Jeg og Haugtussa sms-et til hverandre ikveld, og kom frem til at vi i grunn ikke kjenner noen særlige impulsive mannfolk i vår omkrets? Altså, typen som bare hiver seg på et fly til en storby for å :digger:.
Om vi finner på noe litt impulsivt i vårt hjem er det nok mest etter mitt initiativ vil jeg påstå. :cool:
Så nå lurer vi/jeg litt på om det er sånn at kvinnfolk er litt mer fantasifull og impulsiv enn mannfolka? :undrer:
Samme her. Jeg er impusiv, han er alt annet enn akkurat dét. Jeg er også veldig entusiastisk av meg, han er veldig langt nede på jorda. Heldigvis, egentlig, han holder beina mine halvveis plantet der nede. :knegg:
Men nå er det faktisk økonomien som stopper ham fra å være så impulsiv, jeg tror nok egentlig han hadde vært det mye mer om vi feks. hadde vunnet en stor sum i lotto eller noe.
Ja, dette vil vi gjerne høyre meir om. ;) Er menn litt meir trege enn oss? Er det nokon der ute som har menn som kan komme heim med flybillettar eller kinobillettar for den saks skyld. Eller som i det heile tatt tar initiativ til det?
Eg kom forresten på at eg har ein kollega som eg trur er litt sånn. :humre:
Du har jo J min da.
Han er ikke impulsiv på den måten at han reiser på tur plutselig. Men plutselig skal han noe helt annet enn vi har planlagt, og det vi tenker vi skal gjøre når vi står opp om morgenen er som regel ugjort når kvelden kommer pga noe han plutselig bare MÅ!
Feks å ut i skogen og kikke etter fersk mat....
Når vi skal på ferie blir det heller ikke fastslått hvor vi skal og hvordan vi skal komme oss dit før helt i siste liten.
Kunne ha fortalt om maaaaange episoder om min impulsive mann. :himle:
Det er jo positivt å være impulsiv, men til en viss grad da.
Hvis vi finner på noe impulsivt så er det fordi jeg tar initiativ til det ca 99 av 100 ganger. Han må få litt drahjelp. Sier ikke at det er fasit, men sån er det i denne familien.
Men mannen er helt klart med når det vel skjer :D
Min mann kommer aldri rennende med slike ting nei. :lol:
Eller, den eneste gangen var vel da han ba meg med på tur til Stockholm før vi ble sammen. Han sendte meg en mail med dato og alt. Egentlig ganske imponerende nå når jeg har blitt kjent med ham. :knegg:
Men dette er på en måte ikkje å vere impulsiv? I mitt haud er dette meir å hoppe dit haren hoppar eller kva det heiter. Bokstavelig talt i ditt tilfelle. :knegg:
:dulte:
Ja. Han er nok litt sånn. Mer enn Frank iallefall. Den dagen Frank kommer overraskende hjem med billetter til en storby (eller bare kinobilletter!?) tror jeg at jeg blir rimelig sjokkert. :tullerdu:
Men heldigvis blir han stort sett med på et jeg foreslår da. :knegg:
Men selv om en dropper ut av det man har planlagt trenger man nødvendigvis ikke være så impulsiv. Det har vel med å ville gjøre det man liker best og. ;)
Nå holder vi på å lage bad i sokkelen her. Og vi hadde i utgangspunktet bestemt oss for en kjempelekker men veldig dyr dusjarmatur. Så fant vi ut at fornuften skulle få seire og gikk for en rimeligere variant. Under halve prisen.
Så kom han hjem her en dag og hadde bestillt den dyreste allikevel, uten å høre med meg. :dåne:
Det kan faktisk være litt irriterende når det blir for mye som skjer på impuls.
Hverdagslivet vårt blir veldig lite strukturert, og å ha slike ukesplaner over middager som en del av dere har er bare å glemme.
MEN! Han foreslår rett som det er å finne på ting, og det er jo kjempepositivt, for jeg har en tendens til å gro fast her hjemme. :flau:
HAdde det ikke vært for at jeg synes det er gøy å sjekke/lete/finne på ting å gjøre i helger/ferier/be til selskap så hadde det vært fint lite som skjedde fra den andre kanten her... :cool:
Som sagt, jeg kjenner mange som er impulsive, og har ikke noe inntrykk av at deres forhold ryker raskere enn andres.
Selv foretrekker jeg definitivt menn som kan finne på noe gøy selv.
Mannen min er langt fra impulsiv - tvert i mot hater han overraskelsesmomenter - men han er gjerne den som setter planer ut i handling. Om vi snakker om å dra på en konsert eller en tur, så er det gjerne han som sørger for at billetter kjøpes. Og det kan like gjerne være han som foreslår noe som at jeg gjør det.
Men spontan, som i å plutselig stå med konsertbilletter til en konsert i London i det ene hånda og flybilletter i den andre, det kommer han nok aldri til å gjøre. Det nærmeste han har kommet er at han har avtalt barnepass og bestilt bord på restaurant etter at vi vagt hadde snakket om å dra ut. Særlig lenger kommer han neppe. Og det gjør sannsynligvis ikke jeg heller, all den tid jeg bor sammen med en som hater overraskelser.
Idag var jeg litt impulsiv og kjøpte inn til en pakkekalender til min mann. :stolt:
Så nå har jeg hivd sammen det mens han er på trening, og hengt opp til han på vaskerommet. Sånn at han tar en pakke hver morgen. :D Pakkene inneholder sjokolade/godteri og noen lapper fra meg med "godord" på, samt noen gavekort (på massasje, sex, vin, mat...) :kry:
Eg er som Nessie. Samtidig kjenne eg på det Iset seier, er greit å vere sammen med en som helde meg litt nede også. Hvis ikkje hadde det blitt mykje farting. :knegg:
:fnise:
Ja, der er jo jeg også. I grunn. Men uten meg hadde vi blitt veldig mye hjemme, tror jeg. :p
Poenget er jo også at det trenger ikke være Londontur, men en tur til Trondheim liksom. Det må ikke være voldsomme greier.
Min mann er overhodet ikke impulsiv, og jeg kjenner ikke veldig mange menn som er det.
På den andre siden vet jeg ikke om jeg kjenner så veldig mange impulsive damer heller, så det er kanskje omgangskretsen min det er noe i veien med. :knegg:
Jeg gikk og soset rundt i min egen verden her en dag og plutselig fant jeg/ble jeg funnet av en fyr som er mer impulsiv en noen jeg vet av. Og før vi visste ordet av det så skal vi feire nyttårsaften sammen på en semiøde øy.
Han er impulsiv. :jeg har akkurat blitt svosjet: :hjerter:
Jeg synes egentlig det er flere treige damer enn menn der ute?
Jadda, mannen skal være impulsiv og kreativ og whatnot, men når han gjør et eller annet skal det jaggu være på nøyaktig den måten fruen vil ha det, for ellers "kjenner han meg ikke!" :skingrestemme:
Jeg sitter også med følelsen av at impulsiv i denne sammenhengen defineres som "ta meg med ..." :hjerter: Mens impulsivitet handler jo like mye om handle etter innsytelse på alle områder. De som gjerne vil ha en mann som kommer hjem med flybilletter, er det like OK at han kommer med en oppladbar drill til 2000 kroner også?
Ut fra hovedinnlegget tolket jeg det dit hen at dette omhandlet hvor vidt menn var impulsive og tok initiativ for å gjøre ting i heimen/med parforholdet (aktiviteter og oppmerksomhet), og ikke impulsivitet som sådan.
Hehe du kan så si. Nå er mannen min glad i å reise da, så det er økonomien som stopper oss fra å være så impulsive som vi egentlig vil. Jeg mener, hadde ikke penger vært noe issue, hadde nok mannen min vært like gira på å reise og gjøre annet impulsivt som det jeg er.
