Inspirert av Knertens juletråd, og noen egne erfaringer fikk jeg lyst til å spørre - Hva er en familìe? Når er man en familie? Som feks når man reiser med bussen...mor og tre barn og gjerne vil ha en familiebillett...men man kan ikke få fordi man ikke er en familie. (for hvor er mannen?) Eller når jeg søkte hjelp hos familierådgivningskontoret for meg selv og mine 3 barn og fikk avslag på hjelp...fordi vi ikke var en familie... (for hvor var mannen...)
Ut fra familiens reproduksjonstanke så har jeg jo reprodusert meg, ergo familie..men jeg får jo ingen videre produsering uten den mannen. (som om det måtte skje på bussen eller familievernkontoret. )
Men så kommer man da til famileselskapene..... Julaften...hvor går familiegrensene hen da? Forekommer meg å være et ganske vidt begrep noen ganger.
Pussig det med bussen, hvorfor er en ikke familie da? Homofile/lesbiske, får de ikke familiebillett de da?...
Jeg er rimelig sikker at jeg får familiebillett når jeg har med mine tre alene i svømmehallen. Tror jeg bare sparer rundt 20 kr da men.
Det første jeg tenker når noen nevner en familie er kjernefamilien: mor og/eller far med barn.
Men når noen spør om jeg har familie i nærheten, så svarer jeg ja og tenker da på mine foreldre. Tanter, onkler og søskenbarn med sine familier er også familie for meg, så hadde de bodd i nærheten hadde jeg også svart ja. Lenger ut blir det slekt...
Det lille privatforumet jeg bor på når jeg ikke er på FP.
Det er familie. :hjerter:
Sånn ellers er familien for meg kjernefamilien - ikke som mor, far, barn, nødvendigvis, men de aller nærmeste: Mor, mor og barn, far, far og barn, mor og barn, far og barn - you get my drift.
Så har vi den utvidete familien: Onkler, tanter, bestforeldre, sågar bestvnner, alle du er ekstra glad i.
Jeg og storebror var på kino med venninna hans med mor. Vi fikk familiebillett fra bussjåføren uten å be om det engang. For meg er familie hva man gjør det til.
Merkelig at dere ikke skulle være å regne som en familie.
Vi hadde også en slik en på en messe. Junior var under to år, så mor, far og liten baby er ikke familie det heller:D
Var bare 10 kr i forskjell, men jeg ble LITT prinsippiell. Pappaen var også med....
Så lenge det er voksne og barn sammen synes jeg det er familie.
Og ellers regner jeg hele storfamilien som familie her hjemme. Søsken, foreldre og kusiner og fettere (av poden altså)
Men hva da når man er bare et par... er man da en om enn liten familie???
Var forresten ikke jeg som reiste med bussen og ikke fikk familiebillett, men en dame som var i byen på besøk..og som skulle til sentrum med buss og en liten flokk med barn. Hvor bussjåføren kontant avviste hennes ønske om familiebillett.. Ha familie du...her er ingen mann!!!
Trodde hennes opplevelse var enestående til jeg satt på familievernkontoret og behøvde rådgivning i forhold til hvordan jeg skulle ivareta mellombrors søsken i forhold til hans psykiske problemer. "Hvor er mannen???" "Du kunne tatt med barnas far i det minste". :confused: Og da problemene først oppstod var rektor snar på banen med løsningen, "hvis bare far stiller opp, da ordner det seg. Han trenger en far".
Og som noen stilte spørsmål om her... hva med to lesbiske med barn, er de en familie?? To venninner som bor sammen med felles barn, er de en familie? Min ensomme venninne som ikke har familie, hun regner jeg som min familie...
Og så kommer man til julen.... og hvem man skal gi gaver til fordi det er jul..... ja for du har vel husket å skrive brev og sende gaver til gammelgammeltante Alberta som bor i langtvekkistan..... og du har vel husket å invitere gammelgammelonkel Albert som bor på sykehjemmet....og svigermors søster, og svigerfars svigerfar...for de er jo familie de også..... Eller...
I følge wikipedia er ikke eldstejenta familien til mannen min, og for oss blir denne definisjonen helt feil. Han står henne nærmere enn hennes biologiske far, og skal ikke få lov til å regne seg som familie? Familien vår består av oss to voksne, og begge jentene, uavhengig av genetisk slektskap eller offentlig godkjent adopsjon. Jeg kjenner jeg blir litt provosert av firkantede definisjoner på en institusjon som er alt annet enn firkantet.
I tillegg til vår lille "kjernefamilie", har man nærmeste familie, foreldre, søsken og venner man har hatt så nært og lenge at de står en nærmere enn mange andre man er genetisk knyttet til. Og til slutt har man slekta, mennesker man er tilknyttet via felles genetikk og deres nærmeste.
Det kan fort komme litt an på i hvilken grad man har lyst å diskutere familiekonstellasjonen sin med vedkommende billettør.
Familiebegrepet er vel i stor grad opp til en selv å definere i norsk samfunn per i dag? Ofte vil vel det man regner som nær familie være mennesker man i det minste deler av tiden deler husholdning med, selv om det selvsagt ikke inkluderer kollektiver og andre "vi sparer penger på å bo sammen"-løsninger. Voksne barn ødelegger for den definisjonen. =)
Min gamle tante som ble 80 år i sommer har introdusert begrepet 'den postmoderne storfamilie', som i hennes tilfelle inkluderer eksmann medny kone og barn, samt ekssamboer med (nå eks)kone og barn.
Jeg har alltid tenkt på familiebegrepet som noe som ikke er det samme som slekt (arv), men en samling individer som har bånd knyttet ved f.eks samboerskap eller ekteskap.
Mine svogere og svigerinner regner jeg som familie i en videre forstand, uten at jeg dermed regner med å skulle få familiebillett på bussreiser med dem.
Akkurat det tenker jeg er forbeholdt kjernefamilien, dvs en husholdning, uansett om den måtte bestå av mine, dine og våre barn. Og ihvertfall uavhengig av om det er den ene eller andre forelderen som er med på tur.
Jeg var nylig ute for "the extended family" da jeg var på skoleforestilling og vi satt der i denne rekkefølgen: Jeg, min eks, hans nye dame, hennes eks og hans nye dame igjen. Jepp, "one big happy family", liksom :knegg:
Da exbo og jeg var sammen hadde vi slike festlige sammenkomster hele tiden. Exer og exers og partnere og exsvigerorleldre så langt øyet kunne se. :knegg: Stesnuppa var fornøyd, og vi andre syns det var greit nok, så det funket da på sitt vis.
For meg er en familie de menneskene man lever nærmest med i et hushold. Man har da også litt mer perifer familie som tanter, onkler, kusiner, fettere, besteforeldre etc.
Sønnen min og jeg er selvsagt en familie.
Familie er vel i praksis de man føler at man har et spesielt forhold til basert på nært biologisk slektskap og/eller ansvar for hverandre i hverdagen. Litt lengre ute i ansvar og/eller biologi finner vi slekt.
Men i tillegg er det vel et sånt begrep som defineres også ut fra kontekst, og sånn sett er nesten umulig å definere hva "er". Akkurat som "langt" er forskjellig om det gjelder å gå for en toåring eller å kjøre til hytta. Så rigide definisjoner basert på "familie=mor, far og små barn", vel, da får familievernkontor, skoler og bussjåfører heller si at det er det de mener og takke seg selv når det blir åpenbart for alle hva slags idioter de er.
I de fleste tilfelle jeg har vært borti har "familierabatt" betydd "x voksne og y barn under 18 som kommer sammen", som vel er den nærmeste praktiske definisjonen en bilettluke har for "familie".
Da jeg var höygravid, var vi i Berlin i dyrehagen. Der kom alle barn gratis inn. Jeg fikk ikke komme gratis inn selv om jeg hadde barnet i magen. :snurt:
Jeg har en fin, liten familie. :hjerter: Og så har jeg en stor, vill og gal familie. Og så har jeg jobbefamilien, og så har jeg bloggefamilien. :lykkelig:
Høres ut som enkelte selskap i vår familie - der er det nåværende, ekser, våre barn og deres barn og hvem sine barn (?) i en salig røre. Funker som tusan, heldigvis. :knegg:
Jeg følte det også sånn, veldig lenge. Det hjalp da min venninne som også var alene med ett barn (sånn som meg) var beinhard på at de også var en familie.
Nei, herregud, Familievernkontoret tar jo i mot til individualsamtaler, så det høres veldig merkelig ut.
Mulig jeg traff en sær dame. Men hun var veldig opptatt av forholdet mitt til menn. Hvilken rolle mannen i familen hadde og rådgivning i forhold til dette. Vel nå fantes det ingen mann i voksen forstand, bare tre gutter som ennå var barn. Og da kunne hun dessverre ikke hjelpe meg. Skjønt jeg forklarte at årsaken til at jeg ba dem om hjelp var å få rådgivning i forhold til hvordan jeg skulle få til et forhold mellom barna og faren da de led under at han avviste dem. Men damen var mer opptatt av at jeg skulle få et forhold til faren, fint om vi flyttet sammen igjen. Det ville være bra for barna.
Nå skal det sies at da jeg som ung jente, og med problemer etter å ha avsluttet mitt første samboerskap, dog uten barn, fikk veldig hjelp av familievernkontoret en annen plass i landet der jeg bodde da. Så det er jo forskjellig hvordan folk tenker de kan hjelpe også.
Haha - jeg ser for meg damen:
Skavvise - hvilken kjempefine wordmal skrevet ut og satt i perm fordi papir tross alt er det tryggeste er det jeg skal ta frem tro? Mor, far og ett barn, mor, far og to barn, mor, far og tre eller flere barn eller de jeg er så stolt av å ha vært nyskapende og lage: Mor, mor og barn eller far, far og barn? :gruble:
Så kommer du og har ikke en mal som passer. Hun måtte antagelig ta valium den kvelden. :knegg:
Min mann mente at i hans hode var ikke han og jeg en familie. Vi var to voksne mennesker, ja, men en familie måtte ha MER enn to, altså minst tre. Han myket litt opp og sa at det var forsåvidt greit nok om den tredje hadde fire ben også. Altså, meg og min elskede, ingen familie. Meg og min elskede og en katt/hund, vips, en familie. :rolleyes:
Nå fikk vi en sønn før vi fikk noe firbent familiemedlem da, og NÅ anser han oss i alle fall som en familie.
I mitt hode har jeg flere familier. Min nåværende familie, meg min mann og vår sønn (og ingen dyr..) og min opprinnelige familie, mine foreldre, meg og min bror. Og muligens min opprinnelige, utvidede familie? Meg, min mann, vår sønn, mine foreldre, min bror, hans forlovede, og etterhvert babyen de venter? Også har jeg en svigerfamilie (der er det med litt av hvert av nye partnere og halvsøsken og slitt sånn ekstra greier også, flotters det) Også har vi slekta, mine besteforeldre, tanter, onkler og søskenbarn. Ja, også er jeg litt del av "slekta" på mannens side også... Jadda, da blir det mange.
Men jeg forventer ikke familierabatt i forbindelse med alle disse altså, det er vel bare for min nåværende familie. Eventuelle særkullsbarn ville jeg regnet inn i det familiebegrepet, men slike har vi ikke. Og ja, aleneforeldre med barn er da også familie, i mitt hode. (dog, ifølge min mann må man vel da enten ha to barn, eller en hund/katt...)
Hehe...det har jeg aldri tenkt på. Kanskje jeg ødela noen illusjoner..:D Plutselig er den en ny familie setting der...mor og tre barn....... :cool:
Men tror ikke hun er den eneste som tenker sånn...for å ta min egen familie.... :-)... Vi har min eldste bror og familien, min mellombror og familien, min lillebror og familien...og så har vi Perhonen og alle gutta.....
(så det sjø da noen jeg kjenner skrev julekort..til sånn og sånn med familie...osv....og så til perhonen og gutta. )
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.