< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?
Spør om alt mulig du lurer på - kanskje er det noen som kan svare.
Elise sa for siden:
Egentlig er dette en liten spinoff fra den tråden om førskolelærer/tante, hvor det ble nevnt dette med turnusleger, sjefsleger og sånn.
Er det noen som kan gi meg et crash course i dette, eller? En lege er en lege? :blånn: Hva betyr det å være turnuslege f.eks? Og hva med de amerikanske betegnelsene? Samsvarer dette, eller er det annet system i USA?
Ine sa for siden:
Overraskende at noen ikke vet hva turnuslege er ;) Noen år av legeutdannelsen er praksis, da jobber legene turnus feks på et sykehus, turnusleger er altså ikke helt ferdige leger.
Inagh sa for siden:
Turnusleger er nyutdannede leger, vet jeg i hvertfall. Den kontakt vi har hatt med sykehus de siste årene har gitt meg en liten innsikt i at turnusleger de "bor" på sykehuset og har bikkjevakter. :humre:
Ah - så ser jeg nå at de ikke er helt ferdig utdannet engang. De har min fulle sympati uansett.
Elise sa for siden:
Når lærer man dette, da? :blånn: Det må ha vært i en time jeg skulka. :nemlig:
Molo sa for siden:
Og overleger er leger som er ferdig spesialister. Jeg trodde før jeg begynte i helsevesenet selv at en overlege var sjefen på avdelingen, men er avdeling har jeg funnet ut kan ha en hel drøss overleger. :nemlig:
Robyn sa for siden:
En turnuslege er en lege som gjennomfører pålagt praksistid/turnustjeneste etter avsluttet utdanning sier Wikipedia.
Turnuslege er vel det samme som en intern på engelsk/amerikansk.
Hierarkiet for sykehusleger er fra bunnen turnuslege, assistentlege og overlege.
Elise sa for siden:
Men det stod vel i en annen tråd at assistentlege ikke finnes lenger?
Robyn sa for siden:
Jepp, husker jeg i sin tid var litt kry for at jeg hadde selve overlegen som 'min' lege. Men det tok ikke lang tid før jeg skjønte at fullt så spesiell var jeg nok ikke. :knegg:
Robyn sa for siden:
Da får du skylde på google. :knegg:
Men det må jo finnes noe mellom turnuslege og overlege. Bare lege da, kanskje?
Esme sa for siden:
Det er riktig at en turnuslege er en lege som er ferdig med utdanning, men som skal ha sykehustjeneste og distrikttjeneste før de får full autorisasjon som lege, dvs at man ikke lenger har krav på veiledning, som turnuslegene har.
Assistentlege er en betegnelse som har gått ut, det heter Lege i Spesialisering. Når man er ferdig spesialist kan man søke overlegejobb.
Turnuslege i det amerikanske systemet kalles intern, lege i spesialisering blir kalt resident.
Robyn sa for siden:
Ser ut som om det fortsatt finnes assistenleger. Det søkes etter de overalt når jeg googler det.
Inagh sa for siden:
Ah - Lillemann har hatt opptil flere leger i spesialisering gjennom årene. Har liksom trodd at de var leger som spesialiserte seg til å bli barneleger - kanskje jeg har trodd rett da? :humre:
Katta sa for siden:
Legeutdanningen er seks år. Det siste året får man lisens, og kan da jobbe begrenset som lege på sykehus. Da står det som regel "medisinstudent med lisens" eller "Legevikar" på skiltet.
Etter endt emedseksamen kan man ta turnustjeneste, det er nødvendig hvis man vil ha autorisasjon som lege. Det er 1 år på sykehus og 6 mnd i primærhelsetjenesten. Man skal da ikke jobbe selvstendig, man har en veileder. I hvertfall i teorien/på papiret. Når man er ferdig med dette kan man søke om autorisasjon, da kan man jobbe som lege på sykehus eller som fastlege, og man får rett til å skrive ut a-preparater.
Etter turnustjeneste begynner man som regel på en spesialisering (allmennmedisin er også en type spesialisering i dette systemet). Da er man enten fastlege eller man er "lege i spesialisering"/det gamle assistentlege. Dette tar ca 5 år, ofte noe mer. Man må ha endel kurstimer, ofte fylle lister over diverse operasjoner og prosedyrer som inngår i spesialiteten etc før man kan søke om godkjent spesialitet.
Overleger er i utgangspunktet spesialister som har fått en overlegestilling. Man kan ha spesialister i underordnede stillinger også, og man kan ha "konstituerte overleger" som ofte er leger som mangler litt på spesialiteten og som fyller en overlegestilling en stund.
Professorer er universitetsansatte, men de jobber ofte endel klinisk også.
Sjefsleger, avdelingsoverleger og seksjonsoverleger har en administrativ del av stillingen sin i tillegg til det kliniske.
Jeg kjenner ikke det amerikanske systemet, vet ikke helt i hvilken grad det korresponderer.
Katta sa for siden:
Hvis det var på en barneavdeling, er det stor sjanse for at du hadde rett. Hos oss er det i tillegg noen som trenger et år for å bli anestesileger eller allmennleger i tillegg til de som skal bli barneleger.
Left sa for siden:
Assistentleger finnes det i hvert fall på mitt sykehus - en hel haug også. Samt turnipskandidater (moahaha) og leger, samt selvsagt overleger, og selve høvdingen som jeg innbiller meg er titulert seksjonsoverlege.
Esme sa for siden:
Det henger igjen på en del sykehus at man bruker denne betegnelsen selv om den altså er feil. Det heter ikke assistentlege lenger.
Babe sa for siden:
Hm, Sjugger - bruker de tittelen assistentlege hos dere altså? Den brukes ikke hos oss, ikke som jeg har fått med meg i allefall - jeg ser på dokumentene disse legene skriver at tittelen er "Lege i spesialisering".
Guava sa for siden:
Katta..(eller andre).. Det med retten til å skrive ut a-preparater for turnusleger visste jeg ikke. Hvordan fungerer det i praksis når en turnuslege har legevakt alene? Må en bakvakt inn i bildet dersom det må skrives ut a-preparater?
shute sa for siden:
Hva må man egentlig ha av praksis og slikt for å bli spesialist i allmenmedisin?
Katta sa for siden:
Når man jobber i et system som på legevakt (da jobber man jo egentlig for noen), har man en delegert rett til å gi ut a-preparater. Man skriver vel aldri ut resept på a-preparater fra legevakt, og turnusleger kan fint gi med noen tabletter fra legevaktslageret. Men ja, hvis det skal skrives ut en resept, må man ha inn bakvakt/veileder.
Katta sa for siden:
De må ha 4 år jobbing på legekontor + 1 år på sykehus (jeg er usikker på om alle avdelinger teller, men de fleste gjør i hvertfall det). I tillegg har de endel kurs og et veiledningsopplegg de må følge i løpet av de årene.
Left sa for siden:
Ok - det blir brukt litt om hverandre. Ikke rart man blir forvirret :confused:
shute sa for siden:
Ok. Så det er egentlig ganske tilfeldig om "fastlegespesialisten" er spesielt god på pediatri eller geriatri, so to speak?
Katta sa for siden:
Ja;) det kommer an på den enkeltes interresseområder og erfaringsbakgrunn.
Left sa for siden:
Det er jo en mye bedre tittel med "lege i spesialisering", for ass. lege høres jo egentlig ut som assistenten til legen.
Det høres ikke ut som om de har gått årevis på universitet for å si det sånn.
Men begge brukes hos oss, og jeg må innrømme at jeg ikke har visst helt forskjellen før nå.
Ine sa for siden:
Men siden de må ha 4 år på fastlegekontor blir de jo gode på "fastlegeting".
Babe sa for siden:
Ikke jeg heller. :dulte: Men jeg har undret meg over hvor ass.legene tok veien - for de var jo der når jeg var i praksis under utdanningen - mens nå har jeg ikke sett noe til dem. :knegg: Eller... det har jeg jo da altså, siden vi har "Lege i spesialisering"på avdelingen.
Ine sa for siden:
Når jeg tenker meg om trekker jeg tilbake "blir gode på", det er det jo ikke alle som blir.
shute sa for siden:
Joda. Men det er nok av fastleger som ikke har spesialisert seg, til tross for langt mer enn fire år på legekontor. Så jeg lurte egentlig bare om spesialistene hadde en allmennspesialisering på sykehus (rotasjon mellom mange avdelinger f.eks), eller om de kunne velge nesten hva som helst som kunne komme til nytte i allmenpraksis. Jeg antar det er et krav at praksisen må ha en viss relevans, så de ikke kan velge å utelukkende henge ut med anestesilegene for eksempel.
Babe sa for siden:
Og på jobb natt til i dag, da jeg leste gjennom dokumenter, så jeg en signatur hvor det sto: Assistentlege **** ******... så da bruker de det visst om hverandre ser det ut til.
Esme sa for siden:
Det er et krav om et års tjeneste ved klinisk sykehusavdeling eller poliklinikk. Det vil si at et år på anestesi er OK men ikke på patologen f.eks.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.