Jeg ble nylig diagnostiert med ANK ( aldersbetinget nedsettelse av korttidshukommelse)
Slik viser symptomene seg:
Jeg bestemmer meg for å vaske bilen. Når jeg er på vei ut i garagen, oppdager jeg posten på bordet i gangen.
Best å sjekke posten før jeg vasker bilen, sier jeg til meg selv. Jeg legger bilnøklene på bordet, kaster reklamen i papirkurven og legger merke til at papirkurven er full.
Derfor legger jeg regningene og et brev med en svarsending på bordet og bestemmer meg for å tømme papirkurven først.
Ettersom jeg tross alt går forbi postkassen for å tømme papirkurven, kan jeg like godt sende svarmeldingen samtidig. Men da trenger jeg en kulepenn.
Pennene mine ligger på skrivebordet på kontoret, så jeg går inn på kontoret der jeg finner en flaske juice som jeg har begynt å drikke av. Jeg skal begynne å lete etter en penn, men først må jeg sette bort juicen så jeg ikke søler den på skrivebordet. Juicen holder på å bli varm og bør settes i kjøleskapet.
På vei til kjøkkenet med juicen får jeg øye på en blomstervase som står på benken.Blomstene trenger vann, så jeg setter fra meg juicen på bordet, Da ser jeg lesebrillene mine, som jeg har lett etter hele formiddagen. Det er best at jeg legger dem på skrivebordet mitt, men først skal jeg vanne blomstene.
Jeg legger fra meg brillene på kjøkkenbenken og fyller en vannkanne med vann. Da får jeg plutselig øye på fjernkontrollen til TV-en. Noen har lagt den på kjøkkenbordet,
I kveld når vi skal se TV kommer vi til å lete etter fjernkontrollen, og ingen kommer til å huske at den ligger på kjøkkenbordet.
Jeg bør legge den på plass, men først skal jeg vanne blomstene. Jeg heller litt vann i vasen, men det meste havner på gulvet. Jeg legger fjernkontrollen tilbake på bordet og går for å finne tørkepapir. Så går jeg ut i gangen igjen for å prøve å huske det jeg hadde tenkt å gjøre.
Ved dagens slutt er bilen fremdeles skitten, svarsendingen det hastet med er ikke sendt, det står en flaske varm juice på bordet, blomstene er visne, jeg kan ikke finne noen kulepenner, jeg kan ikke finne fjernkontrollen til TV-en, jeg kan ikke finne lesebrillene mine og jeg aner ikke hvor det har blitt av bilnøklene!
Jeg prøver å forstå hvorfor ingenting er blitt gjort i dag. Det er forbløffende, for jeg vet jeg har vært opptatt hele dagen og er helt FERDIG!
Nå ble jeg skikkelig skremt. Jeg hadde nemlig en bestemor som holdt på sånn; helt på ordentlig. Og så tenkte jeg ......... dette var jaggu altfor tidlig for en på min alder.
Godt å høre at det bare er en spøk, men jeg håper inderlig at dette ikke er arvelig.
Jeg går og stadig bekymrer meg for hukommelsen min, så nå trodde jeg at jeg skulle få vite litt om en faktisk tilstand. Godt å se at det ikke bare er meg, sier nå bare jeg.:)