Jeg kunne nok vært det om jeg hadde råd til det, men jeg tror uansett det hadde begrenset seg litt, da jeg har en innebygget "alarm" mot å kjøpe noe som jeg synes er altfor dyrt. Derfor blir jeg litt sånn "whaat?" når jeg feks. leser i salgstråder "betalte 3500,- kroner for denne genseren, og den er bare brukt én gang da fargen ikke var helt meg/var litt for stor". Jeg tror jeg blir en blanding av misunnelig og sjokkert over at folk kan bruke så (etter min mening da, jeg er sikkert kjip) sinnssyke summer på et klesplagg de ikke engang har prøvd skikkelig på. Mest misunnelig, egentlig. :mumle:
Så, bruker dere masse, masse penger på impulskjøp eller er dere litt mer sparsommelige?
Nei,impulskjøp er en genser til 199,-. Jeg kjøper lite dyre plagg til meg selv. Har en Kari Traa ytterjakke,som var halv pris av halv pris.Jeg syns sånn handling rett og slett er sløseri...
Ja, jeg er en impulsshopper - men (heldigvis) av den gniene sorten. :sparke: Jeg kjenner at jeg har mange innebygde (kanskje sågar nedarvede) sperrer mot å bruke store summer på enkeltplagg, selv om jeg skal innrømme at grensene mine har flyttet seg litt.
Forresten er jeg veldig opptatt av å prøve ting skikkelig, noe som bidrar til at jeg handler relativt lite på nett.
Forsøker å være sparsommelig.. Handler vel på impuls innimellom, men da er det nok mer som følger: "Betalte 199 for denne genseren, men fargen var ikke helt meg!" :glis:
Nei- vi har ikke råd til å bruke massevis av penger på impuls. I dag har vi vært på julehandel og gjort unna de siste gavene pluss div annet. Gikk med over 4000 kr, og vi brukte hele veien hjem på å trøste hverandre med at vi hadde brukt pengene rimelig fornuftig. Det er ikke ofte vi svir av slike summer på shopping for å si det sånn. :niks:
Jeg shopper ikke på annet enn impuls, ev. under ekstremt deadlinepress. Det gjør jeg etter de grensene som passer min konto, og regner med at andre gjør det samme. Alt er relativt.
Jeg er som deg og blir rimelig :eek: av sånne ting. Det er fordi jeg selv er ganske sparsommelig, og jeg tror ikke jeg kommer til å bruke 3500 kr på en genser uansett hvor rik jeg måtte bli. Jeg kan finne på å "impulskjøpe" ting som er på 75% salg og føle at jeg har gjort et godt kjøp når ting en gang kostet 3000 kr. Men kun etter å ha sjekket nøye at Kjøpet sitter som et skudd. Har aldri kjøpt et eneste plagg på nettet feks.
Så svaret er nei, jeg er ingen impulskjøper. Var det ikke da jeg var fattig student eller nå som økonomien er god. Det er kanskje derfor økonomien er god, fordi verken jeg eller mannen er veldige på å forbruke* ;).
Her jeg bor er det designerbutikker opp og ned i mente. Og outlets hvor man kan gjøre designerkupp. Kjole før 1500 dollares nå kun 450 små dollare. Fine kjoler også :nemlig:. Jeg har prøvd dem på og tenkt at det hadde jo vært kjekt. Så har jeg hengt dem på plass igjen mens jeg knegger for meg selv at det finnes ganske mye annet kjekt å bruke de pengene på (man kan feks skrive ut en sjekk til tilfeldige mannfolk på gata :rofl:).
Vi er alle forskjellige, og jeg tenker vel som så at de som kjøper ting har råd til det, hvis ikke hadde de ikke gjort det.
Feil, vi forbruker an mas vi også, all den tid vi synes livet er for kort til å drikke dårlig (billig vin), liker å gå ut og spise og på konserter, og prioriterer reiser og opplevelser.
Jeg føler jeg har vært zjikkelig spandabel og tatt helt av når jeg handler en stor Smartpost-eske med brukte klær til barna her på forumet, hvertfall hvis det ligger noe Katvig og Molo nedi der. :knegg:
Ja, det vil jeg si. Er iallfall dårlig på planlagt shopping, da finner jeg som regel ingenting. Jeg kan faktisk prestere å kjøpe dyre ting på impuls, men da er det alltid dyre ting jeg vet jeg kommer til å bruke. En jakke som er helt :hjerter: f.eks. Jeg har aldri kjøpt en genser til 2000,- som jeg bare har brukt en gang, for å si det slik. Derimot har jeg mange topper til 199;- som jeg bare har brukt et par ganger. Selv om jeg er impulsshopper, betyr det ikke at jeg bruker mange penger på shopping. Det er ikke så ofte jeg har tid til å gå i butikker, så det begrenser seg selv.
Vi impulskjøpte hytte på fjellet :nemlig:. Dvs, vi hadde kikket på hytte ved sjøen i tre år, men alt som var noe å ha på, kostet dobbelt så mye som huset vårt = latterlig mye. Så brukte vi en uke for å bestemme oss for en hytte på fjellet.
Konklusjon: jeg impulsshopper også, bare andre ting enn dyre gensere :rolleyes:.
Jeg er en impulsshopper, det har jeg alltid vært. Det er da jeg finner masse.
Drar jeg på Kvadrat på egenhånd (en gang hver skuddår) for å handle noe til meg selv, finner jeg ingenting.
Grensene på hva jeg syns er dyrt å ikke, har endret seg med årene.
Men jeg tror jeg er rimelig fornuftig, av og til jaffal... :knegg:
Jeg finner så godt som aldri noe jeg vil ha når jeg går inn for å finne noe f.eks en kjole eller noe.
Men ellers finner jeg gjerne noe, men det blir jo alikevel ikke akkurat impulsshopping.
Ikke om det er ting/klær jeg trenger.
Men det hender det blir med hjem ting/klær vi egentlig ikke trenger, men da er det gjerne kjøpt fordi det er veldig billig.
Har ikke råd til noen dyre impulsskjøp, og med dyrt kommer alt over 300,- omtrent.
Nei, jeg er ikke impulsiv i det hele tatt. Fordel: Jeg tar sjeldent feil og kjøper ikke klær som ikke passer. Ulempe: Det går vanvittig tregt til tider.
Veg/vi er visst litt impulsive når det gjelder tekniske ting, når jeg tenker meg om ... Som spillkonsoller, hjemmekino og slike ting. Dvs. hadde vi hatt bedre råd hadde vi nok gått helt amok der. Forresten, hadde vi hatt MYE bedre råd hadde jeg nok vært skikkelig impulsiv når det gjelder det meste. Jeg er en impulsiv shopper i fattigdoms-dvale. Elsker jo egentlig å shoppe, men har alltid hatt den der "oj, dette er for dyrt"-sperren som mange ikke har. vokst opp med enslig mor på trygd Egentlig er det litt frustrerende, for det jeg kjøper er jo ofte av rimelig middels kvalitet, feks. sko og sånt. Skopunkten er liksom det stedet jeg henger, og jeg besvimer når venninner kjøper støvletter til 2000,- kroner eller mer, selv om jeg vet det er lurt å investere i et par slike man bruker mye, enn å kjøpe støvletter til 399,- som man må bytte ut etter et halvt år. Eller, nå har jeg jo hatt mine vinterstøvletter fra Skopunkten i halvannet år, og de er like gode og like fine.
Nei. Først må jeg finne, så må jeg prøve, så må det være komplett antrekk, og så må jeg se for meg minst to anledninger jeg kan bruke det til.
Når noe har passert alle de testene, da ser jeg ikke så nøye på prisen. Men jeg går ikke inn i butikker jeg ikke har råd til å handle i, og har som regel med meg noen jeg kan stole på når jeg handler. Mest for å forsikre meg om at jeg faktisk får kjøpt meg noe når jeg er på handletur.
JA! Jeg er impuls shopper.. Og nyter veldig godt at andre også lider av det samme :)
Regner med at ingen av oss utsetter oss for å måtte ringe Luksusfellen.
Jeg impulskjøper, men går stadig med tanker om å heller kjøpe kvalitet enn å kjøpe masse ting for en billig penge. Jeg er av de som blir blendet av tilbud når det kommer til impulskjøpene mine, nemlig.
Jeg er impulsshopper og shopper mye på nettet. Kjøper gjerne fra andre impulsshoppere herinne, eBay selgere som har handlet inn på outlets, og pålitelige nettbutikker med gode priser.
Akkurat nå har jeg på meg en lilla Cavalli bukse med gull-leopardmønster, som jeg kjøpte fra Jålebeinet herinne for flere år siden og fikk sydd om fordi den var litt stor. Kan ikke si at det ville ha falt meg inn å gå på jakt etter slike bukser, men jammen har jeg hatt stor glede av dem.
Jeg vil bli bedre til å handle på impuls. Jeg ser noe jeg liker, prøver det på og henger det på plass igjen. Og så går jeg og ser på det mange ganger til noen andre har kjøpt det og angrer meg som en hund. Jeg har relativt dyr smak, jeg tror ikke det skjer så veldig ofte at jeg finner meg en genser til 199 kr jeg vil bruke etter å ha kjøpt den, så for meg vil det være mer sløseri med impulsshopping i den prisklassen enn om jeg en sjelden gang kjøper noe jeg virkelig har lyst på. Jeg er bare så elendig på å bestemme meg. :knegg: Når det gjelder klær til ungene er jeg litt for flink til å handle på impuls, men det er billigere saker.
Jeg er litt lamslått over meg selv nå etter å ha kjøpt en kjole til 1300 kr på impuls. Riktignok sørget jeg for å ha returmulighet i tilfelle jeg ombestemte meg, men likevel... Men den er fin, sitter perfekt og kommer til å bli mye brukt. forsvarer for meg selv.
Jeg vet ikke helt om jeg greier å se hva som er det motsatte av å handle på impuls, jeg. :hmm: Og så ser jeg heller ingen motsetning mellom impulskjøp og fornuftige, gode kjøp, egentlig. Mange av (alle?) de plaggene jeg har brukt aller mest, har jeg kommet over helt tilfeldig, det er ikke noe jeg har planlagt i ukesvis, liksom.
Jeg kjøper ikke dyre ting på impuls, det har jeg ikke råd til. :fnise:
Men noen få hundrelapper kan gå bra. Men jeg må som regel prøve klærne på før jeg kjøper dem. Har gjort så mange bomkjøp de siste årene. Der jeg har en masse klær liggende som jeg ikke likte allikevel. :sparke: Det er i alle fall sløsing av penger.
Jeg skjønner ikke helt hva som menes med impulsshopping. Er det når man ikke sirkler i ukesvis rundt en genser? Jeg bestemmer meg for å dra på shopping, har gjerne et par ting jeg er på utkikk etter, og kjøper det jeg kommer over som jeg synes jeg trenger/har veldig lyst på. Er det impulsshopping?
Nei, jeg synes det er planlagt. Jeg impulsshopper når jeg går forbi en butikk, ser noe i vinduet og så drar kortet, uten å ha tenkt til å kjøpe noe som helst really.
Impulshopping må jo være at man er ute i f.eks byen pga andre ting enn shopping, og så får se en kjole i et vindu, og har svidd plastikk før man får sukk for seg? Å planlegge å kjøpe klær blir ikke impulsivt for meg.
Selv kan jeg handle impulsivt og jeg kan planlegge. Alt etter som. Men jeg handler aldri "dyre" ting på impuls, men det går nok helst på at jeg ikke har råd til det. :p Grensene mine har flyttet seg litt det siste året faktisk, på hva jeg oppfatter som dyrt og ikke.
Impulsgrensa blir veldig flytende for meg, kjenner jeg. Jeg planlegger ofte (les: hele tiden) å kikke på klær, så da er jeg nok ingen impulshandler. :niks:
For meg er impulsivitet planlagt. Når jeg er på planlagt shopping er det slettes ikke alltid så lett å finne noe jeg liker og som passer. Så mitt motto er at om jeg finner noe jeg liker og som passer, så kjøper jeg det selv om jeg ikke egentlig har planlagt å shoppe. Innenfor rimelighetens grenser, selvsagt, men vanligvis er det motsatte problemet.
