Jeg elsker det. For meg er det omtrent som terapi, er jeg smådeppa og lei meg en dag, stiger humøret i takt med kronene som ruller ut av kontoen. Det er ikke alvorlig, heldigvis, jeg bruker aldri penger jeg ikke har (dvs kredittkort), og jeg holder meg til en fast sum hver måned, men det er noe av det artigste jeg vet. Jeg handler sjelden noe til meg selv, det går stort sett i interiør og barneklær. :o
Jeg misliker det. Mest fordi jeg aldri har noe særlig med penger, så all shoppingen har en bismak i form av slunken lommebok. Når jeg shopper, blir jeg stort sett bare sur når jeg ser alt jeg IKKE har råd til å kjøpe eller alle klærne som ikke passer meg, så nei, shopping er kun et nødvendig onde.
Jeg blir også glad av å shoppe. Men til forskjell fra da jeg var 20, så må jeg nå være i humør/form til å shoppe, ellers blir jeg bare sur av å gå i butikker. (Jeg har ikke turt å hive meg på Ebay eller noe sånt, for jeg frykter at det kan bli dyrt :sparke:)
Jeg elsker og shoppe, men det må være på mine premisser. Jeg må ha god tid, penger (selvfølgelig, ingen penger=ingen shopping) og være i humør til det. Det gjelder spesielt når jeg skal shoppe klær.
Enig i at man kan trøsteshoppe, det har jeg gjort flere ganger. ;)
å dra til byen med venninner for å shoppe klær skjer ikke. Jeg drar gjerne til byen med venninner - men skal jeg kjøpe klær til meg selv, så må jeg rett og slett ha bare meg selv å bry meg om.
Jeg er nok litt som deg. :dulte:
Jeg er veldig glad i å handle. Og jeg tror jeg kommer til å få et handlekick etter hvert som jeg går ned i vekt og. :sparke: For tidligere har det vært litt sånn at jeg har handlet det som passet til meg selv, etter hvert nå kan jeg jo handle det som er fint også! :elsker:
Jeg handler vel minst til mannen, han sliter lite klær og har jevn vekt. :knegg: Men barna får nok en del. Men jeg er også ganske rå på å kjøpe ting på salg og finne varp. :jupp: Så jeg bruker ikke vanvittige summer.
Jeg kan vel egentlig bare signere deg jeg. Jeg elsker shopping, og er jeg deppa og lei, blir jeg glad av det. Det går helst i interiør, ofte barneromsinteriør, og barneklær. Men jeg bruker aldri penger jeg ikke har.
Jeg liker ikke shopping. Jeg kan forsåvidt kose meg med tanken på nytt, fint plagg, men som regel må jeg tråle en masse butikker på leting etter det jeg har funnet ut at jeg skal ha. Jeg er ekspert på utforming av detaljerte kravspesifikasjoner, og finner sjelden noe som matcher min ide om farge, snitt og stoffkvalitet. Sannsynligvis var det perfekte plagget til salgs i fjor, eller kommer først til neste år.
Hadde jeg hatt flere plagg, og ett par sko for en hver anledning, hadde det sikkert vært enklere å handle. Men det er helt greit, jeg får skrive det som pluss i miljøboka.
Jeg er som H.I og synes shopping hjelper på det meste. Jeg blir oppstemt og glad av det og kan glede meg til det i dagevis.
Jeg bruker nok litt for mye penger, men det er penger jeg har. (bruker kredittkort, men betaler før forfall) Jeg skulle ønske jeg klarte å bruke litt mindre og så heller spare mer.
Om det går litt lang tid mellom nye ting, kan jeg neste få litt abstinenser. :sparke:
Det går mye i klær til meg og sønnen, vi snakker ikke dyre flatskjermer, unødvendig oppussing og denslags.
Jeg er litt ambivalent i forhold til shopping.
Jeg regelrett HATER å kjøpe klær til meg selv. Svette prøverom, klær som var mye finere i teorien enn på meg, frustrasjon som går over i nedstemthet som gjerne varer og varer. Innkjøp sammen med tenåringsjenta er heller ikke bare enkelt. 14-åringer er veldig bestemte med hva de vil ha, og mødre er som regel grunnleggende uenig :knegg:
Skal jeg ha noe til babyen, er det en langt hyggeligere opplevelse å traske rundt i butikkene. Den største frustrasjonen er å manøvrere barnevogn mellom reolene, jeg synes det er underlig at det ikke er bedre plass mellom hyllene i barneavdelingene på butikkene.
Men skal jeg virkelig, VIRKELIG kose meg på handletur, så er det matshopping som fenger. Velassorterte butikker med god ferskvareavdeling er herlige :hjerter:
Jeg syntes det er kjedelig å gå i butikker og handle på nett er heller ikke gøy iom at jeg bor langt fra postkontoret her, jeg risikerer kjøpe noe jeg må sende tilbake osv.
Generelt så syntes jeg shopping er kjedelig, men det kan være ok en sjelden gang om jeg er i humør til det.
Jeg mangler shoppinggenet. Ja til shopping på nett sier jeg bare, enkelt og greit, som en ekstra bonus slipper man de hersens butikkene og kan bruke tid på artige ting. :digger:
Det kommer an på dagsformen. Noen ganger er det gøy, andre ganger er det pyton. Som regel er det impulsshoppingen som er morsomst; hvis jeg planlegger handleturen finner jeg aldri noe jeg liker.
Som Flubby syns jeg også det er superdupert å handle mat. Jeg elsker utendørsmarkedet jeg har her i nabolaget. :hjerter:
Jeg liker å shoppe, jeg liker faktisk veldig godt å shoppe :nikker: Shopping er terapi for meg også, det hjelper på humøret!! Jeg shopper helst klær/sko til LilleVenn og meg selv.
Synd på gutten din som er så heldig å arve klær? :himle:
Ang. lykkefølelsen er mennesker veldig forskjellige der. Mamma elsker vanligvis å shoppe, men er hun lei seg for noe, fikser hun det ikke. Jeg er derimot skrudd sammen på en helt forskjellig måte, så for meg blir shoppingen som terapi. Barna mine har mye klær, lillebror på knappe to måneder har veldig mye nytt (i tillegg til klær han arver fra søstrene), men det handler aldri om merket eller å fylle opp skapet med mest mulig. Jeg liker det unike, det spesielle, det ikke alle andre har. Jeg viser sjelden det nyinnkjøpte til de to største. Jeg henger det på plass og ungene legger sjelden merke til at plagget er nytt. Gjør de det, snakker vi om funksjonalitet eller noe. :knegg: Det er min glede, min interesse, ikke noe jeg "påtvinger" andre.
Jeg kjenner jeg blir mer og mer lei shopping. Jeg blir rett og slett deppa siden jeg ikke har råd til å handle noe. Jeg tyr til netthandel når det er noe som trengs.
Det kommer an på omstendighetene. Har jeg god tid, overskudd og bra med penger kan det være fint, men det gir meg ikke lykkefølelse.
Det er kjedelig å kjøpe ting jeg MÅ kjøpe, og jeg får dårlig samvittighet for å kjøpe ting jeg ikke trenger. Blir jo en del pliktkjøp til barna i og med de vokser ut av ting. Særlig til storesøster er det pyton å handle, for hun har så masse meninger om hva hun skal ha på seg. Hun er bare 3,5 år, så det blir vel ikke bedre med tiden.
Jeg elsker shopping. Ikke tøy til meg selv, men til ungene. Og jeg er flink til å snuse opp tilbud og salg. Jeg har tilnærmet sort belte tror jeg.
Nå i det siste har det blitt en del interiør også, siden vi har flyttet fra en bitteliten studentleilighet og inn i et normalt rekkehus. Har klart meg med minimalt med penger, for på finn er det utrolig mye rart som gis bort, og selges billig.
Liker gjenbruk :D
Jeg liker ikke shopping. Jeg kan bli fornøyd med å kjøpe en duppeditt, men generelt så liker jeg ikke å bruke tid på å shoppe, det er en ting som må gjøres, på samme måte som annet pliktarbeid.
Så de gangene jeg må kjøpe klær så tar jeg en shoppingspree hvor jeg har på klær som er lette å ta av og på, passer på at jeg ikke er for varm eller for kald og så handler jeg masse på en tre-fire timer. Sist jeg hadde en slik runde kom jeg hjem med 3 bukser, 7-8 gensre/topper/skjorter, et skjørt og 2 par sko. Så holder det til neste halvår. Siden jeg kjøper relativt lite klær og det er mye jeg ikke liker så gir jeg blanke i prisen om jeg finner noe. Og så er jeg i temmelig dårlig humør etterpå.
Jeg har vurdert flere ganger å ansette noen til å kjøpe klær for meg.
I mine overvektperioder har jeg ofte vært med venninner på shopping, og selv om jeg har funnet lite til meg selv, så har jeg funnet mye til andre. :jupp: :kry: Og det synes jeg er gøy. :danse: Dessuten er jeg alltid ærlig om hva jeg synes når jeg er med venninner på shopping ;)
Jeg ELSKER å shoppe. Sminke, klær, hudpleie, ting til ungene. Til huset har jeg lyst, men der må jeg rådføre meg med mannen, ellers blir det galt.
Blir nesten litt forelsket av å shoppe. Kan gjerne gå rundt helt alene, og helt uten barn. Nydelig.
Nettshopping er ok det og, men å se i butikker, helst i andre byer (storbyer), fantastisk.
Jeg liker ikke å shoppe. Skal jeg gå i butikker så må det gjerne planlegges slik at jeg ikke har noe gjøremål på kvelden den dagen. Jeg blir nemlig så sliten at jeg ikke klarer stort etter en liten tur i butikker.
Jeg er en kriseshopper, og trenger deadlines for å få handlet noe som helst. Men når jeg først må, er jeg effektiv. (Var akkurat ute og handlet klær til nesten hele meg som var passende for kontoret i dag.)
Jeg har et ambivalent forhold til det å shoppe. Tror det henger sammen med en anstrengt økonomi. Jeg får sjelden god-følelsen av å shoppe til meg selv. Å handle julegaver til ungene og vite at de kommer til å bli kjempeglad er annerledes.
Våres forhold er kjempe greit. Faktisk er vi bestevenner. Jeg og shopping kan ha det godt på dårlige dager og på gode dager. Vi stor trives egentlig best når det står masse penger på konto og jeg kan gjøre hva jeg vil med pengene.
Dette kan jeg signere, bortsett fra at jeg omtrent aldri handler interiør og synes barneklær er kjedelig. Klær, sko og bøker, derimot! :vilha: Det skal sies at jeg ofte ender opp med ikke å kjøpe noe, da. Terapi er det uansett.
Jeg kan ikke annet enn å signere! Men i motsetning til deg, så elsker jeg å handle klær og sko til meg selv. :o Jeg har gått gradvis ned 45 kg, så nå finner jeg masse klær som passer og som sitter pent på meg.
Så Nescario; bare pass på pengeboka di. ;)
Jeg er veldig glad i shopping ja, litt for glad i kanskje men har skjerpet handlemanien betraktelig de siste årene.:stolt: I det siste har jeg også fått sansen for nettshopping av klær, noe jeg aldri har turt tidligere.
Jeg liker å shoppe alt fra klær til interiør og duppedingser, jeg foretrekker å handle alene.
Shopping er stort sett kjedelig og slitsomt. Nettshopping er bedre, siden det fjerner noe av ubehaget ved å gå i butikker. Men jeg handler bare når det er noe bestemt jeg trenger eller ønsker meg. Selve shoppingen interesserer meg faktisk overhodet ikke, og jeg går nesten aldri i butikker for moro skyld. Hvis jeg gjør det, er det fordi noen shoppingglade tar meg med.
Blir ikke glad av det, snarere tvert imot. Ingenting kan jekke meg mer ned enn prøveromsbelysning.
Shopping er gøy, ja. Men jeg er ikke into Retail Therapy. Nye klær eller stæsj gjør virkelig ingen reell forskjell. Nye gadgets derimot... hours of fun
Jeg har innsett at jeg avreagerer med shopping, dog hovedsakelig på nett. Jeg liker heldigvis forske&drømmmefasen best, så det blir ikke så dyrt som det fort kunne blitt. :sparke:
Jeg er en gnitalus, så jeg har et ambivalent forhold til det hele. :nemlig:
Men jeg kan vindusnettshoppe i timesvis. Og har ønskelister på både thinkgeek og lego.com og hva_har_du. :knegg:
Jeg liker å shoppe, om jeg går alene på et kjøpesenter og ikke må stresse. Men det har blitt mindre tid til det med årene. Jeg gidder ikke alltid dra ut, eller kjøre avgårde.
Jeg kan mange ganger ta en tur, der jeg i utgangspunktet skal handle ting til meg selv. Men ender bare opp med masse dill og klær til barna. :knegg: Jeg blir automatisk tiltrukket barneavdelingen når jeg går inn i en butikk.
Skulle ønske jeg hadde litt mer penger som kunne gå til shopping. :nemlig: For jeg kjenner også en indre glede om jeg shopper.
Jeg bruker heller aldri penger jeg ikke har. Kredittkort bruker jeg ikke til sånn terapishopping. :niks:
Jeg elsker det! Det er terapi og lykke i hver pose som blir med hjem for meg! Særlig store impulskjøp gjør meg glad i lange tider :knegg:
Handler stort sett klær til poden, meg selv og leiligheten.
Bruker selvsagt ikke penger jeg ikke har og dropper shoppinga om økonimien tilsier at jeg burde gjøre nettopp det. Jeg ser m.a.o. ikke på det som ett problem, mer som en hobby :humre:
Jeg er ikke særlig glad i å shoppe. Julegavehandel med smekkfulle butikker er pyton! Hvis jeg er opplagt, har god tid og nok penger kan det være morsomt å handle klær til meg selv. Bokhandler kan også være gøy. Ellers er jeg som regel mest fornøyd etterpå, hvis jeg har fått tak i det jeg trengte. F.eks. ble jeg litt lykkelig på søndag da jeg endelig fikk kjøpt nye sko til lillemor, noe hun virkelig trengte og som jeg har hatt dårlig samvittighet for at jeg ikke har fått ordnet...
Sjempegøy med sjopping ! :filer: Både på nett og IRL. Det går mest i bøker, kosmetikk og klær til hele familien.
Nå er jeg salgsshopper (som i: kjøpe dyre klær til halv pris), og før jeg ble kjent med Ebay og nettbutikker innebar dette en naturlig begrensning på shoppingen. På nettet er det dog salg året rundt, og det holdt på å bli litt for mye av det gode i en periode.
Akkurat nå er det lavvand i pengetanken, og derfor veldig lite shopping. Jeg savner det :( og er veldig glad for å ha et "lager" som jeg kan bruke.
Jeg liker å shoppe når jeg føler meg fin og når jeg har penger på kontoen. Til vanlig shopper jeg i forbifarten, dvs at jeg kjøper noe jeg egentlig ikke hadde tenkt å kjøpe der og da. Av planlagt shopping er IKEA best. :hjerter:
Jeg syns shopping er verken eller. Jeg er glad i å finne noe virkelig fint, eller noe virkelig nyttig, men jeg er ikke spesielt glad i selve handlingen. Jeg liker best å shoppe i utlandet, hvor jeg kan finne andre ting.
Jeg syns rett og slett det virker litt koko å være så avhengig av shopping.
Etter å ha tenkt meg litt om har jeg komme til at klær kan være gøy å shoppe om man finner noe som er fint og flatterende, men jeg best liker å shoppe ting til huset, gadgets, bøker og dvd'er. Pga at da slipper jeg å ergre meg over om passform, farge osv er fint til meg, for jeg har egentlig ikke peiling. Og jeg slipper synet av blåhvite ben med sokkemerker i prøverommet.
Jeg syns det er gøy å shoppe hvis jeg finner ting jeg liker. Hvis jeg ikke finner det jeg er ute etter og bare blir gående og vandre fra butikk til butikk så er det pyton.
Kommer an på dagsformen. Noen ganger er det kjekt å shoppe, andre ganger er det pyton. Terapi er det i alle fall ikke. Vi har god råd, men er skapt sånn at jeg kan få dårlig samvittighet om jeg kjøper noe jeg vet at jeg (vi) strengt tatt ikke trenger. Jeg blir litt sånn :eek: av enkeltes shoppingvaner, og kommer neppe noen gang til å bli en big spender, uansett hvor mye penger vi måtte ha. Reiser og opplevelser derimot ...
Egentlig skulle jeg har kvittet meg med halvparten av alt vi eier, for ting har en tendens til å flyte :gaah:. Hadde nettopp en samtale med ungene i morges der jeg trua med å kaste hele julekalenderen om de fortsatte å la kalendergavene slenge rundt omkring :sur: og : Premenstruell:.
Jeg var et rotehue selv som liten, og begynner etter hvert å forstå min mors frustrasjoner på det området :flau:.
Jeg ELSKER å shoppe :hjerteøyne: Og aller helst klær og sko til meg selv! For meg er det virkelig terapi, og jeg liiiiiker å gå i terapi har jeg oppdaget - jo oftere jo bedre!
Heldigvis har jeg stålkontroll på økonomien, hvis ikke hadde det gått skikkelig gærnt...
Nettshopping kan jeg like. Også er jeg glad i å gå i velassorterte matbutikker. Kjøpesentre og klesbutikker gir meg derimot grøsninger, og selv om jeg er glad i pene klær, handler jeg så og si aldri noe nytt.
Ikke si det en gang. Vi flyttet jo i fjor jul, og tok bare med oss det vi trengte. Trodde vi. Men det baller på seg... Under treet ligger det fjørti gaver... Jeg har sagt til ungene at i år (som alle år) skal de gi fra seg noen leker til de som ikke har så mye. Stakkars lillebror holdt på å gå i dørken av den beskjeden :knegg:.
Det hadde vært kjekkere å shoppe om jeg ikke måtte ta med meg hjem alt... Jeg er en reser på å kjøpe gaver som ikke skal inn i vårt hus :D.
Jeg liker shopping, men må shoppe alene. Å dra på shoppingtur med venninner er ikke noe for meg (jeg tar mer enn gjerne lunch og kaffe med venninner altså).
Shopping gir en kortvarig glede, men er herlig der og da. Jeg er en fornuftig shopper og handler aldri på kredittkort -jeg har rett og slett ikke glede av å kjøpe noe jeg egentlig ikke har penger til. Og mer enn jeg liker å shoppe til meg selv, liker jeg å kjøpe til ungene.
Noen ganger liker jeg å shoppe, men maks en time. Som oftest synes jeg bare det er stress og mas. Og så liker jeg ikke å bruke penger og det passer jo litt dårlig sammen med shopping.
Liker overhodet ikke å shoppe - med unntak av interiørbutikker. Hver gang jeg skal ta en handlerundt så angrer jeg meg for at jeg ikke var ute i god tid og tok alt over nett:rolleyes:
Jeg hater det. Jeg liker godt å finne noe pent til meg selv eller ungene altså, men prosessen dit? :skremt: Prøving og leting og forvirrende butikker og prøverom og kanskje man må i FLERE butikker og sammenligne og ta atandpunkt til ymse og...
Jeg kunne like det før, da jeg var student og ikke hadde så mye å bruke tida mi på. Nå er det et stress, synes jeg. Har jeg tid til å dra i byen alene, foretrekker jeg å bruke tida på kafe, og så får jeg rase innom en butikk eller to og røske med meg noe jeg/vi trenger.
Hvorfor i alle dager gadd jeg å skrive mitt eget innlegg, egentlig? Dette er slik jeg har det. Og det aller, aller verste da, hvis man har satt av tid til effektiv, nødvendig handling, er om man ikke finner noe.
Det er det nesten rareste av alt. At folk kan like å bare gå i butikker for å titte. En hel dag! Og det betyr ikke all verdens om de finner noe eller ikke. :tullerdunisse:
Jeg elsker å shoppe, og bruker også kredittkort hvis det trengs.
Men vi har fast økonomi og setter av penger til ting, så det er ingen "fare" med oss. Jeg liker bare den fleksibiliteten. Blir også i godt humør av shopping. Men så travelt vi har det blir det mer nettshopping enn å dra i butikker.
Jeg liker ikke å bare gå og titte. Skal jeg ikke bruke noe, så er det ingen vits.
Ser det for meg: Millfrid går glad og fornøyd til kassa med et stort lass ting i armene, betaler for herligheten og går like blid ut av butikken igjen med varene liggende tilbake i kassa. :digger:
Forøvrig så må jeg si at det mest fantastiske med å bo i England er at man kan handle matvarene på nett og få de levert på døra. Skulle bare ønske jeg slapp de 20 minuttene på nett for å bestille også...
:knegg: Jeg tenkte mest på gaver til andre, da. Det er min kjære som kjøper ting, betaler for herligheten og går like blid ut igjen mens varene ligger igjen. Men det skyldes mest at han er ekstremt distre :rolleyes:. Vi snakker om en som en gang la halve fredagshandelen igjen på matbutikken, og som også har handlet ganske mye småtterier på Ikea, for så å bare gå. Jadda.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.