Slettet bruker sa for 15år siden:

Jeg har sett puppene. De var fine.
Noen som har sett flere deler?

:lappeteppekompliment:

Sundae sa for 15år siden:

(Det var nok tatoveringsbilde jeg tenkte på, ja, og så noen andre "actionbilder" eller hva man nå skal kalle det...:))

Det fasinerende med denne problematikken er jo at hodet, intellektet, vet at det ikke er noe feil med hvordan man ser ut men (selv-)følelsen henger ikke med. Jeg blir alltid imponert over frodige damer som har på seg avslørende klær, bikini eller som åpenbart ikke bryr seg. Jeg har ikke hatt bikini siden lillemor ble født og velger gjerne litt store, uformlige klær hvis jeg skal pynte meg....og jeg blir jo ikke akkurat finere av det! :rolleyes:

Men; den eneste som kan gjøre noe med det er jo en selv; enten slanke seg eller akseptere tingenes tilstand. :nemlig:

Sitron sa for 15år siden:

Altså, jeg har ikke noe imot leggene mine. Men lekre er de ikke. Jeg er av den typen som legger på seg overalt. Så er jeg feit over rompa, så er jeg feit over leggen også. Det er ganske fasinerende det der, med hvor man legger på seg. Noen får jo kun bilring, selv damer. Mens andre legger på seg på lår og rompe og ikke noe i puppa liksom. Er det en ting som er sikkert; kroppen min er iallfall helhetlig. :knegg:

nolo sa for 15år siden:

Sånn tenker jeg også. Jeg vil ikke alltid ha vært fin før. Som oftest er jeg helt ok nå også. Med rynker og bilring. Jeg har hatt flaks med helsen og har en kropp som fungerer godt, og har bare ganske sjelden skikkelig styggedager.

Billa sa for 15år siden:

Av og til er jeg flott, og av og til er jeg ikke det. Siste fest jeg var på følte jeg meg fryktelig fin, fra topp til tå. Da er jeg sosial og morsom, og fikk massevis av komplementer.

Jeg vet veldig godt at innsiden synes gjennom på utsiden. Nå om dagen er jeg ikke i form og det synes veldig godt :sukk:

Blånn sa for 15år siden:

Jeg er nok ikke flink nok.

Jeg har ei venninne som gikk gjennom et samlivsbrudd for noen år siden og sto der med den oppfatningen at hun ikke kunne kjøpe klær som var fine osv. Det hun gjorde i tiden etter bruddet var å finne personer rundt henne som tok vare på henne. Hun fant en frisør som "kan" hennes hår, gikk til en kles- og fargekonsulent og fikk hjelp til å finne sin stil og har også ei som er flink med makeup/hudpleie som hun besøker jevnlig.. Alt for å bygge seg selv opp. Hun er ei utrolig flott jente.

Selv hermer jeg litt. Vi har samme dame som hjelper oss med makeup/hudpleie og jeg har funnet ut at jeg skal bruke litt penger på meg selv der. Jeg sminker meg ganske mye (selv om min nærmeste mannlige kollega nesten ikke trodde det da jeg sa det). Ikke for andre, men for meg selv. Sminken er diskret, men den er der for min del. Jeg er i ferd med å ta en mastergrad på eget initiativ. Og begynner etterhvert å skjønne at det faktisk er litt imponerende å få til det ved siden av full jobb og familie. Det hjelper på selvtilliten. Akkurat nå veier jeg noen kilo for mye, men er i ferd med å finne en klesstil jeg liker. Da spiller ikke de ekstra kiloene for mye. Og så regner jeg med at noen av dem går av igjen når jeg er ferdig med å trøstespise meg gjennom masteren min. ;)

Det med eget selvbilde tror jeg er noe som må jobbes mye med. Jeg planlegger etterhvert å utvide den nye garderoben min med enda flere plagg som jeg trives i osv. Jeg skal også finne meg en frisør som gjør akkurat meg fin på håret. Og så får jeg fortsette å ta med meg valkene mine på stranda om sommeren og late som om jeg ikke bryr meg. ;)

Jeg vil også si at dette er noe jeg jobber mye med i forhold til elevene mine. De er nå på femte trinn og kroppene er i ferd med å utvikle seg. Jeg godtar ikke at noen kommenterer på kropp, spesielt ikke negativt. Og har snakket mye om at kropper er forskjellige og at det som er viktig er å bevege seg og spise variert. Rett og slett. Jeg har også noe fokus på at det er helt naturlig at kroppene forandrer seg og hvorfor det er sånn at jentekroppen får bredere hofter og mer former. Jeg prøver rett og slett å allminneliggjøre kropp - kroppen er noe alle har og alles kropper er forskjellige og det er fasinerende!

Arktis sa for 15år siden:

Jeg har vel aldri vært hverken pen eller søt eller sexy, og har hatt store komplekser før, syns ikke jeg er noe finere nå, men driter mer i det. Er vel innerst inne både sjenert og nervøs, men klarer å late som om jeg ikke er det, og da løsner det etter hvert.

Men en ting jeg tenker på av og til: Hvordan hadde livet vært om jeg var pen? Hadde jeg hatt det lettere, fått flere muligheter osv? Syns det virker sånn men folk har vel sine issues uansett.

m^2 sa for 15år siden:

Jeg tenker at å være pen eller stygg er så relativt og overflate-flatt at det betyr lite.
Før jaget jeg mye etter å være pen aka tynn, og forsåvidt også aka flink, men klarte selvsagt aldri å komme dit jeg ville. Jeg tror det nærmest ligger litt i begrepet :humre:
Men nå ser jeg at det er så mange andre ting som er så utrolig mye mer viktig enn en liten praktisk detalj som utseendet.

Å være vakker derimot, i betydningen at andre ser gode ting i deg, eller å være givende, snill. Å klare å gi eller tilføre andre noe positivt. Å være en som gjør en forskjell. Som betyr noe for andre.
Da kjenner jeg at et lite tall på en dings til å stå på blir så ufattelig lite i forskjell, en rynke ekstra betyr ikke noe mer eller mindre enn at man har smilt flere ganger, og den lille blubben på magen - vel, so? Så lenge man er sunn?

Og faktisk, så føler jeg meg vakker. Så selvgodt det enn høres ut :)

Sitron sa for 15år siden:

Så så lenge man er sunn, så er det ett fett hvordan man ser ut? Hvorfor? Tror du ikke dette enorme fokuset på sunnhet (og innunder er det faktisk implisert slank, om man vil eller ikke) fører til like mye stigmatisering som om man bytter ut å være sunn med slank? For man har jo bare byttet ut et "skjellsord" med et annet; mens man før var feit, så er man nå usunn. Men ja. Du har jo selvsagt rett i at det er bra å være sunn. Men ofte så legges det da opp til mer enn et normalt kosthold. Og ja, jeg for eksempel spiser frukt, jeg spiser grønnsaker, jeg spiser fisk. Og jeg spiser chips og drikker brus og spiser sjokolade og har til og med hvit pasta og hvit ris. Noe som ifølge enkelte nærmest er en dødssynd. Iallfall når man er feit.

Så, om man skal flisespikke på det her, så nei. Hvorfor skulle en ekstra rynke, en blubbete mage, eller whatnot, være mindre verdt om man ikke er "sunn"?

m^2 sa for 15år siden:

Nei, for meg så betyr sunn at man funker i det livet man har rett og slett. Si frisk istedet da, kanskje det er et bedre ord? God helse?
Jeg f.eks - hadde dårlg helse, fordi hjertet mitt funket ikke som det skulle. Jeg fungerte ikke i livet mitt. Jeg var usunn. Nå får jeg medisiner, og kroppen min fungerer igjen. Jeg kan leve det livet jeg har.

Har man ikke god helse- uansett grunn - er det en annen grunn til å jobbe med ting, eller behandle ting, enn det rent utseendemessige. Og man kan endre den helsen man har uten at en kilo endres. Det er det jeg mener, vekta ER ikke det viktigste.
Og om man er pen eller stygg, slik det defineres av "hvem det nå enn er som definerer sånt" er heller ikke det viktigste.

