Jobber i barnehage, og der er det mange gutter som har med seg og leker med Bakugan.
Etter jul skal vi ha prosjekt på avdelinga, med utgangspunkt i noe som ungene er opptatt av for tida. Bakugan kan være aktuelt, men jeg vet altfor lite om det - kan det forsvares å ha et pedagogisk prosjekt rundt det? Eller er det bare slossing? Hva er bra og positivt med Bakugan?
Er ikke snakk om hele barnegruppa, men et sted mellom 5 og 10 unger på prosjektet.
Vi spiller mye med dem og slossing har aldri vært nevnt her i huset. Man må trille dem riktig for å få dem til å lande på et kort for å åpne seg (motorikk), og man må legge sammen poengene på kortet med g-kraften på bakuganen (matte). Alle ser forskjellige ut og kommer fra ulike "grupper" med latin-aktige navn for de ulike elementene mener jeg å huske, og som skvetten sier er det basert på Manga og anime som sier mye om japansk kultur.
Vet om noen som hadde Pokemon som prosjekt i en barnehage. Det startet opp med bakgrunn i de guttene som var "hektet", men ble en aktivitet for hele barnehagen etterhvert.
Det KAN jo vere at enkelte foreldre ikkje vil like det sidan det garantert vil føre til at samtlige blir hekta på Bakugan slik at kjøpepresset aukar.
Det finns jo ei enorm mengde av diverse Bakugan-produkter i butikken.
Mi 5 år gamle datter er ikkje interessert i Bakugan i dag, men visst dette hadde blitt eit tema i barnehagen ville ho nok raskt bli hekta. Og då hadde det blitt eit evig mas om Bakugan-matboks, Bakugan-klistremerker, Bakugan-sengesett, Bakugan T-skjorte, Bakugan-ditt og Bakugan-datt.
Jeg har barnehagebarn og ville IKKE satt pris på bakugan som tema. Jeg har ikke satt meg inn i bakgrunnen, men hvis dette er slikt vi zapper forbi på tv, så gir jeg beskjed om at det er "slossing" og ikke beregnet for barn som er under 8 år. Etter å ha lest denne tråden skjønner jeg at det kanskje er deler av den som ikke er fullt så krigsfokusert, men hvis dette var tema i barnehagen, så ville ungene garantert forlangt å få se det på tv også. Jeg synes ikke barnehagen skal oppfordre til interesse rundt slike sloss-fokuserte figurer.
Bakugan gir de bortskjemte barna enda mer å skryte av, og bråkmakerne enda mer å krangle om. :snill: Beklager, jeg hater slike farsotter i skole og barnehage.
Hvis du bare zapper frobi vet du vel strengt tatt ikke om det er særlig nye slossing, gjør du? :p
Glitterbarnet leker mye mer med figurene enn han ser på serien. Han har ikke noe problem med å skjønne at han kan ha leker fra filmer han ikke får se, som f.eks. Star Wars og Indiana Jones. Bakugan får han se, fordi jeg ikke syns det er så ille, men han får f.eks. ikke se Dragon Ball som jeg syns er veldig dårlig.
Det er snakk om kuler som forandrer seg til drageliknende greier. Det er ikke akkurat G.I. Joes vi snakker om.
Jeg skjønner at dette med slossing på tv er av de tingene jeg er i overkant streng med. De får ikke se programmer hvor det er slossing (utover dytting i "Jul i Svingen"). Jeg ønsker derfor heller ikke at barenhagen oppfordrer til å se slike programmer.
Det er godt mulig at jeg må endre meg på dette når knerten blir større. Snuppa er rosaprinsesse og er like sensitiv som meg, men jeg ser jo at knerten er mer interessert i skremming og tigre/spøkelser/skumle skikkelser enn snuppa noen gang har vært.
Jeg syns man godt kan se an både slossing og årsak til slossing. Glitterbarnet får heller ikke se seriene som kun er basert på det. Men vi pleier å se seriene før vi gjør oss opp en mening om dem. Det "verste" han får se er nevnte Bakugan, og av og til Ben 10, men da kun med oss voksne til stede.
Jeg for min del syns serier som "Kodenanvn:Nabobarna" er verre enn mange av de japanske animeseriene.
Nå skal det sies at Glitterbarnet ikke engang ante at Bakugan fantes på TV før han hadde hatt figurene i ganske lang tid, og han har kanskje til sammen sett fem episoder på like mange måneder. Så det er ikke nødvendig med "hele pakka".
Propelllen bare elsker Bakugan. Gutta i bhg har introdusert det for han. Han har ikke sett det på TV. Han syns det er gøy at de har navn, at de har mange G (?) og at de lukker seg opp når de lander på kortet.
Tips på sidelinjen: Brio på Strømmen er overpriset på dette, gå til en annen avdeling.
Det er mange aspekter ved for eksempel animè som gjør at man ikke trenger å fokusere spesifikt på en type vare. Når det er mange som er opptatt av Bakugan kan dette være en fin innfallsport til å se på en annen del av kunsten, eller man kan som Glitter sier se på de realfaglige aspektene ved figurene. Det handler uansett om å vekke nysgjerrigheten, den som til syvende og sist er hva som skaper mennesker som stiller kritiske spørsmål. Selv er jeg stor tilhenger av utradisjonelle måter å lære på og kan love at man kan lære mye av det meste.
Trenger man å legge vekt på den delen av Bakugan?
Jeg tror at man kan lære mye av det meste. Kan fortelle at jeg har brukt Harry Potter til å lære en elev engelsk og en interesse for Pokemòn til å lære fysikk. Det er mye man kan bruke særinteresser til når det kommer til læring om man er litt kreativ.
Jeg sier ikke at Bakugan er spesielt ille, men at jeg personlig ikke synes noe om det.
Noe av grunnen til det er at de er/ligner manga, og jeg har hatt så mange dårlige opplevelser med manga i Japan. (Å være blond og ha store pupper på t-banen i Japan fikk overraskende mange menn til å tro at jeg var interessert i å lese mangaporno "sammen" med dem .... og de kvinnelige figurene var overraskende like meg .... fullstendig avsporing.)
Eg er også tilhenger av utradisjonelle måtar å lære på. Særlig realfag. Men er det ikkje mulig å gjere det utradisjonelt uten å ta utgangspunkt i så vanvittig kommersielle ting som Bakugan, Pokemon og Ben10? Sjølv om barnehagen ikkje kjem til å fokusere på alle Bakugan-produkta som finns i butikken kjem ungane garantert til å bli opptatt av desse tinga uansett.
Eventuell slossing i serien på TV bryr eg meg ikkje om. Eg er såpass naiv at eg tenker at Disney Channel og andre barne-kanalar ikkje ville sent ting som definitivt er ueigna for barn pga vold. Men er syns kvaliteten på Disney Channel er såpass dårlig at eg ikkje har fortalt 5-åringen at vi har det :knegg:
Det som er mitt poeng er at ved å bruke en særinteresse, i dette tilfellet Bakugan som guttene er opptatt av, kan man bedre innlæringen. Ved å tematisere ut fra disse særinteressene kan man vri fokuset bort fra de eventuelle negative aspektene ved den og fokusere på det som er positivt.
Så lenge en lar barna se Jul i Blåfjell, Jul i Svingen og tilsvarende er ikke det med kommersialisering et godt argument. Disse uskyldige julekalenderne er like kommersielle.
På grunn av opplevelsene har jeg bare piggene ut. Både i forhold til slossing og i forhold til manga. Bakugan er sikkert ikke så ille, og jeg skjønner at andre barn får leke med det. Jeg vil bare ikke at barnehagen skal oppfordre til lek med den typen figurer.
Ja, du har heilt rett i at Jul i Blåfjell og Jul i Svingen er kommersielle. Og eg lar mine ungar sjå på det. Eg ville heller ikkje nekta 5-åringen å sjå på Bakugan dersom ho hadde spurt. Men eg trur eg ville satt pris på at barnehagen var fri for slike kommersielle ting. Det er liksom nok av det ellers.
I vår barnehage har eg enorm tillitt til ped-lederen. Så eg ville nok ikkje satt meg høglytt på bakbeina viss ho hadde annonsert at ho ville ta i bruk Bakugan. Men eg ville nok stilt eit skeptisk spørsmål eller to.
Knotten har aldri sett Bakugan på tv. Og i mitt hodet er det bare nok en plastræl-kampanje. Det går alltid en farsott med noen små plastdippedingser og kort, enten det er Pokemon, Bakugan eller annet.
Og jeg liker ikke plastræl, så vi snor oss utmerket unna. Og av den grunn hadde jeg ikke satt særlig pris på at det ble fokusert på dette i barnehagen.
(Barnehagen til Knotten har for øvrig ikke noe lekedag, det ble for mye styr med det.)
Jeg er for øvrig enig (i teorien) at barnehagen bør være fri for kommeriselle temaer, men innser at i mange sammenhenger så blir det litt vanskelig. Skal man kutte ut Anne Kat Vestly og Astrid Lindgren? Gubben og Katten? Lego?
Ok......No har eg sett litt på Bakugan på Youtube og min påstand no er at dette ikkje kan samanliknast med Jul i Svingen i det heile tatt.
Typisk dårlig, masseprodusert japansk tegnefilm. Kun delar av bildet som beveger seg og ansikta har ingen mimikk. Akkurat som Pokemon. Her er det snakk om masseproduserte tegnefilmar som blir laga kun for å selge alle desse tilleggsprodukta.
Det blir ikkje akkurat lagt energi i å få serien bra sidan det er alle produkta dei har planar om å tjene pengar på, ikkje serien.
Eg meiner at utgangspunktet for Jul i Svingen og andre NRK-seriar er motsatt. God kvalitet på innhold. Her er det serien som er hovudpoenget og så kjem alle desse produkta i tillegg.
Eg syns det er ein enorm kvalitetsforskjell mellom Pokemon/Bakugan og filmar frå f.eks Disney/Pixar. Dei lagar også ein haug med produkter til filmane, men det plagar meg liksom ikkje like mykje når kvaliteten på filmen er bra.
Men det er kanskje berre eg som ikkje har peiling på japansk tegnefilm og dermed ikkje ser det geniale med det? :vetikke:
Det er stort forskjell på animè og animasjon fra Disney/Pixar altså. Dette er to ulike sjangere og kan ikke sammenlignes på en slik måte.
Synes ikke det at man liker/ikke liker detaljrikdommen skal være avgjørende for om man kan leve med kommersialisering eller ikke. Det å hevde at NRKs juleproduksjoner ikke handler om å selge tilleggsprodukter synes jeg blir søkt.
Eg seier ikkje at NRK ikkje ønsker å selge tilleggsprodukter. Det eg meiner er at dei ikkje laga Jul i Svingen utelukkande for å selge tilleggsprodukter. Det mistenker eg nemlig Pokemon og Bakugan-folka for å gjere sidan kvaliteten er såpass elendig.
Som noen har vært inne på, så kan et tema som dette skape misnøye og reaksjoner hos foreldrene.
Du skal være litt forsiktig når man legger opp prosjekter i barnehager. Her mener jeg at du trår ut på tynn is.
Jeg hadde ikke likt at barnehagen hadde lagt opp prosjekter basert på kamp figurer. Jeg kunne gått med på Sabeltann.. men du hadde nok fått høre min mening ang. kampfigurer.. En ting er at ungene er opptatt av det. En annen ting er at barnehager støtter opp om det.
Ser jeg er en motvekt til alle som skal legge ideelle holdninger inn i absolutt alt. Jeg kjøper Bakugan, Ben 10, Star wars-sverd og Byggmester bob drakt, Kim Possible klær, Little Einsteins og ikke minst Drømmehagensaker. Vi ser gode og dårlige tv-produksjoner fordi ungene liker så mangt, og sensurerer lite i forhold til det som går på tv. Mitt fokus er samtalen, å se og høre barnet, respektere det det er interessert i, og anser ikke det å se litt slossing (som i barneproduksjoner) som hovedfare til å gjøre barnet mitt voldelig. Det psykiske rundt ungen derimot, hvordan man er selv, hva barnet opplever av negative ting, og mangel på god og nær kommunikasjon, det er mye farligere.
Skal man sensurere, nekte dem ting og skille dem ut fra mengden, så må man også etter hvert vurdere om man kan miste dem på veien. Når de er små så har man kontroll, men etter hvert så må balansen og tilliten holdes i hevd. Hvor ligger lojaliteten hos barnet? Så jeg forsøker å ikke ta for mange kamper nå, men støtter dem og bygger opp under både kommersielle ting de interesserer seg for, og det å gjøre dem litt "mainstream" om de vil det. De har også enorm tillit til meg, for mamma ordner alltid alt til det beste. Når jeg så en dag vil måtte sette tydeligere grenser for ting, så håper jeg at tilliten vil vedvare og at de respekterer meg og det jeg mener, og at de da ikke er så lei og bitre over så mange "nei" og så mange grenser, at de gir fan når jeg er ute av synsfeltet. Jeg så for mange av dem da jeg selv vokste opp. At den gjensidige respekten forblir gjensidig er viktigere enn om jeg synes Ben 10 med sin Omnitrix gjenspeiler verdier jeg vil assosieres ved. Det blir bare fiksjon. Eventyr på en ny måte.
Vi har også Drømmehagen-produkter og Jul i Svingen-produkter. Og eg sensurerer ingen barneprogram på TV. Dvs at eg lar dei få sjå det dei vil dersom dei spør. Men eg gidd ikkje å introdusere bye kommersielle TV-seriar for dei FØR dei spør. På den måten føler eg at eg holder litt igjen, men ikkje på ein slik måte at barnet merkar det.
Jeg kommer nok heller ikke til å sensurere denne typen tv-programmer/leker hvis det er et inderlig ønske fra barna mine. Men jeg ser ingen grunn til at de skal introduseres for det av barnehagen. At de introduseres for det I barnehagen av andre barn, blir en litt annen ting.
Så det at du ikke liker/kjenner til/forstår stilen gjør det dårlig? Det er relativt mye tegnefilm som faller inn i dårligkategorien hvis det der er kriteriet ditt.
Jeg er enig i at Pixar er i en klasse for seg, men det er også en helt annen stilart.
Jeg sier heller ikke at Bakugan er verdens beste tegneserie, men jeg er litt forundret over foreldre som dømmer noe nord og ned, uten å ha noe som helst kjennskap til produktet, kun basert på hva de tror det er.
Eg innrømmer glatt at eg ikkje har noko særlig kunnskap om Bakugan. Har kun sett deler av to episodar på Youtube, til saman 15 minutt. Men det var nok til at eg såg likheitane med Pokemon. Og Pokemon har eg sett ufrivillig mykje av før eg sjølv fekk barn. Og Pokemon er DÅRLIG!
Det finns heilt sikkert masse god japansk animé-film, men Pokemon kan umulig vere ein av dei. Og utifrå det lille eg såg av Bakugan trur eg ikkje dette heller stiller i klassen god animé-film.
For meg er tida brukt på å lage filmen eit av kriteria for å vurdere kvalitet. Ein tegnefilm-serie som ein klarar å spy ut nye episodar av kvar veke kan umulig bli særlig bra.
Men for all del, vis ungane vil sjå på det skal dei absolutt få lov! Eg håpar berre det går litt meir tid før dei oppdagar Bakugan slik at eg slepp å sjå på det :gal:
Men du snakker ikke nedlatende om ting de liker slik at de hører det? Jeg reagerte bare litt på ordbruken din. Så voldsomt fordømmende. Jeg er ikke i målgruppen for barne-tv, og ser på det med andre øyne enn et barn. Det "riktige og gode" er kanskje ikke alltid det som er populært.
Når jeg tenker på Bakugan, så er det en kule som det spretter et dyr ut av. Lillebror på 4,5 har foreløpig en slik, og han er for liten til å forstå spillet helt. Men denne kulen (som han hadde i hånda da han sov), er magnetisk. Den kan plasseres på ting som skittentøysdunken, kjøleskapet, et.c. Den kan slippes, slik at figuren kommer ut. Den kan rulles og den kan lekes med. Det er utrolig hvor fasinerende den kan være, og det var utrolig hvor glad han ble for den. Denne interessen og den gleden de viser ovenfor en del ting i perioder av livet, synes jeg er interessant. Så heldig de er som lever i ei tid da ikke alt er så uoppnåelig. Økonomien er annerledes, prisene er lavere enn da jeg var barn, og verden er blitt mindre med Internett. På ebay finner man alt. Jeg har aldri følt noen form for forrakt over produksjoner rettet mot barn, da det ligger et økonomisk aspekt i det meste. Selv Kuraffen og Fantorangen kan kjøpes.
Sønnen min også. Jeg skjønner heller ikke reglene. Men ut i fra glitterchicks forklaring om spillet mistenker jeg sønnen for å forstå like lite. Han bryr seg uansett filla om det. :knegg:
Jeg må lese litt mer om animè, kjenner jeg. :uvitende:
Det som er kjekt er jo at man kan finne opp egne spill og historier. Glitterbarnet får en "bane" til disse kulene av oss til jul, slik at vi alle tre kan spille. Da får vi jo til og med dekket opp litt av brettspillfaktoren som noen var bekymret for i barn og PC-tråden. :knegg:
Jeg syns ikke man nødvendigvis trenger å linke kulene opp mot serien, og jeg syns det er ganske naivt å tro at Pixar ikke lager filmer for å (også) tjene fantasillioner på stæsj.
Glittermannen og jeg er veldig glad i japansk film, både anime og spillefilm, og Bakugan kan sikkert være en vei inn i denne interessen for Glitterbarnet også, selv om det ikke er blant det beste i sjangeren. Han syns det er stas å dele interesser med oss.
Wikipedia har relativt gode artikler om både anime og manga ser det ut til, jeg har bare skummet dem.
Ungene her i huset har ikke sett en episode av Bakugan, men de har noen Bakugans. De kan sitte lenge å leke med det sammen, og det er nok for meg. Lillebror har en større en, og han syns det er like gøy. :p
Jeg kjenner at det hadde ikke spilt noen rolle om barnehagen hadde introdusert det for dem. Det er jeg (og mannen) som bestemmer hva barna skal få uansett.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.