Svigerfar derimot ... Herregud at det går an. Verdens skjønneste fyr, men i ham lever hvertfall mottoet "hjemme best" i aller høyeste grad. Han er blitt invitert med på ferier til USA og andre land men vil ikke, han trives best hjemme i sin egen lenestol foran tven, sier han. Heldigvis ikke min mann helt faren opp ad dage der. :knegg:
Om jeg skulle valgt ett område mannen har skulle vært mer impulsiv på - så er det definitivt impulsiv rydding. Han er veldig som den der vg-Helgreklamen "i helga, ser ut til å være et evig mantra"
Sambo er slik. To uker etter at vi møtte hverandre hadde han bestilt tur til Egypt, etter at vi hadde bladd i en katalog en gang. "Jammen, ville du ikke reise dit da"? :skremt:
Jeg er også veldig spontan, når jeg får tenkt meg om.
Jeg har inntrykk av at det er flere impulsive menn her, enn kvinnfolk. :nikker: Jeg kjenner flere mannfolk som helt sånn uten videre setter seg i bilen og kjører lange strekninger for å treffe dame, eller bare for å reise på tur.
Men jeg er veldig impulsiv selv. På enkelte ting. Jeg reiser ikke avgårde på tur, eller date på andre siden av landet uten at det er NØYE planlagt. Det er mye som hindrer meg fra å treffe nye folk. :fnise:
Men jeg er impulsiv med tanke på andre ting. Finner jeg på at jeg plutselig skal bake pepperkaker, ja så skal det skje der og da. Krise om det er søndag og jeg ikke kan få kjøpt varer jeg trenger på butikken.
Forresten, når jeg tenker meg om så er både jeg og gubben Impulsiv wannabe. Det gjør seg ekstra gjeldende i ferien - noe som igjen medfører at ferien blir dyrere enn om vi hadde planlagt den fra typ januar.
Jeg kjenner også flest impulsive menn, og min mann er langt mer impulsiv enn meg. Ikke at han egentlig gjør noe mer, men han planlegger ikke en tur på butikken 2 uker i forveien, som sin kone. :flau:
Faren min er vel det mest impulsive mennesket jeg kjenner. Sommerferier pleide vi å få vite om ved leggetid kvelden før vi skulle dra.
Samboer er mer impulsiv enn meg. Han er ikke spesielt glad i å legge planer, og setter mer pris på spontane invitasjoner og plutselige åpninger enn jeg gjør. Jeg liker å vite sånn ca hva som skal skje, og kan nøle litt med å omstille meg fra opprinnelig plan. Det problemet har ikke han.
Jeg ville likevel blitt ellevill av glede hvis han plutselig overrasket meg med noe stas. Jeg ofrer gjerne planene mine hvis det er noe virkelig gøy som tilbys.
Faren min er også impulsiv. Eller så er det bare at han hater å binde seg til avtaler. Vi har bodd i hver vår by i 20 år, og jeg tror det lengste varselet han har gitt meg når han kommer til min by er tre dager. Helst ringer han dagen før. :rolleyes:
Jeg har en svært impulsiv mann. Det er positivt i form av at han er ekstremt lett å begeistre, og sier alltid ja til alt jeg foreslår. Ulempen ligger i at jeg ofte må begrense ham, fordi han kan sette igang de villeste prosjekter. Og sånt skaper krangel.
Det er en klisje, ja, men jeg tror de forskjellene stikker dypt i de respektive personlighetene. Samboer og jeg befridde oss selv fra maaange konflikter da vi begge innså at den andre ikke kan forandre seg vesentlig mht til dette.
Tre dager kan være et hav av tid, jeg blir bare litt oppgitt over at vi ALLTID må flytte/avlyse andre ting på kort varsel, fordi faren min ikke har vett til å ringe litt tidligere (ofte vet han i månedsvis at han skal på et møte eller noe, han bare skjønner ikke vårt behov for å vite om det). I hans tilfelle går fleksibiliteten bare en vei, og det har jeg litt vanskelig for å tolerere.
Sånn egentlig er jeg jo mer en planlegger enn impulsiv jeg og. :knegg:
Men jeg tar initiativ. Men det er jo liksom ikke så veldig lett å være impulsiv og hive seg på et fly til Afrika når man har familieliv og to barn. :sukk:
Der har du nok meg også. Jeg er en initiativtaker hva gjelder felles aktiviteter. I større grad enn min mann, vil jeg aboslutt påstå. Jeg tror nok dog han er mer impulsiv enn meg javnt over.
Eg må tenkje lenge og hardt for å kome på om eg kjenner nokre impulsive mannar.. Eg gjer ikkje det :niks: Mannen :hjerter: er alt anna, heldigvis på ein måte. Men ofte sakna eg litt at han "tek meg med storm". Han var meir impulsiv då me vart saman
Når det gjelder forholdene i heimen her ... vel jeg bor sammen med en trønder. Need I say moore? :knegg: Han er himla god på å planlegge, ideene må bare modnes et år eller to før han starter planlegginga. :sukk:
Jeg tror ikke noen av oss er superimpulsive på store ting som ferier og dyre innkjøp, heldigvis egentlig. Jeg synes det er greit å bestemme sånt sammen, jeg. Sommerferien ble dog bestemt og bestilt på kort tid, men vi hadde snakket mye om hvilken type ferie vi ville ha på forhånd, så det teller kanskje ikke. Jeg har nok et snev av planleggingsfrik i meg, så hvis han hadde vært impulsiv hele veien hadde jeg slitt litt. Men innslag av impulsivitet i hverdagen, ja takk. Og der er han god (også). :nyforelsket:
Rochermannen er definitivt impulsiv, eller som bestekompisen hans så fint sa det i helga (og som også stemmer på ham selv): Liksomimpulsiv. Han kan ikke/vil ikke/orker ikke å planlegge noen ting, og denne motviljen mot å strukturere livet sitt gjør at han virker veldig impulsiv.
På de Store Tingene TM i livet, kommer derimot grubleren frem, og han kan godt kverne på samme sak i ukesvis hvis det er av større betydning.
Man kan vel kall ham impulsiv, ja.
En gang ble han sendt på butikken for å kjøpe egg og yoghurt og kom hjem med en 42" plasma-TV. :knegg:
En annen gang skulle han gjøre påskeinnkjøp og endte opp md å kjøpe ny PC til meg i 30-årsgave. :love:
Eller den gangen vi skulle feire 10-års-jubileum, og han kom hjem med rødvin samt ny komfyr og kjøleskap.
You've gotta love him. :humre:
Min mann er impulsiv. På ebay ...
Det å gi eldste guttungen et Star Wars-sverd til 1000,- er jo hyggelig, jada. Om bare guttungen fikk love til å leke med det ... "Det kan jo gå i stykker!"
Ser noen allerede har sagt det, men min kjære er stort sett spontant når han bare får tenkt seg om. Men han kan glimte til og overraske. Han har et spontant gen, det er bare ikke alltid det fungerer.
Men det er heldigvis ikke alt som må planlegges nøye da. Diger amerikansk walk-in garderobe har ført til en del "vil du bli med meg og skifte klær?" :hehey:
Jeg er ikke så fryktelig spontan av meg, jeg heller, når jeg tenker meg om. Og med to unger er det jo grenser for hvor fort man klarer å kaste seg rundt for å dra noen sted :sukk:.
Oj. Mannen min gjorde nettopp dette for noen år siden. Satte seg på et morgenfly til en storby i Europa, etter et fuktig nachspiel. Jeg var ikke henrykt akkurat der og da, men nå er det jo litt morsomt da.
Her i huset er det han som er spontan. Jeg er treg og ørlite "sidrumpa". :o
Mannen er mer impulsiv enn meg (men etter at vi fikk barn begrenser det seg jo naturligvis noe). Når det er sagt, blir jeg ofte med når han foreslår ting. Vi er ja-mennesker begge to. :jupp: