Malus sa for 15år siden:

I det siste har A (snart 3 år) begynt å interessere seg for bokstavene. Han husker hvem de ulike bokstavene "tilhører", f.eks mamma sin bokstav, pappa sin bokstav, osv. Og så har jeg forkart at hans bokstav heter A, og bikkja sin bokstav heter E. Men hva heter konsonantene våre? Er det "k" eller "kå"? "B" eller "be"? Osv.

Tallulah sa for 15år siden:

Jeg er ikke helt sikker på om jeg skjønte hva du mente, men vi har forklart at alle boksatver har et navn og en lyd, og på noen er den lik, men på andre så er navnet litt lenger enn lyden. Dvs. en A både heter A og har lyden A, mens B heter Be og har lyden b. Dette har jeg tatt litt etterhvert.

Sitron sa for 15år siden:

Jeg sier begge deler til Iben iallfall. Det er en ball. Den begynner på B. Og så lager jeg b-lyden etterpå. Men vi sier jo kå og be og sånt når vi snakker om bokstavene, så de heter vel det og så er det andre bokstavlyden kanskje?

Wix sa for 15år siden:

Hos oss heter de Kå osv. Men jeg har hørt at det kan være vel så lurt å lære lydene først egentlig.

Tjorven sa for 15år siden:

Vi begynte å kalle det "Thomas sin bokstav", "Dag sin bokstav" osv. Vi måtte bare finne en i snuppas krets som hadde hver av bokstavene. At bokstavene hadde lyden t og d introduserte vi ikke før hun nærmet seg 4.

Hasselnøtt sa for 15år siden:

Vi begynte med navnet "BE", og lyden etterpå "B".

Carrera sa for 15år siden:

Vi har vel sagt hva bokstavene heter til begge våre, og ikke vektlagt lyden så mye. Men da minsten begynte på skolen, så gikk de rett på å lære lyden. Sikkert ikke dumt, egentlig.

Da storesøster begynte i første, så lærte de navnet på bokstaven, og lyden senere, og i følge lærerne så lærte de senere å lese enn de som nå lærer lyden først.

Malus sa for 15år siden:

Det er så greit med vokalene.
"Dette er din bokstav. Det er en aaaaaa".

Hmm.

Wix sa for 15år siden:

Dette tror jeg man kan ta litt ettersom hva de er interessert i også altså. Min lille snuppe er veldig interessert i bokstaver og tall. Kunne alle bokstavene (dvs både hva de heter, og benevne en person/ting som begynte på hver bokstav) da hun fyllte to, og alle tallene frem til 20. Nå ble hun nettopp tre år, og kan hun flere ting på noen av bokstavene, og hun kan telle skikkelig, samt skrive både bokstaver og tall (også de med to sifre) på pc. Hun kan også skrive noen bokstaver og tall med blyant.

Jeg tror hun er moden til å lære lydene nå egentlig. Men hittil har det bare vært gøy og veldig styrt av at hun har spurt om ting og så har vi svart. Om vi lærer henne lydene nå blir det voksenstyrt, at vi sier ting på en litt annen måte... Vil liksom ikke gjør skole ut av det heller.

Polyanna sa for 15år siden:

Vi har brukt lydene til de har knekt lesekoden.

Tallulah sa for 15år siden:

:knegg: Det er litt verre når man begynner på en konsonant, og den neste bokstaven i navnet også er den i bokstavnavnet.

Malus sa for 15år siden:

Ja, det skal selvfølgelig være artig, og jeg lar A styre helt selv. Han ser på melkepakken og julekort, og plutselig ser han en bokstav han kjenner igjen og blir så stolt :) Og når han spør hva bokstavene heter, så vil jeg jo bare gi et svar som skaper minst mulig forvirring senere.

Kaija sa for 15år siden:

Jeg introduserer bokstavlydene for ungene lenge før jeg sier noe særlig om bokstavnavna. Men pappas bokstav, farmors bokstav, Thomastoget sin bokstav mm sier vi jo. Hos oss heter det etter hvert k, b, h, d osv. ikke kå, be, hå, de. Jeg mener det letter innlæringen av både lesing og skriving å gjøre det på denne måten. De to eldste har vært tidlige med å kunne lese og skrive, og de har få feil av vokalmangeltypen, så hos dem har det i hvert fall vært en fordel å gjøre det slik.

Polyanna sa for 15år siden:

Wix: Hvorfor blir det mer voksenstyrt om dere gir henne lydene i stedet for bokstavnavnene? Det er jo bare en annen, og mer håndterlig, benevning på det samme?

Gri sa for 15år siden:

Vår snart 4 åring lærte først slik "Anne sin bokstav", "Per sin bokstav" osv, så gjekk vi over til å bruke lyden til bokstaven, og det bruker vi no. Namnet til bokstaven lærer ho undervegs av seg sjølv, for etter lvart å forstå korleis lyd hengane heng saman i ord er det bokstavlyden som er viktig. Ho liker veldig godt å skrive om dagen, både med papir og blyant og på datamaskin.

Elise sa for 15år siden:

Jeg sier lydene, fordi det letter leseinnlæringen. :jupp:

ming sa for 15år siden:

Vi har startet med lydene (etter runden med mamma sin bokstav, Sara sin bokstav osv). Navnet på bokstavene blir de introdusert til gjennom barne-tv, alfabetregler osv, så vi har forklart forskjellen på bokstavnavn og bokstavlyd når ungene har vært klare for det. Som lærer ser jeg store fordeler med å gjøre det på denne måten. Det er mye enklere å knekke lesekoden når en bare skal trekke sammen de lydene en kan fra før. Og så er det enklere å skile vokaler og konsonanter når en har disse begrepene inne: vokalene er de bokstavene som heter det samme som lyden sin. :nemlig:

(Husker med gru frøken da jeg gikk på skolen som forklarte at vokalene var de lydene vi kunne synge på...)

tiddelibom sa for 15år siden:

Vi har lydert. Gjorde som Tjorven i starten, at det var "hesten sin bokstav", evt. "mormor som bokstav" og sånt. Konsonantene har alltid vært lyden, som "b", ikke "be", jeg tror man hører e-en i den så godt at det kan være vanskelig å skille ut at det er "b-lyden" man er ute etter.

(ja, dette var skikkelig godt forklart)

Lillebror på straks 4 er ikke filla interessert enda, mens storesøster skrev navnet sitt da hun var 4.

Beckett sa for 15år siden:

Elise sa for 15år siden:

Ja, og problemet om man tror B heter BE, og L heter EL, er jo at da blir BIL uttalt BEIEL. Ogsåvidere... :humre:

Jeg ble litt "miljøskadd" av å være i praksis på 1.trinn, så jeg klarer nesten ikke å si forkortelser sånn som man skal lenger. :humre: