Jeg vil gjerne ha innspill fra foreldre med barn i skolealder.
Føler du at skolen klarer å tilpasse undervisningen til ditt barns nivå?
Jeg er særlig interessert i å høre fra dere som har barn som er skoleflinke.
I mitt hode er skolen ikke flinke til å tilrettelegge undervisning for barn som er flinke, men jeg håper at jeg tar feil. Kan du bekrefte eller avkrefte dette?
Nei - skolen klarer ennå ikke tilpasse undervisningen til Storebror sitt nivå, og det etter møte med rektor på forhånd, og en prat med læreren hans. Han driver fortsatt og "terper" en og en bokstav i norsken og fargelegger firkanter i matematikken - guttungen som leste flytende da han var 5 og som regner sammen tosifrede tall i hodet. :sur:
Jeg er enig med deg. Min andreklassing ligger langt foran mange i klassen sin, og jeg har tatt opp dette med lærer, for jeg mener noe av hans urolighet i timene rett og slett skyldes at han kjeder seg ofte.
Jeg var selv skoleflink fra jeg begynte på skolen, og ble ofte betegnet som ukonsentrert, men fakta var jo at jeg kjedet meg i timene. Det var ikke så artig å skulle lære å lese og skrive, når man hadde kunnet det i 2-3 år allerede.
Jeg skal ha en samtale med rektor på skolen etter jul, så får vi se hva som skjer. Nå skal guttungen mest sannsynlig bytte skole til sommeren, men jeg ser likevel behovet for å ta opp dette.
Om du leser dette heftet kan du finne noen inspirerende eksempler fra skoler som er et stykke på vei i å få det til. Kanskje du kan tipse lærere/rektor på skolen til barna dine om å lese det :)... evt. om du er lærer selv få inspirasjon.
Cille: det er nettopp på grunn av ressurssituasjonen jeg ikke forstår hvordan det kan være praktisk mulig å tilrettelegge for så mange og forskjellige barn. Jeg skjønner rett og slett ikke hvordan læreren skal få det til, og jeg har forsåvidt forståelse for at det er de gode elevene som ikke blir prioritert aller først. Allikevel er det dumt for denne gruppa.
Det handler vel om ressurser, ja. Min erfaring (med ei som slet på på skolen) var at tilpasset undervisning var ikke-ekisterende. Ikke en gang egne lekser klarte de å gi henne, hun måtte slite med akkurat det samme som de andre, og det var jo fryktelig bra for selvtilliten og mestringsfølelsen hennes :snill:.
Her hun går i USA får de det til. Unger som kan lese og skrive hopper bukk over Kindergarten og begynner rett i første klasse. De har et eget giftet program, som betyr at unger som er spesielt flinke blir tatt ut og får undervisning på sitt nivå (de har til og med en egen skole for barn med veldig høy iq, men det er en annen sak :knegg: ). Barn som sliter får også tilpassert undervisning. Vi snakker tilpasset lærestoff og ekstra lærekrefter. Datteren min har TRE timer med assistent til dagen. I tillegg får hun en halvtime ekstra hver morgen fire dager i uka med lesetrening på pc. Effekten av denne innsatsen er merkbar, for å si det sånn.
Mht tilpassing for de som er flinke så sender de ut ekstra matematikklekse som er frivillig hver uke. Dette er vanskeligere oppgaver enn det de vanligvis holder på med (Eldstemann har aldri gjort den, for å si det sånn ;) ).
Jeg bøyer meg i støvet over skolen datteren min går på og hvor mye ressurser de bruker på å få fram det beste i barna. Jeg vet at det ikke er en gjennomsnittlig amerikansk skole (dessverre), men det er uansett et strålende eksempel på at det er mulig å få til god skole, om man bare setter inn nok ressurser. Noe Norge ikke burde ha problemer med, sånn økonomisk sett :snill:.
Jeg gruer meg til min datter skal tilbake til Norsk skole :(
De flinke og "snille" ender ofte opp som "barnevakt" for de mer urolige. (ikke nødvendigvis mindre flinke de altså) - Det er iallefall min oppfatning - ikke som mor, men som erfaring fra skoleverket.
Noen skoler er jo kjempeflinke igjen - med tredelt ukesplan og greier.
Beklager hvis jeg (nok en gang) går i forsvarspossisjon på lærerens vegne. Jeg er håpløs sånn sett. :flau: Men du har rett, det er dumt for denne gruppa. Får man til et godt nivådelt opplegg på tvers av gruppene, og tenker mer trinn, får man frigjort flere lærere - og dette kan bli vellykket. Så det finnes helt klart eksempler på at man kan få til mye bra!
Milfrid, det høres fantastisk ut! Jeg forstår at du gjerne skulle latt henne fortsette på denne skolen. Skjønner ikke at sånt ikke skal være mulig å prioritere i Norge. (Jeg er også barneskolelærer og kjenner meg helt igjen i det Cille beskriver).
Ungen min er forresten "midt på treet" og jeg opplever undervisningen som tilpasset.
På meg virker det som om læreren til storebror er ganske flink til å tilpasse opplegget etter ungenes nivå, og hun mente også at det av og til var lettere å tilpasse til de flinke elevene enn de elevene som hadde mer å gå på læringsmessig. Men nå er storebror bare litt over snittet, det kan være vi hadde opplevd det annerledes om han var enda kjappere ute.
På vår er de flinke! Vår jente får hovedsakelig oppgaver som er utfordrende, og hun sitter mye av tiden i gruppe med andre elever som også er flinke. Jeg ser at elevene på samme nivå inspirerer hverandre, og lærer bort til hverandre. Vi har en Tidlig innsats-Early Years skole. Jeg mener dette opplegget er veldig bra for de skoleflinke, men ikke så bra for de svakeste elevene (som sitter i gruppe med andre på sitt nivå). De flinke elevene er langt flinkere til å utfordre hverandre faglig enn de svakeste er.
På skolen der mine går - de to yngste i hvert fall, han eldste går på u-skolen - så tilpasser de så godt de kan. De har stasjonsundervisning, dvs elevene deles inn i grupper der elevene er noenlunde på samme nivå (men ikke med en gang - det er som Cille sier - jo tryggere eleven er jo lettere er det for eleven å lære.) og så er de på hver stasjon i ca 12 min der læreren har laget tilpassede oppgaver til hver enkelt elev. Den ene stasjonen er lærerstyrt, og der leser eleven i ei lita bok som h*n har som lekse den uka. De andre stasjonene kan (i 1.klasse) være skriving, matte, tegning og etter hvert engelsk. Jeg opplever at de klarer å tilpasse så godt som rå er til hver enkelt elev.
Det er fantastisk :tilber:. Etter to og et halvt år i norsk skole, med ei som ikke lærte noe som helst, og lærere som satte merkelappen "umodenhet" og sa vi måtte ta tiden til hjelp, når vi omsider fikk dem til å innrømme at hun lå etter i forhold til resten av klassen ("ta det rolig, dere skal få beskjed om det er grunn til bekymring" var det vi fikk høre de to første årene, når vi undret oss over at hun ikke lærte det vi følte hun burde lære :snill:. Likevel fikk vi bare, helt tilfeldig, vite at hun var tatt ut for støtteundervisning to mnd etter at hun ble det :gaah: ).
I Norge var hun lei seg, klaget over at hun var dum og gråt seg gjennom leksene. Her har hun lært seg å lese, å skrive og matematikk - på et språk hun ikke kunne.
Jeg er klar over at det er gode lærere og gode skoler i Norge også, men det burde være et system som luket ut de som ikke er gode, slik som det er nå blir de i systemet til de går av men pensjon. Og det burde være satt av vesentlig mer resursser til å hjelpe de som ikke er A4, både de som henger etter og de som spinger foran.
Det norske skolesystemt trenger en reform, og jeg vet det er en brannfakkel for mange, men det burde være evaluering av lærerne på en eller annen måte, og de burde ansettes etter kvalifikasjoner ut over fagkrets og ansiennitet.
Skolesystemet i USA er langt fra perfekt, altså, men det er noen ting de har fått til, og det er å ta seg av de som faller utenfor på den ene eller andre måten :nemlig:.
Frøkna vår har vært veldig heldig med hovedlæreren sin - hun ser behovet for noe å strekke seg etter, kanskje spesielt for de barna som tar det meste veldig lett. For noen barn forsvinner motivasjonen om noe virker vanskelig, men for andre virker det motsatt. (Jeg vet at læreren til Frøkna har veldig skoleflinke barn selv, det kan sikkert også ha noe å si.)
Jeg har av og til tenkt at jenta vår så gjerne kunne ha begynt ett år tidligere på skolen, men samtidig vet jeg at på årstrinnet over henne er det baluba i alle retninger, så alt i alt tror jeg vi har vært heldige. :)
Vår norske skole ser ut til å få til dette ganske greit. De gir ekstralekser i norsk og matte (både frivillige til alle og individuelt) og nivågrupperer mht veiledet lesing på skolen, dvs at de også jobber i grupper fordi de har vært så heldige å ha hatt litt ekstra lærerressurser en periode. Jeg opplever læreren som god til å tenke flere år framover mht hva og hvordan de lærer fag nå.
tja.. Nå har hun bare gått på skolen i ett halvt år men jeg føler de har klart å tilpasse så langt. Hun har jo hele tiden ligget langt over sin aldersgruppes nivå og slitt med dårlig stimulering i barnehagen som ikke ville se det jeg så, men nå får hun oppgaver og ting tilpasset seg, noe jeg er veldig glad for. Hun er roligere og oppfører seg eksemplarisk på skolen og får dekket sitt behov for kunnskap og læring. Hun får lesebøker tilpasset seg og hun får mattebok på sitt nivå. det er foreløbig det, men jeg samarbeider bra med læreren hennes og hun sier hun må se henne litt ann for å bli kjent med henne og se hva hun kan og hva hun mangler osv.. og det er helt ok.
Nå er min gutt helt på den andre siden, særlig i matte og på vår skole er de flinke til å se det barna trenger. iallefall er jeg kjempefornøyd mht den ekstrahjelpen min gutt trenger.
Nå har jeg vært tidlig ute med å sende mail og følge med allerede fra skolestart siden det ante meg at han kom til å slite siden han kun var 5,5 år da han begynte på skolen og veldig umoden.
Etterhvert når de lærte å lese, altså burde lese flytende til en viss grad, ila. 2.klasse så delte de alle 2.klassene inn i nivåer uavhengig av hvilken 2.klasse de gikk i og satt i grupper og leste. For min gutt var dette positivt for han fikk lyst til å lese når han så at det var flere som slet og han ble rask best i sin gruppe og byttet gruppe til en som leste bedre. Så da fikk han igjen lyst til å lese selv og nå går lesing helt strålende.
På vår lekseplan står det alltid frivillig lekse for de som klarer det og det er ikke noe tema at noen andre er mindre flinke fordet.
Og når jeg her om dagen tittet i norsksboken til en kompis som var med hjem så er det tydelig at de som er flinke får andre oppgaver i tillegg, som historier de skal skrive og flere matteoppgaver...
.. men altså er det egentlig positivt at de som er flinke får ekstra med lekser?? De burde vel heller fått egne lekser som er litt mer avanserte... ellers blir de vel slitne av å gjøre dobbelt så mye som de som ligger midt på treet?? :confused:
Sorry. Jeg skulle tatt med at det selvfølgelig er store forskjeller fra skole til skole her også. Jeg har skrevet så mye om det i en anne tråd at jeg tok det som en selvfølge :knegg:.
De gode skolene har masse penger og ressurser fordi de er gode. De dårlige skolene har dårlige skoler og få ressurser for de de er dårlige. En god, og en ond sirkel :(
Jeg mente at det er mye man kan si om en god skole også, som ikke nødvendigvis er bra, men at de som har ressursene, vet å bruke dem :nemlig:.
USA er et stort land, med enorme forskjeller, og jeg mente IKKE å si at alle amerikanske skoler får til å støtte gode og dårlige elever :knegg:.
Dessuten sies det også at kvaliteten går ned, jo høyere opp i trinnene man kommer. Elementary er bedre enn junior high, som er bedre enn highschool.
