Jeg skulle kjøpe spill til Wii til Emma til jul og fyren i kassa spurte om han skulle sette på forsegling. Jeg sa som sant var at det ikke var nødvendig, at vi ikke driver med bytting så ungene får ta det de får. Bak sto det en fyr som gliste og sa det var det beste han hadde hørt hele dagen.
Det er jo enormt mye bytting i jula. Og jeg bytter jo selv om det er noe som vi har fra før eller klær som er for små/store. Men bytte bare fordi man heller vil ha noe annet, bare fordi atte, det syns jeg ikke noe om. Jeg syns det vitner om en viss grad av utakknemlighet om man bytter fordi man ville ha en blå fremfor en grønn.
Jeg kjenner noen som konsekvent bytter og jeg forstår virkelig ikke hvorfor. Til slutt gidder man jo ikke kjøpe til slike personer, men gir heller gavekort. Eller slutter å gi. Nytter ikke med omtanke for gaven der i gården, fordi de alltid vil ha noe bedre, finere, sånn som de selv har tenkt seg ting.
Så hvordan er det hos dere? Utstrakt bytting, eller foregår det innenfor rimelighetens grenser?
Vi bedriver ingen utstrakt bytting, men vi bytter ting vi får flere av eller aldri kommer til å bruke. Jeg ser ingen hensikt med at fullt brukbare ting skal stå og samle støv.
Tror aldri jeg har byttet en julegave. Mulig vi må til pers i år. Jeg har ikke helt oversikt over størrelsene ennå, men mistenker at ungen må forbli en size 62-68 i minst to år skal vi rekke å bruke alt ...
Veldig lite som skal byttes her i huset. Et par ting de fikk dobbelt opp av, men bortsett fra det så får de lære seg at ikke alle gaver kan være 100 % perfekte. Men nå skal det sies at familiene våre er veldig flinke til å finne gaver som faller i smak.
Selv skal jeg bytte Nanoen jeg fikk av mannen, for jeg vil heller ha en rød, men det er med mannens velsignelse.
Vi bytter veldig sjelden. Jeg byttet litt klær barna fikk da de var bittesmå, fordi de allerede hadde tilstrekkelig med klær i den aktuelle størrelsen. Ellers kan jeg ikke komme på at jeg har byttet stort. Så det kvalifiserer vel ikke akkurat til "utstrakt bytting", nei.
Vi bytter bare klær som er for små/altfor store og ting de har fra før. Jeg valgte likevel å få forsegling på DS-spillene fra ønskelista som jeg kjøpte, i tilfelle de fikk samme fra noen andre også og de manglet forsegling.
Når det gjelder ungene bytter jeg sjelden. kun hvis det er noe de har fra før, eller at det er for små klær. For store klær vokser de i så de byttes ikke.
Vi har aldri byttet noe særlig av det vi har fått. Kun om det er noe som er for lite eller for stort av klær og sånn, eller om vi får dobbelt opp av noe.
Må også få si som sant er at de vi bytter gaver med har veldig god smak. :) SÅ det er sjelden vi får noe vi ikke liker for å si det slik.
Jeg respekterer at folk bytter ting de får av oss. For man har jo veldig forskjellig smak, og da kan det være vanskelig å treffe på. Håper folk heller bytter det de får av oss enn at de lar det støve ned så ting ikke blir brukt.
Lillesøster skal bytte en lydbok som hun hadde fra før, og jeg må bytte slalomskoene som var en str. for liten. Vi bytter dersom vi har noe fra før/får dobbelt og dersom det er for stort/lite.
Jeg bytter gaver om gutta får noe de har fra før, eller om Lillemann får noe fra en velmenende tante, som i alle år kjøper klær som er altfor store for ham og stive og vonde, ikke noe å ha på en kropp som er avhengig av mykhet rundt seg :humre:
Det er en hypotetisk problemstilling for oss, siden vi generelt ikke får sånne ting, men pynt hadde jeg nok ikke byttet (men tatt med til hytta :knegg:), men kjøkkenutstyr hadde jeg nok muligens byttet. Dyre ting som ikke blir brukt er for dumt å beholde.
Jeg bytter ting vi har fra før, for små klær og ting som aldri kommer til å bli brukt. Det siste er ikke ofte da det skal litt til at jeg tar en slik avgjørelse. Men jeg har kommet frem til at når noen virkelig har bommet, er det bedre å bytte i noe som blir brukt enn å ha ting stående en stund til skrekk og advarsel før man kaster det. Men de som gir oss ting i den kategorien har sjelden handlet i en butikk man får byttet i, da er det stort sett snakk om ræl fra sydenturer etc.
Om det å bytte julegaver er utakknemlighet er jeg litt usikker på. Det er jo blitt veldig vanlig, og jeg tror ikke man kan si at noen er utakknemlige fordi de velger å bytte. Noen er sikkert det, men det er jo vanlig med byttekort og en beskjed om at "hvis det ikke stemmer helt, er det bare å bytte". Men det er blitt et sirkus hvor man kjøper ting før jul som er hemmelige, så pakkes de opp og byttes i det mottakeren egentlig skulle ønske var inni pakken. :knegg: Jeg skjønner hvorfor gavekort stiger i popularitet.
Vil nok ikke sette det frem, har ikke nips og annen pynt fordi det samler støv. Alle som kunne tenkes å gi meg noe vet det og vet at de da gir noe som havner i en eske i et skap.
Vi bytter veldig lite. Hvis vi bytter er det fordi gutta feks har fått noe de har fra før. Eldstemann fikk feks to like spill til DS, det ser jeg ikke helt vitsen med. I tillegg fikk minsten en greie som vi ikke skjønner helt, noe man må koble til TVn, den skal vi bytte. Vi har bare en TV i huset og den greia hans kan ikke ta opp TV.
Jeg bytter sjeldent. Får vi klær som er for stort eller for smått så er likevel sjansen stor for at en av jentene kan bruke det. Nå i år fikk jeg 2 helt like røkelsebrennere fra Black Design, og det er mulig jeg bytter den ene i noe annet.
Vi bytter klær som ikke passer (eller som ikke faller i smak) og filmer, bøker og spill som vi eller ungene allerede har. For meg er det en selvfølge, ellers vil jo ikke gavene bli brukt og det synes jeg er kjempedumt.
Jeg fikk superundertøy (som jeg ønsket meg) i feil størrelse, og klart det skal byttes slik at det kan brukes. Mellomsøster fikk en Harry potter bok som hun allerede har, og den skal byttes i den hun mangler. Storebror fikk hettejakke, som skal byttes i en hettegenser, da han ikke bruker klær med glidelås.
Men bytter hvis klær er for små eller at vi får 2 av samme ting :jupp:
Storebror fikk en nattdrakt han har fra før av, men vi den beholder vi (nattdrakter kan man ha to like av) :jupp:
Vi bytter ting de har fra før/får to av. Jeg synes det er mye av det.
Og så må jeg innrømme at noen kjøper ting til oss som aldri kommer i bruk. I år endte vi opp med å gi en slik gave videre til noen andre. Det var i og for seg en praktisk ting, men når vi ikke tok den i bruk og bare samlet støv hos oss, så håper jeg at noen andre kunne få mer bruk for den.
Vi bytter ikke bare for å bytte, men i år skal jeg bytte en hettegenser i str 12 år som min lille tiåring regelrett svømmer i. Genseren er fin, så vi bytter den i 10 år slik at den kan brukes. :D
Det er svært sjelden vi bytter noe. I år skal vi bytte noe LilleVenn fikk to like av. Klær som ikke passer må det vel være bedre blir byttet enn aldri brukt?
Forstår jeg det riktig om tonen i tråden er at det å bytte er en uting, en form for nonsjalanse? I så fall er jeg uenig. Jeg synes bytting er smart jeg. Hvis man får noe man ikke liker så er det bedre at man returnerer den og heller får noe man har bruk for/liker. Det er både mer miljøvennlig og vitner (i mitt hode) også om en større respekt for verdien av gaven.
Altså, misforstå meg rett, jeg ignorerer ikke omtanken som ligger i en gave. Om min mann har gitt meg et smykke han synes var veldig pent, som han vil glede meg med, så vil jeg nok ikke bytte. Men om jeg får en genser jeg ikke synes er fin eller kledelig, og jeg ikke kommer til å bruke den, da synes jeg det er bedre å bytte enn å kaste/legge ubrukt bakerst i skapet.
Vi bytter det vi vil bytte. Er det klær ungene ikke vil bruke, eller leker de ikke vil leke
med byttes dette til noe som kan brukes.
Å forsegle spill, dvd og cd synes jeg er smart, man kan fort få to like.
Selvsagt! Jeg bytter alltid klær som ikke passer, eller som kræsjer fullstendig med vår smak slik at det aldri ville blitt brukt. Ser ikke noe galt i det.
Jeg glemte det fine undertöyet som mannen min alltid kjöper. Det byttes hvert aar. Puppene mine er noe for seg selv, og jeg maa pröve masse för jeg finner noe som passer ordentlig.
Jeg syntes helt ærlig at det er bedre folk bytter enn at de ikke bruker det som blir gitt. Jeg er litt i mot det å ha masse "ting", bare for å ha det. Da ender det med at man kjøper noe man faktisk bruker i tillegg. Dermed forbruker man langt mer, produserer mer avfall osv.
Jeg er veldig for å kjøpe ting som folk ønsker seg jeg da, og jeg bytter ikke selv, med mindre det er noe jeg overhodet ikke kunne tenkt meg å bruke.
De fleste gavene setter vi stor pris på, men enkelte er jo totalt skivebom. Og da bytter vi fremfor å sette de innerst i et skap hvor de blir stående til vi plutselig finner det etter 10 år eller noe sånt.
Og jeg håper mottakerne av mine gaver gjør det samme. Jeg vil mye heller at de skal bytte til noe de trenger/vil ha enn å dytte presangen innerst i et skap. Derfor sørger jeg for byttelapper på de fleste presangene jeg kjøper.
Jeg bytter ting jeg har fra før, klær som er mange størrelser for store til småen, eller dyre ting jeg vet ikke kommer til å bli brukt.
Fikk en stor stålampe til jul i år. Har ikke sett noe behov for noe stålampe i stuen vår. Er ikke noe lampemenneske i hele tatt. Den er også vert 1000kr. Men vi beholder den. Pappa har kjøpt gavekort i 8år, og nå har de faktisk valgt ut noe. Passet til og med til møblene.
90% av de vi får av svigermor kunne jeg tenke meg å bytte. Men veldig vanskelig da mye er kjøpe på qxl, salg, i vår, butikker av ukjent opphav. Får ca 15 gaver hver år. Noen av gavene i år var klær som passer bedre til en dame på 50år, knivsliper fra europris, kjøkken timer osv. Hun spør oss aldri hva vi ønsker oss, trenger el. Bruker sikkert mange 1000kr på gavene og. Er litt frustrerende som nyetablerte med dårlig økonomi. Nå har vi mye bedre økonomi og det er litt lettere å takle enn de årene jeg var student.
Jeg pleier som regel ikke bytte gaver med mindre jeg får to like. I år derimot skal jeg bytte et pynteskjerf kun pga fargen da lilla virkelig ikke er min farge. :forfengelig: Jeg fikk skjerfet fra svigers, håper de ikke tar det ille opp at deler av gaven skal byttes.
Nei, vi bytter lite. Bare hvis klærene er for små til ungene eller ikke passe til de voksne. I år skal jeg bytte en bok lillebror har fra før (om jeg gidder). Kanskje jeg gir den i bursdagsgave til en kompis av lillebror på mandag og kjøper evt. noe nytt til lillebror.
Egentlig får vi svært lite som jeg vil bytte da. De fleste handler inn etter ønskeliste fra oss.
Vi bytter nesten aldri, tror kanskje vi aldri har gjort det, faktisk. I år må vi bytte gaven fra søsteren min til storesøster, et par skistøvler som var en størrelse for små, men det blir jo ikke bytting på samme måte. Det kan hende vi bytter en CD vi fikk av en gammel tante, CD-en til Sissel Kyrkjebø og Odd Nordstoga, for den vil aldri bli spilt. Kjenner jeg oss rett blir den liggende med plasten på og støve ned.
Jeg bytter størrelser, dersom plaggene ikke passer og bøker hvis jeg har lest dem eller har dem fra før. I år må jeg dessuten bytte noe flott superundertøy jeg har fått fordi det er i ull og jeg tåler ikke det rett mot huden. Giveren trodde det var en annen type jeg hadde fått, så det er med givers "velsignelse".
Det virker som om mange ikke liker å bytte gaver - synes dere det er like ille andre veien også? Altså at noen bytter noe dere har kjøpt? Eller sørger dere for byttekort for å være sikker på at gaven kommer til nytte på den ene eller den andre måten?
Det spørs jo hvorfor det byttes. Jeg liker ikke byttere som bytter bare fordi de vil ha alt annet istedet. Men byttekort er alltid med, i tilfelle de har noe fra før eller jeg bommer totalt.
Jeg synes det er supert om gaver jeg kjøper og bommer på, blir byttet. Tanken bak gaven er jo at jeg håper at jeg kjøper noe som den som mottar trenger eller har ønsket seg, og om det blir sånn i runde 2 i stedet for med en gang så er jeg happy.
Jeg burde være flinkere bytter enn hva jeg er. Jeg har alt for mange smykker som ligger og samler støv som jeg aldri bruker, ikke fordi jeg synes de er stygge eller noe, men fordi jeg så godt som aldri bruker sånne glassmykker, brukskunstsmykker og nipsesmykker.
Å bytte ting man har to av, feil størrelse og slikt ser jeg på som en selvfølge at man gjør.
Jo, men bomming er en ting. Men disse som bytter bare fordi "atte den var jo egentlig fin, men jeg har sett noe finere, så jeg vil heller ha det". Kjenner dere ikke til sånne? Med SÅ vanvittig mye bytting som er etter jul, så er det nødt til å være mange slike. Med mindre er jo halvparten av gavekjøperne tullinger som aldri får noe rett. Eller kanskje de bare er menn. :hmm:
Det er mange fine ting som over hodet ikke passer hjemme hos meg eller på meg... Jeg bytter aldri noe jeg faktisk liker og kan tenke meg å bruke. Men noe jeg i og for seg synes er fint, men som er av en sånn art at jeg vet det ikke blir brukt kunne jeg tenke meg å bytte. Jeg bytter ikke et plagg jeg liker fordi jeg vet de har noe jeg har litt mer lyst på i samme butikk. Uten at jeg er sikker på hvor grensene går for hva som er akseptabel byttegrunn i så måte. Jeg burde egentlig bli flinkere til å bytte gaver, det er heller slik at det blir liggende og slenge i skap hos meg.
Jeg bytter som regel kun ting jeg får to av eller som ikke passer. Liv fikk tre fine kvalitetsluer i år, og alle var rosa. Det er en farge vi ikke kommer til å bruke til Ivar, og det hadde jo vært kjekt om han kunne arve. Da et par av luene var litt knappe, lurer jeg på å bytte dem inn i større luer i samme farge. Jeg føler meg passe dristig hvis jeg gjør det. :sparke:
Jeg sitter faktisk og tygger på en fortsettelse her nå. :fnise: I år har jeg fått to blågrønne cardigans av venninner som kjenner smaken min godt, så her blir det ingen bytting. :lettet: Jeg skal dog innrømme at jeg har byttet klær i f.eks. beige tidligere, da det er en farge jeg overhodet ikke kler eller bruker. Da har jeg byttet til samme plagg i en annen farge, ikke hva som helst annet.
(Og ja, jeg skulle kanskje ønske at en eller to av Livs luer var blågrønne. :flau: Det er fint til begge barna - og Livs favorittfarge, så lenge det varer.)
Vi fikk badehåndklær i år i perfekte farger, men ett nummer for små. Jeg foretrekker de største, og da vi fikk 4 - 2 i hver farge, bytter jeg de i 3 samme farge ett nummer større. Gjør jeg det ikke, blir de aldri brukt. Jeg kan da aldri tenke meg at det skulle være et problem for giveren, og ikke kommer jeg til å spørre giveren om lov heller. Jeg synes det er fint at folk bytter det de ikke liker, eller ikke vil ha sånn at gaven kommer til nytte. Da blir jeg mer fortvilet over plastrælet ungen alltid får som jeg ikke aner hvor er kjøpt eller om det i det hele tatt kan byttes.
I år fikk Mannen jakke av meg. Det var jakka han ønsket seg, men det er mulig den blir byttet i en annen størrelse/annen type. Jeg er bare glad til at han fikser det. Heller det enn at en svindyr jakke skal bli hengende bare fordi han føler seg forpliktet til å beholde den.
Vi kommer til å bytte 2 bøker, 1 genser og 2 tallerkner(tallerkener?) i år. Bøkene fordi guttene allerede hadde dem, genseren fordi den var i minste laget og tallerknene fordi jeg ikke trenger flere enn til 12, og fordi jeg trenger flere dessertskåler.
Det er noe med det også, ja. "Feilen" ligger ikke alltid hos en kresen mottaker når noe byttes heller, tenker jeg. Noen ganger kan en jo lure på hvor mye omtanke som ligger bak enkelte gaver - som når jeg får kaffe av noen som utmerket vet at jeg aldri har drukket det, f.eks., eller et avholdsmenneske får vin.
Jeg tror faktisk ikke jeg har byttet en julegave i hele mitt liv, selv ikke da jeg fikk 3 stykker av samme ting. Men det var vel mest pga. latskap og fordi det gjerne var litt praktisk å ha 3 av den tingen. Jeg synes det er helt greit å bytte om størrelsen ikke passer, men da bytter man jo ikke ut selve gaven på en måte.
Så svaret er vel nei, jeg bedriver ikke med julegavebytting. Jeg bytter om størrelsen er feil slik at plagget ikke kan brukes, men det har ikke skjedd enda.
Bytter så godt som aldri, og de få gangene det har skjedd, så er det enten fordi vi hadde maken fra før/fikk to like, eller størrelser som ikke passer.
Nei, det tror jeg jaggu ikke jeg gjør. I hvert fall ikke noen som åpent forteller om det. Da hadde jeg nok reagert på samme måte som deg, og følt litt på at det hadde vært like greit om den det gjaldt bare ønsket seg penger for å kunne shoppe det man liker best selv.
Selv er jeg som de fleste i tråden: Jeg bytter det som ikke passer og om jeg/vi får to like og sånt. De få gangene jeg har fått klær som overhodet ikke passer til meg, har jeg faktisk også byttet; jeg får fnatt av klær som bare tar opp plass i skapet. :nemlig:
Jeg bytter ja. Synes det er veldig unødvendig å ha ting vi ikke trenger, eller som er feil str hvis vi allikevel må kjøpe nytt. Da leverer jeg det tilbake i butikken og får noe vi har bruk for. Noen ganger sier jeg at vi har byttet det, kommer an på hvem giveren er.
Jeg kjenner ei sånn. Jeg må innrømme at det er en av mange ting som gjør at jeg stadig mister litt respekt for henne. Hun beholder absolutt ingen gaver hun får, og får nærmest panikk om hun får noe hun ikke kan bytte. Jeg synes det er helt sprøtt, og jeg gidder i alle fall ikke legge sjela mi i å finne på gave til henne... Hun bytter alt fra ting kjøpt av ungene hennes, til smykker fra mannen, stæsj til huset som hun har ønsket seg men sett for seg annerledes osv.
Jeg bytter om ting har feil farge eller str.
Om det er ting jeg samler på,men allerede har nok av så byttes det i noe annet i samme serie.
Bøker som jeg vet jeg ikke kommer til å lese,byttes i noen som kommer til å bli lest.
Bytter sjelden, men bytter hvis dobbelt eller feil str. I fjor byttet jeg et kjede fra mannen som absolutt ikke var meg. Men det satt langt inne, sjelden jeg gjør sånn. Selv har jeg overhodet ingen problemer med at folk bytter gaver de har fått av meg, heller det enn at det skal ligge å støve ned.
Bytter ikke så ofte, men har ikke noe problem med å gjøre det, eller at andre gjør det. Hender noen bommer totalt på alderanbefaling på leker,
Måtte ofte bytte størrelser før, da foreldrene mine ofte kjøpte klær etter alder på ungene. Da blir det altfor smått til lange barn.
Skulle GJERNE byttet det ungene fikk av ene bestemora... men de har åpnet den og brukt i hele dag... En Mikke Mus mikrofon... Den er grufull, lyden blir helt fæl, så de fine sangstemmene deres blir fæle... Dessuten fikk de noe lignende (tror jeg også var fra henne) for en del år siden. Den ble ikke mye brukt og forsvant på loppemarked i høst :rolleyes:
Jeg har ingen problemer med å bytte ting som ikke passer, selvsagt. Og moren min gir meg gjerne øredobber eller hansker eller veske eller lignende, med byttelapp og beskjed om å gå i romjulen og se om de har noe annet jeg heller vil ha, og da gjør jeg gjerne det. Ellers er det sjelden vi får ting som "må" byttes, men hadde vi fått ting som "stygge pyntegjenstander" eller "kjøkkenmaskiner vi ikke har bruk for", hadde vi hatt null skrupler med å bytte i noe brukbart.
Et puslespill 2-åringen fikk. Vi hadde et som var likt fra før, som vi følte at hun hadde vokst fra, så vi pakket det inn og ga det til fettern i stedet. ;) Så det følte jeg ble litt unødvendig. :jupp:
Sengetøyet vi fikk fra svigermor kommer nok også til å bli byttet. For det første har jeg sagt til henne tidligere at vi ikke trenger mer sengetøy. (Det er vel fjerde gangen vi får det.) For det andre var det en grufull farge, så OM vi ikke hadde hatt nok sengetøy fra før, ville det neppe blitt brukt noe særlig, for jeg ville nærmest blitt kvalm av å ha en seng full av dette. Og for det tredje så trenger vi litt diverse annet fra KID som det er kjedelig å bruke penger på sjøl, blant annet ny dyne til yngstejenta.
Tidligere har vi vel omtrent ikke bytta en eneste ting.
Her er det veldig lite som blir byttet men litt blir det da. I år fikk ungene to spill som var nesten identiske, Junior Fantasi og Junior Alias, så jeg vurderer om vi skal bytte det ene. I tillegg fikk de tre filmer de har fra før så jeg skal se om vi får byttet i filmer de ønsker seg isteden. Ja, og ett sengesett til største som var i feil str.
Nei, jeg bytter ikke med mindre vi får to av akkurat det samme. I år har vi fått to sengesettpar som er helt identiske. Da kommer jeg til å bytte ett par av dem til sengesett i en annen farge eller noe sånn.
Bytting foregår innenfor rimelighetens grenser vil jeg påstå - vi bytter hvis vi får flere av samme ting f.eks. Jeg er ellers ganske strikt hva gjelder nips/pynt og setter ikke frem hva som helst må det innrømmes - jeg bytter det ikke nødvendigvis, men pakker det bort eller setter det på et mindre synlig sted; lar meg ikke påtvinge en helt annen smak enn den jeg har, uansett hvor mye omtanke det ligger bak! :sorry:
jeg må bytte noen klær vi fikk til H. sånn at de passer lengre en til januar en gang.
Ellers bytter jeg sjeldent.
Gavene jeg får hos svigermor er sjeldent byttbar. er alltid noe hun har kjøpt for noen år siden på supertilbud, eller no skrap fra en sydentur.
Hun kan også spørre "hva ønsker du deg?" jeg svarer det jeg ønsker meg. hun sier "men du treng ikke et vaffeljærn"?
nei takk, jeg har.
Hva får jeg til jul. vaffeljærn. Da jeg spør hvor hun kjøpte det så jeg kan bytte, får jeg et mummlende svar på at det ikke kan byttes.
Bytting er slitsomt, så det eneste jeg blir litt oppgitt over er at vi hvert år må ta med omtrent alle klærne datteren får fordi hun ikke er gjennomsnittlig i str.
I år tror jeg forresten hun har kommet inn i kategorien "umulig å finne på gave til, men pysj trenger alle", for hun som hater å ha på seg noe mer enn truse om natten har fått ikke mindre enn 8 nattkjoler/pysjer til jul. Hurra- og selvfølgelig er de kjøpt i hver sin butikk. Umulig å bytte, og umulig å få henne til å bruke dem.
Bytter lite.
Ting vi har fra før og for små klær byttes.
I år fikk vi tre Janus heldrakter, og jeg tror jeg kommer til å bytte ene. Også fikk vi to like Legosett der ene skal byttes.
Når jeg bytter prøver jeg å bytte i ganske like ting. Lego byttes i Lego, klær i klær osv.
Nå kom jeg på noe jeg byttet!
Jeg fikk noen øredobber av eksmannen som morgengave da jeg giftet meg. De var veldig pene hvis jeg hadde vært den engelske dronningmoren. Noe greier som henger ned med hvite perler tror jeg det var.
Dem byttet jeg.
Da lærte jeg at selvom man får noe med byttelapp og beskjed om at du kan bytte så kan det hende det ikke er lov å bytte.
Det er jeg enig i..
Jeg har noen i familien som bytter absolutt ALT, og det er ikke så koselig igjen. Da får man følelsen av at ingenting er bra nok. I tillegg har de en lei uvane med å høyt og tydelig fortelle umiddelbart etter at gaven er mottatt at "nei dette bruker jeg absolutt ikke, det skal jeg bytte" eller"se her, sånn har vi fra før, den må byttes". Det er ikke så kos. Om man får noe kan man vel takke og smile og så nike seg ut å bytte i romjula i stillhet.
Jeg bytter dersom det er noe jeg vet ikke blir brukt, og det koster mye penger. Noen ganger sier jeg ifra til den jeg har fått gaven fra, andre ganger ikke.
Men det kan by på noen utfordringer dette med gavebytte. Jeg har fått et dyrt armbånd til jul, som jeg ikke tror vil bli brukt. Syns det er litt vanskelig, men jeg kan kanskje gjøre det uten å si noe til vedkommende jeg fikk det fra? Vi ses ikke så ofte.
I fjor ga vi et pelspledd til nær familie, kr 500. De ønsket å bytte det i noe annet, men da de skulle det, var pelspleddet allerede på halv pris og de fikk dermed ikke fullt utbytte for pengene. Jeg ble oppringt av personen fordi han trengte kvitteringen for teppet sånn at han fikk kjøpt noe annet til den opprinnelige summen, og ikke halvparten. "Ikke for å være frekk, men vi vil bytte gaven og trenger kvitteringen.". Det var vel greit nok, tenkte jeg, men kvitteringen var og ble borte. Jeg beklaget det men fikk gjentakende tyn fra vedkommende humørløse svigerslektning som syns det var utrolig sløvt av meg, og han fikk atter muligheten til å si at jeg alltid måtte ta vare på kvitteringer. Han hadde tatt flere telefoner til butikkene og diskutert med dem og bedt om en måte å løse dette, jeg måtte også ta noen telefoner til butikken jeg kjøpte det i (kjede) men jeg hadde betalt kontant så jeg hadde ingen kontoutskrift å legge frem heller. Tilslutt tilbød den vennlige butikksjefen seg å gå gjennom kassakvitteringene, jeg hadde omtrentlig tidspunkt for når jeg kjøpte pelspleddet - så hun fant endelig innslått beløp for riktig dato - og vedkommende svigerslektning fikk reist til nabobyen og byttet gaven.
Sluttbeskjeden jeg fikk fra julegavemottakeren var: Da håper jeg du har lært ei lekse: ta alltid vare på kvitteringer. :neidaså:
Jeg syns det hele ble en utrolig pinlig affære, så i år spurte vi hva de ønsket seg til jul, og vi kjøpte det. :nemlig:
God og lang ønskeliste i begynnelsen av november forhindrer mye bytting og unyttige gaver har jeg funnet ut.
Ellers er jeg enig med Poly egentlig, men jeg bytter lite fordet.
Litt latskap og litt det at vi sjelden får ting vi ikke ønsker oss, eller kan bruke en sjelden gang. :knegg:
Her skal det byttes noen leker, det er fordi vi har noen av de fra før og annet fordi onkelen til jentene ikke har fått med seg hvor gamle de er. Jeg synes det må være greit at to-åringens babyleker kan byttes.
Jeg er dog mer på linje med Polyanna, bedre å bytte enn å la ting så ubrukt.
Når jeg kjøper gaver er jeg generelt opptatt av å finne ut hva vedkommende ønsker seg, og hvis det ikke er mulig så prøver jeg å finne ut om det er ting jeg selv ville blitt glad for. Enten hvis min mann, barna eller jeg fikk det. Og ikke minst så legger jeg ved byttekort.
Vi bytter det som vi får dobbelt opp av eller klær som ikke passer. Om jeg får klær evt gir klær som vedkommende ikke liker /jeg ikke liker foretrekker jeg at det blir byttet enn at det havner innerst i skapet og ikke aldri brukes.
Om jeg gir bort bøker/spill/film etc tar jeg alltid med byttelapp om mottaker får flere av samme har mulighet til å bytte om de/den ønsker det.
Åh herregud!? Denne personen hadde aldri fått gave mer av meg, hvertfall. Jeg hadde sagt rett ut hva jeg mente, det går fader ikke an å oppføre seg sånn?? Det å bytte pleddet er jo selvsagt HELT greit, men dette var så langt over streken at jeg har ikke ord, jeg er helt sjokkert?
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.