Men i går var det handlefri dag. Noe jeg tror de aller fleste kanskje bryr seg lite om en mnd før jul.. Men jeg så litt om det på tv.
Det slo meg litt at jeg ikke er så veldig bevisst handlingen min. Jeg kjøper det vi trenger stort sett, og handlingen min er nok mye mer ut i fra økonomi, enn ut i fra miljø. :flau:
Men er dette i endring? :vetikke: Tenker du miljø når du handler? Særlig nå til jul? Både ift antall gaver og hva du kjøper/gir? Kjøper du kun ting? Eller opplevelser også? :confused:
Jeg har jo kjøpt opplevelse til Frank i år, men siden det innebærer flyreise er det ikke akkurat en miljøvennlig gave. :sparke:
Ja, det gjør jeg. Enda mer til jul enn ellers i året.
Vi kjøper ikke gaver til voksne (bortsett fra evt. teater-, konsert- eller kinobilletter og lignende) og er restriktive med tanke på antall gaver per barn også. Jeg er også veldig oppmerksom på å snakke mest mulig om hvordan andre har det som ikke er så heldige som oss. Vi gir derfor julegaver til frelsesarmeen og asylmottaket hvert år. Tanken på at folk overlesses med gaver og tull og bruker titusenvis av kroner på julegaver, julestæsj og adventsstæsj mens de fleste andre på jorden ikke har nok av noe, får meg til å bli kvalm.
Ja, jeg ble litt uvel i går jeg også. Og litt flau. :sparke:
Selv om vi ikke handler veldig mange julegaver i år, så blir det jo nok liksom. Hvis hele verden skulle ha handlet like mye som oss i Norge måtte vi visstnok hatt 4 jordkloder.
hver jul, og har tenkt å også la ungene se den etterhvert. Jeg tror alle har godt av å se klippet, til tross for at det kan være vanskelig å se på det. (obs! enkelte sterke scener).
Jeg synes den illustrerer ganske godt hva jeg mener skal telle i julen. Og det er hverken gaver eller lysestaker.
Jeg handlet en hel del, fordi jeg hadde lånt en bil. Handler slettes ikke mye (mindre enn de fleste tror jeg) og i mine øyne er det ikke noe overforbruk her i huset. I alle fall veldig lite. :ja:
Jeg satte vel rekord i går jeg. Jeg svei av oppunder ti tusen på julegaver.
Plager det meg? Nei, ikke det aller minste faktisk. Jeg er i hovedsak ikke en handlegal overforbrukende tulling. Og det var i går det passet meg å handle de julegavene rett og slett.
Jeg har mer sans for å tenke over forbruksmønster i det daglige. Det er der det virkelig monner vel.
Med forbehold om at jeg ikke har satt meg inn i poenget med denne dagen da. Hvis den var ment som en demonstrasjon mot noe helt annet er det meget mulig jeg burde vært med. :bastant:
Jeg tenker over handlepraksisen min, ja. Har for det meste ønsket meg "geiter" og slike ting til jul, bortsett fra fra mannen- kjekt med en julegave. I julekalenderen til barna er det for det meste opplevelser, men noen smågaver også. Egentlig er jeg bevisst på hva jeg handler inn resten av året også.
Denne markeringen går nok ikke bare mot julegaver, men handling generelt. :jupp: Og klart hverdagshandlingen teller like mye, men vi bruker jo sykt mye penger på ting til jul.
Forskjellen (for meg) ligger i at folk i jula bruker enormt mye penger på ræl, og kjøper i mye større grad "kjøpe for å ha kjøpt noe" enn ellers i året.
Man skal kjøpe ting, og hvis man ikke kommer på noe lurt skal man likevel kjøpe ett eller annet. Akkurat det skjer ikke ellers i året.
Jeg prøver å være bevisst i hverdagen. Mine valg er basert på økonomi og miljøet, jeg ukeshandler og prøver å være bevisst på hva slags varer jeg putter i kurven.
