Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
.. men jeg hørte bare det så vidt på nyhetene, uten å kjenne saken rundt, men måtte sjekke dette ut i dag. Det er som om man blir gal altså. 50 nåler i et barn. Ved siden av meg sover mi fredelige pie som nærmer seg 2 år. Hvordan kan noen få seg til å gjøre noe sånt mot noen? Mot et barn? Mot noen som ikke kan forsvare seg? Påføre smerte på noen?
Jeg skal forsøke å tenke på at barnet heldigvis får hjelp nå. Men samtidig smerter det meg så ufattelig mye at det finnes barn i verden som akkurat nå i dette øyeblikk har det vondt, er redd, gråter, og ikke får hjelp av noen. I disse gledens dager blir det vonde ekstra merkbart. Og jeg føler meg som en sviker når jeg må forsøke å distansere meg litt. For jeg må, for å klare å fungere.
Men føler seg så forbaska hjelpeløs. Det er så jævla vondt.
I den siste artikkelen omtales gutten som «nålegutten».
Jeg syns vi kan sende VG-"journalisten" som ikke har bedre ting å ta seg til enn å oversette annonsevisningssaker til Ibotirama i Brasil (En by med 25.000 innbyggere der folk primært livnærer seg av fiske og landbruk. Byen har også 5 murstenfabrikker, 2 rismøller, 1 steinbrudd, 5 små jernverk, 4 sagbruk, en kostefabrikk, et mineralvanntapperi og 3 møbelfabrikker (Kilde.: Wikipedia)). Så kan hun være gravende journalist å finne ut hvilke ritualer, støttet av hvilke religioner, som får noen til å gjøre noe slikt. Men hun må gjerne få jobb i papiravisen før hun kan gjøre noe annet enn å gjenfortelle andre mediers oppslag.
Å lese om slike ting går virkelig inn på meg. Jeg blir helt dårlig når jeg tenker på det. Derfor er man bare nødt å distansere seg litt fra det hele.
Det finnes dessverre altfor mange grusomme og triste skjebner rundt om kring.
Omtalen som nålegutten sier veldig mye om journalistens manglende evne til kritisk og selvstendig tenking. Dette er en måte å skrive om et mishandlet lite barn på som får det til å vrenge seg i meg.
Denne saken er grusom, jeg får vondt i hele kroppen av å tenke på det, og jeg får lyst til å gjøre ting mot denne eks-stefaren og dama hans, ting som ikke egner seg på trykk.
Nei, jeg hadde ikke fått med meg saken, så jeg trodde det var snakk om akkupunktur på barn. Noe jeg synes er ille nok. Men nei, dette var utenfor min fatteevne. Jeg slutter aldri å bli overrasket over hvor grusomme mennesker kan bli. Men litt underlig at ikke moren så noe til merkene, før han klaget over smerter?
Jeg sendte en mail til journalisten, "nålegutten" - hva er det for slags begrep om et barn som kanskje dør av mishandling? Det er å gjøre onde handlinger til noe trivielt.
Jeg anger å at jeg leste artikklen om denne gutten :(, kan virkelig ikke fatte og begripe hva enkelte mennesker får seg til å gjøre. Stakkars stakkars liten.
Klarer ikke å slutte å tenke på dette nå jeg(hadde faktisk ikke fått det med meg nå før i kveld) jeg sitter med frysninger og tårene triller, stakkars gutt hvilke smerter han har gått igjenom. Hvordan kan noen gjøre noe slikt? :trist:
Jeg slo av nettsiden til VG da jeg så overskriften til saken, dagen nyheten kom. Dagene etter var jeg rett og slett småredd da jeg skummet gjennom nettavisene. Noen "nyheter" er rett og slett for grusomme til at jeg trenger å opplyses om.
Men da jeg var innom i går kveld så jeg overskriften om at det går bra med gutten. Så jeg leste gjennom artikkelen siden tankene på gutten uansett plaget meg like mye når jeg prøvde å unngå saken. Legene hadde fjernet alle nålene som truet vitale organer. Og de resterende var det vist ikke nødvendig å fjerne siden de ikke kunne gjøre noe skade. Håper det er et tegn på at de ikke smerter noe heller, slik at hva som har skjedd ikke er så grusomt som jeg tenker. For guttens vegne håper jeg det.
Nålene var så tynne, at de lot ingen merker være igjen på huden. Det var nok grunnen til at moren ikke merket det. Og "heldigvis" var det faren til gutten, og hans elskerinne som hadde gjort det, som hevn mot guttens mor. Så det tyder jo på at det viktigste i morens liv er gutten, slik at han har forhåpentligvis ei veldig god mor som vil være der 100 % for han. Og gutten er i sikkerhet nå.
.jpg)
