legger i ordet. Religiøs høres veldig halleluja-aktig ut, troende høres mer klokt ut.