Hvis dette ikke var rette stedet, kan en modde kanskje flytte tråden?
Jeg vil gjerne ha en liste fra dere med hvilke sosiale koder som gjelder og hvilke man skal lære barna.
Eksempler:
Må man leke med alle som ringer på døra?
Hvor lenge varer et besøk for voksne?
Er det greit å kysse fremmede på munnen?
Hvordan sørger man for at et barn på tre år får venner?
Hvor godt skal man kjenne noen før man kan spørre dem om sexlivet deres?
Alt du vet om hvordan man gjør ting riktig - kom med det. :vilha:
Jeg er ei sosial kløne til tider, nysgjerrig og litt nerdete og klønete direkte og spør om at mulig rart og blir gjerne på besøk i timesvis/til jeg blir lempet ut om jeg trives, så jeg henger meg på denne kjenner jeg :humre:
F.eks ble jeg så glad for å se en gravid dame jeg har høye tanker om her om dagen at jeg var litt sånn svermete "å så fin, eh, mage. Fine magen". :dåne:
Damen var IKKE imponert, for å si det sånn. (og hvis hun leser dette og kjenner seg igjen så unnskyld!!!)
Så mitt beste råd er kanskje:
tenk deg om FØR du plumper ut med det som surrer rundt forrest oppi hodet. (ikke etter, og slett ikke gnur på det i dagesvis etter hvis det først er sagt)
Hvis noen ringer på døren, og du kysser vedkommende på munnen, er det gode muligheter for at det besøket kan vare ganske lenge. Mer vet ikke jeg. :blånn:
Men er det ingen universelle koder da? Hvordan i alle dager kan dette da gå bra så ofte? Og hvordan kan så mange være enige om hva som er greit og ikke greit? :gruble:
Ingen som vet når man skal gå hjem etter besøk med middag og drinker, kontra kaffebesøk engang?
Besøk med middag og drinker er vel avhengig av hvor godt du kjenner vedkommende. Hvis det er noen man ikke kjenner så godt, så tenker jeg rundt midnatt. Eventuelt når vertskapet begynner å se på klokken og gjespe høylytt.
Kaffebesøk er sånn et par timer.
3-åringer får venner ved at man ber med seg noen hjem fra barnehagen på et ettermiddagsbesøk, for eksempel. Da er den generelle regelen at de hentes etter barne-tv. Eller man kan omgås folk som har barn på samme alder. Og så er det selvsagt en god ide å la dem leke med de som måtte ringe på døren.
Ikke på meg ihvertfall. Men mange - spesielt yngre kvinner - gjør jo dette hele tiden. Hvor går aldersgrensen? Eller er det med en parameter for antall kilometer man er bosatt utenfor bysentra også? Hvis en kvinne forsøker å kysse meg på munnen vil jeg anta hun er lesbisk. Og svært dårlig på å lese kroppsspråk. Mens andre synes det er frekt å ikke like sånn tilnærming i all vennskapelighet. Men hvis jeg da skal besvare vennskapeligheten med normal høflighet - og samtidig finne ut om det nå egentlig er spennende med pupper som ikke er mine - da blir det sikkert feil igjen.
Venner gjør dette? Ikke fremmede iallfall. Ikke voksne folk, vel? Er det ikke en sånn fjortisgreie da? Sånn når jentene finner ut at dette trigger ting hos gutta? :knegg:
Om der finnes en universell kode så har ingen informert meg. :snurt:
Besøk med middag og drinker, tja, når man er full og trøtt? Finnes der virkelig et korrekt antall timer eller klokkeslett?
Kaffebesøk, man blir så lenge det er hyggelig og det er det jo ofte lenge. :nemlig:
Jeg kjenner at jeg ikke er god på dette og tramper sikkert ofte i salaten.
Vi har i alle fall sagt nei til barn som ringer på døra mange ganger. Jeg skjønner egentlig ikke helt hvorfor ikke foreldrene kan sende en sms og spørre iom at de ofte er med for å avlevere på døra likevel.... Poden er ofte sliten etter skolen og har ofte ikke lyst til å leke med de yngre naboene, rett og slett. Noen ganger så sendes også barna over når vi har gjester, eller er på vei ut osv.
Middag&drinker - heeelt avhengig av stemningen.
Kaffebesøk - 2-3 timer.
Ellers handler vel sosiale koder mye om å lese andre. Pluss gjøre seg kjent med hva som er vanlig i akkurat det miljøet man er i. Vi har jo f.eks hatt uanmeldt besøk oppe til debatt her tidligere - noen elsker det mens andre synes det er en uting.
Selv er jeg ikke skrudd sammen slik at jeg er så veldig opptatt av skikk&bruk på besteborgelig vis, men det å lese andres reaksjoner etter beste evne er jeg veldig opptatt av å sette på agendaen. Ikke alltid lett, da - for man har jo en tilbøyelighet til å tolke andre på subjektivt vis. Sånn sett synes jeg å lufte saker&ting her inne er veldig nyttig. Har fått mange aha-opplevelser på det viset.
Vet ikke om det er en utbredt og allment akseptert kode, men en personlig oppfatning er det i alle fall. Men man kan stryke "litt" fra setningen, føler jeg.
Jeg vil kunne sånne sosiale koder som gjør at jeg er en folk liker å omgås. Det med hvilken gaffel til sneglene er ikke så nøye - jeg spiser ikke snegler.
Men det å ikke spørre folk om hvor mye de tjener eller har i lån og sånn - det er sånt jeg trenger å vite at man ikke skal.
Sånn mens vi er i gang - hvis det er et noenlunde attraktivt kvinnfolk der ute så ser det ut som om vi er i behov av litt assistanse her. :det er jo snart jul:
Økonomi og sex er ting som mange synes er private saker som de ikke ønsker å bli spurt om. Andre synes selvsagt det er kjempestas å bli spurt ut om disse emnene, men det er i alle fall greit å vite at det finnes folk som ikke liker det. :jupp: Spørsmål om når man har tenkt å skaffe seg [flere] barn kan man også godt droppe, i likhet med kommentarer om hvorvidt folk burde slanke seg eller ikke. Alle disse emnene er det lov til å snakke om hvis folk selv åpner for det, såklart. Og hvis man kjenner folk godt nok til at man husker fra sist hva de foretrekker. Folk er så forskjellige.
Men mellomrom foran setningsavsluttende ellipse skal det alltid være. :jupp:
Jeg er helt merkelig i rl. Noen ganger går det veldig bra, men andre ganger - not so much. Jeg er antagelig landets dårligst egnede i mammaklubber med diskusjon om design og gardiner. Jeg blir så harry at du vil ikke tro det. :rødme:
Og jeg blir aldri invitert tilbake på flere homeparties. :husker godt da jeg gapskrattet av messinghjortehodet fordi jeg trodde det var en spøk å ha sånt på veggen: :rofl:
Smilefjes er morsom og smart og sjarmerende og sympatisk innstilt til folk, og trenger ingen coaching for å være En Som Folk Liker Å Omgås, nei. Sånn hvis det var det som var subteksten her.
Eller mener du at du vil vite hvordan du skal omgås folk utenfor FP? :sjokk: Hva i all verden får deg til å tro at vi vet noe om det?
Men sånn når det ringer på en unge og vil leke med en innbygger her - og innbyggeren sier at han ikke har noe lyst til å ha han der på besøk fordi han er så teit. Er det da kosher å takke nei til besøk for eksempel?
Nettopp! Jeg har hatt gleden av å ha besøk av SF to-tre anledninger, vært ute å spist flere ganger og vi har vært på julebord sammen. Hun fikset da alle de sosiale settingene med glans! I alle fall etter min standard, men det kan jo være at ikke mine sosiale ferdigheter er helt stødig. :what:
Jeg vil skille mellom det å diskutere seksuelle emner generelt, og det å stille spesifikke spørsmål om andres seksuelle eskapader. Det førstnevnte er – antar jeg – greit å snakke om etter relativt kort tids bekjentskap. Personlige spørsmål vil i mange tilfeller være helt uakseptabelt, selv etter lang tids bekjentskap.
Når det gjelder mellomrom før ellipser, så innrømmer jeg gjerne at jeg kun holder meg til de rettskrivningsregler jeg personlig er enig i. Når det ble lov å skrive "pøbb" og "sørvis" ga jeg rett og slett opp det norske språket. :kjevle: (Denne er ikke rettet mot Skilpadda).
Det er helt normalt å ikke takle sånne ting. Jeg gnager heller av meg det ene beinet enn å møte opp på slikt. Og jeg er helt normal, så det vil si at da er du også det. (Du må bare vite hvem du skal kalibrere deg mot vet du, det er en viktig ting for å være lykkelig. Som en venninne som ringer meg og spør: Esme! Synes du jeg er kynisk? Og når jeg sier, nei vet du hva, du er da ikke mer kynisk enn meg så blir vi så glade over at vi er helt normale begge to)
Skikk og bruk har noen gode tips her. Hvis f.eks. vertskapet går ut og henter morgenavisen, bør gjestene ta det som et hint om at det er på tide å trekke hjemover. Tilsvarende hvis vertinnen sier "Min mann må gå og legge seg nå, for han har et viktig møte i morgen." eller lignende.
Skal det nå være en ulempe å ikke bli invitert på flere homeparties? :knegg:
Det koker ned til å finne passende mennesker å omsgås. Slike som man liker, som man føler seg vel i selskap med og som man ting til felles med. Det er jo bare strevsom å være i slike mammaklubber. Jeg kan ikke fordra det. Jeg blir bare klønete og teit.
Jeg opponerer stadig mot skikk og bruk, og hva som "forventes" av meg (fjortis). Min bestemor har enda ikke kommet over at jeg, i mitt eget bryllup, gikk barføtt halve kvelden og drakk øl rett av flaska. :D
Da jeg kastet skoene i min søsters bryllup noen år senere ristet hun bare oppgitt på hodet ...
Jeg har en .. hm hva skal vi kalle han.. eks/venn.. ja uansett, som har 50/50 omsorg for barn. Han ringer hver dag den uka han har barn og spør om de kan komme. Hver dag. At det nå ikke har "passet" siden i August har han nok ikke tenkt over, så jeg venter på telefon i morgen rundt halv fem. Når skal han gi opp?
Min svigerfar går ut på badet og pusser tennene, så går han tilbake til stua og kler av seg ned til trusa og så går han på loftet og legger seg. Da mener han at besøket har vart lenge nok.
Det hører med til historien at de fleste gjestene der i huset nå har sett han i trusa så mange ganger at de blir sittende og skravle med svigermor.
Jeg har en venninne jeg kysser på munnen når vi sier hadet til hverandre. Og nei, det var ikke noe vi begynte med når vi skjønte at det trigget guttene. I tenårene hang jeg i et internasjonalt miljø hvor det var vanlig å gi folk et kyss på hvert kinn, og ett på munnen. Dvs. de man kjente godt.
Man kan takke nei, men man bør kanskje snakke med innbyggeren om generell høflighet, inkludering og hvordan man omtaler andre.
Generelt prøver jeg å smile, lytte og være imøtekommende med de jeg snakker med, og tenker at det er det viktigste. Men etter at jeg fikk barn og sover 4 timer i strekk hver natt faller jeg så fort ut av konsentrasjonen at jeg ...hva var det jeg skulle si...
Sosiale koder er vanskelig, men nå har jeg blitt så godt voksen (!) at jeg igrunnen ikke bryr meg om at jeg faktisk ikke liker Tupperware-møter og timesvis med prat om fliser og sånt. Jeg takker høflig nei til alt sånt som kan påføre meg stive smil og kløe i ræva.
Jeg gjør som Esme, passer på å omgi meg med folk som er på mitt nivå. En er til og med aldeles vanvittig langt ute og forbi meg. Hun er så åpen om alt som har med sex, kropp og kroppslige etterlatenskaper å gjøre at hennes samboer rødmer heftig og hveser mellom tennene at det er bare nå vi (Mett og jeg) er der at hun er sånn. Herlig. Det er greit når hun gjør det, men hun kjenner meg da også veldig, veldig godt.
Må man leke med alle som ringer på døra? Nei, tvangspreget lek er sjelden positivt. Men man kan avslå på en høflig måte.
Hvor lenge varer et besøk for voksne? Så lenge det er hyggelig! :nikker:
Er det greit å kysse fremmede på munnen? Nei!
Hvordan sørger man for at et barn på tre år får venner? Det ordner seg som regel i barnehagen. Utenom barnehagen så har jeg brukt eget nettverk, venner med barn er hygglig å ha på besøk/besøke.
Hvor godt skal man kjenne noen før man kan spørre dem om sexlivet deres? Det spør man ikke om! Snakke om sex generelt kan man gjerne gjøre da! :mhmm: Faller det seg da naturlig å komme med intime og personlige betroelser er det selvfølgelig helt greit.
Kommer an på hvor godt man kjenner hverandre, men kjenner man hverandre godt så kan det jo bli 2-3 timer. eller lengre.... ettersom stemning og hva som er naturlig eh...... tja....
Nei det er vel ikke det?
Bli kjent med andre familier som har barn i samme alder og be de hjem. Hør med helsestasjonen om de har mødregrupper. Gå på en lekeplass der det er barn og foreldre, om det er noe av det lenger...
En gang så jeg et intervju på tv. Damen som ble intervjuet fortalte om sin tid i det eksotiske Utlandet. Der fester foregikk ved at man møttes, lagde mat sammen, og så gikk man hjem etter at man hadde spist.
Underveis i intervjuet ble intervjuobjektet så sulten at hun måtte spise en liten brødskive. Jeg ventet i spenning på at hun skulle tilby reporteren en skive også, men hun gjorde ikke det, gitt. Følgelig fortsatte han bare å spørre og grave.
Nå har jeg lest hele tråden! Veldig underholdende, men lite matnyttige sosiale koder her altså. :snurt:
Jeg bor i en "fremmed kultur" i år (England) og merker at selv om jeg tror at jeg ikke er så god på sosiale koder i Norge så er det faktisk mye vanskeligere her, så noe må jeg ha skjønt i gamlelandet tross alt.
Det jeg har hentet fra denne tråden så langt er: Det er greit å si nei til besøk av barnas venner, men våre egne venner kan det være desto vanskeligere å tuppe ut av døra. Uansett om man kysser dem på munnen eller ei.:rolleyes:
Mens jeg syns England var lettere, grunnet en langt større åpenhet og vennskaplig sosial tone, men det kan ha med ån gjøre at jeg drev og hang i arbeiderklassen.
Folk med Aspergers er kjennetegnet av at de strever med sosiale koder. Derfor finnes det mange bøker hvor man beskriver ansiktsuttrykk og regler som kan pugges, istedenfor å måtte ta ting på feelingen. Det er særlig ei bra bok som jeg ikke finner nå, skrevet av en ung mann med Aspergers, hvor han beskriver mange ulike sosiale situasjoner og hvordan han håndterer dem ut fra reglene han har lært seg.
Jeg MÅ være overtrøtt. :fniser av meg selv som trilling med Smilefjes (som jeg ser for meg er veldig høy) og Sitron (som vel er lav) : Vi kunne jo blitt et sånn tripp-trapp-tresko trillingpar? For bortsett fra høyden, er vi jo prikklike, i ett og alt.
Not? :knegg:
