Har du en ide om hvordan du ville reagere om du kom over en påkjørt katt? Eventuelt hva du ville ha gjort om du hadde kjørt over en selv?
Skulle på julekonsert med eldstejenta i dag men snudde da jeg møtte en helt påkjørt katt langs veien. Fremdeles i live, men knust i hele bakparten. Helt tragisk. Den ansvarlige hadde selvsagt ikke stoppet, katten lå fortsatt i veien med halen i kjørebanen og var ute av stand til å komme seg bort. Bilene kjørte over halen, ingen stoppet.
Katten var svært, svært skadet. Veterinær kan være langtrekkelig og noe problematisk på en søndag kveld. Jeg klarte ikke å se på den stakkars kattens forferdelige lidelser mer enn høyst nødvendig og fikk min mann til å avlive den.
Er det ikke rett å rimelig å ta affære ovenfor en sånn situasjon altså. Lar meg helt sjokkere over at flere biler bare kjørte og kjørte forbi.
Jeg ville ringt mannen min eller svigerfar, og en av dem ville kommet med et eller annet våpen for å få gjort kort prosess.
Jeg og mannen kjørte på en katt for en del år siden, rett ved der han er vokst opp. Da kjørte vi hjem til svigers og hentet våpen og avlivet dyret. Det er det eneste rette syns jeg.
Mannen har også avlivet rådyr på stedet når han har kommet etter en påkjørsel. En gang var jeg med. Han avlivet dyret, og ringte så viltnemda, eller var det politiet. De sa han hadde gjort det rette. Men det er jo langt fra alltid man har våpen liggende i bilen da. Da ville jeg ringt politiet om det hadde skjedd meg.
Jeg hadde nok stoppet og avlivet katten, eventuelt fått noen andre til å gjøre det. Å se dyr lide er skikelig vondt.
Jeg har aldri opplevd noe slikt, men jeg trodde det var ganske vanlig holdning blandt "folket" at man stoppet og gjorde det man måtte om man kjørte på et dyr. :gruble:
Uff, det er så fælt å kjøre på et dyr. Søsteren min og jeg kjørte på et rådyr for noen år siden og det var ingen hyggelig opplevelse. Vi ringte min far som ga meg nr til viltnemda. Mens vi ventet kom en nabo med jaktvåpen og han avlivet dyret så det slapp å lide lengre enn nødvendig.
Jeg har forsåvidt kjørt på en grevling med moped (:eek:) da jeg var yngre. Gravlingen tuslet videre men jeg holdt på å besvime av skrekk!
Jeg ville helt klart stoppet om jeg så en påkjørt katt som enda var i live. Og hadde jeg selv kjørt på en katt så ville jeg stoppet. Og avlivet katten om det var umulig for den å overleve.
For 1 år siden ble ene katten vår påkjørt mens noen nabobarn så på. Bilen kjørte bare videre. Nabobarna kom løpende bort og sa ifra. Jeg var nede i kjelleren på vaskerommet da det skjedde og 3 av barna løp bort til katten. Det skulle de ikke gjort. :( For katten var helt knust på bakparten, det var et traumatisk syn for små barn. :( Da jeg kom opp så fikk jeg selvsagt barna inn i hus og jeg tok katten med meg og avlivet den.
For noen få mnd siden så ble en annen katt påkjørt rett utenforbi døra her. Da var barna mine vitne til hendelsen. En bil kom i full fart og kjørte på katten. Sønnen min på 7 år løp og hentet den, men bilen stoppet ikke da heller.
Jeg forstår ikke at folk bare kan kjøre videre OM de ser eller merker at de har kjørt på et dyr. :niks: Det skjer vel at man ikke merker det. :vetikke:
Katten døde på vei inn til huset. Også dette var en fæl opplevelse for barna.
Nå skal vi ikke få nye katter eller kattunger, siden vi bor såpass utsatt til, med hovedvei ganske nære. Har kattemor og kattefar igjen, men kattungene har altså blitt påkjørt.
Jeg hadde stoppet, tatt frem spaden fra bagasjerommet og slått den livløs. Jeg er katteelsker på min hals og hadde nok grått i bøtter og spann. Hadde lagt pusen ut i veikanten og meldt fra til politiet.
Dette er en av de tingene som gjør meg skikkelig forbannet! Hvis man kjører mye bil på norske veier så må man jo regne med at man treffer et dyr en eller annen gang. Det at folk ikke stopper for å forsikre seg om at dyret er helt dødt det forstår jeg ikke! Hvis man kjører på en katt rett ved siden av et hus så hadde jeg villet banket på og spurt om det var deres sin. Man avliver den og legger den i veikanten i det minste. Jeg kom kjørende midt på natten her i sommer og da kom jeg over en halvdød grevling midt på veien. Langt fra folk (og dessuten var klokka 03.00) og ikke spes lysten til å gå ut til grevlingen. Det jeg endte med å gjøre var rett og slett å kjøre over hodet på grevlingen et par ganger. Gikk ut for å sjekke at den helt død før jeg kjørte videre. Ikke koselig, men kunne jo ikke kjøre fra den heller.
Jeg hadde nok om jeg var alene i bilen, avlivet den selv.
Jeg er ganske pinglete når det gjelder slike ting, så om noen andre kan gjøre slike ting istedet for meg er jeg veldig glad for det.
En spade eller noe lignende er alltid tilgjengelig i bilen.
Det er forøvrig grusomt å kjøre over et dyr, for så å kjøre videre.
Vi opplevde i sommer at en fugl fløy inn i det ene store stuevinduet her, og den hadde det ikke veldig godt etterpå.
Da avlivet min mann den, for det er fælt at de skal lide.
Jeg kommer aldri til å glemme når jeg og pappa kjørte på en katt. Han gikk ut, sjekket at den faktisk var død og dro den over i grøfta slik at ikke folk skulle kjøre den i stykker. Den så ikke skadet ut.
Ville avlivet katten og deretter sett om den hadde noe som kunne identifisere eieren. Dersom ikke det var synlige merker ville jeg kontaktet politiet og fjernet katten fra veibanen.
Jeg har kjørt på en katt. Den gangen tok jeg katten til vetrinær men livet sto ikke til å redde. Heldigvis hadde katten chip sånn at jeg kunne finne eieren. Jeg hadde med meg pus i en liten eske og ringte på hos familien. Jeg grein, de grein og noen dager senere kunne jeg komme med en kattunge til ungene som hadde mistet katten sin på grunn av meg. Det var grusomt.
Jeg hadde gjort som deg. Hvis den var så hardt skadet som du sier, så hadde jeg avlivet den på stedet. Hadde den vært mindre skadet, hadde jeg kjørt den til nærmeste veterinær, og så gått på jakt etter eier når katten var i trygge hender.
Tror det var 14 dager siden, da stoppet jeg i mørket og bærte en påkjørt liten pus ut i grøften. Den var like hel, blødde litt fra munnen. Ungene satt storøyde i bilen og så på. Jeg kan heller ikke skjønne at folk bare kan kjøre videre. Det var ikke vi som kjørte på den men jeg ville at familien som eide den skulle finne den like hel.
`Vi kom kjørende en dag vi var på landtur og så en hare som slepte beina etter seg
regna med den var påkjørt
vi stoppa og fikk den unna veien
Ingen av oss klarte ta livet av den selv om vi visste det var det rette, men vi ringte viltnemda i kommunen
de takket så mye og vi dro med litt lavere puls gitt
:o
Håper for Guds skyld at de som kjørte på katten ikke vet det selv. Grusomt at noen bare kjører videre :(
Kom en gang over en kat som spant rundt og rundt med bakføttene etter den var påkjørt. Bilen som forårsaket det kjørte bare videre! Bilen foran oss stoppet og tre andre stoppet, så vi stoppet ikke. Grusomt!!
Å kjøre videre er faktisk ganske så vanlig. Enten man kljører på katt, hund, sau eller ku for den del.
Jeg stopper alltid! Har heldigvis aldri kommet til dyr som er i live, men vet jeg er i stand til å avlive om jeg må. Også puttes dyret i bilen og leveres hos dyrlegen. Er den chippet så går det jo greit å finne eier.Er den ikke chippet får den bo i frysen hos dyrlegen en stund, mens eier etterlyses.
En kjæreste av meg (nå ex) kjørte på et rådyr en gang som ble skadet nok til at det ikke kunne leve lenger. Han drepte det selv, men jeg er usikker på hvordan han gjorde det.
Jeg håper virkelig at dette aldri skjer meg. Jeg er "soft" og klarer ikke å drepe veps engang. Kanskje ville det vært anderledes hvis jeg så at dyret led. Er det ikke slik at man kan ringe viltnemda eller noe, og så kommer de å skyter dyret for deg? Jeg verken kan eller vil håndtere våpen. :fisefin bydame:
Kanskje det er slik at de fleste kvinner som er på fp ikke er oppvokst på gård, at de fleste kanskje synes det er ekkelt å avlive et dyr med egne hender?
Det er vel mer det at terskelen er litt høyere dersom man ikke: a) jakter/har jaktet b) er oppvokst på går og vant til slakt c) jobber på gård/er gårdbruker og vant til dette. Jeg vet med meg selv at jeg neppe hadde foretatt avlivning dersom jeg ikke hadde kunnskaper om dette og var rimelig vant med det i forbindelse med jakt og gårdsdrift.
Så menn generelt og mennene til fp kvinnene i særdeleshet er jaktende, bondegård boende/oppvokste menn?
Jeg skjønner ikke hva du mener?
Jeg lurer på hvorfor dette er en manne oppgave?
Svært mange svarer i denne tråden at mannen ville måtte foreta en evt avliving og jeg lurer på hvorfor?
Selv om det nå er langt flere kvinner enn før som jakter er det fremdeles et mannsdomene enten man vil eller ei. Jeg har full forståelse for de som ikke ønsker å foreta en avlivning selv.
Hm. Jeg blir litt forundret over dette ja.
En ting er om mannen sitter i bilen og er jeger.
Men om mannen ikke jakter, eller ikke er i bilen syns jeg det er svært pussig å skulle kalle ut mannen for å avlive et påkjørt dyr. Det vil jo for dyret bety ganske lang tid i ufattelige lidelser, fordi den som kjørte på/ fant det var en kvinne? Og syntes det er ekkelt å avlive....
Om man aldri før har tatt livet av noe som ser tilbake på en så kan jeg faktisk forstå det følelsesmessige som gjør at man tilkaller mannen, eller viltnemda eller politiet for den sakens skyld. Det er jo mange alternativer. Lovverket sier vel at man skal ta kontakt med viltnemd eller politi, det er noe med humane avlivningsmetoder også, Floksa.
Loven om avlivning er ganske klar, og jeg kjenner det ganske godt. :)
Jeg har også lest den veterinærfaglige begrunnelsen som ligger bak.
Å avlive feks en hard skadet katt med en biljekk er helt og fullt innen for loven. En større hund, eller et fallvilt er noe helt annet. De kan også være falige om de er skadet og man nærmer seg. Jeg synes ikke det er grunn god nok å skylde på følser for å la dyr lide, når det ikke er nødvendig.
Dersom man treffer der man skal og hardt nok ja. Jeg ville personlig hatt problemer med å slå et dyr ihjel på den måten og hadde valgt en mindre makaber måte å gjøre det på.
Når man ikke føler seg kompetent til å foreta en avlivning er det helt kurant å tilkalle en som føler seg kompetent.
Jeg kan godt se for meg at Langøre ville blitt litt spak og gitt meg spaden om et dyr skulle avlives i vårt nærvær. Jeg har tross alt vokst opp med en katt som kom rekende med halvdøde dyr stadig vekk, han derimot, har vokst opp med en hund som spiste ett og annet hamster, men det var det, liksom. :humre: Men jeg aner ikke hva jeg hadde gjort om jeg fant et halvdødt rådyr i veien, nei. Da hadde jeg nok ringt viltnemnda, så fikk de komme og avlive det. Ser for meg at mine spede forsøk på å slå dyret ihjel bare ville medført ytterligere lidelse. :sukk:
Å knuse/ødelegge hjernen er vel en av de få lovelige avlivningsmetodene vi har.... Hvordan ellers skal man avlive et dyr, dersom man ikke er veterinær?
Så tenker jeg videre og innser at jeg ville blitt hysterisk og trengt hjelp. Jeg ville ikke tatt frem biljekken. Jeg er ikke engang istand til å flåse om fin biljekk kjenner jeg.
Jeg tenker som smilefjes. Jeg hadde i teorien villet avlive dyret, humant, men i praksis hadde jeg ikke hatt noen idé om hvordan jeg skulle gjøre det. Jeg ville definitivt ikke klart å slå ihjel et større dyr (større som i større enn en edderkopp).
Nesten alt du spiser som ikke er vegetabilsk er avlivet ved å få hjernen knust... Eller, de avlives ved at de tappes for blod, forresten, om vi skal spikke fliser. Så de blør ihjel, etter at de har fått hjernen knust....
Makaber tråd ja, men faktum er at jeg plutselig befant meg i en makaber setting i går ettermiddag. Noe måtte jeg gjøre og det var helt forferdelig.
Jeg burde sikkert ha vært i stand til å gjøre noe selv, moralen i meg tilsier at man bør kunne avlive dyr når man enten har dyr selv eller kjører bil. Men jeg er fryktelig soft på dette punktet og ville antagelig hatt mareritt lenge om jeg hadde måttet gjort det selv. Mannen min var nær og han er vant med å avlive dyr, jeg er han derfor evig takknemlig for at han kan hjelpe meg med disse tingene.
Jeg har ved et par anledninger måttet avlive hestene mine også. Det er en helt forferdelig ting å gjøre, jeg har vært mannen min evig takknemlig for at han stiller opp for meg i de situasjonenen også.
Om jeg hadde vært langt unna allfarvei og ikke kunne bedt om hjelp måtte jeg vel heller ha gjort det som måtte gjøres og levd med synene av det på netthinnen etterpå.
Jeg tror ikke det nødvendigvis er fordi det er menn man vurderer å ringe mannen sin, men fordi det er noen man er nær, og det er naturlig å ønske hjelp og støtte fra noen man er nær i en slik situasjon. Hadde jeg ikke hatt Glittermannen hadde jeg kanskje ringt en venninne eller stemoren min som er ganske usentimental og levelheaded i forhold til slike ting.
Jeg aner ikke hva jeg hadde gjort, og håper det aldri skjer meg. Vi kjørte på en katt rett ved svigerforeldrene våre, og bilen bak kjørte også på den. Glittermannen valgte da å kjøre Glitterbarnet og meg opp til svigers før han dro ned igjen, så for andre kan det ha sett ut som han bare kjørte videre. Bilen bak var den som drepte den, og de kjørte også bare videre. Glittermannen fikk båret den ut av veien, og svigerfamilien tok seg en runde dagen etter for å se om de kunne finne eierene.
Men hvordan skal man best avlive en katt da, for at den ikke skal lide unødvendig? Kjøre over hodet dens?
Beklager de makabre spørsmålene, men det er jo viktig.
For å være litt mer seriøs, Glitter. Klart den kan bevege på seg, da må du over igjen. Du kan jo ta varianten til Floksa med jekken. Selv har jeg alltid hatt en liten kniv i bilen, den hadde jeg brukt eller evt knukket nakken på den.
Om den er i stand til å bevege på seg kan det jo være vanskelig å vite om den er så skadet at den må avlives. Man vil jo nødig avlive en katt som kan fikses. Den vurderingen kan være vond å være den som står ansvarlig for.
Om katten hadde vært vesentig mindre skadet ville jeg jo heller ha satset på å fått den til dyrlegen.
OK, liten kniv i bilen var en god idé. Men man bør kanskje kunne bruke den for at det skal være noe hjelp. Jeg har aldri tatt livet av noe som helst, eller håndtert noe dødt, så jeg vil gjerne forsikre meg om at jeg ikke bare gjør større skade eller påfører dyret mer smerte.
Jeg innser at jeg må være en skikkelig pingle på dette området. Klarer ikke å avlive større dyr enn veps. :o Jeg ville ikke latt en katt ligge og lide, men jeg ville fått noen andre enn meg til å gjøre det. Knuse hjernen? :skremt:
Jeg kan godt skremme/plage en katt litt, hvis jeg synes det har en hensikt (noen som husker katte-tråden? :knegg: ) men ikke drepe den, der er det en eller annen form for sperre som kommer opp hos meg.
Om dyret ser ut til å være så skadet at det må avlives er det som regel også i sjokk. Man kan enten skjære strupen eller kutte ryggraden langt oppe i nakken. Det er hakket mindre traumatisk enn å dælje løs med en jekk.
Jeg har en gang kjørt på en katt. Jeg og kjørelæreren stoppet, hentet noe hardt og tungt (jekken?) og gikk for å lete, men fant ikke dyret. Vi lette en god stund også. Det var på en øde landevei og ingen å si fra til. Jeg så jo at dyret "spant" rundt seg selv og bortover i bakspeilet før vi fikk stoppet, så jeg antar at det har "krampet" seg av gårde et godt stykke. Det var fælt.
Men jeg aner virkelig ikke hvordan jeg skulle klart å avlive en katt om jeg var alene i bilen, må jeg si. Jeg hadde vært redd for å bomme eller slå for svakt eller noe. Huff.
Jeg hadde forresten følgende i bilen: kniv, en rull med poser, tau, gaffa, førstehjelpsutstyr, verktøy, jekk, lommelykt, desinfeksjonsvæske, ekstra hundebånd, et par tepper, fjellstøvler og regntøy. Undrer hva det sier om meg. :gruble:
Seriøst? Jeg antar jo at du aldri har prøvd noe av det beskrevede.
Det å stikke en kniv gjennom skinnet på et levende og bevisst dyr er svært vanskelig. Ulovelig er det også! Kun veterinærer har lov å penetrere hud på levende dyr!!! Å knekke nakken er dritvanskelig! Og heller ikke ansett som noen god og effektiv avlivningsmetode! Jeg skal sjekke lovligheten, men jeg tror ikke det er lov på så store dyr som en katt.
Å`knuse hodet er effektiv, krever minimalt med kunnskap og der renner altså ikke ut hverken det ene eller andre. Skinnet er vært seigt og holder ting og tang på innsiden.
usj......... og huff
Hadde stoppet neste bil og spurt om hjelp, og neste bil deretter og deretter og deretter dersom ikke dem første var villige til å hjelpe! Hadde tvilsomt klart å gjøre det selv....
Jeg har opplevd at en bil foran kjørte på ei katt. Den fløy opp i lufta og havna til slutt i veikanten. Han som kjørte på og de i bilen bak kjørte videre, men jeg fikk samboeren min til å stoppe. Katta lå livløs i grøfta, men den levde. Var i sjokk og hadde litt blod i munnviken. Den hadde halsbånd med et telefonnummer på som jeg ringte men det svarte ikke. Da sendte jeg nummeret til 1881 og fikk opp adressen. Vi kjørte katta hjem og fikk massa takk og de skulle skynde seg til veterinæren. Etter en uke sto det takkeannonse i avisa til meg og veterinæren. Katta overlevde med bare en liten skramme inni munnen.
Vil nok gjøre det samme igjen om det skulle skje.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
