Mulig jeg er "uvanlig kunde" som gir frisøren min fullstendig frie hender når jeg har time? Var der i dag, hadde time til farging og denne gangen sa jeg faktisk noe om hva jeg ønsket: "Gjør noe som vises, det er mørketid." :nissefnis:
Ellers hender det rett som det er at jeg ikke aner hva slags farge hun setter i håret mitt, og kanskje jeg spør mens jeg sitter i stolen, eller kanskje jeg bare venter til etterpå og ser hva det blir.
Har fast frisør som jeg har brukt i vel et år, og går der hver måned. Men jeg har alltid vært sånn, uansett hvilken frisør jeg har gått til - men pleier å ha en fast da. Når jeg skifter frisør og "prøver ut" nye, så går jeg ikke tilbake til de som spør og graver om hvordan jeg vil ha det. :knegg:
Spurte frisøren min idag, om jeg er en uvanlig kunde. Og svaret var ja, hun har to kunder som meg, jeg og ei anna som er fra samme plass, sa hun - og lurte på om det var geografisk betinget. :humre:
Stoler du på frisøren din?
Det er jo h*n som har svennebrev som frisør, jeg har svennebrev i noe helt annet, jeg …
Ja, tror du er litt uvanlig.
Jeg spør ofte frisøren om råd, men frie hender får de langt fra. Svennebrev eller ikke, det er mange som ikke har peil når det gjelder å se hva som kler den enkelte.Dessuten er det ingen som har svennebrev i å vite hva min smak er, hva jeg liker, og hva jeg kler. Så til en viss grad stoler jeg på frisøren, men jeg har et helt sett med meninger om hvordan det hvert fall IKKE skal være.
Nei det har eg aldri gjort. For redd til det gitt.
Men så er eg berre hjå frisøren 3, max 4 gonger i året.
Fargar det sjølv og har ganske sunt langt hår. :)
Kunne ikke falt meg inn!
Jeg er livredd for å bli skamklipt etter flere begredelige frisørepisoder og detaljstyrer alt som har med hårklipp å gjøre. Forklarer nøye hvordan og hvor mye det skal klippes hva slags farge, hvordan hun skal farge det etc.
De periodene jeg har hatt fast frisør som jeg vet at er flink, så gir jeg bortimot frie tøyler (ikke med fargen, men med klippen). Utover det har jeg nok dårlig erfaring til å kunne si at det er alt for mange som ikke akkurat brenner for yrket sitt, eller legger spesielt mye stolthet i å gjøre det bedre enn at de akkurat kan slippe unna med det. :nemlig:
Jeg får ikke frem til frisøren min at jeg vil se kul ut. Jeg går inn, sier at jeg vil bli stilig og helt anderledes. Hver eneste gang kommer jeg ut som en gammel tante; med en frisyre jeg aldri klarer å reprodusere (og som jeg ikke er riktig sikker på om bør reproduseres).
Jeg mistenker at jeg rett og slett ser for streit ut til at de tør finne på noen skikkelige krumspring.
Jeg gjør det til tider om jeg stoler på frisøren. Men det er jo greit at hn sier hva han skal gjøre før hn setter igang. Det er jo bare hår, det vokser ut og jeg går som regel alltid til rimelig oppdaterte frisører.
Både ja og nei. Jeg går til en frisør som er ekspert på min stil, og jeg stoler fullt og helt på at han kan det. Men jeg forteller han hvordan jeg vil se ut.
Jeg måtte desverre bruke en annen frisør før helgen siden de ikke hadde timer igjen, og selv om de forsikret meg om at de behersket stilen så gjorde de ikke det. Så nå ser jeg litt tantete ut.
Hvis jeg går til en ny frisør, så sier jeg fra om slike praktiske ting som at de ikke bør klippe for kort der, for da blir det bare stående rett opp. Men ellers får de frie hender.
Frisøren min har nokså frie tøyler - jeg synes det bare er kjekt; men så vet hun også at jeg f.eks IKKE godtar veldig kort klipp eller mørke farger mot svart. Utover det er det fri fantasi og fritt frem! :jupp:
Ja, min faste frisør har frie tøyler med håret mitt. Når hun ser navnet mitt på timelisten for neste dag begynner hun å plnalegge hva hun skal gjøre. :fnise: Jeg har klippet meg hos henne i 2-3 år. Nå forbereder hun håravfall etter fødsel, og har klippet en frisyre som hun mener hun skal få til å se rimelig bra ut også med tynt amme-hår. :nemlig:
Min erfaring er at de gangene jeg har gjort det har jeg kommet ut med samme sveis som jeg gikk inn med, bare litt kortere. Så det er ingen garanti for store forandringer.
Jeg mistenker det samme. Og det er kanskje ikke så rart all den tid jeg er ganske kjip i klesveien :knegg:
Ja, jeg gir frisøren min frie tøyler både mht klipp og farger. Det er spennende for meg, og jeg er sikker på at hun gjør alt hun kan for at det skal se bra ut - hun er nemlig min svigerinne og dermed dømt til å måtte forholde seg til resultatet også etter at jeg har forlatt salongen!
Tidligere, da jeg hadde andre frisører, ga jeg også frie tøyler unntatt når jeg hadde ny frisør. Da sa jeg fra om hva slags stil jeg ønsket, men lot dem styre på ellers.
Litt spenning må man ha i hverdagen! Jeg har faktisk flere ganger opplevd at mannen min knapt har kjent meg igjen etter frisørbesøk - en gang gikk han rett forbi meg på et kjøpesenter fordi han ikke så at det var meg...!
Tja, kanskje ikke helt frie tøyler. Men jeg spør ofte om hun har noen forslag eller idéer til noe nytt - men jeg synes ikke det nødvendigvis resulterer i de store endringene. :hehehe:
Tror jeg må signere Tjorven, jeg ser sannsynligvis litt for streit ut. Og så er det kanskje en idé å prøve en ny frisør snart som kan se meg med nye øyne. :nikker:
Jeg gir alltid frisøren frie hender når det gjelder farge/striper. Jeg har forsøkt mange ganger med frie hender på klipp også, men det er ikke så mange frisører som er flink å klippe krøller, så nå har jeg begynt å gi litt retningslinjer.
Men sist nå så sa frisøren at jeg skulle forsøke å spare til langt hår, så da tror jeg jeg driver med det nå. Jeg har aldri hatt hår nedenfor skuldrene, så det er litt spennende.
Jeg har gjort det noen ganger og endt opp enten som "blond presidentfrue" eller "bortimot helsvart gothaktig kjerringfrisyre" men da har ikke frisørene vært av de beste.
Nå har jeg funnet meg ei som jeg virkelig synes får til noe jeg liker, og da gir jeg henne frie tøyler både iht farge og klipp :jupp:
Jeg ser an frisøren først. Virker frisøren dyktig og sikker i det han/hun gjør, så sier jeg gjerne "Gjør hva du vil":). Virker frisøren usikker og fomlete så blir jeg sjelden fornøyd etter klipp. De beste frisørene er menn synes jeg!
Nei, jeg er så nøye på håret mitt når det kommer til det.
Sist jeg ba frisøren gjøre hva hun ville, så jeg ikke ut på håret. Og det er sikkert 6 år siden.
Når jeg går til frisøren er jeg sikkert super irriterende, for jeg vet nøyaktig hvordan håret mitt skal klippes å farges :knegg:
Jeg kler heller ikke "frisyrer", har langt hår med gradering , og det skal forbli sånn enn så lenge.
Ja, det har jeg gjort mange ganger. Finnes ikke redd for håret mitt, og har gjort utrolig mye rart med det. Fra farge til koko klipp. En gang hadde jeg tilnærmet piggsveis, med et skikkelig innklippet hakk i nakken, og inni det hakket var det farget rødt. Jeg så ut som en dompap visstnok :knegg:
En annen gang hadde jeg farget håret, og kom bort til skolen for å ta bussen hjem. Der vrælte det en gutt fra andre siden av fotballbanen "HVA HAR DU GJORT MED HÅRET DITT"??! Åkkei, så var det rødt da.
Var hos frisøren i går, og nå har jeg en egentlig kjedelig frisyre - en helt klassisk bob, og hun spurte pent om ikke jeg ville sitte modell om de trengte modell til bob. Jeg har visst typisk bob-hår :knegg:
Jeg sa bare at jeg ville ha en kortere versjon, og det fikk jeg, med litt mer oppklippet nakke enn sist. Veldig fornøyd.
No way. Frisørskrekken fra et par uheldige episoder sitter langt inne. Er også ganske gnien når det gjelder frisør, så det skal omtrent bare klippes og en gang imellom stripes.
:knegg: Jeg går svært sjelden til frisør. Faktisk var det mannen min som klippet håret mitt sist, skal heller spandere på meg frisørtime når "ammehåret" har vokst helt ut igjen.
Jeg gir min frisør frie hender, og har alltid gjort det... uavhengig av langt eller kort hår.
Jeg har selv utdannet meg til frisør, og lærte meg fort at HÅR er noe som vokser ut igjen fortere enn man aner, og det er ikke så farlig.
Etter 2 mnd på skolen hadde jeg tatt knekken på alt som het hår,skinnet meg, og farget det sort med ett lyn tvers over hodet :knegg:
Over jul var lynet borte, og håret langt nok til å styles igjen.
Dessuten vet de gode frisørene bedre enn meg hva som kler mitt ansikt, hva som er in, osv.
Veldig fornøyd med oppdateringene til frisøren min og opplever sjeldent å være misfornøyd..har ikke skjedd det tror jeg faktisk.
Jepp. Hår vokser ut igjen og det kan farges på nytt om det ikke blir bra.
Jeg har hatt mange forskjellige rødfarger, lilla, orange, blått, sjøgrønt,svart og sågar rosa hår.
Nå har jeg pinne kort sort hår og ser ut som om en traktorlesbe/ en som har tatt økonomiklippen før jul. :knegg:
Jeg har gått til samme frisør i sju år eller noe sånt, og jeg bytter aldri frisyre. (Bortsett fra litt variasjoner i oppklippen har jeg ikke gjort det siden 1992, da klippet jeg lugg. :nemlig: ) Han tar det han mener er nødvendig for at håret skal se sunt og pent ut, så jeg gnåler ikke på hvor mange cm han kan ta.
Er nok litt som Tjorven, som ser veldig streit ut. Dessuten har jeg en tendens til å stikke innom en tilfeldig frisør på en litt grå dag - uten de helt spreke klærne eller sminken, da tør de vel ikke så mye stakkar.
De siste årene har jeg vært flinkere og brukt en fast frisør. Jeg spør hva hun vil gjøre, og det får hun som oftest lov til. Men det er langt, så variasjonene er ikke så veldig store.
Nei jeg gjør ikke det, for det er viktigere for meg at jeg liker hvordan jeg ser ut, enn å gi frisøren en morsom time med meg som kunde. Men de kan gjerne komme med forslag.
Jeg tenker at det spørs hvilken hårkvalitet man har, og ikke minst ansiktsform!!! Noen kler "alt" omtrent, og trenger ikke vere redder for en fiasko-klipp, blir fin uansett, mens andre ikke er så heldige...
Jeg har gjort det noen ganger, vert passe fornøyd.... Har ikke noen fast frisør, skifter hit og dit da.. Hadde jeg gått til en fast, som jeg var virkelig fornøyd med, så hadde jeg nok gitt frie tøyler....
Sist frisørbesøk endte jeg opp med skikkelig fønet frisyre alla gammeldags 70åring!!! Men det kom seg da jeg fikk vasket og stylet det selv, liker det litt tøffere...!
Jeg gjorde det ofte før, da jeg hadde fast frisør og kort hår. Nå har jeg langt, lenger enn jeg har hatt noensinne. Det har tatt lang tid, ass. Da er det ikke B A R E hår lenger. Tenk.
Ikke helt frie hender nei, men jeg stoler såpass på henne at jeg tar hennes råd til etteretning. Kommer jeg med et forslag til håret mitt som hun rynker på nesa av, så innser jeg at det var et dårlig forslag fra min side.
Jeg har gått til samme frisør i fem år nå og hun kjenner vel håret mitt bedre enn jeg selv gjør. :humre: Det ER gøy å komme til frisøren og hun kommer viftende med en ny farge som hun sier: Denne skal du prøve for den visste jeg var DEG i det vi fikk prøvene inn i salongen.
Om det er en frisør jeg kjenner og har vært fornøyd med tidligere så kan jeg godt slappe helt av og si at han/hun får gjøre hva de vil (med håret mitt), men etter en "episode" med en ukjent frisør for noen år siden forsikrer jeg meg alltid om at det er en dyktig frisør jeg er hos før jeg slipper opp tøylene.
Frisøren min bestemmer. Han bruker meg litt til å drodle ideer om farger og sånt, men det han syns er best, det blir det.
Nå skal det sies at han kjenner meg og vet at jeg skal ha noe som er lettstelt og ikke helt crazy. Noen ganger har jeg foreslått noe og han har bare ristet på hodet: Nei, kjære vennen min, det krever styling. Hver dag. Det skal du IKKE ha! :hehehe:
:knegg: Jeg klippet meg for et par uker siden, og da sa jeg "ta så mye at det virkelig monner, men stopp like før du når panserlesbestadiet". Også begynte jeg å ro noe kraftig, i tilfelle frisøren skulle tro at jeg hadde noe i mot panserlesber. Jeg har ikke det, altså, men jeg ble alltid tatt for å være gutt da jeg var lita, så jeg tror alltid at jeg ser så mandig ut.
Min faste frisør får rimelig frie hender, men ikke hver gang. Hun har klippet meg i rundt 10 år (- men andre i salongen har klippet meg nå og da når hun faste ikke har hatt mulighet), så hun kjenner håret mitt, veit hvordan det faller når det ikke er stylet og at det vokser som ugress. :knegg:
Jeg er stort sett alltid fornøyd når hun har klippet meg. Et par ganger har hun brukt meg som modell, da har hun fått helt fire hender - hun forklarer uansett grundig hva hun har tenkt å gjøre før hun setter i gang.
Jeg gir stort sett alltid frisøren frie hender, men synes ofte hun er litt kjedelig. Jeg tror jo at en frisør skal juble og få ut all sin kreativitet når hun får holde på som hun vil, og blir skuffet når jeg går derfra med omtrent samme frisyre som jeg har gjort de siste fjorten gangene...:sukk:
Nei, jeg er så sjelden hos frisør så jeg har med bilde av sånn jeg vil ha det. Kunne ønske at jeg var tøffere og klippet meg i en kuul kort frisyre. :rolleyes:
Jeg har alltid hatt faste frisører, minus et og annet krumspring. Siden jeg var femten har jeg hatt... teller seks stykker. De har alle fått frie tøyler. Hun jeg har nå, er skikkelig superflink, og vet akkurat hva som passer meg. Hun får bestemme selv. I forrige uke kom jeg ut med rød lugg, jeg skulle jo på julebord, må vite. :D
Ja, de får frie hender og jeg er aldri misfornøyd. De er jo ekspertene og ser dermed hva som vil passe meg, dessuten vet jeg at resultatet blir bra. De gjør seg veldig flid når de får frie hender.
Hadde fast frisør i mange år. Først en, så en annen. De var fantastisk flinke, så det var ingen grunn til å ikke la dem få frie tøyler. Det var så deilig! Bare sette seg i stolen, og gå ut fornøyd.
Sjokket var derfor stort, da frisøren min flyttet og jeg tenkte det var praktisk å bytte salong samtidig. Etter endel misslykkede frisørbesøk, skjønte jeg at det er IKKE lurt å gi hvem som helst frie tøyler. I allefall hvis man vil ha litt stil på håret... Jeg kom bare ut igjen med en litt lenger variant av det jeg egentlig hadde, og til slutt så det ut som om jeg ikke pleide å gå til frisøren i det hele tatt. Utrolig mange talentløse frisører!!
Nå har jeg endelig funnet en som har litt forståelse for meg og mitt hår... Selv om det ikke blir like bra som med mine gamle frisøerer, så er det til å leve med :)
Det avhenger litt av frisøren, for jeg har vært veldig uheldig med det noen ganger. Der jeg går nå er imidlertid alle flinke, så da ber jeg dem om råd og lar dem stort sett utføre det de foreslår. Nå er det ikke de ville endringene hver gang, så det har gått finfint. Noe som minner meg på at jeg trenger en klipp...
Jepp, med varierende hell. Hele poenget først og fremst er å få frisøren til å skjønne at jeg virkelig mener det når jeg sier at de har totalt frie tøyler og deretter få de til å forstå at jeg ikke bryr meg om hvor mye som blir klippet. De har en tendens til å tro at når man har langt hår så vil man ha det så langt som mulig så lenge som mulig. Jeg har endelig funnet en frisør som er skikkelig god og som selv er av den oppfatning at han vet bedre enn meg. Så de få gangene jeg forsøker å si noe om at jeg har tenkt på ditt eller datt, så ser han på meg og sier mmmmhmmmmm, åja, jeg hører hva du sier ... men det kommer ikke til å bli noe bra til deg - og så klipper han meg uten å ta hensyn til noe av det jeg har sagt og så blir jeg kjempefin og utrolig fornøyd. :D
Jeg fant endelig en sånn frisør i fjor. Hun er et unikum. Og etter at hun hadde bleket håret mitt og klippet det til nyåret i fjor fikk jeg komplimenter hver dag i flere uker etterpå. Det var gøy, ja!:D Savner henne nå som jeg bor et annet sted, men fikk time der nå i juleferien. Fortsatt veldig fornøyd!
Har vært hos frisør 2 ganger siden konfirmasjonen og de har fått ganske frie tøyler. Første gang klippet hun av 15 cm (spurte først da, måtte overtales litt der) og hun blandet farge som hun følte passet. Andre gangen var det hos en av de andre ansatte som ikke har så mange år på baken og hun var ikke fullt så villig til å ta alle avgjørelser gitt.
Jeg liker litt forandring på håret og finnes ikke redd for klipp og farge, så jeg kan glatt gi frisøren frie tøyler. :jupp:
Litt modifikasjoner hva lengden angår kanskje.. Kler ikke kort hår i det hele tatt nemlig!
Nå har jeg siste 1 1/2 året gått til ei som er lærling! Det er genialt :jupp: Jeg sitter modell og får klipp og designfarge helt gratis :D
Nå skal hun opp til svennebrev i januar da, så etter det blir det nok til at jeg må frem med lommeboken igjen etter frisøsbesøket.. :(
Jeg skvetter fortsatt når jeg ser overskriften her. :knegg:
Hvorfor i ALLE DAGER skulle en (mer eller mindre tilfeldig) frisør bestemme hvordan jeg skal se ut på håret? Tenk om jeg kom til en som likte sånn Cruelle De Ville-sveis med bleket utenpå og svart under? :skremt:
njaaaa.. Det gjør jeg nok ikke. Jeg spør de hva de ville gjort, også jobber vi oss fra det punktet. Frie tøyler ender gjerne med en farge som jeg ikke liker evnt striper som koster det hvite ut av øyet, og en oppklipp ( for jeg må jo ha voluuum ) som ser helt heselig ut etter en stund.
Det er også min erfaring. Menn blir frisører fordi de "brenner for det", mange jenter velger frisørlinjen uten at de nødvendigvis er så veldig kreative eller flinke, det blir enten det eller helse og sosial. Generaliserer veldig nå, men jeg har uten unntak alltid vært fornøyd de gangene jeg har klippet meg hos en mann.
Jeg lar frisøren få delvis fri hender, dvs at han ikke får klippe det kort hvis jeg vil ha det langt, eller plutselig klippe lugg, men ellers får han frie hender. (Det var kanskje ikke så mye frihet der, når jeg tenker meg om? :gruble: )
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
.jpg)