Vi kjøper som regel en felles gave som vi har bruk for, eller opplevelser som kponsertbilletter. Barna får en liten ting, de har alt de trenger og er så små enda. Til voksne i familien blir det strikkegaver eller noe spiselig. Jeg liker å gi bort pakker med god olivenolje, pesto og balsamico.
Igår handlet jeg ikke noe, men det hadde ingenting med handlefri dag å gjøre. :innrømmer:
Her i huset er vi bevisste, handler økologisk og rød tråd varer der vi kan, og vi drukner ikke hverandre i gaver i jula. Ingen i familien gjør dét. I år når frøken Bøllefrø er så liten får hun bare en liten ting fra oss, og så setter vi av penger på sparekonto til henne i stedet for å kjøpe noe stort og dyrt. Fra svigers ønsker vi oss tilskudd til reisekassa siden vi må reise til Mo og det ble dyrt. O.o Da trenger vi dét mer enn nok en ting å pakke ned i bagen når vi skal hjem.
Ellers er vi også bevisste på å spørre etter arveklær, leker og bruksgjenstander. Nekter å kjøpe alt barneutstyr nytt. Vi har jo noe nytt i skuffene, selvfølgelig, men det gleder meg at vi har masse klær som er arvet. =)
Jeg tenker over det, til daglig. Det er fint at det finnes en sånn dag, fordi det rusker litt opp i bevisstheten til noen og kanskje påvirker praksisen noe hos dem som kjøper seg halvt i hjel :håpefull: Jeg ville nok tatt julegavehandlingen i går hvis det var den dagen som passet, men det er jo hva en handler og hva en gjør jevnt over som er viktig. Jeg handler generelt lite "stæsj", forholdsvis lite klær og prøver å kjøpe i hvert fall en del økologisk mat så langt jeg har råd til det. Til jul kjøper jeg en god del fra Flyktningehjelpen, Redd Barna, Norsk folkehjelp etc., og prøver å moderere meg i forhold til andre gaver. Regner med å gi bort en del opplevelsesgaver som kinobilletter, turer på museum med små venner, barnevakt e.l. Delvis for at det ikke skal bli alt for dyrt, delvis fordi det er hyggelig å gjøre ting sammen med små og store venner og familiemedlemmer, og delvis fordi folk stort sett har veldig mange ting. Jeg får litt noia av kjøpehysteri, rett og slett. Høres sikkert veldig hellig ut nå, men det er nå en gang sånn jeg føler det. :) Jeg shopper jeg også altså, men ikke så ofte og dyrt og masse. :)
Jeg syns seriøst at hele holdningen "vi kan ikke få så mye fordi det er krig og barn har fått beinet maltraktert av miner" er litt tull. Ja, det går an å være bevisst. Det går an å skjerpe på forbruk om man bruker for mye. Men jeg akter simpelthen ikke sitte her på berget og henge med hodet fordi jeg har det bra. Her i Norge er jeg regnet som "fattig". Julen i år blir definitivt preget av det. Men ungene får sikkert sine 10-20 gaver likevel. Dog får jeg ingen, så det veier vel opp, hehe. Men og så? Det er jul. Jeg kjøper gaver som både trengs og som ikke trengs. Iben trenger ikke enda en dukke, eller vogn. Hun er fem og sikkert snart lei av å leke med babyene sine. So what. Jeg liker å gi. Jeg liker at ungene mine skal ha det bra i julen. Og så jævlig overfladisk er jeg at gaver er en stor del av julen. Hadde noen sagt til meg at "lar du vær å kjøpe akkurat DEN gaven, så får en hel familie i Afrika mat i en hel UKE" så hadde jeg selvsagt gjort det. Men slik fungerer det ikke. Derimot så har jeg kjøpt solidariske gaver i mange år, i tillegg til alle andre gaver. I år utgår de riktignok, grunnet ren og skjær egoisme. Heller juletre enn solidaritet akkurat i år, faktisk.
Så nei. Jeg er ikke uvel. Jeg er ikke flau. Jeg har ikke det minste dårlig samvittighet for at jeg bruker penger i julen. Ikke ellers i året heller. Jeg bruker penger på ting som trengs mer enn ting som ikke trengs. Og jeg gir til veldedighet, har fadderbarn og whatnot. Ting som jeg med min økonomi strengt tatt burde prioritert bort, men så egoistisk er jeg ikke. Ennå.
Jeg tenker aboslutt over det, men ikke tilstrekkelig. Jeg er nokså bevisst på å ikke kjøpe ræl og drit (f.eks til julekalender) som jeg vet er morsomt i tre minutter før det går i stykker og må kastes. Jeg ser etter hvor mat er produsert og tenker kortreist er best. Jeg irriterer meg grønn over for mye unødvendig emballasje. Jeg kjenner også at det byr meg litt imot å bare kjøpe gaver for å ha noe å gi, når sannheten er at jeg er nokså sikker på at mottakeren hverken trenger eller ønsker seg det jeg kjøper. Folk har nok, og det som "byttes mellom folk" i jula er jo massevis av overflodsgreier som ingen egentlig trenger. Jeg har altså et mer eller mindre bevisst forhold til både forbruk og miljø, men for all del, jeg synder hele tiden og er ikke flink nok.
Men sant, det er jo forskjeller her i Norge også. Det er barn som sikkert får 50-70 pakker på julaften også, og jeg vil tro mange av de har mer enn nok fra før. Og mange "bytter penger" nesten, bare fordi noe må kjøpes. Det finnes grader av alt, og jeg mener ikke at man ikke skal kose seg i jula. Men det går an å være bevisst over hva man faktisk gir.
Ja, jeg tenker en god del på dette og handler helst brukt, eventuelt låner og arver og foretrekker å bruke penger på opplevelser i stedet for ting. Jeg er også bevisst på å gi bort ting jeg ikke trenger eller bruker til andre som kan ha mer glede av det, slik at andre også kan begrense forbruket sitt på den måten. Jeg syns det er kvalmende og trist at folk har shopping som hobby. Når det gjelder julegaver gir jeg gaver til ungene i familien og til foreldre og svigerforeldre, men der har jeg satt stopp. Folk rundt meg har så det holder.
Jeg tenker over det, men det er slett ikke alltid jeg greier å være så prinsippfast. Jeg skulle absolutt vært flinkere. :sukk:
Noe, sånn som å kjøpe ubleket toalettpapir og prøve å finne produkter uten unødvendig mye emballasje går som regel greit. Men så er det en utfordring at rimelige varer gjerne er minst miljøvennlig, og da kastes mine prinsipper ofte på sjøen. For eksempel når det gjelder kortreist mat.
Og så fristes jeg av ting jeg har lyst på, men som jeg ikke trenger. Og reiser. Jeg skal ikke snakke for andre, men jeg for min del kjenner på følelsen av at mitt bidrag blir en så ørliten dråpe i havet at det ikke monner det grann. Hva hjelper det om jeg dropper flyreiser når alle andre flyr til stadighet? Og jeg tror dette er tilfelle for mange.
Jeg har sagt det før og sier det igjen, jeg er helt sikker på at det er nødvendig med mye sterkere føringer fra myndighetene for at vi virkelig skal få endret forbruksmønsteret til oss innbyggerne. Så lenge vi har friheten til å kjøpe oss komfort og materielle goder, vil de færreste greie å ta ansvar for å sette sine ønsker til side til fordel for miljøhensyn. Hvor mange ville for eksempel droppet utenlandsreiser med fly så lenge "alle andre" fortsetter med sine gamle reisevaner? Jeg tviler sterkt på at det gjelder mange.
Jeg merker jo at årevis med jojo-slanking har ført til en del kleskjøp etter vert som vekta har gått opp/ned. :himle:
Håper at en stabil vekt etter hvert gjør at jeg kan prøve å ha en litt mer "basisgarderobe". :jupp:
Jeg viste om gårsdagen takket være FB. I år skal vi gi hverandre opplevelser til julegaver. Så det gleder vi oss til. Også skal vi tenke på dem som ikke har det så godt som oss og prøve å gi til dem så godt vi kan.
Vi er så bevisste ellers, at en sånn dag gir lite mening. Vi tok ukeshandlingen av mat i går, og så kjøpte jeg et stykke fyrstekake på den lokale arbeidsmarkedstiltak-kaféen da poden og jeg var på biblioteket. Ingenting uansvarlig, etter min mening.
Julegavene fra oss er stort sett ting folk bruker (håndstrikkede ullsokker, honning, billetter, kalendere el.l.), og julekalenderen til lillegutt er ditto. Har ikke dårlig samvittighet for eget forbruk, det eneste vi synder på er at vi velger ikke å bytte oljefyren før vi må, og at vi flyr for mye. Og at vi kjøper for mye langreist frukt.
Ja, det gjør jeg absolutt, selv om jeg kanskje bruker noe mer penger på klær til meg selv enn jeg strengt tatt behøver. Vi arver nesten alt barnetøy, kaster så lite mat som mulig, kjøper ikke leker til ungene (de har mer enn nok likevel) og bytter så godt som aldri ut ting som funker, selv om vi er lei av dem.
Det latterlige juleforbruket legger faktisk en vesentlig demper på juleentusiasmen min. Jeg har ikke klart å hoppe av karusellen, gir alle gaver som er forventet av meg, og bidrar sånn med en del tusenlapper til den store festen. Men føler meg mer Steinar Lem ved siden av gave- og papirhaugene på julaften for hvert år som går. Jeg lengter litt ut av det hele. Men det er ingen tvil om at elleville unger holder meg igjen.
Og så er det jo ikke sånn at vi ikke bør kjøpe gaver fordi det finnes land som er i krig og barn som sulter. :confused: Hovedpoenget med å redusere forbruket er jo å skåne miljøet. Vannvittige CO2- mengder som slippes ut under produksjon av alle tingene vi egentlig ikke trenger, og søppelberget som oppstår av bruk-kast mentaliteten øker for hver dag.
Jeg kjøper f.eks ikke ny biler til mine barn hvis de aldri leker med de de har. Har de lyst på noe nytt, må de også kvitte seg med noe de ikke bruker lenger. Vi gir legger masse leker og klær under juletreet på torgallmenningen eller gir til f.eks Ukraina hvert år.
For meg er det faktisk også et poeng at barna ikke tar alle gavene som en selvfølge. Holdningene de fleste barn har til ting i dag er skremmende, rett og slett. Jeg tror vi oppdrar forbrukere som kommer til å bli mye, mye verre enn det vi selv er.
Jeg er med på at miljøaspektet er det viktigste (av den grunn kjøper jeg nesten utelukkende brukte klær til ungene og meg), men for meg er det faktisk et poeng også at jeg ikke orker å frotse i mange gaver, stæsj og glitter når jeg vet at folk flest har det jævlig. Det gir en skikkelig demper på julestemningen når jeg tenker på at jeg egentlig ikke trenger noe av det jeg har fått av materielle gaver. Men jeg mener at denne demperen er sunn å føle på.
Jeg er med på at gaver til barna hører med til jul, men jeg er ikke med på at det trengs så mange. Jeg tror ikke afrikanske barn får det bedre hvis mine barn ikke får gaver på julaften, men jeg tror mine barn trenger å vite om hvor heldige de er og vil glede seg mer over gavene de får når de vet om de afrikanske barna og alle andre barn som lever i krig og nød.
Jeg handlet ikke på lørdag. Støtter bevisst opp om handlefridag.
Julegaver har vi redusert til et absolutt minimum (2-3 til barna).
Vi har dermed fått mye bedre tid til hyggelige jule forberedelser og -opplevelser.
Jeg klarer ikke lenger å feire jul sammen med familiemedlemmer som har gaver som hovedfokus i julen. Jeg vil heller ikke at barna mine skal se/lære dette.
Ja, det handler om miljø, men aller mest handler det om verdier.