For meg hadde det vært helt utopisk å ta en plastisk operasjon ut fra utseende. Men hadde det hatt noe med helse (sunnhet) å gjøre, så hadde det vært noe annet. For MEG. Hadde en dårlig helse kunne blitt bedre, altså, iberegnet dårlig mental helse.

m^2 sa for 15år siden:

Altså, jeg har overhodet ikke skrevet noe som indikerer det.

Sitron sa for 15år siden:

Men ER man feit, så er man ikke sunn nok. Så enkelt er det. Med mindre man plages av en sykdom som gjør at vekten er oppe. Så med alt dette pratet om å være sunn og ditt og datt, så er det bare en ny vri på fokuset om at å være feit er kjipt. Ja, mange er sunne for sin egen del, men jeg tror neppe det noensinne har vært mer fokus på sunnhet og mat enn de siste årene. Og ja, jeg er jo enig i at det må være et visst fokus, men jeg syns seriøst det går over stokk og stein. Ikke rart folk sitter hjemme og eter.

Sitron sa for 15år siden:

At du ikke har skrevet det, betyr ikke at det er slik. Men nå var ikke denne tråden ment å være en debatt mellom sunn vs usunn. Jeg skjønner uansett ikke nødvendigheten av å måtte stille kriterier for å være aksepter. Så lenge man er sunn, liksom, så er det ett fett hvordan man ser ut.

m^2 sa for 15år siden:

Jeg er uenig. Det er ikke sånn jeg tenker på "sunn", for meg har sunn null og niks å gjøre med vekta.

m^2 sa for 15år siden:

Ja, for meg er det viktigere å være sunn enn å være pen (eller stygg).
Helse og en kropp som fungerer er det viktigste, resten er staffasje.

Sitron sa for 15år siden:

Men likevel nevnte du det i sammenheng med strekkmerker og vekt.

m^2 sa for 15år siden:

strekkmerker? :gruble:

Sitron sa for 15år siden:

Sorry, rynker var det.

Divine sa for 15år siden:

Jeg er enig med Sitron. Og nei, ikke ut fra det m^2 skrev (for jeg ser ikke at m^2 skrev noe "galt"), men ut fra hva folk flest sier. Det er derfor jeg kaller en spade for en spade og sier at jeg skal begynne å slanke meg i morgen, og ha et slankeår. Jeg skal slanke meg for å bli tynnere. Sunn og frisk er jeg fra før av. Jeg er pisslei av disse eufemismene som herjer for tiden. Sunnhet, livsstilsendring, fornuftig kosthold osv, er stort sett ensbetydende med slanking. Så det er ikke så rart at de som faktisk mener SUNN når de sier SUNN og ikke inpliseitt mener TYNN, blir misforstått. Det ER jo faktisk folk der ute som ønsker å spise annerledes for å bli friskere (færre vondter, mindre migrene, u name it), men jeg tror de i liten grad får være i fred, på en måte. Jeg tror at folk flest antar at det ligger et ønske om vektreduksjon bak.

Og ordet "livsstil" får jeg fnatt av. Jeg skal slanke meg, jeg skal ikke endre livsstil. Alt dette livsstilspratet har lenge fått meg til å tro at det at jeg er overvektig tilsier at jeg er en dårlig person fordi overvektig = dårlig livsstil. Jeg har ingen dårlig livsstil. Jeg overspiser fordi jeg sliter med forholdet til mat, men hva har det med min generelle livsstil å gjøre? Jeg liker heller ikke at slanke- og kostholdsorganisasjoner har livsstilsklubber, hva i all verden skal DET bety? At man ikke bare slanker seg, men med dette skal få en pakkeløsning på hvordan man skal leve livet sitt?

Digresjon, men ...

Sitron sa for 15år siden:

Bravo. Der sa du det mye bedre enn jeg.

Bluen sa for 15år siden:

Godt sagt, Divine!

Skvetten sa for 15år siden:

Divine påpeker noe veldig viktig, for det må være lov å si at man har en sunn livsstil og at man faktisk ønsker en vektreduksjon. Selv vet jeg jo at jeg ikke bør ned i vekt men få en sunnere livsstil i form av å trene mindre og spise mer. Så det er utopisk å si at det å være slank alltid er å være sunn.

Wix sa for 15år siden:

Jeg er litt enig med Divine i at det må gå an å si at man slanker seg hvis det er å bli tynnere som er målet.

Men jeg mener at det i definisjonen av ordet "god livsstil" ligger blant annet det å spise fornuftig. Det ligger også ting som å ikke røyke, moderat alkoholinntak, god søvn, passe med fysisk aktivitet og hvile, men kosthold er absolutt en av de viktigste tingene. I mitt hode henger det ikke sammen å overspise samtidig som man har god livsstil.

kiki sa for 15år siden:

Jeg har alltid hatt dårlig selvtillit, og synes selv jeg er skikkelig stygg. Det er sånn at jeg tror folk tenker det om meg når de ser meg på gata; "hun der var stygg". Jeg tenker jo ikke slik om andre, men allikevel...Kanskje det skal være mitt mål dette året? Å prøve å snu tankegangen litt....

rine sa for 15år siden:

Det siste stusset jeg også litt på.

Tenkte også på en annen ting: Er ikke slanking livsstilsendring, da? :undrer: Man må jo nødvendigvis ta noen grep som fører til at man går ned i vekt, men hvis man har tenkt å kaste disse på båten med en gang man har nådd vektmålet, er man jo snart tilbake der man startet. (I should know...:rolleyes:) Ergo er det vel en livsstilsendring man er (eller bør være) ute etter?

Sitron sa for 15år siden:

Jeg har aldri lagt om livet mitt de gangene jeg faktisk har slanket meg. Og jeg har slanket meg meget vellykket til tider.

rine sa for 15år siden:

Sitron: Hvordan i all verden klarer du å slanke deg uten å legge om livet på en eller annen måte. Jeg snakker ikke om full forandring på alt, men ettellerannet må jo endres på hvis man ønsker å gå ned i vekt? :confused:

Sitron sa for 15år siden:

Det er jo bare maten. Man er generelt ganske ofte feit fordi man overspiser. Ønsker man å slanke seg, så spiser man bare mindre og gjerne litt sunnere. Hvordan livet mitt blir lagt om ved noen små grep når det gjelder mat, det skjønner jeg faktisk ikke.

rine sa for 15år siden:

Det er vel et definisjonsspørsmål. For meg ville f.eks det å kutte ut sjokolade betydd en livsstilsendring. :avhengig:
:knegg:

Sitron sa for 15år siden:

Jeg har drukket sjokolademelk til frokost og spist rundstykker med nugatti og ost. Så kanskje du har rett. :knegg: Til mitt forsvar kjøpes sånt bare to ganger i året, så jeg må fråtse mens det er i hus. Før ungene kommer hjem, liksom.

Mandino sa for 15år siden:

Jeg har en mann som gir meg mange komplimenter og som faktisk får meg til å føle meg vakker. Det samme gjelder jentene våre - og de hører at pappa sier mye fint om mamma. Det smitter over på meg og jeg er blitt flinkere selv til å gi komplimenter. Komplimentene gjelder ikke bare det ytre, men like mye det indre.

Skilpadda sa for 15år siden:

Hvis det f.eks. er snakk om å spise skinke på brødskivene i stedet for salami, og drikke skummet melk i stedet for helmelk, så synes jeg ikke det kan karakteriseres som "livsstilsendring". (Mens dersom det er snakk om å endre fra "to digre måltider om dagen med bare junk food og godterier" til "fem sunne, magre, varierte måltider hver dag", så er livsstilsendring en bra betegnelse.) Og så er det fullt mulig å ha et sunt og bra kosthold og en sunn livsstil selv om man er overvektig - og dersom man har stabil vekt med sitt nåværende opplegg, kan det godt hende man kan gå ned i vekt med en kortvarig endring, og beholde vekten når man går tilbake på det stabile opplegget man pleier å ha.

Avelonia sa for 15år siden:

Får jo høre at jeg er veldig beautiful, men jeg vet ikke om jeg er helt enig jeg altså.:)

Harriet Vane sa for 15år siden:

Å spise seg i transe på sjokoladeboller er ikke en del av et sunt kosthold i mitt hode. Og tynn er ikke det samme som sunn. Jeg har vært kjempetynn, men maksimalt usunn; røykte tyve om dagen, spiste ikke før langt ut på dagen da jeg kjente meg svimmel og kom på at jeg burde spise noe, drakk 2-3 liter kaffe og like mye øl hver dagt. Men jeg smatt altså inn i str. 34-36. Det blir jo helt tåpelig å påstå at tynn = sunn. Jeg er MYE sunnere nå, selv om jeg er tyngre.

Polyanna sa for 15år siden:

Jeg tror kanskje det er ulike oppfatninger om hva "livsstil" er?

For hvis man mener "hverdagsopplegg" så ser jeg jo at dersom man trener jevnlig, spiser sunne og varierte måltider og sover godt, MEN overspiser i tillegg, sv og til, så er jo hverdagsopplegget bra, men med en usunn aktivitet eller lidelse i tillegg, på en måte.

Ellers så skal jeg legge meg mims visdomsord på minne: jeg vil ikke bare ha vært fin FØR!

Ullvott sa for 15år siden:

Jeg fikk ikke helt tak i hvorfor det var så galt å snakke om livsstilsendring :confused:

Dersom man ønsker å slanke seg og ønsker at det skal vare er det vel naturlig at man ikke kan gå tilbake til det som gjorde at man la på seg i første omgang?

Ullvott sa for 15år siden:

Nå leste jeg denne igjen. Da er det vel mer snakk om en kostholdsendring tenker jeg.

Hyacinth sa for 15år siden:

Ikke jeg heller, og det har jeg aldri gjort. Jeg har tenkt på det flere ganger, for det er noen ganger litt rart, siden det jeg ser i speilet jo er det andre mennesker ser, men det er ikke slik jeg oppfatter meg selv og jeg blir ofte litt "overrasket" når jeg ser meg i speilet. Det er liksom ikke meg.

Jeg er stort sett fornøyd med utseendet mitt, men jeg har enkelte komplekser. Ikke enkelte, forresten. Ett. Magen min. Den harmonerer ikke med resten av kroppen min, og den er helt grei som den er, synes jeg.

mocci sa for 15år siden:

Det kan jeg skrive under på. :nikker: Jeg er tynn men det skyldes ihvertfall ikke mitt "sunne" kosthold, hvor jeg hiver innpå sjokkis, chips, godteri og fet mat.
Jeg er vel i gruppen som burde være fornøyd med egen kropp siden jeg er tynn. Men i mine øyne er jeg for tynn og mitt høyeste ønske er å legge på meg, derav feite kosten min. I tillegg har jeg eksem i ansiktet som gjør at jeg ofte føler meg miserabel, man føler seg ikke spesielt lekker med et rødflekket/flambert ansikt. Pupper er også mangelvare, kaller meg selv for miss boobless. :D :galgenhumor:

Joika sa for 15år siden:

Overspising har ofte komplekse psykiske årsaker, så man kan ha veldig bra livsstil og likevel har perioder hvor man overspiser. Det blir litt som å si at man ikke kan være deprimert om man har en god livsstil, og det vet de fleste at fint går ann tror jeg. Men det syntes ikke i form av økt vekt.

Pebbles sa for 15år siden:

Spot on, Joika.

Kirsebær sa for 15år siden:

Jeg har mange ting jeg er misfornøyd med med meg selv, men i det store og hele så er jeg nesten litt for glad i meg selv, tror jeg. :knegg:

Jeg mener jeg er fin og smart og morsom og tøff. Helt oppriktig. Og jeg syns ikke jeg er selvgod heller.
Hadde jeg hatt litt mindre trua på/sansen for meg selv så hadde jeg kanskje valgt å ta tak i de delene av livet mitt som ikke er helt bra.