Men altså, nei, jeg mente IKKE å si at amerikanere har funnet Løsningen, men at det er noen skoler som har det. Og der er løsningen Penger, Lærererkrefter og Frivillighet (fra foreldre).
Ja, også er det slik at gode skoler har gode lærere, dårlige lærere blir ikke gamle i systemet her. Kjiipt for læreren, men bra for elevene. Lærerne evalueres ut fra hva elevene yter, og skolen får mer penger, jo bedre elevene skorer. Og det er vel nettopp derfor lærerne er så påpasselige med å fange opp både de som sliter og de som utmerker seg.
Men på samme måte som om det er positivt forsterkende, er det jo også negativt forsterkende for dårlige skoler.
Nei, jeg synes ikke vi har fått særlig tilpasning. Har fått en egen lesebok med hjem, etter at vi spurte om det. Det virket som de synes det var OK at hun som har lest siden hun var fire skulle lese 15 min hver dag i en bok med kanskje 20 ord. Nå får vi bøker som er beregnet på noe større barn med historier over noen sider.
Utover det har vi ingen tilpasning. Hun er ikke så veldig langt framme i matte, men jeg tror allikevel hun er flinkere enn de andre i klassen. I foreldresamtalen sa læreren at hun visste hun kunne telle til 39!! Hallo, det har hun jo kunnet i mange år, så de vet ikke helt hva hun kan.
Foreldresamtalen var veldig skjemabasert, og ja vi fikk bekreftet at hun var flink, men det åpnet ikke så mye for hva vi skulle gjøre med det av tilpasninger.
Hun sier det er kjedelig på skolen fordi de ikke lærer noe nytt. De lærer en del engelsk faktisk, men bortsett fra det har hun vel ikke lært annet enn sosiale ferdigheter.
Jeg har skjønt at du har en del utfordringer med jenta di, at hun kan være 'vanskelig' - jeg tror det kan være lettere å få igjennom tiltak, og også få henne intelligenstestet. Det er ikke nok å være flinkere enn de andre - det kan nemlig være et produkt av ivrige foreldre, men om hun er 'veldig begavet' så har hun krav på oppfølging. Hva som er høyt begavet og hvem tester man for å finne ut av det, det er jo ikke så greit å bli klok på.
Vi løser det sånn at vi innimellom har læringsbolker hjemme. Vi har ikke lært bort gangetabellen som i pugging, men hun har lært hvordan man tenker og regner det ut på kuleramma si. Vi leser om geografi, verdensrommet, ser på 'Det var en gang et menneske' osv. Men hun har så masse tid hun bare vil til å være vanlig 6-åring altså - det er bare det at hun er så læringsglad og lyser opp når vi driver med sånt.
Jeg synes nesten det er vanskelig å gå inn i slike debatter uten å utlever oss for mye. Men vår skole evner overhode ikke å tilrettelegge. Det tror jeg nok går like mye utover de svakeste som de sterkeste. 28 elever pr klasse, en lærer (førskolelærer) som brenner seg fullstendig ut, og dertil hørende vikarer som er hentet inn fra assistenstaben til SFO. Elever i klassen som helt klart hadde trengt egen assistent, men er avspist med et minimum i uken.
Vi er nå i andre klasse, jenta vår er ikke til å kjenne igjen når det gjelder skolearbeid. Hun vil ingenting og må dras gjennom lekser og sier stadig at hun ikke skjønner, ikke orker osv. Hun leste og regnet bra når hun var fem. Pianotimer har på mange måter blitt en redning, der fikk hun noe nytt å drive med som ga skikkelige utfordringer. Hun forteller om mattetimer der hun har rukket opp hånden hele timen uten å få hjelp. Vi vurderer faktisk å flytte på grunn av dårlig skole. Det som gjør det vanskelig er at hun trives så godt sosialt, har mange venner. Tenker at hvis vi her hjemme kan dekke inn for det som er dårlig på skolen, og hun har et godt sosialt liv, så vil hun lykkes godt likevel? Vi må bare finne en måte å gjøre dette på.
Når alt dette er sagt tror jeg ikke det ville vært bedre et klassetrinn opp, dette er en skole der det meste butter imot.
Grunnen til at jeg lurer er fordi snuppa har blitt testet, og PPT anbefaler oss fremskutt skolestart. Jeg ser at det er både fordeler og ulemper med det. Hvis skoler generelt er gode på tilpasning, kan snuppa få vente på normal skolestart, men for at hun skal trives trenger hun nok en del tilpasning. Som jeg altså slett ikke er sikker på at hun får. Men det er jo mulig at jeg bare er negativ og forutinntatt.
Jeg har ikke andre skolebarn, så jeg baserer meg bare på egen erfaring fra 20 år tilbake og at jeg ikke klarer å se at lærere skal klare å tilpasse undervisning til så mange barn på så veldig forskjellige nivåer.
Jeg skjønner at du er skeptisk, særlig hvis du har barn med spesielle behov. Men jeg vil likevel si at skolen fungerer helt annerledes enn for 20 år siden og at det ofte (men ikke alltid) ikke er et problem å tilpasse for mange på en gang. :)
God lærer er bra - men med 28 elever i klassen blir tiden til tilrettelegging minimal. For en kontaktlærer er det utrolig lite tid til for- og etterarbeid.
Jeg har vært faglærer i høst og har for første gang hatt tid til å virkelig tilrettelegge for hver enkelt elev. Men faglærere er det få av i norsk skole, og kontaktlærerne har virkelig ALTFOR mange oppgaver å henge fingrene i. Blant annet vil dere bli overrasket over hvor mange telefonsamtaler og mailer med foreldre man har i løpet av en uke...
Dessuten er det enorme ressursforskjeller mellom kommuner. Da jeg jobbet i Oslo (tror det har blitt bedre nå) stod jeg alene hele uka med 29-32 elever i klassen, 70% fremmedspråklige, 1 elev med Azbergers syndrom, 2 elever som kom i 7. klasse og som aldri hadde gått på skole før (jenter fra Afghanistan). 4 timer i uka var det 4 elever som gikk ut med en assistent - det var det. Tror dere de sterke elevene fikk glitrende tilpasset opplæring?
Der jeg jobber nå (Bærum) er situasjonen en helt annen. På skolen jeg jobber på nå vil jeg faktisk påstå at tilpasningen er ganske bra, men kommunen gir helt klare føringer på at det er de svake og middels elevene som skal heves og at de sterke således skal "flyte med". Jeg er forøvrig ikke enig...men om jeg skulle blitt evaluert (Milfrid) så er det dette kravet jeg ville ha blitt vurdert etter. Så de sterke er rett og slett ikke prioritert i denne kommunen.
Jeg har en fireåring som har lært seg å lese og skrive så smått, og er egentlig litt bekymret for det samme. Jeg har egentlig mest av alt tenkt at jeg får støtte meg på det nettverket jeg har og det overskuddet jeg selv har, dersom skolen ikke er gode nok til tilpassing.
Jeg skjønner at det er lett, men jeg har ikke oppfattet at kritikken går på lærere spesielt, men ressurser og systemet rundt. Jeg tror det er massevis av flotte lærere der ute som ikke får brukt evnene sine fordi klassesituasjonen krever så mye annet av dem. :nikker:
Cille: Vet du, jeg har enda til gode å møte en lærer på vår skole som ikke forsøker å gjøre det aller beste ut av situasjonen. Det går så visst ikke på dem. De ser jo og vet hva de har å jobbe med hver eneste dag, jeg blir faktisk sint over at et så fint og ressursterkt menneske som kontaktlæreren til datteren vår har en slik arbeidshverdag! Eller at noen i det hele tatt har en slik hverdag.
Vår skole får til mye av det du skriver om. De hadde ikke nivådeling den første delen i første klasse, det er en periode hvor de lærte andre ting enn lesing og skriving. De ble kjent med hverandre og rutinene.
Vi har nivådeling på trinnet. Så når vår fikk små historier i leselekse fikk andre kort med ett ord og bilde av dette ordet. Og så hadde de mange trinn mellom der.
Det er ikke dårlige lærere som er problemet, slik jeg ser det.
Alle lærerne på min skole er hardt arbeidende og oppriktig interessert i best mulig utvikling for sine elever.
Men det er klart, ingen av oss er interessert i å møte opp gratis en time tidligere på morgenene for å tilby lesetrening til svake elever (for å sette det på spissen). Dette er et spørsmål om ressurser, snarere enn behov for å luke vekk 20-30 % av lærerstanden.
Jeg føler at begge mine (1. og 4. klassinger) får godt tilpasset undervisning. Begge er over snittet sterke faglig, 4. klassingen i størst grad (hun er testet, og lå i 3. kl. på et 11-12-årsnivå). Begge har individuelt tilpassede leselekser og får ekstra utfordringer i matematikk. 4. klassingen får også ekstra utfordringer i engelsk. I de andre fagene føler jeg ikke at det er behov for noen ekstra tilpasning. De har mye stasjonsundervisning både på 1. og 4. trinn, og deler klassene i to de gangene de har mulighet til det.
Skolen her er en ett-trinns-skole, så det er ikke mange lærere på hvert trinn å spille på, men de som er, er iherdige og dyktige og får til det utroligste med få ressurser.
De skoleflinke i min elevgruppe er min evige dårlige samvittighet. Men i en gruppe hvor 60% havnet på det dårligste nivået i lesing (Nasjonale prøver) sier det seg selv at det er en kjempejobb å få disse opp på et høyere nivå. Det tar nesten all min tid og energi. Jeg har en faglig veldig svak gruppe, med 3-4 elever med individuell opplæringsplan og 70% tospråklige, hvorav 5-6 sliter enormt med norskforståelsen. Elevene som har krav på spesialundervisning har knapt fått noe på 1 1/2 år og det er kun en liten gruppe av de tospåklige som har fått noe ekstra. Forholdene er litt bedre dette skoleåret, men ikke bra. Oppå dette putter du et par barnevernssaker og en del atferdsproblemer og du har ne flott coctail. ;)
Uansett, jeg har nettop begynt med stasjonsundervisning i allefall en dag i uken. Jeg legger ned mye arbeid i å finne tilpassede oppgaver til hver gruppe på hver stasjon og håper at jeg i allefall gir de sterke elevene mine noe den dagen....
Jeg er i tenkeboksen for tiden og ser at jeg må gjøre noe, så etter jul skal alt bli så mye bedre. :knegg:
Det er det, samtidig forutsetter det at du har hatt muligheten til å gjennomgå litt nytt stoff først. Og der har du det aller størst problemet mitt. Jeg underviser kun 9 1/2 time i egen klasse i år - da er det lite tid til å både få til stasjonsundervisning og gjennomgå stoffet. Men jeg jobber med saken. ;) Vi får besøk av Håvard Tjora fra Blanke Ark over jul og håper på å bli enda mer inspirert, i tillegg til at jeg har ønsket meg mer faglig innputt og en skikkelig god idébank (så slipper jeg å finne opp kruttet hver eneste uke).
Begge jentene er veldig skoleflinke og nei, jeg føler vel egentlig ikke at skolen klarer å tilrettelegge fullt ut. Det er ikke viljen det står på, men ressursene. Enern går i 7. kl og har nå flinke lærere (med et par unntak), som evner å tilpasse noe. To faglærere gir henne lov til å hoppe over lekser hun kan, og hun kan velge høyeste vanskelighetsgrad av 3 nivåer på ukeplanen. Men det er ikke stort mer enn det. Hun har blitt brukt som hjelpelærer, men jeg vet ikke helt hvem som har profittert mest på det.
Toerns lærer har klart det i større grad, hun er opptatt av å gi også de sterke elevene tilpasset undervisning. Hun har i perioder brukt ekstra ressurser til å ta toern og et par andre sterke elever ut av mattetimene og gi ekstraundervisning på høyere nivå.
Vår skole har vært/er flinke til det.
Nå skal det sies at det bare har vært 15-16 elever i hver klasse på trinnet til eldste helt til i høst. Lærerne har vel derfor hatt litt bedre tid til alle.
Nå er de 26 elever og eldste klager litt over at det er vanskelig å få hjelp når hun trenger det.
Det er da de som sliter som får hjelp først og lengst.
Uansett så blir de vel ikke flinkere til å tilpasse undervisningen hvis dere venter et år. Jeg tenker at du har en 'case' som du kan gå til skolen med. Min jente er 'bare flink' og ikke minst veldig høflig, gjør aldri noe galt, krangler ikke med noen - altså blir hun ikke lagt merke til, og hvis jeg skal krangle på dette blir jeg en som tror hun er noe føler jeg. Hvis dere får anbefalt framskutt skolestart på bakgrunn av utredninger så bør dere initiere et møte med skolen for å høre i hvilken grad de kan tilpasse et opplegg som passer til henne.
Min erfaring er nei. De har ikke sjans til å lage noe særlig til opplegg. Hvis du er heldig så får hun bøker på sitt nivå og må seile sin egen sjø med disse. Er du uheldig får hun ikke det heller. Det tok meg to og et halvt år å få nye mattebøker til kisen her i huset. Han fikk da bøker et år høyere enn sitt nivå. Han har kunnet gange og dele siden første klasse.
Det kan ikke være lett å være lærer i dag. Som foreldre forventer vi at barna skal få tilpasset opplæring, mens det i loven står at man ikke har lov til å dele klassene etter nivå. På skoler hvor det f.eks er tre paralleller må alle tre lærerne på trinnet ha utfordingen med at det er veldig forskjellige nivåer i klassen istedenfor at hver av lærerne kunne hatt en mer homogen gruppe.
Jeg er imponert over læreren til guttungen (2. klasse) som klarer å ha fire opplegg gående i klasserommet til enhver tid.
Sant! Det var mest setningen i HI om at "skoler ikke er flinke". Det burde stå "skoler ikke har mulighet til". :o
elg: Vi har ikke lov til å nivådele basisgruppene nei, men vi har lov til å nivådele undervisningen i kortere perioder.
Den norske enhetsskolen skal det være plass til alle, og det synes jeg i utgangspunktet er en veldig god tanke. Det er bare ikke lagt opp til det økonomisk og praktisk. Dessuten er det jo forskning som viser til at land som har skolesystemer hvor elevene tidlig deles inn etter nivå skaper for store sosiale forskjeller mellom elevene. Utfordringen blir å kombinere gruppetilhørigheten med basisgruppen, skape samhold og følelsen av at alle bidrar, samtidig som alle får faglige utfordringer nok - kanskje på tvers av trinn.
Husker jeg leste om disse som hadde fått til et bra opplegg, men det gikk i strid med loven:
Sorry. Det var overhodet ikke meningen. Det var "skoler ikke har mulighet til" jeg mente å skrive. Jeg har all respekt for at lærerene ikke klarer å tilrettelegge for alle i en elevgruppe. Det står at det skal gjøres, men jeg skjønner ikke hvordan de skal få det til i praksis.
Vi har svært god erfaring med tilpasset opplegg.
Eldstemann lå langt fremme da han skulle begynne på skolen. Dette tok vi opp på "bli kjent" samtalen før skolestart. Han var en svært utrolig gutt i barnehagen rett og slett i mangel på utfordringer. Der ble han sett på som et problem og ble fulgt av ppt uten at de fant noe galt. Vi fikk endel hjelp med han, men han trivdes aldri.
På skolen ble svampehjernen hans (som han sier selv) snudd til noe positivt. Lærenen så han med nye positive ønye og alt rask fra barnehagen var glemt. Han fikk lov å ha sine sære kunnskaper om Mayaindianere, Aztekere og naturvitenskap og ble til og med oppmuntret til å lese og lære seg enda mer. "Klassens vandrende leksikon" henger stadig ved han og han ser på det som en hedersbetegnelse. I de første årene fikk han egne oppgaver i de fleste fag, spesielt i matematikk. Nå i 4. klasse har forskjellene blitt mindre og han er stort sett på nivå med de andre. I naturfag og historie får han lov til å øse av kunnskapene sine og lese enda mer. Han elsker å gå på skolen ! Det hadde vi aldri trodd om han som begynte å lære seg engelsk da han var 4 år og som var barnehagens største urokråke.
Det fikk jeg også husker jeg. Vi var en liten gjeng i klassen som satt med "Hva leste du nå" for 6. klasse, tror vi gikk i 1. eller 2. klasse. Kanskje lærerne har så stor fokus på å få alle med med tanke på å lære å lese og bokstavene at de glemmer litt de som er kommet lengre?
Nå er det jo ikke så lenge siden jeg gikk på skolen, ( :knegg: ), og da ble jeg konsekvent satt inn som ressurssterk i gruppen med de to, tre som ikke klarte å henge med. Matte er vel kanskje det faget hvor det er enklest (?) å gi nivåoppgaver, og det ble til en viss grad gjort, kred for det. Dog savnet jeg stort noe som faktisk var utfordrende i norsk, samfunnsfag, engelsk og denslags.
Min egen førsteklassing er tydeligvis flink, så langt har jeg sett at han har fått noen ekstra matteark og litt mer leselekse, dog er det bare mer, det er ikke mer spennende, og det er kanskje ikke det mest motiverende. Allikevel, all kred til hans lærer, og jeg vil se an litt mer enn et halvt år på skolen før jeg dømmer nord og ned. :jupp:
Dette husker jeg faktisk fra jeg gikk på skolen også. Det var flere og frivillige oppgaver i lekse i matte. Men det var bare flere av de samme kjedelige oppgavene ..... de gadd jeg jo ikke å gjøre siden de var frivillige.
Ja, og i tillegg jobber vi jo altfor lite, bare spør Aftenbladets lesere, og vi jobber i hvert fall ikke på planleggingsdager. Og ferie har vi hele tiden. Mange folk, til og med her inne, sier jo åpenlyst at de ikke kan skjønne at lærere jobber nok til å fylle arbeidstidsavtalen. :snill:
Jeg synes jevnt over at det er god tilpasset undervisninge på skolene. Jeg har jobbet både på ungdomstrinnet og på barnetrinnet. Ungsomstrinnet har gjerne tredelt arbeidsplan og småskolen har mye stasjonsundervisning og tilpasset leseopplæring (New Zealandmetoden - guidet reading for de som vil google). Mellomtrinnet har jeg mindre erfaring med selv.
På vår skole prøver de å tilpasse. De har nivådelt undervisning i grupper, bruker mye stasjonsundervisning i basisfag. Og jeg tror de fleste foreldre vil si de greier det bra, selv om det varierer litt fra klasse til klasse og fra lærer til lærer, andreklasse har et bedre opplegg enn førsteklasse for eksempel.
Men når det er sagt greier de ikke å tilpasse nok slik jeg ser det. De greier fint å gi utfordringer til de fleste, men eldstemann er endel hakk foran sin gruppe. De greier ikke tilpasse undervisning som går utover dette gruppeopplegget, altså må han til enhver tid vente på at gruppa skal komme seg videre før han kommer til neste nivå. Og får endel ekstra utfordringer i tillegg, men ikke slik at han egentlig kommer så mye videre. Jeg har en åpen dialog med læreren om dette, og jeg synes det fungerer helt greit så lenge han ikke kjeder seg, men han lærer ikke akkurat å lære heller. Jeg tror ikke det er mulig å gjøre det så mye bedre enn de gjør det uten å nivådele klasser eller la elever hoppe oppover i enkelte fag. Spørsmålet er om det er en god løsning, jeg er ikke så sikker på det heller.
Jeg har ikke erfaring med skolebarn, og min egen erfaring er jo utdatert, lenge siden jeg gikk ut av skolen, gitt.
Men, om det anbefales fremskutt skolestart, hadde jeg seriøst vurdert det i alle fall. Virkelig. Litt kjipt, særlig når man begynner å bli eldre, å være yngst i klassen antakelig, men faglig vil det antakelig være lettere å tilpasse for henne i en klasse der de andre er et år eldre, enn i den klassen hun egentlig hører til, vil jeg tro. Siden "gapet" antakelig blir mindre.
Jeg tenker som så at når ppt anbefaler det, så har de nok en grunn til det, og de bør vel vite litt mer enn meg om hvordan skolen fungerer i dag.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.