Ja, hvorfor? For å leke helt? En kollega gjør stadig dette. For to dager siden kom han sylte fokjølet og hostet og snørret og nøs over alt og alle, men nei, han hadde jo ikke feber så han trengte jo ikke være hjemme. :snill: Vi var flere som hintet om at det kanskje var L U R T av flere grunner å være hjemme, men neida. I dag gikk min ene kollega hjem i tretiden da han begynte å føle seg dårlig. En halvtime senere var det min tur. Nå kjenner jeg forkjølelsen komme krypende og jeg har rett og slett ikke tid til dette! :mad: Ikke på jobb, og ikke på noen som helst annen måte. Jeg blir så sur! På vei ut døren traff jeg en tidligere kollega som kunne fortelle at samme mann smittet henne flere ganger da de jobbet sammen fordi han alltid kom på jobb og alltid hostet og nøs utover alt og alle.
Aaargh! Når skal folk skjønne at de ikke får premie for å gå på jobb når de er syke og smitter alle rundt seg?
Noen ganger tenker jeg at det slettes ikke er rart at folk går på jobb helt til de omtrent stuper, for er det noe mange virkelig mange opplever, så er det kritikk og bakvaskelser for at de er borte fra jobb...
Der jeg jobbet, så satt jeg på kontoret, og jeg tok i mot telefoner om sykdom, og jeg måtte overlevere beskjed til enten butikksjef eller avdelingsledere. Og dere aner ikke hvor mye dritt jeg fikk høre da disse beskjedene ble overlevert... Type "syk nå igjen...var vel på byen i går", "nåh, hun var vel ikke så syk, bare trøtt", "borte, nå igjen"... etc...
Tro meg, jeg kvidde meg veldig til å ringe de få gangene jeg var syk, for jeg viste hva som ble sagt etter at jeg ringte...
Da har arbeidsstedet et problem som ledelsen bør gjøre noe med. Jeg er klar over at folk flest liker å tro at de blir sett på som helter og martyrer når de kommer hostende og harkende på jobb og det er nettopp det jeg vil at folk skal slutte å synes. :mad: Jeg vil det skal bli uglesett å komme syk på jobb. Jeg vil at sjefer oppfordrer til å bli hjemme av hensyn til sine kollegaer. Jeg vil at det skal være normen. :fortsattsur:
Vel, kan hende han trenger at noen sier i fra og gir han "aksept" på at det er i orden at han er hjemme når han er syk. Kan være han er av typen som er redd for å bli snakket om hvis han er hjemme bare fordi han er forkjølet. Hvis det passer kan du si hvorfor du synes han bør holde seg hjemme til han er frisk/ikke smittebærer lenger. Tror det er en slags misforstått stolthet over å ha lite sykefravær, ergo er man en god arbeidstaker.
Det synes jeg høres merkelig ut. men jeg har selv følt på det en periode jeg var mye syk altså, og da bestemte jeg meg for å tenke at "alle kan bli syke og sånn er det". På min arbeidsplass burde det helt klart være slik. Jeg har aldri hørt noe baksnakking på grunn av sykdom, snarere tvert i mot.
Og jeg synes alvorlig talt at dette burde sies eksplisitt til alle.
Akkurat denne personen er hjemme når det passer seg, for eksempel i ukesvis med syke barn, så tror ikke det ligger akkurat der, selv om jeg skjønner tankegangen. Det er fin aksept for å være syk hos oss så vidt jeg har fått med meg, saken var vel bare at han ikke følte seg så syk. Jeg synes smittekonseptet burde være et stykke høyere i bevisstheten hos folk, som sagt. Jeg tror helt sikkert du har rett i det med misforstått stolthet, og det er denne jeg vil til livs. Man er ikke en god arbeidstaker når man bidrar til at to andre arbeidstakere må gå hjem fra jobb. :mad:
Merkelig ja, og jeg aner jo ikke om dette er noe som er vanlig rundt om, men der jeg var, så var det bare slik. En ledelse som baksnakket og styrte på, og jeg satt der og hørte alt... Det var ikke moro.
(gjaldt ikke bare sykdom, men mye annet også)
Men jeg vil tro at min arbeidsplass ikke var unik, og derfor så synes ikke jeg det er så rart at folk karrer seg på jobb, helt til de stuper. Det er ikke for å være "helt", men de tør ikke annet... I mange tilfeller. "helter" finnes jo så klart også.
Jeg har opplevd mistenkeliggjøring eller ansvarsfraskrivelse, vet ikke hva det var som gjorde at sekretæren som tok imot meldingen om at jeg var syk nektet å godta at jeg ble borte tre dager. Jeg visste at jeg ble borte så lenge (basert på erfaring), men når hun ikke godkjente det betydde det at dem som ikke hadde som sin primære oppgave å skaffe folk måtte ta oppgaven på toppen av andre ting. :mad:
En annen gang opplevde jeg at sjefen kommenterte at jeg ikke så helt frisk ut og ga meg godkjennelse på at jeg ble borte, kall det sendt hjem, om du vil. Det ble et bevis for meg på hvor elendig jeg var.
Det er ikke alltid lett å vurdere egen helse og det gjør ikke saken enklere når man blir møtt med skepsis når man endelig har innsett at man ikke har noe på jobb å gjøre.
Nå er jo folk ofte forkjøla flere ganger i året, - mener jeg leste at gjennomsnittsnordmannen pådrar seg tre forkjølelser per år - og jeg synes ikke det er nødvendig å være hjemme av den grunn. De fleste kan vel gjøre en brukbar selv om de ikke føler seg helt på topp og snørrer og hoster litt. Så kan det hende det smitter, men so what? Så lenge det ikke noe som påvirker almenntilstanden mer enn en forkjølelse så tåler folk godt å være på jobb.
Ofte kan man kjenne seg elendig om morgenen før man går på jobb, og selvsagt kan det være fristende å bli hjemme, men når arbeidsdagen begynner og fokuset er der det skal være så glemmer man hele greia, blir rett og slett avledet av andre ting. Og skulle formen bli verre utover dagen, at man får feber f.eks., da kan man heller vurdere å gå hjem.
Selv har jeg anledning til å holde meg på eget kontor når jeg er skikkelig snørrete og/eller ikke helt i form, da kan jeg gjøre en ok jobb samtidig som jeg ikke smitter andre. Er jeg skikkelig syk blir jeg selvsagt hjemme.
Nå vet jeg jo ikke hvor syk denne mannen var, men jeg må innrømme at jeg også drar på jobb om jeg er forkjøla og ikke har feber - så lenge det kun er forkjølelsen min som reduserer meg - at jeg ikke føler meg syk, ut over dette.
Kanskje ikke i disse svineinfluensatider, men sånn ellers. Ikke for å leke helt, men fordi jeg anser feber som "gyldig" fraværsgrunn, men ikke forkjølelse.
Som barnehageansatt tror jeg det ville blitt tatt meget ille opp om vi begrunnet fravær fra jobb med forkjølelse. Feber er nok godkjent, men er vi forkjølet er det også forventet at vi stiller. Samme hvor smittefarlige vi måtte være. Foreldre sender da også forkjølede barn på "jobb".
Om forkjølelse og annet småtteri skulle tilsi fravær på jobb hadde ikke jeg jobbet stort i høst. Helt i form har jeg ikke vært siden september eller noe deromkring. :knegg:
Jeg syns heller ikke forkjølelse er gyldig fraværsgrunn. Jeg ser hvertfall her jeg jobber at det er et større problem at folk er borte av små grunner enn at de presser seg på jobb. Alle dager er ikke like perfekte men man kan ikke legge seg ned under dyna for det.
Eg er aldri heime med kun forkjølelse. Då må eg i såfall føle meg heilt elendig.
Eg føler meg absolutt ikkje som nokon martyr om eg går på jobb med forkjølelse, men får skikkelig dårlig samvittighet om eg blir heime. Dersom eg har feber blir det noko anna.
Du får dra igang en diskusjon i lunsjen om hvor smart det er å være hjemme når man er smittsom, og at den som ikke skjønner det er D U M. Eller rett og slett gi fyren et munnbind neste gang han kommer med snørr og dritt.
Det kan jo egentlig virke som om denne figuren - som øyensynlig tror han er en skikkelig oppofrende helt fordi han går på jobb uansett - trenger å få en klar melding fra sjefen sin, om at han får værsågod å holde seg hjemme til han er ferdig med de verste hoste og nysekulene sine.
At ikke folk klarer å tenke selv? Ville de likt å bli smittet selv eller? Smitte de kan ta med seg hjem til familien sin, eller til andre. De er jo egentlig bare noen store egoister.
Med min nåværende sjef så skal jeg være ganske så dårlig for å bli hjemme. Hun er ganske klar på at man ikke er syk før man ikke klarer å gå. Vi jobber i et bittelite selskap og det er ingen som gjør jobben din hvis du ikke kommer og da hører vi det veldig snart fra kundene. Så jeg skjønner det jo litt også.
Jeg har tidligere hatt en sjef som sendte oss hjem umiddelbart bare ved tegn på sykdom. Det var ganske deilig å få lov til å bli helt frisk uten å presse seg.
Egentlig høres det nesten ut om om det er et større problem at mannen må lære seg at man hoster og nyser i papirlommetørkle eller armkroken og vasker hendene ofte når man er forkjølet på jobb, enn at han faktisk er på jobb.
Jeg går på jobb om jeg er forkjøla, men jeg passer jo på så godt det lar seg gjøre at jeg ikke sprer smitten.
Kunne ikke ramle meg inn å være hjemme fordi jeg var forkjølet. Vi vasser i forkjølede barn hele dagen (skole), så om jeg er forkjøla i tillegg tror jeg ikke har noe å si. Har ingen kollegaer heller som blir hjemme pga forkjølelse. Ja, kanskje det smitter - men sånn er det nå i vinterhalvåret. De som blir smittet, tåler nok også noen dager med snørr og litt hoste.
Men snørrer ikke og hoster ikke "overalt" da! Bruker papirilommetørkle og vasker meg på henda hver gang jeg har snytt meg. Så kanskje denne mannen bør bli flinkere til det?
Enig! Hvis jeg er hjemme pga forkjølelse er det enten fordi jeg trenger hvile fordi jeg har hostet meg gjennom flere netter og er virkelig sliten eller fordi jeg føler meg syk i kroppen utover hosten. Jeg har vanligvis en kraftig og ganske langvarig forkjølelse hver høst og vår, og kan virkelig ikke holde meg hjemme i lange tider pga det.
Sånt er pyton og er man virkelig syk så bør man være hjemme. Da er det synd at kultur og baksnakking om at man bør karre seg på jobb uansett hindrer folk i å gjøre det riktige. En jeg kjenner jobber på et tannlegekontor med flere andre tannleger. Han ene var så dårlig en dag med omgangssyke at han kastet opp i en bøtte mellom hver pasientbehandling. Herlig å vite. :snill:
Jeg går forresten på jobb med forkjølelse altså. Men er hjemme dersom allmentilstanden er veldig svekket og jeg har feber.
Jeg hadde sikkert reagert mer på noen som ble hjemme pga forkjølelse uten sykdomsfølelse enn noen som gikk på jobb. Det er da ikke normalt å bli hjemme fra jobb pga forkjølelse?
Jeg tenker at de bør tenke på de som er rundt dem. Selv er jeg en av dem som sier fra (også til ledelsen) dersom kollegaer kommer på jobb med smittsomme sykdommer. Jeg har rett og slett ikke helse til å bli eksponert for slikt på jobb.
Skvetten: Jobber ikke du som lærer? Har du aldri forkjølede elever? Jeg vil si at jeg til enhver tid mellom september og april har minst 2 elever som er skikkelig forkjøla. Jeg kan da ikke sende dem hjem likevel?
Omgangssyke og svineinfluensa er jo noe helt annet da.
Jeg jobber i et litt annet miljø enn deg, oslo78.
Elever med influensasymptomer, feber, omgangssyke og sånt skal da sendes hjem uansett. Det er slikt jeg tenkte på med smittsomme sykdommer, jeg presiserte for dårlig.
Jeg tror mange føler seg uglesett om de er borte fra jobb, og går på jobb selv om de er syke.
Min eksmann har en arbeidsgiver som ikke blir blid om de ansatte er sykemeldt. Han er av den typen som mener man bør gå på jobb uansett. Når de ansatte er sykemeldt, så ringer han dem daglig og presser på for å få dem tilbake på jobb. En ansatt brakk beinet i fjor og var innlagt på sykehus noen dager. Da ringte arbeidsgiver til sykehuset og spurte når han kom tilbake på jobb. Det er å tråkke over en grense mener nå jeg.
Jeg ville aldri taklet en slik arbeidsgiver og skjønner ikke at eksen holder ut, men det er ikke alltid like lett å finne seg ny jobb heller.
Man må nærmest være døden nær om sykefravær skal bli godtatt og respektert av sjefen. Ansatte som har lite fravær blir roset opp i skyene.
Det at de ansatte kan smitte andre tror jeg ikke han ser på som noe problem. :niks:
Så generelt sett tror jeg at noen føler seg uglesett og er redd for sjefens reaksjon om de sykemelder seg, og noen skal nok også forsøke å være helt. :nemlig:
Jeg kan være temmelig forkjøla uten å få redusert allmenntilstand. Jeg har mange ganger fått høre at jeg ser og høres veldig dårlig ut, uten at jeg selv har følt meg elendig. Så jeg har alltid kommet på jobb da. Hadde jeg FØLT meg syk, hadde jeg holdt meg hjemme. Forkjølelse kan man ikke gardere seg mot uansett, så jeg synes det blir litt hysterisk å be kollegaer holde seg hjemme av den grunn. Man kan jo like godt bli smittet av familiemedlemmer, på bussen, i butikken, osv. osv.
I følge fraværsstatistikken i Norge ser det ikke ut som problemet er at for mange går på jobb selv om de er syke.
I min verden er ikke forkjølelse uten feber fraværsgrunn. Hvis man hoster og snørrer skal man selvfølgelig ta forhåndsregler i forhold til smitte, men hvis allmenstilstanden er god går jeg på jobb.
Slik er jeg også. Også sliter jeg med at stemmen forsvinner av den minste lille forkjølelse, og da høres man skikkelig dårlig ut selv om det ikke er tilfelle. Jeg spurte rett og slett legen, og hun sa at så lenge jeg ikke følte meg dårlig så kunne jeg gå på jobb. Man er som regel mest smittsom i dagene før det bryter ut. Jeg er av og på forkjøla stort sett hele vinteren, så hvis jeg skulle blitt hjemme når jeg var tett så hadde det blitt mye fravær.
Legger til at jeg ikke er en martyr altså, er jeg skikkelig dårlig med feber og alt så blir jeg hjemme.
Jeg er heller ingen martyr. Jeg tåler f.eks. ikke å ha feber. Bare et snev av feber og jeg holder på å svime av når jeg står oppreist. Heldigvis er det sjelden jeg er syk, så når jeg først er det, så holder jeg meg hjemme. Men de fleste forkjølelser er for meg overkommelige.
Jeg har også jobbet i miljøer der man blir uglesett hvis man ringer og sier man er syk. Flere ganger. Jeg har til og med fått beskjed om å komme på jobb da jeg ringte og sa jeg hadde lungebetennelse.
Hadde jeg bare vært forkjølet derimot hadde jeg gått på jobb, med mindre jeg hadde feber eller hadde svekket almenntilstand.
Jeg tenker at dersom alle voksne mennesker i Norge skulle blitt hjemme hver gang de var forkjølet, hadde sykefraværet vært enda høyere. Jeg går ofte på jobb forkjølet, men ikke hvis jeg har feber eller føler meg helt elendig.
Jeg synes også kollegaen din har noe å lære rundt å hoste og nyse litt diskret. Ellers må jeg si at det er så mye forkjølelse nå at man kan bli smittet absolutt hvor som helst.
Det kunne ikke falle meg inn å holde meg hjemme på grunn av forkjølelse - virkelig ikke. Nå skal det også sies at jeg sitter nokså skjermet på et kontor, og normalt ikke trenger å ha nærkontakt med noen i løpet av dagen.
Jeg innser at jeg skal prise meg lykkelig som alltid har hatt arbeidsgivere som skjønner at man ikke kommer på jobb med bronkitt, influensa, lungebetennelse, kikhoste og andre smittsomme herligheter folk kan prestere å komme på jobb med. Hadde jeg vært skikkelig forkjølet ville jeg ikke følt det ok å være så tett på mennesker som det jeg er i min jobb.
Hvor grensen går avhenger av både person (hva slags sykdom man har og hvordan man føler seg) og type arbeidsplass. Man må ta hensyn til andre enn seg selv om man f.eks jobber med dårlige intensivpasienter eller er operasjonslege enn om man f.eks jobber på et kontor uten direkte kontakt med andre mennesker. Noen jobber kan utføres uten å være 100% til stede mentalt hele tiden, mens i andre jobber risikerer man livet til andre om man ikke er fullt konsentrert.
Jeg mener det kommer veldig an hvilke arbeidsoppgaver man har. I min jobb kan jeg ha hjemmekontor, eller sitter for meg selv på et kontor store deler av dagen. Da går det greit å være litt redusert, er selvsagt nøye med håndhygiene og hvor jeg hoster/nyser.
Andre dager har jeg tett kontakt med andre mennesker, og da er det ikke like greit å være den som hoster og nyser. Ikke alle kan velge hvor skjermet de skal være - og formen ved forkjølelse/influensa kan variere enormt.
På min arbeidsplass ville det ikke gått rundt om alle holdt seg hjemme ved forkjølelser eller "influensa" som mange liker å kalle det. Det kunne ikke falle meg inn å være hjemme, men man er da ekstra påpasselig med håndhygiene og hvordan man hoster og nyser. Det handler ikke om å være martyr - for meg handler det om min arbeidsmoral - på godt og vondt.
Men det er jo annerledes å jobbe i nærkontakt med syke/utsatte mennesker. Hadde man hatt kollegaer som ikke kunne bli syke, måtte man jo ta hensyn til det.
Jeg har brukt og gå på jobb med lett forkjølelse, men ikke når jeg hoster,nyser og snørrer konstant.
Jeg har hadt jobber der det ikke er passende å komme forkjølet på jobb.
vil du ha maten din servert av en som konstant snufser å hoster? nei.
Når jeg jobbet som kokk/servitør, mente de at om vi var veldig synelig forkjølet kunne vi holde oss hjemme for kundene sin del.
Jeg er mange ganger forkjølet uten å være syk, og da går jeg på jobb, selv m jeg både hoster og nyser. Men spiser for meg selv og vasker hendene temmelig ofte. Til tider hadde det vært rimelig tomt på norske arbeidsplasser om alle med forkjølelse skulle holde seg hjemme... At man har litt lavere terskel for nys feks om man jobber som kokk eller med syke mennesker forstår jeg, men ellers bør man jo være syk as in redusert almentilstand før man holder seg hjemme.
Litt av utfordringen med sykefraværsordningen er jo nettopp den at det korte fraværet er det opp til hver enkelt å vurdere nødvendigheten av. Og siden vi har ulik terskel for hva som er "syk" eller "redusert", vi det alltid være noen som synes man er for frisk til å være hjemme, eller for syk til å gå på jobb.
Det finnes de som kjenner litt ekstra etter om det er noen grunn til å ikke gå på jobb, og det finnes de som overhører signalene kroppen sender om at man kanskje hadde hatt godt av en dag hjemme. Det er de som mener at en syk kroppsdel betyr at man like gjerne kan sykemelde hele kroppen, mens andre finner nye måter å gjøre jobben på så lenge de ikke kan fungere 100% normalt. Vi er rett og slett skrudd sammen ulikt, og i noen tilfeller kan det virke som som noen er mer opptatt av hva de har krav på enn hva de kan bidra med...
Jeg ser at det kommenteres at det finnes arbeidsgivere som ikke legger skjul på at de er oppgitte over ansatte som stadig er borte. Det er uprofft og dumt at man som leder ikke klarer å legge bånd på seg når egenmeldingene ramler inn. Det er dessuten ikke sånn, at det bare er "sjefen" som må brette opp ermene når ansatte ikke synes de er friske nok til å jobbe, hyppig fravær vil også gå utover kollegaer som må dekke opp for de som er vekk.
Hyppig egenmeldt fravær BLIR lagt merke til. Både av ledelse og av kollegaer. Jeg tror vi lurer oss selv hvis vi later som at en arbeidsgiver ikke enser at de samme personene år etter år når maksgrensen på antall egenmeldte sykedager, eller at enkelte ofte er syke eller har syke barn på "gunstige" tider av året. Det er også litt pussig når man etterspør antall egenmeldingsdager man har igjen å bruke sånn på slutten av året...
Det kunne ikke ramle meg inn å være hjemme på grunn av en forkjølelse. :hehehe: Har jeg feber og føler meg dårlig er saken en annen, men en forkjølelse tåler man vel. Skulle jeg praktisert hjemmetilværelse pga det, måtte jeg vært helttidssykemeldt første året eldste gikk i barnehagen. :knegg:
Det betyr jo ikke at jeg snørrer på kollegaer. Jeg har heller aldri reagert på at jeg har forkjøla kollegaer, og er aldri redd for å bli smittet. Jeg tenker heller på hva de orker, i grunnen ikke meg selv.
Jeg er heller ikke hjemme ved forkjølelse og det er ikke kollegaene mine heller, så vidt jeg vet. Har jeg feber eller føler meg helt elendig blir jeg hjemme. Har nok dager jeg burde vært hjemme, men når man vet at noen må jobbe dobbeltskift for å dekke opp, så blir det jo av og til til at man presser seg. Men hoster/nyser i lommetørkle eller armkrok og vasker meg etter jeg har pusset nesen. Var vel heller der problemet med denne mannen lå, ikke at han var forkjølet på jobb.
Jeg synes egentlig det er en selvfølge at man går på jobb hvis man ikke er mer syk enn en forkjølelse. Men jeg bruker munnbind og hansker og holder meg langt unna de med nesatt immunforsvar når jeg er forkjølet på jobb. Litt mer bevissthet rundt hygiene kan hindre smittespredning nesten like godt som å kommandere en forkjølet kollega hjem. Omgangssyke og influensa stiller i en litt annen kategori.
Forkjølelse alene er vel ingen grunn til å holde seg hjemme. Men kollegaen bør lære seg å hoste/nyse i armhulen (eller papirlommetørkle) og være ekstra nøye med håndhygienen når han er forkjølet.
Men jeg vet om endel som ser det som er bra ting å ha null fravær fra jobb. De skryter gjerne av at de møtte på jobb med 40 i feber o.l. Jeg tror de tror at andre syns de er pliktoppfyllende og flinke.
Jeg er veldig imponert over voksne som er oppegående med 40 i feber. Dvs jeg tror kanskje ikke helt på dem hvis de påstår de er på jobb med 40 i feber. Etter febernedsettende kanskje, men da er jeg ikke så veldig imponert over hukommelsen deres.
Jeg tror heller ikke helt på den. Det de egentlig mener å si, er vel at de er så tøffe at de går på jobb uansett, og at de som blir hjemme når de er syke er noen pingler? En slags hån til de som føler seg for syke til å dra på jobb.
Jeg startet denne tråden i 2009 og ser at jeg var rimelig frustrert (antakelig fordi det var rett før jul i tillegg?). Hva tenker vi nå?
Jeg kan ikke for mitt bare liv huske hvilken kollega dette dreide seg om, jeg husker knapt nok hvilket team jeg jobbet i da, men det lurer nok absolutt ingen andre på. :knegg:
Vant til forkjøla kolleger på jobb. Den som pleier ha en boks kleenex eller faktisk 2, på kontoret, sitter nå på hjemmekontor med kleenexen sin, og det er kanskje like greit
Jeg får jo somregel en heftig runde forkjølelse hver vinter med feber og hele greia, det har jeg ikke hatt i koronstiden, men får vel en til høsten. Og da tar jeg definitivt heller hjemmekontor enn paracet og pledd på jobb. (Jepp. Det har jeg gjort. Forventningen var der, hjemmekontor er gjemmekontor og er man småsyk på hjemmekontor så jobber man sikkert ikke
Vel. Nå er i det miste hjemmekontor når man ikke er fedik, anbefaling fra ledelsen.
Nei, men da bør de holde seg hjemme når de er syke. Jeg hadde blitt forbanna om en kollega hadde kommet syk på jobb og jeg ble smittet. Må møte på jobb, fysisk aktiv hele dagen. Det vil nemlig si at JEG må melde meg syk. Hvorfor sende "dritten" videre i systemet.
Det var rimelig kjipt å så omgangssyke av kollegaer som mente de ikke var smittsomme og en etter en kom på jobb timer etter de hadde kastet opp. Og ikke skjønte at det gikk runden og skyldte på min barnehage-sønn. Vel. Han fikk det av meg den runden gitt. Jeg var gravid med nummer to og hang over toalettet mens jeg trøstet den to år gamle syke sønnen min.
Takk skal de ha for at de ikke var smittsomme men satt trangt rundt lunsjbordet.
Jeg har som sagt gått forkjøla på jobb, men ikke med omgangssyke nei. Og ikke sylte forkjøla. De dagenrjeg er skikkelig sjuk er jeg hjemme.
Jeg har mange ganger gått på jobb med bronkitt. Det skal jeg slutte med nå som jeg er fast ansatt og ikke trenger å være redd for å miste jobben hver gang jeg er syk. Det skal bli fint. (Min bronkitt er kronisk, ikke smittsom, men det vet jo ikke alle kollegaene mine.)
Nåja. I 2018jobbet jeg med influensa og 40 i feber. Ble til slutt 50% sykemeldt etter 5 uker. Da hadde jeg fått lungebetennelse. Jeg var uunnværlig fordi vi var 3 ansatte, kollega var gravid og sykemeldt med prolaps og nr tre var nyansatt, fresh out of studier, og om ikke jeg sysselsatte ham og fakturerte selv, så ville ingen av oss få lønn.
Spnn prinsipielt mener jeg at man skal holde seg hjemme om man er sylta og kan smitte andre. Men i visse situasjoner er det ikke mulig. Dessverre.
Defintivt ikke manflu jeg hadde, men 39,5 i feber og som sagt lungebetennelse til slutt. Overlevde på store mengder amerikansk flue-medisin og jernvilje. Oppdager lungebetennelse da jeg var på tur til Oslo og måtte ha tre pauser og skifte klær pga gjennomvåte av svette etter en slak oppoverbakke på 100 meter.
Hvor påvirket man blir av feber varierer. Jeg tåler feber mye bedre enn mannen min f.eks. og begge ungene mine ser ut til å være av typen som hopper og spretter rundt med høy feber. Mange ganger har jeg ønsket meg unger som blir bare bittelitt slått ut. :knegg: Datteren min ble ikke slapp før hun hadde over 41 i temperatur, men da ble hun jo også innlagt på sykehuset. Jeg får ganske voldsomme leddsmerter når jeg har mer enn 38 i kroppstemperatur, men jeg blir ikke sløv/slapp. Mannen min er nærmest i koma når han har kroppstemperatur over 37,6.
Er jo ikke svart/hvitt det her heller, noen ganger må man, og så prøver man å gjøre det så trygt som mulig. Og noen ganger har man ikke råd til å ikke dra på jobb.
Det er uendelig privilegert å bare kunne «ta hjemmekontor» eller flexe, og det er heller ikke så ukomplisert med hverken egenmelding eller å få tak i sykmelding for alle hele tiden.
Og så er det mange duster der ute, men det betyr ikke at enhver som innimellom har dratt på jobb selv om man burde vært hjemme er dust.
Fordi det ikke settes inn vikar. Eller fordi man har en skolevegrer som ikke kommer på skolen hvis kontaktlærer er borte. Eller fordi begge kollegaene dine er borte og man vet at det blir ulevelig for en del sårbare elever hvis man selv også er borte.
Mange lærere som var på jobb med heftige «restsymptomer» også i fjor. Vi var fullstendig skrapa for folk. Hjemmekontor fungerer særdeles dårlig.
