Nå er jeg lei.
Dagen startet i grunn ganske greit, for jeg fikk sove (eller "sove" - men jeg fikk iallefall ligge i senga) til kl 10. Det ble dusjing, og så litt mat.
Peder tok seg en dupp, og så bygget jeg og Frank opp ridesenteret (Playmobil) til Hannah som hun fikk til jul. Det tok ca 1,5 time!
Da var det tid for juletrefest. Jeg tok med meg barna og dro, F skulle få være hjemme og dille og lage ribbe. En ting er Hannah, hun fikser seg selv, men jeg måtte småløpe etter Peder så og si hele tiden. :gal: Hjem med barna, ned og handle litt (eneste pustrom!) og så hjem igjen.
Mensen er rett rundt hjørnet, og jeg kjenner jeg er gretten. Mannen styrer fortsatt med ribba, og jeg tar med meg barna opp. Hannah og Peder skal leke med ridesenteret, og mor skal nette litt. Det funka fint, helt til jeg skulle titte inn på soverommet og ser at Peder har plukket fra hverandre HELE fuckings ridesenteret som vi brukte 1,5 time på å sette opp! :gaah: Og Hannah? Næææææh... hun hadde ikke sett NOE hun...
Og så middag. Der Peder hiver både mat, tallerken og gaffel - før jeg tar han vekk fra bordet og han HYLER hele resten av måltidet. Veldig koselig og avslappende julemiddag altså. Hannah, som nekter og spise og bare tuller, og når vi sier i fra ler hun oss midt i trynet. :mad:
MØKK!
Akkurat nå hadde jeg SÅ ønsket at vi hadde barnehage de to neste dagene. :sukk: Men det er ingen barn som har behov her, så den er stengt. Jeg har behov. Jeg har behov NÅ!! :(
Nå har jeg kjeftet og smelt litt ekstra, og putta de inn på rommet til Hannah, hatt igjen døra og bedt de om å LEKE til jeg kommer og sier i fra at de kan få se barne tv. Det holder neppe lenge.
Hadde en liten plan om fest i kveld, men jeg har ikke ork eller humør. Jula tar på når man har kronisk hodepine, masse familietreff og unger høy på sukker.
Kanskje jeg kan muntre deg opp litt med å si at jeg startet på jakken din i dag? :)
Skjønner det kan være slitsomt å ha de hjemme hele tiden når du ikke er i form, men kan ikke Frank ta de med seg ut og aktivisere de litt så får du slappet av med en bok elle rnoe?
Og kom deg på fest! Det er jo skikkelig avkobling :)
Det er liksom noe hver dag da... og i og med Peder har hangla med feber og går på antibiotika, synes jeg ikke det er alt for kult å dra han ut i minus ti og litt vind. :niks:
Det bunner nok litt i at vi er SLITEN begge to, av å aldri aldri få sove om natta. Blir litt nok noen ganger. :sparke:
Jeg hadde kanskje vurdert fest om vi hadde barnefri natt/formiddag, og jeg og Frank kunne dratt begge to. :vetikke: Men sånn som det er nå så orker jeg ikke helt.
Neida. Det er helt perfekt med store unger. Aldri krangel eller mas - bare glede, glede, glede og de hjelper gjerne til med å rydde, gå på butikken eller passe småsøsken. De elsker å lage mat og de rydder kjøkkenet etterpå. :filer:
Sier dere at jeg har vært heldig eller noe? Har ikke alle det sånn?
Kan dere ikke avlyse noe å bare være hjemme en dag da?
Vi er ferdig med værste besøksstyret her nå og dagene går mye lettere når gutta får litt ro på seg. Kombinert med en time eller to i snøen så går dagene ganske greit.
Vi voksne bytter litt på å leke med de slik at vi får litt avbrekk begge to iløpet av dagen.
Også husk på at dette nok er værste tiden. Allerede til væren vil Minsten få litt mer vett. :nemlig:
Prøv å senk skuldrene. En greier ikke få gjort så mye fornuftig når enn har to små aktive hjemme. :sitter selv i bomba hus:
Også prøv å le av det komiske i det hele. Jeg løper etter Minsten her som har fått det for seg at juletrekule er ball, at Lego kan kastes utover gulvet, at det er helt ok å bygge hus av alle putene i sofaen hele tiden, at når en er ferdig å drikke kan restene kastes i matavfallet osv osv osv.
Vi har og har hatt en deilig og avslappende jul. Alle har fri, alle koser seg og alle leker både inne og ute. Huset er fullt av egne og andres barn, kjellerstua er full av rapende og fisende gutteslamper på 16 som drikker julebrus og spiller PC, hunden har løpetid, ADHD-katten har vært i toppen på juletreet 2 ganger i dag (mot 3 i går, men kvelden er ennå ung :gal:) og gangen er full av dresser, votter og luer, våte og tørre om hverandre. Nå har vi nettopp gått en times tur i snøstorm og det gjorde godt for både kropp og sjel.
Det er slitsomt å ha barn, både små og store, men sånn er jo livet i en kort periode? :vetikke:
Alle har vel vært gjennom den perioden? Jeg kjenner i alle fall ingen som ikke har ønsket ungene sine pokker i vold i ny og ne, men det går jo heldigvis over?
Vi alle har vel vært der i hurmulhei- stunder, ja! Både en og kanskje flere ganger.... TIL OG MED OSS PEDAGOGENE..! :D
Men det går heldigvis over.... :jupp:
Håper resten av kvelden blir rolig og etter boka for deg, Necesario! :klem:
Dager som dette kan du le av (eller snufse av) om noen år... :humre:
For meg hjelper denne teksten/låta når det stormer som verst:
HVERDAG - Louis Jacoby
Når en morragretten unge
slår seg vrang og rekker tunge
og nekter å ta klær og støvler på.
Når melkeglasset veltes
og geitostmaten eltes
mellom fingre som er klønete og små.
Refr.
Så husk at denne dag må du ta vare på,
den forsvinner mellom fingra dine nå.
En gang vil du savne slitet,
da er det for sent å vite
det er du som gjør din dag og tinning grå.
Når skrikinga og skrålet
blir litt mer enn du kan tåle,
og du kjefter på en glede og en lek.
Når du har glemt å leve
midt i hverdagen og strevet,
og tålmodigheten din har satt sin strek...
Så husk....osv.
Du er kysten som de engang seiler fra.
Si meg hvem er stor og hvem er liten da
når fremtidshavet ligger som et speil,
så blås din medvind inn i deres seil.
Når lørda'n blir til sønda',
du ber en stille bønn da
om at unga ikke våkner klokka fem.
Men Vårherre kan'ke love
at du skal kunne sove
når to små kommer inn med morraklem.
Så husk at denne dag må du ta vare på,
den forsvinner mellom fingra dine nå.
En gang vil du savne slitet,
da er det for sent å vite
det er du som gjør din dag og tinning grå.
Det er allerede litt bedre. Vi har ligget i sofaen alle 4 nesten. Fnist og ledd litt, og sett litt barne tv. Nå er det litt yoghurt, før barna skal hives i seng. :lykkelig: Og selv om jeg vet Peder sikkert vil våkne 10 ganger, så blir det litt ro. :hjerter:
En unge hver er lurt, det funket fint for oss i dag kjente jeg. Det blir litt pusterom av det! Det er ikke noe gøy å springe etter 1-2-åringer, sikkert ikke for ungen heller. :hehehe: Og droppe juleselskap kan også være lurt, jeg også kjenner på at det nesten blir litt for mye. Ikke har vi fått vært særlig ute heller. I morgen har vi blank dag, så da skal vi ut!!
Vi skal jo bare sitte og sløve før vi drar på fest, så du kan jo komme oppom og sløve sammen med oss om du vil? :klemme:
Jeg skjønner deg, tro du meg. Jeg våger meg på å fastslå at problemet ikke er julen, ikke er hjemmedager, ikke er kaldt vær - men for lite søvn. Da blir evnen (og bittelitt viljen) til å finne konstruktive løsninger helt borte for min del, og det hele ender med konstant nedadgående spiral. I går sukket jeg tungt da jeg tenkte på at det er en hel uke til barnehage. Jeg har sovet lenge i natt (jada, jeg er er heldig som har sovende barn om natten, men det har ikke vært sånn så lenge), og plutselig har småbarnsilværelsen et lyserosa skjær igjen.
I går gikk ikke et eneste måltid ok, i dag tør jeg vedde på at de bråkte like mye, rotet like mye, sølte like mye, men jeg taklet det helt annerledes.
Dagens løsning var genial for vår del, med hypersosiale barn: jeg avleverte storebror hos fetter og kusine mens lillemann og jeg tok en liten handletur. Liten nok til at han taklet det, stor nok til at jeg hadde en følelse av å få lufte hodet. Så byttet vi, fetter og kusine kom hit og svigerinne fikk "fri". Dermed hadde mine barn hyggelig selskap, og jeg kunne lage middag i fred. De eldste var ute, de små lekte som aldri før inne. Det er knapt så jeg visste at lillemann var så flink til å leke som han demonstrerte i dag, da han hadde noen spennende å leke med.
Jeg tror at vi i vår familie burde bli langt flinkere på å gi hverandre helt, helt fri, om så bare en halv time. Far tar med seg guttene ut en halvtime, jeg leker på rommet med dem en halv time. Den halvtimen skal være reservert soving, om det enn høres aldri så kjedelig ut. (Skal jeg sove, må guttene være ute av hørevidde - dermed ute/på butikken/på besøk hos noen.) I tillegg går dagene som en lek når jeg bare har overskudd til å dra på besøk/invitere besøk, jeg får sosialisert meg, ungene fikser seg selv.
Barna er for så vidt greie. Men mannen har jeg lyst til å selge mot porto i dag. Kursen hans har falt betraktelig nå når han har lang juleferie.
Eller selge mot porto er drøyt. Det tar for lang tid. Jeg vil hive han ut. NÅ!!!! :gaah:
I går kunne jeg ha solgt ungene billig. Juleidyll, liksom....
Men jeg tror virkelig jeg ville ha taklet den evinnelige sutringa, klaginga, masinga, slåssing og hylinga myyyye bedre om jeg bare fikk mer enn to timer sammenhengende søvn.... Kanskje det til og med ville ha blitt mindre sutring, klaging, masing, slåssing og hyling fordi jeg ville ha hatt mer overskudd til å finne på ting, være i forkant av situasjonene og heller avlede ungene heller enn å gneldre oppgitt til de.... :wacko:
Ja, ja, bedre tider skal komme.... :messer innbitt:
Ja, det er nok lurt. Han var ikke med på juletrefesten i fjor, så tenkte han kunne få bli med i år liksom. Deling av barn er nok lurt, men akkurat nå var jo dette en ettermiddag der mannen sto og fiksa middag, kan liksom ikke sende han ut med Hannah da :knegg:
Klart at det har en del med søvn å gjøre. Og det påvirker både meg og Frank mye. Det er nesten sånn at man gruer seg til å legge seg, og ligger bare på nåler og venter på at P skal våkne. :gal:
Jeg lurer på om du har blitt lurt av Frank. Å lage ribbe innebærer ikke annet enn å legge den i langpanna, helle i 2 dl vann, ha på folie, ta av folie. Finito. :knegg:
Nei, du er ikke den eneste som synes det kan bli vel intenst med "ferie" for lenge. Vi har klart oss forholdsvis bra hittil (søvn hjelper definitivt), men de blir lett brakkesjuke begge to. Middager hvor alt flyter og grises må man jo nesten bare le litt av, selv om man blir halvgal mens det står på.
Jeg synes også Frank fikk en lett oppgave her. Og så må dere ikke lage så avanserte middager hvis de tar hele dagen :blunke: .
Gutter på nesten 2 må løpes etter hele tiden, sånn er det bare. Tror nok man bør være to med på juletrefest hvis man ikke selv skal bli drittlei.
Vi har også en som ikke er særlig selvdreven, men han har jo ingen å krangle med. Her drøyer vi morgenen lenge, så går vi ut alle sammen, så inn igjen. Man må på en måte ha et program føler jeg, ellers blir det bare tull. Og programmet bør innebære frisk luft, uansett temperatur. Men det er klart alt er lettere med ett barn som er 4.5, det kan ikke sammenlignes.
Ang nettene høres det ut som om dere har en jobb å gjøre der, jul eller ikke jul, hva driver han med om natta?
Ja, ut må vi! E har vært syk her så det har blitt mye inne på ham (og meg), mens faren er flink og har vært på skitur og sånt med minstegutten.
Men i dag ble begge sparket ut og jeg var ute med akebrettene en times tid. I morgen må vi ha en skikkelig plan tenker og jeg og vurderer skøyter evt kino med Alvin og gjengen.
Det var jeg som sa at F ikke trengte bli med, siden ingen av mine søstres menn skulle være med. Det var ikke SÅ pes på juletrefesten altså, men det ble bare sånn at i dag rant det litt over for meg. Det har nok NOE med hormoner å gjøre også. :knegg:
Mannen sto og laget ribbe med tilbehør da jeg kom hjem, så derfor tok jeg med meg barna opp for lek. :jupp:
Peder ja? Nei, den som visste hvorfor han gråter? :vetikke: Han bare gjør det. Hver natt. Han holder det ikke gående i timesvis når han våkner, men han våkner mange ganger liksom. Selv om han som regel er forholdsvis grei å roe. Vi skal få sjekket ører og sånn, har bestilt time. Men han har vært en del syk, og pga astma har han vært en del tett. Han sier en del "au". Så vi vet rett og slett ikke. :sukk:
Jeg tenker også vi må ha en skikkelig uteplan imorgen siden dagens utetur ble en liten tur på kirkegården :rødme: - veldig artig for en fireåring... Her er skistaver innkjøpt idag i håp om at det kan motivere til ski imorgen.
Ting er LITT lettere med Hannah på 4,5 ja. :knegg:
Vi har vært småturer ute i jula, men som sagt har det vært ganske ille kaldt her, og Peder har vært syk.
To av mine er på samme alder som dine, og å invitere venner av barna funker fint her. Skulle tro at det bare ble verre av å tilføre enda flere bråkebøtter, men faktisk underholder de hverandre så fint at det jeg kan sløve i sofaen i opptil flere minutter av gangen når de har besøk.
Kan dere ikke ta en natt i ny og ne hvor en ligger på madrass inne hos ham og den andre lukker døra inn til seg selv så den får sovet ordentlig? Vi synes sånn hyppig vekking går mye bedre når man ligger ved siden av, lettere å roe ned og man blir ikke så "stressa". Ikke at det er noen varig løsning, men noen netter til dere får sjekket opp?
Høres fornuftig ut å nøste opp i den enden, synes jeg. Mye vil nok bedre seg når dere sover bedre. Undersøke om det er medisinske grunner til at han ikke sover godt, og hvis ikke, tenke på å søke hjelp i forhold til søvnvaner (f.eks. Karin Naphaug, sovekarin.no, eller andre).
Madrass er testet, det funker ikke. :sukk: Da blir han bare hysterisk for han skal til oss/ser oss. Rommet hans er vegg i vegg, så vi våkner begge alltid, iallefall jeg som sover lett. :snurt: Men det er ikke sånn at jeg står opp mest altså, vi bytter på dette, og ofte er Frank mer oppe enn meg på akkurat det her. Men søvnen blir jo avbrutt.
Kan en ligge nede da? Bytte litt på for å ta dere inn en periode. Mangelfull søvn er noe dritt. Hilsen hun som sov på sofaen en natt i forrige uke og i kjellerstuen en annen. Jeg hadde en spygutt i sengen minog jeg fikk ikke sove pga manglende plass.
Jamen, du har jo kjøpt?!
Må jo gå da. Jeg likte det heller ikke før, men har begynt like det bedre og bedre :jupp: Du får bli med på Selbuskogen en dag! :highfive:
Det kan være det som skal til for å bryte en dårlig rytme/dårlige vaner, og jeg ville ikke hatt betenkeligheter med å prøve. Virkelig ikke. Prøv når han er i en god periode i forhold til sykdom og astma.
Ja, håper den kommer snart! :gal:
Nå kom jeg på at legen på legevakta sa at vi måtte til fastlegen da helga var over, og det er den jo nå. :o Får høre i morgen.
Dere er begge helt utslitte av søvnmangel, dere har derfor lite tålmodighet med barna og dere har ikke splittet opp for å sove ut skikkelig? Nå synes jeg dere ikke bruker problemfiksingsevnene deres helt. Men det er jo også en sideeffekt på for dårlig søvn. Man blir jo tåkete i hodet.
Hva om dere sover en natt hver med ørepropper. Sånn at en tar nattskiftet for så å få sove utover morgenen? Den som da har sovet med ørepropper er uthvilt og tar ungene fra tidlig morgen og så får den som tok nattskiftet sove ut? Sånn gjorde vi det da min var mindre og det hjalp en del å bare få en hel natt sammenhengende.
Litt av problemet er vel at jeg ikke klarer så mange hele netter alene med ansvaret for P. :sparke: Ikke akkurat nå med helsa mi. Det blir litt voldsomt. Og når F er på jobb så synes jeg det blir feil at han tar alle nettene også. Men nå i jula har han jo fri. Og vi kunne ha prøvd altså, men det er så møkk å ligge nede alene på et varmt rom (har ikke vindu som kan åpnes enda). Jeg sover ekstremt dårlig alene. :flau:
Vår minste var håpløs med søvnen, det ble en skikkelig uvane å våkne hver eneste natt - og gjerne mange ganger per natt. Han holdt på til han var over 2 år. Det begynte nok med at han var plaget av eksem, men den ble bedre og da var den vonde vanen som hang igjen. Vi greide ikke å finne noen knep for å få han til å sove, men da han ble større ble det bedre av seg selv. Sakte men sikkert. Nå sover han hele natten igjennom, og i jula har han lagt seg 21.30 og sovet til 9.30 hver morgen.
Så det blir bedre, helt sikkert. Men gjør som andre her anbefaler - sørg for å få litt søvn hver seg, ellers blir dere gale begge to.
Et par netter som er skikkelig god søvn i uka er et must i alle fall. Jeg skjønner det ikke er så rålett å få til, men hadde satt inn store krefter på å få det til. Det var i en sånn periode mannen min og jeg hadde mottoet "Sleep is the new sex". :knegg:
Når vi har hatt våkeperioder med baby har vi delt natta i to. Mannen har lagt seg kl. 22 og har hatt helt "fri" til rundt 02-03 om natta. Og så har han tatt over, og jeg dyttet øreproppene langt inn. Hvis det er såpass tøft med søvn så hadde jeg glatt ofret felles ekteseng for en periode. Noe vi også forsåvidt har gjort i flere perioder som har strekt seg over tid.
Vi lå annenhver natt på rommet til minstemann i bortimot et halvt år. Han våknet også annenhver time fra midnatt til i sekstiden om morgenen. :gal:
Ganske kjipt og slitsomt, men det var pukka nødvendig at iallfall en av oss fikk normal søvn.
Dere har nok et poeng. Men vi har kanskje blitt litt likegyldig? :vetikke: Siden dette i grunn har pågått helt siden han kom til denne verden for snart 2 år siden. Vi er vant til å være mye og ofte oppe med denne karen. Og vi har liksom prøvd mange ulike metoder for å få snudd gutten. :gal:
Jeg tenker litt at dere bør få utelukket at det er noe medisinsk, og etterpå vurdere å gå hardere til verks. Det kan jo isåfall diskuteres om det er riktig at dere står opp hver gang han våkner. Men man bør først få sjekket ører og slikt.
Men det må da være en voldsom misbruk av tid og energi at dere begge våkner hver gang Peder våkner? Da blir man jo gjerne liggende på nåler? Dere burde sette av hellig tid til hver av dere, hvor dere er totalt "av vakt" synes jeg.
Ja, vi må iallefall få sjekket om det er noe trykk i ørene eller noe sånt som gjør at han sliter. Han har jo ligget med hevet seng alltid liksom. Tidligere tenkte vi at det var fordi han var tett, men nå får han jo astmamedisin og. :vetikke:
Vi har definitivt prøvd å ikke stå opp noen ganger. Det fungerte greit på H, men tydeligvis ikke på denne karen. :o
Ja, jeg vet. Jeg tror nok at mannen våkner "mindre" enn meg, for han sover mye tyngre enn meg og er flinkere til å koble ut. Jeg våkner jo om ei mus fiser i etasjen under. :p Det er ikke sånn at jeg blir liggende våken heller, når det er mannens tur, men søvnen brytes jo.
Det er nesten en lettelse å lese at andre også har dager hvor man ikke takler mammarollen så bra. Mannen var på jobb i dag, og barna og jeg skulle ut og ake (bare rett utenfor huset altså). Makan så mye sutring, masing og "orker ikke gå opp bakken - dra meg"! Tror de jeg er pakkeslet deres eller?
Ble kort prosess på den uteturen. Og når vi hadde kommet inn var barna fornøyde og jeg var helt nede i kjelleren og følte meg som nabolagets mest udugelige mor :(. Reaksjonen var ikke helt proposjonal med hvordan dagen har forløpt altså, men jeg ble såå lei meg. :sukk:
Bedre å sove ekstremt dårlig pga avbrutt søvn, da? :dulte: Prøv. Det er jo kjempelett å i det minste prøve noen dager. God søvn er ikke til å kimse av, jeg merker veldig godt på meg selv hvor avhengig jeg er av det. :nemlig:
Nei, det er kanskje ikke bedre altså. Det har bare med vane å gjøre. :o
Heldigvis har vi en ordning som gjør at vi får ligge utpå til kl 10 (deromkring) hver vår dag. Det hjelper litt. :jupp:
Eg har høyrt om nokon som har sove kvar for seg i to periodar, kvar periode på omlag to år. Den eine har da sove på ei madrass i stova i totalt fire år over ein periode på 7 år. Ein gjer visst mykje i håp om å få sove!
I natt tok Frank og sto opp hver gang. :nemlig:
Jeg våknet jo, men jeg slapp iallefall å stå opp. Men tipper han våknet 6-7 ganger fra kl tolv i går til kl seks i morges.
Forøvrig må jeg få legge til at jeg har ikke en mann som slenger på sofaen og ser på tv - feks når jeg var borte i går. Jeg har en mann som er nesten litt irriterende aktiv/arbeidende. Så han hadde dradd over gulvene og vasket klær også, på de 2 timene. :knegg:
Men du - det er jo skrekkelig slitsomt for Peder også å våkne sånn. Det gjør ham sliten og mer krevende enn han opprinnelig skulle vært.
Jeg sitter og tenker - han har astma, er en del syk, våkner i ett kjør om natta... Har du sjekket jernlagrene hans? Ikke bare blodprosent men faktisk jernlagre? Og om de er lave - sørg for å få ham sjekket for refluks. Dette er nemlig sånn min minste var. Da de omsider fant refluksen var han seks år, men da ble han en helt ny gutt som sov hele natta gjennom og ble blid som en sol. Eh - i forhold. Dessuten forsvant astmaplager og det meste ganske greit når han ble kvitt spiserørsbetennelsen som ble skapt av refluksen. De plagene var linket til at betennelsen spiste opp jernlageret hans og dermed svekket immunforsvaret.
Et trekk som endret seg dramatisk var hvordan han var ved måltider. Han var alltid veldig urolig ved alle måltider. Det viste seg at kom av at når det ble tilført mat så ble spiserøret provosert ekstra. Dette var for det første ubehagelig og for det andre medførte det at han fikk utløst tømmerefleksen sånn at han måtte på do. Det slo aldri feil - han måtte alltid gå fra bordet og gå på do underveis.
Men som sagt - etter at de fant refluksen falt hele kabalen på plass.
Ah, ok! Takk for tips!
Selv om jeg ikke helt skjønner greia med "fant refluksen". :blånn: Jeg får vel søke litt på nett ;)
Klart det er slitsomt for han også. :sukk:
Måltider ja. Han spiser ganske lite hjemme for tiden iallefall, og er veldig urolig. Men skal ta det med meg til legen.
De fant refluksen da vi omsider kom til en barnelege som tok seg litt mer enn tre minutter. Vi var henvist for utredning av cøliaki da han var så løs i magen, men legen tok en lang prat og mente dette hørtes ut som noe annet. Så la han ned en sonde som måler pH i spiserører et døgn, skrev ut en resept og så var han bra.
Vi har Theodor som herper det meste og knuser det som kan knuses. For hans del roer han seg mye hvis han aktiviseres mye. Så vi deler han ofte. Nå er jeg oppe med han,så følger jeg han hvert sekund. Vi ser litt på barnetv og pusler litt. Så tar Øyvind over snart. Vi får ikke gått ut i dag siden det er -20. Men etter at han har sovet blir det svømmehall i et par timer. Aktivisering er iallefall alfa og omega her. Theodor skal ikke i bhg før 11 januar,og kjenner det er lenge til. Men siden de "sliter" med han der også så tenker jeg at det er ikke bare jeg som mener at han er hyper.
Kan dere ikke dele dere litt med barna?Få barnevakt noen timer?
som om jeg skulle sakt det selv! Her har det bare vært kaos.
alt begynte lille julaften, jeg hadde masse og gjøre da min sambo bestemte seg for ågå tur kl 9 om morgene i 3 timer. når han kom tilbake, men SÅ hadde alle rørene hjemme hos mamma og pappa fråset fulstendig, så de var uten vann. Der satt søster med babyen også, så det var fult kaos.
Han måtte bare dra dit øyeblikkelig, uten at jeg og han fikk dratt i butikkene(jeg har ikke lappen) og ongen var forkjølet i tilegg, så husarbeid kunne jeg glemme.
sambo var dær borte i mange timer, rørene sprakk, vannlekasje på badet.
Min lillesøster skulle komme og hjelpe meg, men mamma bare dro i fra henne til en øy uttfor byen sånn pluttselig, og tokk med seg barnestolen til søster, så de kom seg ikke ned til meg for og hjelpe før i 5 tiden.
Min svigerbror ringte og fortalte av guttongen hadde fådt spysyka i bilden på tur ned hit.
Når sambo var fedig med rør, måtta han reparere på bilen sin, for den var gån, så je fikk ALDRI vasket hjemme.
Julaften:svigerbror spyr, og kaos, 11 stk i et hus!
1 juledag: jeg er dårlig, vi skla egentlig til min svigerfar og spise middag, han bor 1 time unna byen.
Jeg klarer ikke dra, sir til min kjære at jeg kommer til og spy, jeg er dårlig, kan du bli hjemme.
Han svarer at jeg må bare spise litt så går det bra.
Blir dårligere, sier jeg er DÅRLIG! bli hjemme. "det var litt sent å si det , nu sto broren og søstra og venta på han, hade"
Jeg sitter alene i 12 timer å spyr og driter alene, mens jeg prøver og ta vare på mn 9 mnd onge. :mumle:
ingen kunne hjelpe meg for,
hos mine foreldre spyr nå, mamma,pappa,og storesøster og babyen hennes.:dåne:
Resten av gjengen kommer etter i løpet av kvelden/natten.
Min sambo fikk null sympati når han dagen etterpå begynner å spy.
Ryggen,hofte nakke har også streiket i tilegg.
Resten av dagene er bare kaos og styr. Den eneste som ikke har spydd er min onge, og det er utrolig at han har overled 10 stk med spysyke:sjokk: men han har slimhoste og tett nese, og har tygget sund puppene mine atter en gang.:sukk:
Jeg vil nødig "pushe" sovemedisin altså. Men jeg kjenner noen som gikk til det skrittet etter 2 år med terror. Og etter et par uker var det slutt på de hyppige oppvåkningene. Mønsteret måtte bare brytes en gang for alle og de sluttet fort med Vallergan igjen. Men det er klart, er det noe medisinsk i veien med Peder som dere ikke har oppdaget ennå så må jo annen behandling prøves først. Og jeg ville i hvert fall prøvd det meste før jeg gikk til det skrittet.
For egen del har jeg forresten flere ganger sovet på sofaen mens pappaen har tatt minsten på natten. For meg fungerer det greit, så lenge ikke storesøster også våkner midt på natten og insisterer på å få sove sammen med meg på sofaen. :gal:
Jeg ville sjekket ut alt medisinsk først. Det er ikke fordi jeg er motstander av Vallergan o.l, men fordi jeg har prøvd det til to unger uten resultat pga underliggende medisinske ting.
Jeg ser Smilefjes har nevnt det samme som jeg skulle si. Få han sjekket for refluks. Har noen sjekket om han har store mandler? Min lillemann har alltid vært masse våken på nettene, men etter at vi fikk medisiner mot refluksen og bricanyl for å åpne opp luftveiene så sover han bedre. Han også våknet opp og gråt uten noe forklaring mange ganger hver natt. Han sover ikke hele natten enda, men det er mye bedre enn det var.
Absolutt, det jeg sa om ribba var på fleip altså. :knegg: (Men det måtte jo bare kommenteres, for ribbe er utrolig enkelt å lage).
Helt enig med trøtt - undersøk først om det er medisinske årsaker til at han sover dårlig. Er det ikke det, ville jeg prøvd antihistaminer. Det kan være en dårlig sirkel som trengs å brytes.
Vi har hatt en nydelig jul, bortsett fra at jeg er i hangleform nå. Ungene styrer seg stort sett selv, og lite krangling tatt i betraktning at de har hatt fri i mange dager alt.
Jeg har en gutt som ikke begynte å sove før han var 7 - da etter drastisk kostholdsendring og endel andre småtriks.
Lillegutt våknet hvert 10. minutt det første året, etter det var det bare..10-15 ganger om natta, og hylte og måtte roes - hver gang.
Også har det blitt mindre og mindre helt til han nå bare er oppe en gang om natta og sover 8-9 timer (som er sinnsykt lenge til han å være). I årevis har vi hatt morran mellom 04 og 05...
JEG vet hvorfor det er sånn - han har kraftig refluks og magesmerter, men dessverre er det ikke så mye mer å gjøre med det enn det jeg allerede gjør.
Da jeg fortsatt var gift og vi var to om det, tok jeg først alle nettene - siden jeg var hjemme med lillegutt og eksen jobbet. Bad idea! Jeg endte opp fullstendig utslitt, kunne ikke kjøre bil engang for jeg var så sliten - fikk kanskje 1-2 timers søvn per natt i 10-minuttersbolker, også en liten middagspause utpå ettermiddagen. Så begynte vi å bytte på netter. Det ble for mye for eksen, som skulle på jobb etter disse søvnløse nettene.
Så vi endte med å halvdele nettene, og den andre personen gikk HELT i andre enden av huset, nærmest med ørepropper i, for å få sovet sine få timer. Og i helgene fikk en av oss sove to timer ekstra hver morgen.
I en periode på flere år betydde det at den som hadde "morravakt" gikk og la seg mellom 19-21, for å ha "vakt" fra 01-tida. Og den andre hadde vakt til 0100, og sto opp for morgenen (mellom 05 og 06). Religiøst.
Om dere synes det er "fint" å ligge inntil hverandre hjelper fint lite om dere, eller en av dere, ikke får nok søvn. Min erfaring: I det korte løp ødelegger det konsentrasjonsevne, humør og litt sånt småtteri. I det lange løp blir du utslitt av det, mister matlysten, mister hukommelsen. Etter mange år er du margsliten på en måte som hvertfall jeg føler aldri, aldri vil gi seg. Jeg kan nå sove i 18 timer i strekk om jeg har barnepass til lillegutt, det tar meg en god 3-4 dager å bli skikkelig uthvilt. Helsa mi har fått lide under dette - jeg her noe hjertegreier jeg nok hadde sluppet om jeg hadde fått sove ordentlig. Jobben og karrieren lider, osv.
Søvn er ikke noe ufarlige smågreier altså!
finn ut hvorfor han våkner. Luk ut alt sykdomsrelatert. Våkner han fortsatt, be om å få "saktevirkende" melatonin hos legen og se om det funker. Evt. noe annet for at han skal få sove. Det er ikke godt for han heller å ikke få den søvna han trenger
sørg for guds skyld for å få dere søvn selv! Det er alfa og omega!!
Sørg for at han blir skikkelig utredet mtp astma, og be ev. om en henvisning til ØHN oghså. Lillebror fikk et nytt liv etter operasjonen (fjerning av mandler og falske mandler) i høst. Han har fremdeles alvorlig grad av astma, men nå får han ikke like hyppige infeksjoner og sover også mye bedre om nettene. Astmaen har vi stort sett kontroll på nå, men vi merker jo en forverring når han får infeksjoner.
Hvor lenge har dere prøvd, da? Jeg spør, for selv om jeg ikke er noen stor tilhenger av den berømte Ferbermetoden, så har jeg et vennepar som holdt ut et forferdelig leven i to kvelder, for deretter å ubegripelig raskt ha løst et problem som for dem hadde vært nokså uutholdelig i lang, lang tid. I slike situasjoner tror jeg at jeg hadde vært villig til å gi det en sjanse. :nemlig:
