Stikka sa for 15år siden:

Det er jo valgfritt å love. Jeg har ikke lovet noe evig.

Miss Norway sa for 15år siden:

Safran - jeg tolket Poly dithen at hun mente at ekteskap var mer forpliktende enn juridisk vanntett samboerskap?

Polyanna sa for 15år siden:

Ellers så syns jeg Mim er fn tøffing med mange gode poenger.

Polyanna sa for 15år siden:

Har de endret det, altså? For før så hang det sammen.

Teofelia sa for 15år siden:

safran sa for 15år siden:

Stikka sa for 15år siden:

Det er den religiøse siden av å gifte seg som handler og livet ut, til døden skiller dere ad osv. Selve den juridiske kontrakten (borgerlig vielse) krever bare at man sier at man ønsker å inngå ekteskap med hverandre.

Fra regjeringen.no:

Man kan jo ha en større sermoni hvor man lover hverandre hva man vil, men juridisk så lover man jo ikke annet enn det som pliktene tilsier vel?

Pappalille sa for 15år siden:

Jeg har lest hele tråden og har litt vanskelig for å komme med noe mer uten å gjenta det som alt er sagt, jeg vil alikevel få åpne brødsaksa litt.

Ja, det er helt klart mange som gifter seg fordi de vil ha bryllup med fin schole, kult hår, sjampis mot tørsten og bilder å vise frem.

Jeg har mange tidligere venninner som fikk barn litt i hytt og vær uten å tenke noe særlig over hva det faktisk innebærer å få barn. De stilte meg spørsmål gang på gang om når jeg hadde tenkt å bli mamma, og mitt svar på det var og har alltid vært at kan jeg ikke finne en mann jeg ser for meg å leve resten av livet mitt med skal jeg i alle fall ikke ha barn. Jeg var 31 før mitt første barn kom til verden, og jeg er helt usigelig sjeleglad for at jeg har ventet. Jeg ville helt klart vært en uhorvelig dårlig alenemor, men som en del av en tosomhet der vi oppdrar barn sammen er jeg (if I may be so bold) en god mamma.

Jeg har en venninne som var en helt ok mor så lenge hun var del av en tosomhet, men som alenemor er hun en komplett katastrofe. Jeg har også venner som er aldeles fantastiske aleneforeldre. Vi kommer i alle former og farger, og det å diskutere på generellt grunnlag hvem eller hvilke konstellasjoner som utgjør det beste miljøet for barn å vokse opp i, det er litt fruktesløst i mine øyne. På det rent prinsippielle plan derimot er jeg veldig enig med Mim.

Teofelia sa for 15år siden:

Jeg husker ikke og finner ikke teksten fra den kirkelige vielsen, men jeg mener å huske at den ikke er på langt nær så konkret eller "krevende"?

For min del synes jeg godt man kunne fjernet hele "ritual-greiene" ved den borgerlige vielsen. Eller: man kunne gjort den valgfri heller. Det burde holde at man møtte opp personlig, gjerne i vitners nærvær, og signerte de nødvendige dokumentene. Jeg tror det kunne bidra til en oppmyking overfor folk som ikke vil ha et bryllup, men bare en vanntett kontrakt for samliv (som jo er det man får, men kanskje i en unødvendig fluffy innpakning).

Dixie Diner sa for 15år siden:

Jeg synes også man godt kunne ha fjernet den der meningsløse "jeg lover for livet"-greia fra vielsen. Når det er sagt så er det få ting jeg hadde brydd meg mindre om enn akkurat det "løftebruddet". Virkelig ikke. For meg er det mye viktigere å faktisk sørge for at familien er fullsikret om noe skulle skje, enn at jeg skulle ha brutt et slikt "løfte".

Slettet bruker sa for 15år siden:

Hva man lover er nå en ting. Men om man gifter seg er man gjensidig pliktig å forsørge hverandre. Man er også gjensidig ansvarlig for gjelden den andre tar opp. Også om man ikke vet om den.

Selvsagt får man ikke barn med en man ikke vil forsørge eller dele gjeld med - ideelt sett. Men noen ganger kommer det barn som ikke er like planlagte. De skal oppdras de og. Noen ganger forsøker foreldrene da å bo sammen og lage seg en familie ut fra dette. Det skal de ha ære for. Og noen ganger går sånt kjempefint.

Men om man idet man flytter sammen også plutselig er gjensidig ansvarlig for den andres gjeld og forsørgelse så tror jeg ikke det er så bra. Jeg tror man skal ta et mer bevisst valg for å gå inn på en sånn deal. Dermed mener jeg det bør være forskjell på ekteskap og samboerskap.

Dog ser jeg at det var behov for en endring som beskyttet de med felles barn i forhold til arv.

Dersom den ene samboeren dør så skal barnet arve. Men barnet har ikke midler til å betale for eksempel arveavgiften sin. Dermed risikerer barnet å miste hjemmet sitt på toppen av tapet av en forelder. Dette bør unngås og dermed er det bra at det kom inn en bestemmelse om arv.

Skvetten sa for 15år siden:

Jeg tenker her på barnas basale behov i form av trygghet dersom en av partene faller fra. Dersom man tenker at foreldrene til barnet av en eller annen grunn ikke har sikret lengstlevende og en av partene dør tidlig kan man risikere at barnet mister hjemmet sitt i tillegg til mor eller far. Dette er det jeg tenker på når jeg tenker på barnas basale rettigheter til et trygt hjem.

Jeg tenker som deg, men jeg tenker også at det er noen som ikke gjør dette og som har barn. De barna kan få det meget utrygt dersom en av foreldrene skulle falle fra, derfor er jeg tilhenger av den lovendringen som har kommet (vel og merke der det er barn med i bildet).

Amen!

Che sa for 15år siden:

Sånn sett fra et uromantisk ståsted, så er en ekteskap en avtale. Det vil jo si at når en av partene bryter sin del av avtalen, så frafaller jo de forpliktelsene man har - som i alle andre kontrakter. Jeg ser ikke så stort på det at jeg har lovt på ære og samvittighet at jeg skal elske mannen min til en av oss dør jeg altså - selv om han enn så lenge er så lett å elske at jeg ikke har planer om å flytte heller.

Det er rett og slett en veldig lett løsning for å få den tryggheten.

rine sa for 15år siden:

Jeg vet ikke om jeg er enig med Mim på det prinsipielle planet en gang, (har sett mange eksempler par som ikke funker som foreldre, og mange eksempler på aleneforeldre som ikke klarer jobben. Homofile foreldre har jeg ingen erfaring med) men ellers er jeg enig med Pappalille.

Og så lurer jeg veldig på hvorfor hun har gitt meg et tyttebær der det står at hun er enig. :undrer: Er dere ikke ferdig med julefeiringen i kontrollpanelet ennå?

Jeg tillater meg også å bli ganske sjokkert over de som mener at det å gifte seg er et stort steg å ta når man allerede har barn. Vi hadde barn noen år før vi giftet oss og fikk ofte spørsmål om vi ikke "burde" gifte oss snart, for det var jo litt mer "forpliktende." :gal: Å skaffe seg barn sammen er ikke helt det samme som å skaffe seg en hamster, selv om enkelte later til å tro det.

Harriet Vane sa for 15år siden:

Jeg mener at vi ikke må være så fryktelig redde for å våge å si at det finnes noen alternativer som er bedre enn andre alternativer. Eller være redd for å pinpointe risikofaktorer i fht barn. Det er ikke helt tilfeldig hvem det går bra og dårlig med her i verden, det finnes en del helt klare risikofaktorer. Derfor bør vi kanskje ikke være så redd for å bruke flere ressurser på enkelte grupper foreldre, fremfor å spre ressursene tynt utover i vifteform til dem som trenger og dem som ikke trenger.

Og nei, jeg synes ikke det er noe galt med single, skilte, samboende eller kollktivboere. Det er ikke det jeg sier. :überpresiserer for sikkerhets skyld:

Slettet bruker sa for 15år siden:

Det er fortsatt hoppende juleprikker i mitt kontrollpanel ihvertfall.

Det er ikke et stort steg å gifte seg om man allerede har valgt å få barn sammen. Men jeg ser det som helt unaturlig å gifte seg fordi det er barn på gang i enhver setting. Har man fått et barn som ikke var planlagt så er det ikke noe smart å inngå et ekteskap som heller ikke er planlagt.

Og et ekteskap er noe mer enn en avtale som kan brytes av begge lett.
Det er lover som regulerer hva som ligger i ekteskapsavtalen. Som for eksempel gjensidig underholdsplikt, innsyn i økonomi, felles ansvar for gjeld og annet. Det er ikke noe man hopper inn i uten å tenke over det.

Men om man har valgt å få barn så bør man først ha valgt å tenke over disse sidene og falt ut på at det er greit ja.

Harriet Vane sa for 15år siden:

rine sa for 15år siden:

Digresjon: Tipper samboeren til Stig Larsson angrer på at de ikke giftet seg. :nemlig:

allium sa for 15år siden:

Jeg kjenner en familie der mor døde i en ulykke som fikk veldig mye oppmerksomhet, og det ble samlet inn penger over hele landet til de små morløse barna (de var ett og tre år gamle).

Pengene tok overformynderiet vare på, med barnas mormor som setteverge. Hun nektet barnas far å ta ut noe som helst som kunne lette hans hverdag som alenefar - for eksempel for å betale en au pair eller redusere egen arbeidstid.

Men her hadde det jo ikke hjulpet så mye om han fikk sitte i uskifte heller, da.

Slettet bruker sa for 15år siden:

Herregud. Jeg tenkte ikke på gale besteforeldre i tillegg! :sjokk:
:vurderer å fri fort som f:

-ea- sa for 15år siden:

Er det ikke også noe med at juridisk sett så er foreldre (eller voksne barn) nærmeste pårørende til en som ikke er gift, men hvis man er gift så er det ektefellen?
Det vil si at hvis jeg er samboer (tenkt eksempel :knegg: ) og blir liggende i koma, så er det min mor som tar avgjørelser på vegne av meg, og som kan få meg overflyttet til et sykehus nærmere seg enn samboeren min - og til slutt kan få meg gravlagt femti mil unna mitt hjemsted for at hun skal ha en grav å gå til, og ikke han jeg har delt livet med. Sånn satt helt på spissen.

Esme sa for 15år siden:

Jepp det er riktig. Og for noen er det da en grunn til å gifte seg, men for andre heller en grunn til å ikke gjøre det.

Man bør derfor tenke seg om, hva om man havner på respirator eller er bevisstløs og man ikke kan tilkjennegi sin mening: Hvem ønsker man skal ta avgjørelsene på sine vegne, samboer eller foreldre/barn?

Slettet bruker sa for 15år siden:

Men dette kan man skrive noe sted ett eller annet om? :sjokk:
Jeg tilstår at jeg er bekymret.

-ea- sa for 15år siden:

Bør kanskje presisere at vi her snakker om voksne, myndige barn.

-ea- sa for 15år siden:

Smilefjes: Ned på kne ikveld! :xmaskiss:

Slettet bruker sa for 15år siden:

:sukk:
Essensen i denne tråden er at enten må jeg overlate til min mor å ta avgjørelser hvis jeg blir syk, eller så må jeg overlate bilen og lommeboka til drømmers?

Skvetten sa for 15år siden:

Nei, du skriver en skikkelig avtale som regulerer også sykdom. Et godt testamente som holder modern og fadern unna.

Esme sa for 15år siden:

Tror ikke du kan gjøre om samboer til nærmeste pårørende uten å gifte deg altså, men jeg er jo ikke jurist.

Det har vært tilfeller hvor samboere (homofile har vært utsatt for dette i større grad selvsagt) ikke har fått vite når samboer har blitt begravet for eksempel.

Altså, jeg mener ikke at alle bør gifte seg, fordi folk har forskjellige situasjoner, men man bør virkelig sette seg inn i hva det vil si om man gifter seg eller ei.

Teofelia sa for 15år siden:

Skvetten sa for 15år siden:

Min nærmeste pårørende i tillegg til min sønn er noen jeg ikke er i familie med. Så det er null problem å ordne det.

Selv enslige kan nemlig ha en nærmeste pårørende.

Teofelia sa for 15år siden:

Divine sa for 15år siden:

Jeg er en av de som ikke ville gifte meg da jeg ble uventet gravid som 24-åring. Det å plutselig skulle ha barn var så skremmende for meg at tanken på å i tillegg skulle gifte meg gjorde meg helt matt av skrekk. Kjæresten min var utenlands og jeg trodde lenge vi måtte gifte oss for at han skulle få være i landet. Men jeg var så glad at jeg gråt da jeg fant ut at det ikke var nødvendig.

Jeg tenker ikke sånn nå, men jeg har forståelse for at noen (spesielt de svært unge) kan se på et ekteskap som en litt tung byrde. JEG hadde for eksempel en helt irrasjonell ting på at jeg ikke ville bli skilt. Jeg hadde ingen fordommer mot skilte, men jeg ville bare ganske enkelt IKKE være skilt selv. Selvsagt helt på trynet, men det var nå engang slik jeg følte det.

Teofelia sa for 15år siden:

Dette sier Store norske leksikon:

Harriet Vane sa for 15år siden:

Jeg ville ikke hatt barn med en jeg ikke kunne sett for meg å gifte meg med, men nå er jeg av typen som ikke en gang ille ha barn med en mann jeg faktisk var gift med, så jeg er sikkert veldig sær.

-ea- sa for 15år siden:

..........

Harriet Vane sa for 15år siden:

Man burde jo strengt tatt ikke ha sex med menn man ikke kan tenke seg å få barn med, men shit happens.

Dersom man faktisk velger å leve sammen med den mannen man får (uplanlagte) barn med, så bør man prøve å få det formelle i orden. Det er skummelt naivt å tro at alt vil ordne seg til det beste om man ikke har noen form for skriftlige avtaler og forholdet tar slutt. Et par år på FP burde vel gi de fleste innsikt nok til å se at gode intensjoner når forholdet er bra ikke er nok når konflikten er et faktum.

Teofelia sa for 15år siden:

Harriet Vane sa for 15år siden:

Claire sa for 15år siden:

Seriøst? :died and woke up in the Middle Ages:

Dixie Diner sa for 15år siden:

Enig.

Harriet Vane sa for 15år siden:

Men er det ikke veldig rart å ønske å ha barn med en mann man overhode ikke kan tenke seg å leve sammen med/gifte seg med?

Harriet Vane sa for 15år siden:

-ea- sa for 15år siden:

.........

Dixie Diner sa for 15år siden:

Jo det er det, derfor fikk hvertfall jeg barn med mannen jeg skulle gifte meg med, og det etter at vi hadde vært sammen i 6 år og kjente hverandre på godt og vondt. Men blir man uplanlagt gravid har man jo kanskje ikke ønsket seg barn med en mann man ikke ville være sammen med. Tar man abort da så javel. Jeg kunne ikke gjort det, men det har jo å gjøre med hvilket syn man har på den saken.

Teofelia sa for 15år siden:

Det er mange som ikke synes abort er noe alternativ til uplanlagt graviditet, og det er da virkelig et valg man bare må respektere.

Claire sa for 15år siden:

Sørg i hvert fall for guds skyld for å ikke få barn eller gift deg med en mann du ikke har lyst til å fortsette å ha sex med. :p

Harriet Vane sa for 15år siden:

-ea-: Jeg er ikke på noen høy kjepphest, jeg bare sier hva jeg ville gjort og har gjort og så får nå andre gjøre det som passer dem. Det er (bokstavelig talt) legitimt å få barn utenfor ekteskap, før ekteskap og velge å ta abort. Alle disse valgmulighetene er en God TingTM.

Gerbera sa for 15år siden:

Vi giftet oss på tinghuset, i olabukser, og hadde ansatte der som vitner. Kostet oss ikke en krone. Vi var imidlertid litt spontane etterpå, og fant ut at om det var en dag vi skulle spise på restaurant, var det kansje denne dagen, så vi brukte vel rundt 500 kr på mat.
Vi skulle i gang med prøverørsbehandlinger, og ønsket å være gift før den tid, nettopp for trygghetens skyld, samtidig som vi ville bruke pengene på behandlingene, ikke på et stort og flott bryllup.

Slettet bruker sa for 15år siden:

Problemet er at man begynner å ha sex i for ung alder. Jeg burde ikke giftet meg og fått barn med min eksmann. Sånn rent bortsett fra at jeg har de kuleste ungene i verden såklart.

Men det jeg vet i dag fordi jeg har selvrespekt og verdighet og innsikt nå - det visste jeg ikke da. Jeg giftet meg og fikk barn ut fra det modenhetsnivået jeg hadde den gangen, ispedd en barnslig tro på at Ting Kan Bli Bra.

Noen år senere visste jeg at ting ikke alltid blir bedre engang - men da var jo barna født. Med en kjip far.

Jeg synes dermed man ikke skal ha sex før man er voksen jeg. :nemlig:
For min del vil det si rundt femogtredve.

Harriet Vane sa for 15år siden:

Ellers har du veldig gode poenger, Smilefjes, triste, hardt erfarte og kjipe poenger.

Skilpadda sa for 15år siden:

Det er jeg helt enig i. Veldig enig. Ekteskapsinngåelsen bør ikke ha noe obligatorisk innhold som sier noe om det "emosjonelle/filosofiske" i det å være gift.

Men hvorfor i all verden kan ikke folk da heller gå på barrikadene for å få endret en enkel ordlyd i ett enkelt rituale, i stedet for å mase om masse endring av lover og innføring av nye regler og avgrensning av hvilke samboere som skal omfattes og hvilke som ikke skal det?

Slettet bruker sa for 15år siden:

SP - jeg ser ikke helt for meg så mange som har lyst til å fronte at troskap skal ut av ekteskapssammenheng. Det vil liksom fort kunne virke litt kjipt for partnerne deres. :knegg:

Frost sa for 15år siden:

Troskap er et greit løfte. Evig troskap er litt verre.

Slettet bruker sa for 15år siden:

Jeg ser det for meg:
Jeg lover å holde meg i hovedsak til deg - inntil videre. :knegg:

Besvart med "Whatever".

Skilpadda sa for 15år siden:

Man kan jo eventuelt vinkle det slik at folk får velge/skrive løftene sine selv, så mye eller lite blomstrende og romantiske de bare vil, og at det offentlige stiller med en minimalistisk defaultvariant som bare sier "Vil du gifte deg med ham/henne der? Og du også? OK, da er dere gift, case closed".

Skilpadda sa for 15år siden:

Eventuelt "Ja jøss". Det er det mannen og jeg pleier å svare på alle sånne "Jeg bekrefter å ha lest lisensavtalen for dette programmet/denne tjenesten i sin helhet", og kan sikkert også brukes for "Vi bekrefter å ha lest ekteskapsloven i sin helhet og at vi er ved våre fulle fem og har tenkt grundig gjennom saken før vi gikk til dette alvorlige skrittet".

Harriet Vane sa for 15år siden:

Og feiringen består i en bolle med gjestenes bilnøkler?

Skilpadda sa for 15år siden:

Folk må gjerne love hverandre troskap og være trofaste mot hverandre, det er en fin ting, men jeg synes ikke det offentlige har noe med å avkreve slike løfter av folk eller pålegge dem å avlegge dem overfor hverandre. Jeg synes også ærlighet og kommunikasjon er bra og viktige ting i et parforhold, men jeg synes ikke dette heller er noe man skal være nødt til å drive med for å få lov til å gifte seg. Hva man legger i det å være gift, sånn ut over det å ha felles adresse, gjensidig forsørgerplikt og visse økonomiske forpliktelser, det må være opp til det enkelte par. :soapbox:

Divine sa for 15år siden:

Nemlig. :nemlig:

Frost sa for 15år siden:

Du har jo selvsagt helt rett i det. Folk kan jo gjøre akkurat hva de har lyst til selv om de er gift. Folk driver jo med litt av hvert, og kan også være enige seg imellom hva som er lov. Det offentlige har jo selvsagt ingenting med dette å gjøre.

Pelle sa for 15år siden:

Vår prest snakket litt om ette løftet med oss, hva man lovet. Ingen kan love evig troskap, til døden skiller osv. Mye kan skje i et liv, på godt og vondt. Men når man avgir løftet, her og nå, så VIL/ØNSKER man at det skal være slik til evig. Men forutsetningene kan altså endres, og da kan svaret bli noe annet.

Uansett synes jeg kanskje tinghusversjonen kunne hatt en noe mer moderert lovnad.

Skvetten sa for 15år siden:

Denne synes jeg er veldig ovenfra og ned, Mim, for å si det mildt. Du rakker ned på veldig mange kvinners valg om å bære frem et barn til tross for forholdene rundt.

rine sa for 15år siden:

På en måte, ja, men ikke så mye rarere enn å gå til en eller annen sædbank. :vetikke: (Billigere er det også. :fjaser: )

Enig. Og for barnet sin del er det sikkert bedre å ha en enslig mor enn å være død. Eller? :gruble:

Harriet Vane sa for 15år siden:

Dixie Diner sa for 15år siden:

Jeg kjenner flere som lever slik og har snakket om dette med dem flere ganger men det er å snakke til døve ører. "Ingenting skjeeer, vi tar ting som de kommer, man kan ikke bekymre seg for alt her i livet, tenk positivt blablabla".

Harriet Vane sa for 15år siden:

Nei, det gjør jeg ikke. Men jeg ville ikke gjort det. Jeg mener det er uansvarlig å få barn når man ikke kan forsørge det, ikke har en adekvat far å tilby eller har ting på stell. Da ville jeg latt være. Jeg er tilhenger av et politisk system som vil sikre dem som ikke klarer å sikre seg selv, jeg ville bare ikke likt å være i den situasjonen selv. Det gjør meg vettskremt å ikke ha maksimal trygghet i alle former.

rine sa for 15år siden:

Alle klarer å forsørge barna sine i Norge, det er derfor vi har en velferdsstat.

Harriet Vane sa for 15år siden:

Famous last words før man rykker tilbake til start og bor i fuktig leid sokkelleilighet. :skremt:

safran sa for 15år siden:

Nå ble jeg litt usikker på hva du mente. :gruble:

Dixie Diner sa for 15år siden:

Jeg hadde ikke klart å fjerne barnet (for det er jo sånn jeg ser på det) mitt fordi jeg ikke hadde god råd, man får alltid til noe når man er så heldig å bo i dette landet, det handler om innsats og vilje. Jeg hadde ikke klart å ta abort, jeg hadde blitt ødelagt for livet og dermed hadde det vært et mye verre alternativ for meg enn å bli alenemor. Men du ser jo ikke på abort som noe mer enn å fjerne en negl, og da skjønner jeg jo at du tenker slik som du gjør. Samtidig bør du ha forståelse for at andre ser på abort på en helt annen måte og aldri hadde klart å gjennomføre det og være samme person etterpå.

Harriet Vane sa for 15år siden:

Fjerne en negl? Er du helt koko?

Jeg ser på abort som et meget alvorlig og drastisk valg, et valg man bør beskytte seg mot ved å bruke prevensjon dersom man ikke er klar for barn, men jeg ser på det å bære frem et uønsket barn som mye verre. Jeg har sett hvilke skjebner som har vært resultatet av å måtte bære frem barn man ikke har ønsket seg, både for mor og barn.

www.kampdager.no er et godt sted å starte for å forstå kampen for fri abort i Norge.

Divine sa for 15år siden:

Hva legger du i å ikke kunne forsørge dem? Mamma var alene da hun fikk meg, hun eide ikke nåla i veggen og vi bodde kummerlig. Faren min var heller ikke noe å hoppe i taket over. Likevel var den tidlige barndommen min kjempeflott. Jeg har nesten utelukkende gode minner fra den tiden da ting var "tøffe". Det var da mamma giftet seg og fikk ting på stell at ting ikke ble så bra for meg. Så hvis det er barnas beste du har i tankene, så tror jeg verken penger eller en farsfigur nødvendigvis har all verden å si. Jeg er i alle fall utrolig glad for at mamma ikke så på abort som et alternativ.

rine sa for 15år siden:

Ja, det var faktisk en ganske klønete setning. Det jeg mente å si var at velferdsstaten gjør at alle skal klare å forsørge barna sine i Norge. Det er ikke nødvendig med to foreldre. Selvfølgelig er det ikke fett å være aleneforelder, men etter min mening behøver man ikke ta abort, i Norge, i 2010, fordi man er redd for at man ikke klarer å forørge barnet sitt.

Dixie Diner sa for 15år siden:

Jeg sier ikke at jeg er imot abort, jeg sier at jeg aldri noensinne kunne gjennomført det selv, jeg hadde blitt ødelagt, og jeg er ikke alene om det. Du sier du glatt hadde tatt abort, jeg hadde ikke det og folk bør forstå at ikke alle ser like "lett" på det å fjerne et foster.

-ea- sa for 15år siden:

..........

Divine sa for 15år siden:

Men i fri abort ligger også valget å IKKE ta abort, Mim. Det virker på meg som om du synes at alle som ikke velger å ta abort når ting ikke er "på stell" er teite og uansvarlige. Teite og uansvarlige mennesker finnes dog i begge leire, både blant de som velger og de som ikke velger abort i en vanskelig livssitasjon.

Skvetten sa for 15år siden:

Jeg håper inderlig at du spøker nå Mim. For de generaliseringene du driver med er virkelig på kanten.

Det at ikke alle bor i enebolig og er gift betyr faktisk ikke at de lever et liv som er mindre verdt. Tro det eller ei så kan det bli folk av de som vokser opp i leide leiligheter også.

rine sa for 15år siden:

De tre siste "talere" får grønne av meg. :nemlig:

Pelle sa for 15år siden:

For min del er det helt ulogisk å ta hensyn til et foster/embryos følelsesliv. Sikkert ikke slik for alle, men jeg går altså ikke rundt og synes synd på alle fostre som ender opp i MA og SA - ei heller provoserte aborter. Foreldrene - ja, men alldeles ikke fosteret.

Chablis sa for 15år siden:

Er livet mindre verdt om man bor i leid leilighet?
Alle leiligheter er heller ikke fuktige. Jeg ville heller bodd i en leid leilighet med barnet mitt enn å være i ett dårlig forhold.

Kanina sa for 15år siden:

Chablis sa for 15år siden:

Jeg håper det var det hun gjorde hvertfall.

rine sa for 15år siden:

Jeg gjør heller ikke det. Den var ment som et svar til de som mener at det å vokse opp en alenemor (og å bo i leid leilighet?!) er det verst tenkelige som kan skje et barn.
Det er for mange triste sjebner forbundet med abortforbud til at jeg kan stå inne for det, men jeg synes Mim her har et fryktelig lettvint, og kynisk, syn på en så alvorlig sak som provosert abort er.

Skvetten sa for 15år siden:

Selvsagt gjør hun det, men det er noe med generaliseringene hennes i denne tråden som så til de grader går over kanten synes jeg.

Claire sa for 15år siden:

Ja, man er forskjellig. Jeg ville vært vettskremt dersom jeg var avhengig av å ha en mannsperson i livet mitt for å føle meg trygg. Gift eller ikke. Eiet bolig eller ikke. Tryggheten min ligger i at jeg vet at jeg kan klare meg uansett, og at jeg kan gi barna mine det de trenger uansett hva som skjer.

Chablis sa for 15år siden:

:dulte:

Kanina sa for 15år siden:

Kanina sa for 15år siden:

Mim: jeg er litt usikker på hva du egentlig mener. At folk burde gjøre som deg, eller at du ville gjort det slik men at du forstår at andre velger annerledes?

Pelle sa for 15år siden:

Vel, slik leste ikke jeg Mims innlegg. Mange alenemødre får jo ønskede barn. Mim henviste vel til de som fikk uønskede barn.

Chablis sa for 15år siden:

:highfive:-

Polyanna sa for 15år siden:

Angående å endre ordlyden i ekteskapsloven: (glemte å quote) Det var oppe til debatt for et par år siden. Argumentet mot tror jeg gikk på at det gikk mot alvoret i ekteskapsinstitusjonen eller noe.

Slettet bruker sa for 15år siden:

Som alenemor i eget hus som forsørger sine egne unger og holder meg med samboer som lever her på min nåde føler jeg at jeg har noe å tilføre debatten. :glis:

Det er ikke alle samboerskap som skal ende i at man eier sammen. Om man bor sammen med noen og det er den andre som eier hjemmet så må man jo ta vare på egen økonomi da som ellers. Betaler man samboeren sin mer enn det man skal og deler utgifter likt med tanke på lån og alt så opparbeider man seg også rettigheter i boligen. Betaler man mindre, lever der, spiser mat og betaler bare det man bruker så opparbeider man seg ikke rettigheter i boligen. Da får man ta ansvar for å ivareta sine rettigheter på annet vis. Enten ved å kjøpe seg noe å leie ut, spare penger til egen formue eller annet.

Om man ikke gjør dette heller, men snarere bruker opp alle pengene sine - ja, da er det fremdeles ikke samboeren som valgte å bygge formue som er kjip. Det er en selv som er lite oppegående og ikke tar samlivsbruddstatistikkene på alvor, og ei heller trygger sin økonomiske fremtid.

Bare fordi man har en partner som eier et hus så betyr ikke det at en selv er sikret økonomisk i all fremtid. Det betyr ikke mer enn at man har fordelen av å bo billig og kan bygge egen formue i tillegg.

Det at man da kan dette ved at utgifter er rimelig fordelt og sånt er en naturlig ting å snakke om når man flytter sammen.

Harriet Vane sa for 15år siden:

Polyanna sa for 15år siden:

Jeg syns dere mistolker mim noe helt borti natta her.

1. At HUN syns abort kan være en adekvat løsning i en gitt situasjon betyr jo hverken at det er lett som plett eller at det er riktig for andre.

2. Dere er vrange om dere ikke leser "fuktig, leid sokkel" som "en skikkelig, skikkelig kjip økonomisk situasjon", gitt sammenhengen det stod i - nemlig at man risikere å komme skikkelig skjevt ut om man er samboer og helt uten økonomisk sikring i form av avtaler og så videre.

Skvetten sa for 15år siden:

Det er jo virkelig prisverdig at du har valgt bevisst slik at du har unngått noen av de fellene enkelte har gått i. Vil tro det er mange som har valg å gå fra menn som til tross for at de var far til barna ikke var gode menn likevel.

Den siste kommentaren taler vel i grunnen mer for ditt ståsted enn for mitt. Jeg er stolt av at jeg har oppdratt et barn alene, at jeg har eid en stor villa alene og at jeg nå har en voksen sønn uten varige men av å ha vokst opp med en enslig mamma.

Chablis sa for 15år siden:

Det sier jeg meg enig i.Ting trenger ikke være lette selv om man velger å gjøre de.

Claire sa for 15år siden:

Enig der. :knegg:

rine sa for 15år siden:

Tror du at aleneforeldretilværelse er noe man velger? "Jo, jeg kunne fått stor enebolig og rik ektemann, men jeg valgte heller å gå for alenemorstilværelse og fuktig sokkelleilighet." :rolleyes:

Jeg sier ikke at alle bør velge mann og eget hus, at det er Det Rette å gjøre, jeg synes bare det er rart at du tror at slike ting alltid handler om valg? Jeg synes det høres utrolig arrogant ut å si: Jeg har bevisst valgt slik og slik... Du er i en situasjon der du har hatt mulighet til å velge, det gjør deg til et heldigere, ikke nødvendigvi til et mer bevisst (og klokere) menneske enn andre.

Slettet bruker sa for 15år siden:

:kremt:
Jeg må da bare få poengtere at det hender alenemødre har nok penger til stort hus og bil som virker også. Det er fremdeles best å ha en å dele ansvaret med da.

bønna sa for 15år siden:

Denne var god!