Det vil si at Oslo bør sende 5 eller 6 representanter med minoritetsbakgrunn til landsmøtet, sier hun og legger til at arbeidet for skikkelig representasjon er den samme man har hatt for å få en skikkelig kjønnsbalanse.
Eller:
Det vil si at Oslo bør sende 5 eller 6 representanter med minoritetsbakgrunn til landsmøtet, sier hun, og legger til at arbeidet for skikkelig representasjon er den samme man har hatt for å få en skikkelig kjønnsbalanse.
Eventuelt: Det vil si at Oslo bør sende 5 eller 6 representanter med minioritetsbakgrunn til landsmøtet sier hun. Hun legger videre/samtidig til at arbeidet for skikkelig representasjon er den samme man har hatt for å få en skikkelig kjønnsbalanse.
Og siden vi er inne på flisespikking: Er det ikke feil å si :
(..) arbeidet for skikkelig representasjon er den samme man har hatt for å få en skikkelig kjønnsbalanse. Heter det ikke heller (...) arbeidet for skikkelig representasjon er det samme man har hat for å få en skikkelig kjønnsbalanse? Dete er vel arbeidet man refererer til og ikke representasjonen?
Det er ikke obligatorisk med komma foran og når det står mellom to verb med felles subjekt, sånn som her. Men i dette tilfellet, når det andre verbet for det første så tydelig er et tillegg, og for det andre har så mye utfylling (objektet er en kjempelang at-setning), blir det rart uten komma mellom.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.