Strutsen sa for siden:
...
< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?
Kategori for barnemat, oppskrifter, drikkevarer og kosthold generelt.
Strutsen sa for siden:
...
Mikkeline sa for siden:
Går det mer enn 3-4 timer, så blir lunten ekstremt kort og veldig lettanntennelig.
Divine sa for siden:
Jeg har skikkelig meltdown når jeg er sulten. Mannen min, derimot, synes at sult er en nøytral følelse. Han kjenner at han er sulten, men passer det ikke å spise da, så kan han godt vente en time eller to. Det kan IKKE jeg. :sult skaper monstre:
Kaprifol sa for siden:
Kort og godt: Ja.
Joika sa for siden:
Nei. Svært sjelden i alle fall.
GydaG sa for siden:
Ja, jeg blir mannevond og seriøst ubehagelig å være i hus med. Det kjipeste er at jeg ikke merker det selv før etter at jeg har bitt hodet av mannen og slamret med noen skapdører.
polarjenta sa for siden:
Nei. Eller det kan skje, men det er veldig sjelden og som regel er det flere ting som faller sammen som gjør at jeg blir sur. Sult alene gjør meg ikke sur og grinete.
Skremmern sa for siden:
Nope! Jeg og storesøster takler lavt blodsukker veldig bra. Mellomsøster, derimot.
Kate sa for siden:
Nei.
Tallulah sa for siden:
Jeg blir en slem dramadronning uten like hvis jeg ikke spiser regelmessig. Når blodsukkeret er lavt får jeg i tillegg kun lyst på mat som er umulig å oppdrive. Som for eksempel vietnamesisk mat på Notodden.
Angelique sa for siden:
Nei det gjør jeg ikke.
Kanina sa for siden:
:grineler:
Såå ille er ikke jeg. Problemet mitt er at mat som oftest ikke er å oppdrive når jeg er sulten. Bortsett fra sjokolade... :sparke:
Slettet bruker sa for siden:
Jeg var sånn i mange år. Kom når blodsukkeret falt.
Nå lever jeg med mat som holder blodsukkeret ganske jevnt så nå tåler jeg fint å gå sulten en stund om jeg må det.
Gaia sa for siden:
Nei, jeg kan gå lenge sulten uten å bli sur.
løve70 sa for siden:
Jeg er midt på treet, LøveMannen går i timesvis uten mat uten at det merkes på ham, LilleVenn trenger jevnlig påfyll av mat.
Manga sa for siden:
Ja, jeg blir fryktelig grinete.
Veronal sa for siden:
Nei, det verste som skjer er at jeg får vondt i hodet (hvis jeg ikke drikker i løpet av arbeidsdagen og blir dehydrert) eller vondt i magen.
iBam sa for siden:
Ja, blir veeeldig grinete hvis jeg er kjempesulten!
Skilpadda sa for siden:
Ja, jeg blir skikkelig grinete. Det gjør Poden også, men da han var gammel nok til at vi oppdaget det, hadde heldigvis mannen allerede mange års erfaring med synromet. :knegg: (På den positive siden er det veldig lett å få oss blide igjen. :jupp: )
Heiko sa for siden:
Jeg blir ikke sjarmerende når jeg går for lenge uten mat. :sparke:
Puslingen sa for siden:
Blir eit troll uten like. Ikkje særlig hyggelig med andre ord.
Agurke sa for siden:
Mat går greit. Sjokolade derimot. :sparke:
Polyanna sa for siden:
Ja. Det blir verre og verre også...
lalill sa for siden:
Eg blir veldig motlaus og stressar for den minste ting. Går det endå ein halvtime utan mat, så begynner eg å kaldsvetta og skjelva lett. Jepp, eg passar på blodsukkeret. Sonen min blir ei lita ugagnskråke, og veldig sensitiv for kritikk!
Toffskij sa for siden:
Jeg blir sur, slem og irrasjonell, faktisk.
Tuttan sa for siden:
Det er ikkje få gongar mannen min har tatt meg i handa, leida meg inn på kjøkkenet, såtte meg ned på ein stol og servert meg ei skive eller tre. Eg blir mega hissig og rett og slett grinete når eg ikkje et ofte nok. Storebror har også arva denne egenskapen.. Det er egentlig ganske forferdelig
Mani sa for siden:
Huff, ja!
safran sa for siden:
Grinete er vel egentlig et resultat av det fysiske ubehaget jeg får når det går mer enn 3-4 timer mellom måltidene. Jeg blir direkte dårlig når blodsukkeret er for lavt. Jeg får vondt i hodet, blir uvel og føler meg dorsk og dårlig.
ingling sa for siden:
Samme for meg egentlig, jeg blir svimmel og rar, og da er jeg jo ikke noe hyggelig. Direkte sur blir jeg ikke, men jeg kunne nok bli det før da blodsukkeret var mer ujevnt (nå er det ganske stabilt og jeg spiser jevnlig). Store deler av familien min er sånn, så det var veldig festlig sist vi var på tur sammen og far, søstre og jeg hadde lavt blodsukker samtidig... En lærer seg heldigvis teknikker for å holde det i sjakk. Nødmat i vesken er et must for meg! :)
Maverick sa for siden:
Nope. Jeg kan glemme å spise over laaaang tid, det virker svært lite inn på humøret. Ev. mangler jeg selvinnsikt.
Dragen sa for siden:
Jeg var sikkert sulten den dagen jeg fikk nicket mitt.
Camomilla sa for siden:
Ja, enkelt og greit.
Mannen kjenner meg godt og sier nå, kanskje du skal spise litt snart.... :knegg:
Crimina sa for siden:
Jeg tror ikke jeg forandrer meg om jeg ikke er ekstremt sulten. :knegg:
Sitron sa for siden:
Nei, jeg kan gå ganske lenge uten å spise. Men jeg får hodepine og sånt etter hvert.
Dali sa for siden:
Ja, jeg blir gretten, ilter og oppfarende når jeg ikke får mat i rett tid.
Matilda sa for siden:
Jeg blir grinete og slem, ikke bare av lavt blodsukker, men også om jeg er for varm eller kald eller må på do. :flau: Jeg misliker meg selv intenst når det først går opp for meg hvor irrasjonell og slem jeg blir, problemet er at jeg ikke merker det selv før det er for seint. Når jeg er aleine glemmer jeg å spise, for jeg merker ingen sultfølelse. Jeg har etter hvert lært å merke signaler litt før, så det hender mannen blir advart før det smeller, i det han kommer hjem og jeg tar meg selv i å være irritert uten grunn. "Jeg er sur, jeg må sikkert ha noe mat snart." Mannen har etter hvert lært seg til at det er lurt å fore meg ofte, at man har med noe spiselig på bilturer som varer mer enn en time, og at handleturer må inneholde matpause.
Adrienne sa for siden:
Grinete? Njanei. Ekstremt sur og sint, med null antenne og hissigere enn en kinaputt? Åh, jada! Lavt blodsukker er ikke noe for meg, nei.
Nillenalle sa for siden:
Ja, det gjør jeg. Og jeg blir helt ukritisk til mat. Å handle matvarer i denne tilstanden har ført til at jeg har kommet hjem med diverse svære kaker, flere pakker kjeks og sjokolade, hurtig-mat ol i store mengder. :flau: I min "normal tilstand" er dette ting vi vanligvis styrer unna i hverdagen. Men når jeg er sånn har jeg ingen problemer med å forsvare jumbo-pakker av diverse digg. Bare må ha det!
Didjeridust sa for siden:
Ikkje sur og grinete, men frykteleg ukonsentrert og virrete.
Nessie sa for siden:
Jeg er akkurat som din mann. :jupp:
Jeg kan tenke "nå bør jeg spise", og så finner jeg på et eller annet, og så har det plutselig gått 2 timer siden jeg tenkte tanken. :sparke:
Ikke merker jeg det veldig på humøret heller.
tiddelibom sa for siden:
Sånn er det hos oss også. mannen min kan til og med si at "i dag har jeg visst glemt å spise", og at "det er kjedelig å spise". Vi er fra forskjellige planeter. Mars og Venus og sånn.
Han er slank, jeg er det ikke.
Ru sa for siden:
:skeptisk:
Jeg tålte det bedre før, da fikk jeg bare vondt i hodet eller magen.
Etter at jeg fikk barn, derimot ... Jeg blir sur og gretten og har verdens korteste lunte. Og kan få hang-ups a la Glitter. :knegg:
nolo sa for siden:
Nei, jeg blir ikke så humørmessig påvirket av å ikke spise jevnt, men jeg kan få hodepine av det.
Kirsebær sa for siden:
Så den der smilen :dontfeedmods: er ikke noe å gå for i ditt tilfelle? Nei?
Og der har du meg også. Også kan jeg bli litt molefonken. :leppe:
Rug sa for siden:
IKKE I DET HELE TATT! :badmood:
shute sa for siden:
Næh. Jeg kan droppe måltider i fleng.
(Jeg blir derimot som du beskriver når jeg er trøtt. Akutt, type "jegertrøttvimågåhjemNÅ!").
Divine sa for siden:
tiddelibom, dah! Når man lyver, setter man på en :lyve: Ikke slank, du liksom ...
tiddelibom sa for siden:
Vel, med en BMI på 29 er det kanskje ikke slank som faller meg først i hu.
Divine sa for siden:
BMI på 29 er mycket slank i mine øyne. Fiiiine tiddelibom.
LilleLeo sa for siden:
Eh ja. Meget grinete.
Enhjørning sa for siden:
:latter:
Akkurat sånn er jg også. :knegg:
Og sur og sint og irrasjonell så det holder, ja. :flau:
Tallulah sa for siden:
Sånn er jeg og, gjerne etter at jeg har vært den som har ivret mest for nachspiel. Men jeg blir ikke sur og grinete da.
Divine sa for siden:
Jeg kan bli akuttrøtt, og da blir jeg skikkelig sur og klarer ikke skjerpe meg for å være omgjengelig. Så jeg bør komme meg hjem fortest mulig når jeg er trøtt, for ikke å ødelegge stemningen helt.
Kaija sa for siden:
Nei, jeg synes ikke det. :knegg: Jeg blir vel egentlig mer trøtt og sliten enn eksplosiv om det går lenge mellom måltidene. Mannen min, derimot, er aldeles pyton når han ikke spiser ofte nok. Han blir sur og sinna, frekk og ubehøvla for alt og ingenting. Ellers er han ganske så grei, så når han begynner å glefse, får han beskjed om å spise før han snakker til meg og ungene. Dårlige matvaner skal ikke få ødelegge husfreden. Jeg aner at JC og Sverre også er på samme måten.
Fruktflua sa for siden:
Jeg trives og fungerer aller best når jeg er småsulten. Hvis jeg har spist for mye, så blir jeg sur og grinete. Jeg virkelig hater å være stappmett, og har heldigvis lært meg å moderere matinntaket mitt til et nivå hvor jeg vet at jeg ikke går fra bordet sulten, men absolutt ikke proppa.
Niobe sa for siden:
Ikke alltid, men noen ganger faller verden helt i grus om jeg ikke får mat på rett tidspunkt. :knegg: Ellers er jeg som Fruktflua; jeg trives best som småsulten. Stappmett er en fryktelig tilstand.
him sa for siden:
Nei, jeg blir ikke det. Men jeg blir slik når jeg er trett, da gråter jeg for den minste lille hump i veiene, og etterpå tar jeg frem krigsøksa. Men mat er ikke viktig, jeg elsker alikevel å spise, men det er på grunn av smaken. :)
venla sa for siden:
Ja, blir skikkelig sur og vanskelig kjærring...
TheVoice sa for siden:
Jeg har fått plassert mat forann meg med ordre om å spise ja :knegg:
Candy Darling sa for siden:
Ja, det skjer nok. Men jeg klarer ofte å ta meg sammen, hvis jeg kommer på hvorfor jeg er sur. Altså at det ikke egentlig er fordi mannen fortalte en dårlig vits eller ungen sa hvorfordetda for ørtifjørte gang på rad eller den møkkadusten kjørte som en idiot og altfor fort og altfor sakte og i tillegg KJØRTEINNRETTFORANMEG!*:gaah:
Turen hjem fra barnehagen er heldigvis veldig kort. :flau:
Mauser sa for siden:
Jeg er helt upåvirket av tid mellom måltider. Det hender at middag er første måltid, hvis jeg ikke har hatt tid til å spise før (eller glemt det). Jeg blir som regel ikke sulten før jeg ser maten, og om jeg er sulten så lever jeg godt med det.
dolliemor sa for siden:
Ja, noen ganger kan jeg bli ganske grinete. Spesielt når vi er på tur eller ikke har tilgang til mat. Hjemme i helgene feks. går det greit, da kan jeg gå nermest en dag uten mat før jeg kommmer på at jeg skal spise.
Bomull sa for siden:
Det hender nok ja ...ganske frekvent egentlig! :sparke:
oslo78 sa for siden:
Nei, overhodet ikke. Kan (bortsett fra nå når jeg er gravid) gå vanvittig lenge uten mat uten problemer. Og så kan jeg spise masse til et måltid etterpå. Eller jeg kan spise lite og ofte. I det hele tatt: Jeg spiser når det passer seg sånn. Barna mine er akkurat like som meg.
Har dog mange venner som jeg kan stille klokka på. "Nå er det 3 timer siden du har spist tydeligvis".
M@M sa for siden:
JA :nikker: :flau:
Claire sa for siden:
Nei, men jeg blir i likhet med andre her bråtrøtt. Da kan jeg stupe i seng midt i en setning.
Lykken sa for siden:
Jeg blir et uhyre. :o Senest idag. :o
Mannen fikk møkkakjeft fordi han bare fikk tak i FROSNE hamburgerbrød som da måtte varmes (og du tror jeg hadde tålmodighet til det) der jeg sto med ferdig stekte hamburgere til meg og vaksinesyk gutt som hadde ønsket seg det. Og rett etterpå ROTET han til skjærefjøla og benken med å skjære opp salat. Og ble mye senere enn ventet. Makan. Han ble drittsur tilbake, men vi er venner igjen nå.
Jeg føler vel at jeg har skjerpet meg/mer obs på mine egne reaksjoner og grunnen til de, mye fordi mannen min ikke liker det spesielt godt. Så rart. :rolleyes: Jeg har ikke helt kontroll når jeg får lavt blodsukker, og det er vanskelig for andre å forstå hvor mye det haster med maten, rett og slett. Jeg har vært sånn fra jeg var liten. Hadde ekstremt høy forbrenning tidligere, mulig det har en sammenheng? Jeg mener også at ikke like mange gutter som jenter har tendens til lavt blodsukker.
Kumilla sa for siden:
Ja, gjett om. Jeg tåler IKKE at blodsukkeret mitt blir på bånn, nei. Drage var et dekkende ord, passer godt her.
Enhjørning sa for siden:
Jeg er beryktet i vår omgangskrets for akkuat det. :flau:
Arona sa for siden:
Jeg blir skikkelig grinete når det går for langt mellom måltidene, og det ser ut som om jeg dessverre har gitt den arven videre til gutta mine... :S
Left sa for siden:
Nei.
Jeg kan gå hele dager uten mat, uten problemer whatsoever.
lavendely sa for siden:
Nei, men jeg blir fryktelig uvel.
Divine sa for siden:
I tillegg til å bli sur og irrasjonell når jeg er sulten, så får jeg ofte syresmerter også, så jeg prøver i det lengste å unngå å bli for sulten. For får jeg disse smertene, så kan de sitte i veldig lenge.
Ullvott sa for siden:
Det varierer litt om jeg blir grinete, menm jeg vet at det absolutt kan skje ja.
Som regel blir jeg også ganske slapp og litt skjelven om det går for lenge mellom måltidene. Jeg er litt sensitiv på lavt blodsukker ja.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.