Det jeg tenkte mest på da jeg skrev HI var vel det å kjøpe spinndyre klær uten å prøve dem, feks. At man så en jakke til mange tusen kroner, dro kortet, kom hjem og så at fargen eller størrelsen var litt feil. Hvis jeg kjøper noe svindyrt skal jeg hvertfall være sikker på at plagget er noe jeg kommer til å bruke mye fremover. Men så er det jo forskjell på min økonomi og andres da, selvsagt.
Jeg er nok litt som Iset, jeg har min egen grense for hvor mye jeg synes det er greit å gi for plagg.
Visst hender det jeg impulsshopper, men da er det stort sett på salg: Jeg har en egen radar for gode kjøp, har jeg hørt. :D
Jeg liker ikke shopping, så derfor blir det ikke mye impulsshopping heller. Men det hender jo at jeg helt tilfeldig finner et plagg som passer meg bare helt perfekt, og da kjøper jeg det, selv om det ikke var planlagt. Men da må jeg ha prøvd det og vite at det passer. Å impulskjøpe noe som bare "ser" fint ut, har aldri skjedd. Det eneste dyre jeg kan huske å ha impulskjøpt, er tørketrommel. Da satt mannen og jeg på kafé og snakket om det måtte være kjekt å ha. Ti minutter senere var vi på Elkjøp.
Jeg kjøper gjerne klær på impuls. Prisen varierer kraftig, men generelt sett kjøper jeg dyrere klær nå enn jeg gjorde for for eksempel 10 år siden, fordi økonomien nå er en helt annen. Det betyr allikevel ikke at jeg kjøper en genser til 3500,- på impuls;) Men hva man anser som dyrt vil jo gjerne endre seg ettersom økonomien endrer seg...
Jeg har litt for mye beslutningsvegring til å bli impulsshopper. Jeg blir alltid stående og lure på om plagget virkelig sitter pent, om fargen er bra til meg, om jeg har noe som passer til osv. Skapet mitt er ganske slunkent ja. Jeg ender altså opp med alltid å være på jakt etter klær, men finner sjelden noe.
Jeg har litt beslutningsvegring når det kommer til duppeditter og andre ting også, men ikke så ille.
Jeg er ingen impulsshopper når det gjelder klær og sko. Det eneste må være dersom det skulle være opphørssalg i en butikk og jeg tilfeldigvis passerer.
Klærne og skoene som er kjøpt siste året har vært temmelig planlagt. Jeg beveger meg ikke inn i klesbutikker for moro skyld. Det er alt for kjedelig å handle klær til at det er noe jeg gidder å gjøre oftere enn det som er helt nødvendig.
Tidligere var jeg en impulsshopper så det holdt. Men aldri dyre ting. Etter at jeg har fått mer kjøtt på kroppen er det ikke like lett å impulsshoppe. Så nei, jeg driver ikke så mye med det lenger. Og i allefall ikke ting som koster mer enn 300 kr. Koster det mer må jeg tenke litt og så kanskje kjøpe. Og da er det jo ikke en impuls lenger.
Ja, impulssshopper gjør jeg gjerne. Det er sjeldent jeg planlegger at jeg skal shoppe. Når jeg først da "detter over noe", så er det ikke alltid så viktig hva det koster, men hva jeg trenger og har lyst på.
Men impulsshopping, og å kjøpe ting uten å prøve dem henger ikke sammen for min del. Jeg prøver stort sett alltid før jeg kjøper.
Når det gjelder begrepet "dyrt" så er det umulig å sette en grense som vil være universell. Noen kan ikke bruke 100 kr uten at det merkes på månedsbudsjettet, mens andre kan svi av 20 000 kr uten at det merkes en plass. Det ene er ikke verre enn det andre sett ut fra spørsmålet i HI.
Jeg finner oftere noe når jeg egentlig ikke skulle handle, enn når jeg er på en planlagt shoppingtur. Jeg bruker aldri mer enn jeg har råd til, og jeg prøver alltid klærne. Likevel hender det at det blir et og annet bomkjøp.
Uff, nå føler jeg meg helt forferdelig. Jeg impulskjøpte en kjole til 2500 kr i går. Det bare skjedde. Og jeg pleier ikke å gjøre det, egentlig. Jeg har ikke tenkt så mye på det i ettertid heller, helt til jeg leste her.
Så nei, jeg pleier ikke å impulsshoppe dyre klær, men det skjer visst innimellom. Og jeg liker det ikke, og skal slutte med det. :noterer nyttårsforsett: Til mitt forsvar må det sies at jeg ikke kan huske et eneste bomkjøp som følge av slik impulsivitet.
Det hender at det ramler noen ekstra plagg ned i posen når jeg først er ute og handler, men i og med at jeg så godt som aldri handler, og iallfall ikke uten å være nødt, kan det neppe kalles impulsivt.
Fordi det var unødvendig, og for dyrt. Og så hadde jeg ikke på forhånd bestemt at jeg trengte en brun kjole, og det burde jeg gjort. Så da jeg leste denne tråden fikk jeg akutt dårlig samvittighet over å ha impulsbrukt så mye penger midt oppi alle julegaveinnkjøpene.
Jeg impulsshopper masse, men sjeldent noe som er for dyrt for vår økonomi.
En genser til 3500,- tviler jeg på at jeg hadde kjøpt, impuls eller ei. Men da er det ikke om vi hadde råd til det, eller ikke, som avgjør det, jeg kan bare ikke forestille meg en genser som virkelig er verd en såpass høy sum.
Dessuten bruker du jo det du kjøper. Du går jo ikke inn i en butikk og rasker med deg en kjole til flere tusen, kommer hjem og ser at fargen er litt feil og vil ikke bruke den.
Man får alltid dårlig samvittighet over å kjøpe noe til seg selv midt i julegaveinnkjøpene. :btdt: :nemlig: Det pleier å gå over i januar. (Sa hun, mens hun spradet rundt i dyre, men akk så komfortable og fine Camper-støvletter innkjøpt i desember fordi de var nesten utsolgt og hun ikke stolte på at mannen kom til å rekke å kjøpe det siste paret til henne til jul).
Jeg aner ikke, tror kanskje ikke det er så veldig vanlig blant folk med "normal" inntekt nei. Sikkert derfor jeg får litt hakeslepp når jeg leser om det, hehe. Hadde det vært vanlig hadde jeg jo ikke reagert. slutte å blande seg med hva andre gjør
Jeg impulsshoppet støvletter til noe over en tusenlapp for litt siden, selv om jeg strengt tatt har rimelig mange par med støvletter fra før. Dog har jeg brukt de masse siden.
Jeg trenger nye støvletter. Har bare ett par, og de er med tykt skinn inni og litt utenpå, vil ha noen pene jeg kan bruke til skjørt og kjoler. Men jeg klarer, KLARER bare ikke å bruke over en tusenlapp på sko altså. Jeg kan glatt bruke 2000,- kroner på Wii, men ikke 1000,- på sko. Argh.
Jeg kjøpte støvletter på salg for snart to år siden. De kostet 1700 da (2400 førpris) men de var veldig stilige og jeg har brukt de mye. :jupp: Kommer nok til å ha dem i mange år til. Dette er svarte "klassiske" støvletter, så da synes jeg det går an å bruke mye penger på dem, de går på en måte ikke av moten. Sånn ellers bruker jeg sjelden over 1000 på sko jeg heller.
Jeg er sikkert motsatt av deg, er passe uinteressert i tenkiske duppeditter, og synes det er tull å bruke penger på. Hadde det ikke vært for mannen, ville jeg vel knapt hatt mobiltelefon. :knegg:
Jeg tenkte slik veldig lenge, Iset. Men nå har jeg innsett av med min vekt og fasong, så er jeg noen ganger NØDT til å bruke mye penger, bare for å finne noe som passer. Så jeg har hatt støvletter til 2000 og bukse til 1100 kroner, bare fordi de passet. Men jeg ville aldri brukt så mye penger på topper og gensere, f.eks. For der trenger jeg ikke lete meg halvt i hjel for å finne noe som passer.
Sant. Vi kjøpte joggesko til barna på Skopunkten en sommer. Det tok tre (!) uker før minstemann hadde slitt ut sine. Vi kjøpte et biligpar til, men de ble også slitt ut ganske fort. Den sommeren vi var "gnitne" på joggesko, ble helt klart den dyreste, ja.
Recovering impulsshopper her! Jeg har begynt å fokusere på behov og vært veldig flink synes jeg selv i det siste. Det handler om en genser til 199,- og sånn. Jeg har for mange billige, ubrukte plagg i skapet med dårlig passform. Bruker jeg større beløp, så er det planlagt.
Når det gjelder "dyre ting" handler jeg faktisk mye brukt på nettet (både til barna og meg selv), så sånn sett er jeg glad det finnes folk med bedre økonomi og mindre (tilsynelatende) impulskontroll enn meg! :knegg: Men da vet jeg akkurat hva jeg skal ha og vet hvor mye jeg kan bruke.
Ja, det er derfor jeg stønner over meg selv, det er idioti. Mannen er desverre helt lik meg, så det at han er hovedforsørgeren i familien nå mens vi venter på den jævla barnehageplassen, gjør jo ikke ting bedre. Han hadde dødd om jeg hadde ymtet frempå at jeg trengte støvletter til over en tusenlapp. :knegg: Men jeg dør jo litt selv også, det er så mye annet vi kan få for den tusingen. Og de støvlettene jeg går med fra Skopunkten har jeg jo faktisk hatt i 1,5 år nå, og de er GODE og like fine. :hmm: Nei jeg må nok snu tankegangen litt, men det kommer til å ta lang tid.
Både jeg og ungene har en del sko fra Økonomisko og andre billigkjeder, og synes de er helt kurante. Synes ikke de går i stykker noe fortere enn dyrere merker. Men det kan jo hende at jeg har vært heldig.
Jeg impulsshoppet forresten brudekjolen min i sin tid, men det var definitivt ikke et bomkjøp. :knegg: (Eller, kanskje barna mine synes det om 15 år, når de ser på brudebidlet vårt...)
Det har jeg klart nå for første gang tror jeg. Brukte 1400 på et par ullforde vanntette støvler etter å ha kommet på jobb med med kalde, våte føtter en gang for mye. En som er så lite glad i kulda som meg trenger varme klær. Neste kjøp blir en varm, lang jakke. Bare finne en først.
Jeg brukte å være en impulsshopper, som kjøpte ting bare fordi det var billig, gjerne uten å prøve først. Men jeg har innsett at det er bedre å heller kjøpe noe jeg trenger, som har den funksjonen jeg er ute etter, og så får det heller koste litt mer om det gjør det. Det blir mindre bruk-og-kast (eller ligg i skapet og gi videre) på den måten, og det er både til mindre frustrasjon for meg og bedre for miljøet.
Nå har jeg noen plagg i skapet som jeg ikke har fått brukt så mye, eller i det hele tatt, men det er fordi jeg har vært gravid to ganger de siste årene, og kroppen min har forandret seg litt. Det som var pent like før jeg ble gravid er ikke nødvendigvis like pent nå, om jeg i det hele får det på meg.
For ikke å snakke om den fantastiske designtunikaen jeg kjøpte for å ha på julebord når jeg var gravid, og så ble julebordet avlyst. :mumle:
Tja......men ikke DYRE ting!!
Kan vere at det er salg og 50/75% avslag... det blir likevel ikke dyrt. En genser over kr 500 kr er uaktuelt å kjøpe, uansett merke eller hva. Har faktisk aldri kjøpt en genser som koster mer er 299! Bruker ellers ikke masse penger på noe som bare blir hengendes/ståendes i skapet, og omtrent aldri anledning til å bruke.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
-Trevor-R.jpg)
.jpg)
