Strutsen sa for 13år siden:

...

Hulda sa for 13år siden:

Huff, stakkars edderkopp... :(

:fnis:

Eneste som får meg til å løpe "galning" er veps, da bryr jeg meg ikke så hardt om barna ser meg...

Edderkopper derimot, liker jeg.
Har en tattis på leggen av en også. :knegg:

Hvis du tåler å se en korsedderkopp, kan jeg legge inn favorittbildet mitt...?

Harriet Vane sa for 13år siden:

Jeg er som deg. Hvis jeg skvetter av edderkopper og de er store, så opptrer jeg irrasjonelt og hysterisk. Påstår min mann, den fjompen, som ikke skjønner noen ting.

Jeg har i tillegg klart å overføre ganske mye av edderkoppangsten min til avkommet. :rørt:

Kanina sa for 13år siden:

Urk. Alien-aktige edderkoppbabyer tror jeg at jeg hadde spart min begeistring for også, gitt. Nok et argument for å ikke drepe edderkopper, men heller fange dem med et glass å sette dem ut, langt langt unna huset. :nemlig:

GydaG sa for 13år siden:

Jeg gjorde en bommert en gang. Jeg trodde jeg var alene på soverommet og la bort tøy da jeg så verdens største genmanipulerte humle komme stabbende over sengeteppet. Jeg er egentlig ikke så innmari hysterisk av meg, men den skremte meg virkelig, og jeg hylte og hoppet opp på en stol (og jeg som har høydeskrekk kom meg jo ikke ned igjen etterpå. :rolleyes: ), og kastet alt jeg fant på den for å jage den ut av vinduet igjen.
Plutselig ser jeg datteren på 3 år stå skrekkslagen i døråpningen og jeg måtte jo ta meg sammen.
Det tok sikkert 2 år å overtale henne om at insekter er kjempegøy, og jeg er litt stolt hver gang jeg klarer å stå med kvalmen veltende over meg mens jeg sier "Se så liten og søt edderkopp, den skal sikkert lage fint nett". :skremt:
Jeg har nesten kurert meg selv faktisk, for ungens skyld. Hva gjør man ikke for barna.

Kirsebær sa for 13år siden:

Jeg har en ustabil fobi mot edderkopper. Noen dager kan jeg se en edderkopp, grøsse litt og uten problemer be noen fjerne den. Og er jeg alene så roper jeg gjerne og blir synlig redd. Men når ungene er der takler jeg det med stoisk ro. Men, så finnes det andre dager. Andre dager når jeg ser en edderkopp begynner hjertet først å slå som om jeg har løpt maraton, og det er vanskelig å puste. Det kjennes ut som om jeg får for lite oksygen, rett og slett. Så begynner jeg å grine, også kaster jeg opp. Akkurat det som skjer i kroppen min da har jeg ikke mulighet til å kontrollere, men jeg er klar nok i hodet til å fjerne meg fra ungene eller få dem fjernet fra meg før de verste greiene setter inn.

I fjor vurderte jeg, helt seriøst, å flytte ut av leiligheten min fordi det var en edderkopp inne på stuen.

Dixie Diner sa for 13år siden:

Nå har jeg ingen spesielle fobier egentlig, men jeg oppdrar ungene mine til å ikke drepe insekter om de ikke MÅ (feks. ved maurinvasjon i huset og slike tilfeller) og da kan jeg i hvert fall ikke drepe insektene selv foran dem. Ikke at jeg gjør det heller, jeg synes det er grusomt at så mange synes det er helt ok å bare splætte edderkopper og alt mulig hele tiden. Ikke spesielt rettet mot deg, Strutsen, men sånn helt generelt. Jeg fikk bare vondt inni meg nå jeg, av de morløse små babyene. (Jeg er litt følsom på sånt :knegg:).

Dixie Diner sa for 13år siden:

Neinei, jeg skjønner at man ikke tenker klart når det er snakk om fobier altså. Jeg hadde nok heller løpt vekk og fått noen til å ta den ut, men jeg har som sagt ikke fobi og skal ikke påstå hardnakket det ene eller det andre. Det er vel mer den der "æsj, edderkopper er så ekkelt, jeg dreper dem glatt azzå"-greia jeg synes er trist, ergo ikke det du beskriver.

Mani sa for 13år siden:

Blæ, jeg har det mer sånn at jeg synes de er ekle egentlig mer enn at jeg er redd for dem. Bare ekle, dumme og stygge. Jeg vil at de skal dø og jeg har liten sympati. Jeg har det sånn mot mange typer insekter, fluer, klegg, veps, mygg ovs og jeg dreper dem villig vekk alle sammen.

Redsel i form av hjertebank osv vet jeg egentlig ikke om jeg har så mye av. Høyder kanskje.

Mani sa for 13år siden:

Og morløse eddrrkppbabyer Dixie diner, vel, det er et annet univers enn mitt kjenner jeg. :knegg:

Dixie Diner sa for 13år siden:

Jeg overdrev litt der altså. :knegg: Men jeg har ingen forståelse for at man smækker ihjel alle slags insekter fordi man synes de er "stygge". DET er et helt annet univers for meg, heldigvis, og jeg synes man bør passe seg litt for å lære ungene at det er greit. Jeg ser bare i barnehagen der jeg jobber, at unger synes det er fryktelig stas å dele marker og billr i to med spader og lignende, gjerne mens mor eller far står smilende og ser på ved henting. Jeg blir helt himmelfallen.

GydaG sa for 13år siden:

Ja, og for tiden har vi tydeligvis blitt hjemmet til omtrent en million maur. De graver opp rundt huset, og hele tua har rømt inn på kjøkkenet vårt.
Jeg hater maur altså, så mye at jeg ble uvel da mannen i går spurte om vi skulle kjøpe "Småkryp"-filmen.
Og jeg har sittet på finn og lett etter hus langt borte og kalkulert risikoen for maurinvasjon i dem.

Cuyahoga sa for 13år siden:

Jeg trodde en god stund det var klesvask som var din største fobi. :skuffet:

Og fobi mot klesvask er det veldig dumt å overføre til avkommet. :nemlig: Jeg har nemlig store planer for hvordan jeg skal slippe unna om noen år.

Veritas sa for 13år siden:

Huff for en historie. :skremt:
Jeg prøver å være rolig overfor mine barn, så jeg ikke overfører min edderkoppfobi på dem. Sålangt har det gått bra, men nå har jeg jo ikke kommet i en så alvorlig situasjon som du gjorde, Strutsen. :knegg:

Malama sa for 13år siden:

Jeg prøver å forholde meg rolig, og klarer det til tider. Slett ikke alltid med veps...

Lille meg sa for 13år siden:

Jeg tror det kommer an på hvilken grad av fobi man har. Jeg levde mange mange år uten mamma, pappa eller ektefelle som kunne fjerne fluer, humler, bier, veps og :grøsser: edderkopper. Så jeg måtte rett og slett lære meg å fjerne slike ting selv.

Jeg har brukt en del hårskum for å bedøve dyrene og så løpt grøssende inn i et annet rom mens dyret (forhåpentligvis) omkom der i skummet. Etterhvert forstod jeg at det gjorde ikke alle, så da dyttet jeg i tillegg et glass over. For sikkerhets skyld. Etter en tre-fire dager alene på rommet brukte vanligvis dyrene å ikke ha så mye livskraft igjen.

Og bare sånn at det er sagt. Jeg har ikke behov for å drepe insekter og edderkopper. Derimot har jeg et behov for å slippe spesielt edderkopper inne. Så, ja, de omkommer. Jeg orker ikke tanken på å fange dem opp, slippe dem ut og så deretter oppdage at de kommer inn igjen. Grøss og gruuuu! Men ser jeg edderkopper ute får de selvsagt lov til å fortsette med det de holder på med - uten min innblanding.

Men, ja, tilbake til hovedspørsmålet: Jeg behersker meg som best jeg kan rundt ungene. "Se på denne fiiine marken. Har du lyst til å ha den i hånden?" og "Se - der er det masse maur. Er de ikke fine?". Innvendig grøsser jeg litt, selv om jeg nok grøsser mindre enn før jeg fikk barn.

Katta sa for 13år siden:

:knegg: Beklager at jeg ler, men det var fantastisk morsomt forklart! Ikke lett det der med edderkoppskrekk.

Kanina sa for 13år siden:

Ha ha, nei jeg er ikke lei meg for de døde eddis-bebissene, altså. Jeg tenkte mer at det er lurt å bære edderkoppen hel ut, ikke dele den i to, liksom. :knegg:

Interference sa for 13år siden:

Du må sørge for å ta knekken på resten av dem og, så de ikke invaderer hele huset ditt. :skremt:
Jeg sitter å grøsser her, og vurderer sterkt å flytte til et sted der det ikke finnes edderkopper overhode (finnes det stedet tro?)
Jeg blir fullstendig irrasjonell når jeg kommer i nærheten av en edderkopp, mange ganger så føles det som om det er den eller meg, men jeg tørr jo ikke å gå nær nok til å knerte dem heller, så det er et dilemma.
Sorry Dixie, men dem eller meg, og da velger jeg meg.

Neket sa for 13år siden:

:eek:

Jeg er livredd for edderkopper. Jeg har blitt bedre, og klarer å holde meg rolig hvis de er små, eller hvis de er ute. Men i den situasjonen der hadde all fornuft flydd ut av vinduet, unger eller ikke unger.

era sa for 13år siden:

Tar det relativt piano så lenge kryper har bein eller vinger. Jeg liker ikke slanger vill i naturen, flot er jeg heller ikke noe fan av, men klarer å oppføre meg rasjonelt i allefall på utsiden.

Schnuppa sa for 13år siden:

Du har min største sympati. Jeg lider også av edderkoppfobi og hadde ikke greid å sove med vissheten om en trillion edderkoppbabyer i kjelleren. Sorry Strutsen, ikke meningen å sette flere griller i hodet ditt.
Jeg ante faktisk ikke at de bar babyene på seg/inne i seg. Urghhh... Da har jeg iallefall lært at de alltid skal bæres ut. Nå skal det nevnes at det er ytterst sjeldent en edderkopp må bøte med livet sitt etter et møte med meg.

GydaG sa for 13år siden:

Jeg er ganske sikker på at det ikke finnes sånne kryp på nordpolen. Sånn rent bortsett fra at det sikkert er dårlig nettforbindelse der hadde det vært et finfint sted å bo. Ja, og litt klønete når det kommer til matvaretilgang.

Dixie Diner sa for 13år siden:

Men det er jo helt jævlig? Skal man først drepe insekter og dyr bør man i det minste drepe dem raskt, ikke la dem lide i dagesvis? :sjokk:

Interference sa for 13år siden:

Jeg har vurdert både nordpol og svalbard, men der finnes det andre skumle greier igjen. :skremt: Og så tåler jeg ikke kulde så bra. sukk

Cuyahoga sa for 13år siden:

Det er veldig, veldig sjelden isbjørnene kommer seg inn på vaskerommet, om ikke annet.

GydaG sa for 13år siden:

:lol:

Hulda sa for 13år siden:

Det er jeg helt enig i, nå har ikke jeg edderkoppfobi så jeg redder ut alle istedenfor at de blir drept av andre i familien...
Til og med huseddiser, om det er så smart er en annen sak...

Interference sa for 13år siden:

Det er sant. :nemlig:

GydaG sa for 13år siden:

Og isbjørnene ser jo egentlig ut som store kosebamser, og kan ikke måle seg med skrekkelige edderkopper.

D'Arcy sa for 13år siden:

Mannen har en kronisk fobi for veps. Ikke spesielt mandig å være 2 meter mann som hyler og løper rundt når vepsen nærmer seg. :knegg: Men han viste seg fra sin aller beste side da Ungen trampet i et jordvepsebol og var dekket (!!) av aggressive jordveps. Jeg prøvde fortvilt å dra Ungen med meg mens jeg ropte og slo etter vepsen. Der kommer Mannen løpende - mot oss, ikke andre veien som forventet. Griper Ungen (og alle vepsene), kaver bort veps og løper som en filmhelt mot bilen.

Der og da skjønte jeg at man kan overleve alle fobier, så lenge Ungen er i fare. :love:

Det gikk greit med Ungen, etter et par sprøyter og mye mamma-terapi etterpå. Men han hadde vel en halv million stikk... Man tramper ikke ustraffet i jordvepsens hus.

Barbarella sa for 13år siden:

:iiik:

Jeg vet ikke om flyskrekk går som fobi, men jeg er livredd for å fly og på vei hjem fra Tyrkia på torsdag så var det nærmere to timer med turbulens. Jeg satt sammen med guttungene, men klarte ikke å la være å få panikk og har nok dessverre gjort at hele familien nå har flyskrekk. :( Så svaret må vel være at jeg ikke fikser det, jeg får panikk uansett hvem som er der.

GinaK sa for 13år siden:

Fysj. Jeg skjønner deg veldig godt. Jeg blir helt fjollete når jeg ser en edderkopp. :cool: Også de babyedderkoppene da gitt. Fyttikatta.

Pepper Lemon sa for 13år siden:

Viser dere barna at dere er redde for edderkopper??? De er jo ikke farlige! :sjokk:

Snegler, derimot, er livstruende farlige for mennesker, så jeg forbeholder jeg meg retten til å skrike at "hvis du rører den sneglen kommer jeg aldri til å kose på deg igjen!" og "du kan bare glemme å komme inn i vårt hus noen gang igjen hvis du ikke kvitter deg med den helvetes sneglen" og "jeg MÅTTE kaste Batman-støvlene dine, du hadde jo tråkket på snegler med dem!". Nemlig. :overlegen:

Dixie Diner sa for 13år siden:

Pasj, snegler er jo fascinerende dyr. (Og hvis noen her kommer og sier at de drysser salt på dem eller klipper dem i to og sånt så får de bank). Jeg liker best de med sneglehus, de er jo søte. I Hellas fant vi en snegle på størrelse med de største hagesneglene vi har her i Norge, men med sneglehus! Kjempekult!

Babe sa for 13år siden:

:lol:

Jeg har ledd så jeg har grått gjennom denne tråden. Ikke for å være ekkel eller noe, men fordi det jo er hysterisk morsomt i etterkant å se hvor hysterisk man kan bli.

Jeg er akkurat lik når det kommer til edderkopper, ormer og diverse. Får jeg ett insekt i håret feks... herregud, da hjelper det ikke at man ikke skal overføre fobier til ungene sine altså - det gjelder da å redde seg selv.

Prøver så godt jeg kan da, å lære opp ungene til at det ikke er farlig - for da kan jo ungene bare fjerne udyrene for meg. :moahaha:

Lille meg sa for 13år siden:

Kjære Dixie Diner. Jeg tror den siste anbefalingen hva angår kverking av iberiasnegler er omtrent som følger:

1. Samle sammen en haug med snegler, og avliv disse.
2. Dynk dem i en bestemt type gift.
3. Del gjerne sneglene i flere biter, og fordel utover områder hvor sneglene trives.
4. Nye, friske og fine snegler kommer og spiser sine egne, døde artsfeller og får dermed i seg giften, og sprer dette videre.

Vel, slik trodde jeg det var. Men her leste jeg at det er ikke gift, egentlig, men rundorm som sneglene får i seg. Dette er jo mye bedre, og heeelt naturlig! :nemlig:

Lille meg sa for 13år siden:

Ja, og så anbefales det selvsagt ikke å strø salt på sneglene. Det skulle tatt seg ut! Du risikerer jo å forringe jordsmonnet. Lite nytting og grønt som vokser i saltholdig jord, må vite.

Man har selvsagt med seg en bøtte med saltlake som man putter sneglene opp i. :nemlig:

Kreps-77 sa for 13år siden:

Her har eldstemor, som snart fyller 15, blitt beordret til å fjerne/ta livet av alle edderkopper som kommer i mors veg. Det har hun gjort siden hun var liten, og til og med blitt vekt om kvelden/natta når mors panikk har slått inn. Så nei, jeg har ikke overført min fobi til henne, hun har aldri fått mulighet til å kjenne på den frykten. :slem:
Det samme gjelder mus. Når katta drar med seg mus inn, er det hun som har ansvar for å få musa ut av huset igjen. Det er nemlig viktig å gi ungene ansvar. :nemlig:

Lille meg sa for 13år siden:

Ja, jeg vet. Det er et tilbakelagt stadium. Nå er jeg mer på Pusur-metoden:

Dixie Diner sa for 13år siden:

Godt å høre! (Selv om du heller burde slippe dem ut, synes jeg). :nemlig:

Dixie Diner sa for 13år siden:

Jeg tror jeg må flytte til en annen planet. Blir helt uvel av denne kyniske verden, buhu.
Hva skjer om man putter en snegle i saltlake? Det må da være en grusom død? Dør de momentant? Nei?

Kanina sa for 13år siden:

Jeg har funnet den ultimate humane metoden: samler dem i en plastpose, tramper på dem, knytter igjen og hiver i søpla. :stolt: Eh, anbefales bare om det er noen få av gangen. Som når Kløver hyler "Mammaaaaa!! En iberiasnegle er på vei ned i blomsterbeddet!!" :iiik:

Dixie Diner sa for 13år siden:

Da må du jo åpne og sjekke at alle er døde! Tenk om noen ligger og langpines i posen? Jeg takler ikke mer.

Mani sa for 13år siden:

Jeg dreper ikke insekter som ikke invaderer meg. Edderkpper ute, fluene i skogen og mark, biller og lignende finner jeg helt meningsløst og barbarisk å skulle gå løs på men fluer som går på kroppen min og edderkopper som flytter inn i stua mi finner jeg svært invaderende og provoserende. Der vil jeg ikke ha dem.

Dixie Diner sa for 13år siden:

Men de VIL jo sikkert ikke være der. Edderkopper finner vel mer mat ute i naturen enn inne i ei stue eller på et bad, så de vil jo sikkert helst ut, men er så uheldige å være for nysgjerrige til å la være å gå inn for å se hva i huleste som befinner seg inne i et hus. Jeg dreper jo ikke en katt som finner på å smyge seg inn i stua mi heller. :knegg:

Fløyel sa for 13år siden:

Edderkopper er helt ok. Men løse hunder, ormer og grevling setter meg ut av spill.

Kreps-77 sa for 13år siden:

:skremt:

Magica sa for 13år siden:

Ikke så glad i store edderkopper jeg heller. Hadde en guffen opplevelse på soverommet, diger versjon av edderkopp der, hadde lite lyst til å ta den selv, mannen var rett rundt hjørnet. Var så dum at jeg gikk i dusjen, og når han da kom hjem rett etterpå så var den teite edderkoppen borte. Sov ikke godt den natta nei.

Apropo snegler, den teite bikkja mi har fått sansen for både brune og svarte snegler, og tar dem i kjeften og kaster de rundt. Trenger jeg si at alle som går tur sammen med oss får den store sjelven? ekkelt

Rose sa for 13år siden:

Ble helt dårlig når jeg leste det du skrev :skremt: Jeg hater edderkopper!!! Og jeg må si jeg bryr meg ikke så mye om at ungene mine ser at jeg ikke liker de :sparke: Er man redd de så er man redd de.

Kanskje ikke så lurt men ikke så lett når man ikke liker disse små ekle krypene :grøsser:

Shamu sa for 13år siden:

Dixie Diner - Jeg syns virkelig du skulle åpnet ett Iberiasnegle slæsj edderkopp hjem for forviste småkryp.. :knegg:
Jeg syns jeg hører deg, hysterisk over at at verden ikke takler disse småkrypene. Du er søt! :klemme: På en rar måte... :knegg:

Dixie Diner sa for 13år siden:

:knegg:

Jeg er altfor følsom, det er ganske frustrerende å være sånn i en så kynisk og kald og jævlig verden, skal jeg si dere. :leppe:

D'Arcy sa for 13år siden:

Jeg har egentlig få fobier, men jeg liker ikke at det er mange av en ting. Ormebol, musebol, vepsebol, flaggermus.... Er det bare en så har jeg kontroll. Er det mange så er det de som har kontrollen. Jeg får ikke panikk, men jeg liker det ikke. Øyenstikkere kan sette meg helt ut av spill, men det løser jeg pent med å holde meg unna steder hvor de finnes. Jeg vet at jeg kan holde meg rimelig rolig så lenge jeg er sammen med barn.

gullet sa for 13år siden:

Dette kunne vært meg!

Carrera sa for 13år siden:

Store eddiser kverker man ikke innendørs nei. Det har jeg også erfart, og det er en utrolig mengde småeddiser som kan tyte frem... grøss

Jeg har vel i grunn bare hatt en fobi som jeg virkelig har måttet ta meg sammen med overfor barna, og det er, eller var, en nærmest hysterisk redsel for torden. Så fikk vi sønnen vår, og han viste tydelige tegn på å være redd han også. Da måtte jeg bare ta tak og prøve å være rolig med han i nærheten, for ikke å skape hysteri hos han også.

Og det har fungert. I dag er ingen av oss redd! Dvs, jeg blir stressa når det tordner nært, men på langt nær ikke slik som før.

Kreps-77 sa for 13år siden:

Redd for torden? :plystre:
Her er det fast tradisjon at da er det bok og eventyr i senga. Det er da flott å gjøre i tordenvær. :humre:

Hulda sa for 13år siden:

:kneblet:

:knegg:

Jeg gjorde det for moren min, hun ropte alltid på meg når det var noe som krøp rundt inne et sted... :fnis:

Mani sa for 13år siden:

Men hvordan blir det om du må da, om maurene kommer inn i huset ditt. Lusene spiser opp rosentreet ditt eller Gud forby du skulle fått lus i håret. Hadde du ikke følt en intens trang til å drepe dem da?

Dixie Diner sa for 13år siden:

Leste du ikke det i parentes? :p Men jeg gjør det IKKE med god samvittighet! Og jeg føler ikke noen intens trang til å drepe noe som helst, jeg bare beskytter meg selv. Egentlig får jeg noen andre til å gjøre det.

Mani sa for 13år siden:

Så om du får lus i håret så føler du ikke en intens trang til å drepe dem? Jeg spør oppriktig altså.

Dixie Diner sa for 13år siden:

Jo altså, jeg vil jo ha dem bort og tar jo kur. Jeg har aldri hatt lus, heldigvis, men får jeg det en gang så tar jeg jo selvsagt kur. Men jeg LIKER ikke å drepe noe, og jeg synes det er trist at jeg blir sett på som sprø pga. det.

amo sa for 13år siden:

Jeg har snegler til alle som vil redde dem. Kom å hent, alle skal få. :fnis:

Ser jeg en orm i blad,på tv eller gud forby, i levende livet så tar panikken meg. Jeg har ikkesjanse til å oppføre meg normalt. Jentene er dessverre blitt påvirket, men vi gjør alt for å unngå steder de kan ferdes.

Fibi sa for 13år siden:

Dixie: Jeg ser ikke på deg som sprø. Kanskje en tanke eksentrisk på akkurat det området, men ikke sprø.:fnis:

Jeg kverker eddisser og vepser som kommer inn i huset uten å blunke. Det vil si: Mannen tar eddissene. Vepser klarer jeg å klatte med en sammenrullet avis eller noe. Jeg var også sneglemorder da vi bodde i Hillbillyhelvete. Vi var fullstendig invadert av brunsnegler.

Mani sa for 13år siden:

Nei sprø nei, jeg bare prøver å finne ut om ikke du også har en grense hvor mordinstinktene våkner i deg, men da har du sikkert ikke det da.

Dixie Diner sa for 13år siden:

Jeg har det når det gjelder mennesker. :knegg:
Altså, det er bare denne drepingen av insekter fordi man synes de er ekle jeg ikke skjønner. At man skal gå rundt og ta livet av alt man synes er ekkelt. Jeg synes naturen er fascinerende, og at insekter ikke er ekle, det er jo levende små skapninger med livets rett. Så fremt de ikke invaderer og gjør ugagn, man må jo ta grep når man blir truet. Det er noe annet.

Tangina sa for 13år siden:

Jeg har mange fobier, men ikke araknofobi - heldigvis, kanskje, den gangen jeg faktisk ble bitt av en giftig edderkopp.

Men jeg er lite glad i lyn og torden for å si det mildt, og jeg var sikkert et syn den gangen vi rømte fra århundrets tordenvær fra teltplassen i markamidt på natta: to barn på 2 og 4 i sykkeltralla og meg løpende ved siden av mens lynet bokstavlig talt i hælene. "Det er ikke farlig, ikke vær redde" mens jeg skvatt til og huket meg ned hver gang det smalt. Grøss. :skremt: Men jeg har ikke sporet noen stor angst for tordenvær hos dem enda. Flyskrekken tror jeg også jeg har klart å holde for meg selv.

Mani sa for 13år siden:

Jeg mener dypt og oppriktig at lus, mygg og klegg ikke har livets rett. Edderkopper tar jo tross alt livet av fluer og fluer er jo mat til fugler så jeg kan godt forstå hvordan de har sitt sted i økosystemet, men klegg, lus og mygg?

Miss Norway sa for 13år siden:

Jeg er ikke redd eddisser, men må innrømme at jeg kvepper når det plutselig er en foran meg (eller jeg hører at den knatrer over gulvet bak meg). På samme måten som jeg hadde kveppet hvis det var en fremmed katt i stuen min, eller en (søt) mus. Det er noe med at jeg tror jeg er alene, og så er det plutselig noe der. Men jeg dreper dem aldri, bare bærer dem ut i et glass. (Jeg orker ikke ta i dem, de kiler så ekkelt).

Men de er drit irriterende, de store. TRE ganger har vi hatt alarmutrykning pga sannsynlig edderkoppkravling nær alarmsensoren. Dyre utrykninger. Møkkadyr. :mumle:

Dixie Diner sa for 13år siden:

Det som ER ekkelt, er at nesten alt av rødt syltetøy og smågodt inneholder knuste lus. DET er ikke særlig kjekt.

Fibi sa for 13år siden:

Jeg synes ikke det er noe eklere enn at det er kjøtt i kjøttdeig. Det er et animalsk produkt, som tilfeldigvis har flere enn fire bein. Det er jo "rent", fremstilt i fabrikk, og ikke hodelus fulle av basselusker det er snakk om.

Men unødvendig er det, spesielt i f.eks jordbærsyltetøy som jo er rødt fra før.

Dixie Diner sa for 13år siden:

Nå synes jeg jo alt animalsk er ekkelt da. :knegg: Men jeg tenkte mer på dette med at folk synes insekter er så utrolig ekle, men de spiser dem kanskje daglig. Men okei, det var bare en påpekelse (er det et ord?).
Fikk nettopp vite at det helst er i syltetøy uten eller med mindre sukker lusene er, siden mindre sukker gjør at fargen holder seg dårligere. I smågodt vet jeg ikke.

Fibi sa for 13år siden:

Ja, sånnt naturlig lett-syltetøy ser jo gørrete ut. :skremt: Vi hadde et glass, og etter at det hadde stått åpent i en liten uke kastet jeg det. Grøss og gru! (Det smakte grøss også, i følge mann og barn.)

Kanina sa for 13år siden:

Jeg så ett eller annet sted noen som argumenterte mot E-stoffer, som brukte de døde lusene som skrekk-eksempel. Da tenkte jeg at han hadde bomma litt. Lus er da naturlig som bare det. :knegg:

Dixie Diner sa for 13år siden:

DET blir litt bom ja. :knegg:

Interference sa for 13år siden:

Det er jo en grunn for at jeg bare spiser syltetøy med skikkelig sukker i. :knegg:

Smoothie sa for 13år siden:

Hææææ? :grøsser:

Hvor har jeg vært? Dette visste jeg ikke!! Er dette noe "alle" vet?

Interference sa for 13år siden:

Tja det er ikke hemmeligholdt informasjon i alle fall, rød konditorfarge er laget av lus.

Shamu sa for 13år siden:

Det visste ikke jeg..... Det er jo faktisk ekkelt.
Hvorfor leste jeg denne tråden da.... :dåne:

sindrome sa for 13år siden:

:rofl: og :highfive:

Dixie Diner sa for 13år siden:

Det ER jo skikkelig sukker i denne, ikke noe kunstig søtningsstoff. Det er bare mindre sukker i den. Mindre sukker - mer bær, eller noe sånt. :mumle:

Bomull sa for 13år siden:

Jeg tror jeg må sies å ha en noe varierende/ustabil edderkoppfobi. Dvs. at jeg enkelte dager kan forholde meg nær sagt helt rolig og knerte den/de ganske behersket. Men merk; det kommer VELDIG an på størrelsen!!! :nemlig:

Andre dager, og som oftest, får jeg fullstendig hetta i fletta og blir hysterisk, kvalm, irrasjonell, hylende og you name it!!! Jeg har skalket alle luker og totalt isolert rom der ett eller flere beist har åpenbart seg for meg; som f.eks på badet. Ser jeg en diger sak der, har jeg problemer med å oppholde meg i det rommet i god tid etter at edderkoppen er utslettet - helst av mannen eller andre som kommer meg til unnsetning. Jeg er så ille at jeg faktisk har problemer med å gå på do når jeg vet at noen nylig har spylt ned en edderkopp der og sånn ... :paranoid:

Det verste synes jeg, det er i forhold til de store edderkoppene - de aller største vi har her i Norge tror jeg. De som er så store at man ser hårene de har på beina og tydelig øyne og en grusom kjeft av dimensjoner. De dukker nemlig opp på badet vårt med jevne mellomrom, og da holder det jo ikke bare å knerte én ...de lever jo i par, og da er det alltid en til i nærheten!!! :skremt: Jeg har flere ganger innbilt meg at den andre kommer tilbake for å ta hevn over den vi eventuelt utslettet ... :grøsser:

Det er ikke altfor lenge siden at et "ektepar" av sorten slo seg til i badekaret vårt, der de satt i hver sin ende og hadde spunnet et svart nett over det hele. :redd: Jeg blir helt uvel av å tenke på det - jeg har fortsatt mareritt om det og må alltid se i badekaret om det er noe der når jeg er på do eller annet der inne. Det tok også laaang tid før jeg turde å bruke badekaret igjen ...

Bomull sa for 13år siden:

Jeg må forresten også alltid, hvis lysbryteren er på innsiden av et rom, se på bryteren før jeg tør å skru på lyset - etter å ha opplevd at det satt en edderkopp på en bryter som jeg tok på en gang. Og farget av erfaringer fra da jeg bodde i underetasjen hos svigermor, må jeg alltid riste håndklær før jeg bruker dem ...da jeg bodde der hendte det titt og ofte at både en og to jævler gjemte seg i håndklærne og datt ut av dem når jeg skulle tørke meg. Å fy faen, nå skjelver jeg bare jeg tenker på det!!!

Dixie Diner sa for 13år siden:

Dere hadde regelrett dødd av å være i samme hus som ei jeg kjenner for noen år siden. Hun hadde visst et "bol" med edderkopper på loftet uten å vite om det, det fant de ikke før senere. Men disse edderkoppene var faktisk av den sorten Absalone snakker om, altså de største som finnes i Norge. De var så store at jeg trodde jeg så syner da jeg var hos henne en gang. På størrelse med sånne, men bare av type vanlig edderkopp, altså med mye større kropp.
De krelte i hele huset, da jeg var der en gang fant jeg 3-4 stk på utsiden av huset, like mange på badet, et par på kjøkkenet og 4-5 stk i gangen. Uansett hvor man oppholdt seg, var det minst 2-3 slike i rommet. Da de fant "bolet" ble det slutt på det, men jeg fatter ikke at de orket å bo i det, jeg tror jeg hadde emigrert, og jeg er ikke så redd for eddiser.

Bomull sa for 13år siden:

Stor husedderkopp er det vi snakker om - den kan bli opptil 10 cm fra A-Å ... Say no more!!

Dixie Diner sa for 13år siden:

Der er den ja! Prøv å bo i et hus med flere dusin slike overalt. :dåne:

Mani sa for 13år siden:

Store! Jeg hadde blitt redd av en sånn tror jeg. Glad for at de ikke finnes så langt nord som hit.

Nessie sa for 13år siden:

Edderkopper og mus! :skremt:

Dixie Diner sa for 13år siden:

Mus? :what: De er jo supersøte.

Nessie sa for 13år siden:

Nåja, men jeg har ikke kontroll på de!
En gang var det mus under senga mi, og jeg hadde skikkelig valgets kval om jeg skulle løpe ut eller bli liggende. Hva om jeg og mus løp samtidig, og jeg tråkket på den?! :dåne:

Gi meg en SVÆR elefant sier jeg bare.

Bomull sa for 13år siden:

Eeeeh, NEI!!! løper motsatt vei

Mus er forresten veldig søte, bare de ikke havner halvdaue i senga mi etter at katta har hatt fest om natta ...:skremt:

Susse sa for 13år siden:

Jeg var livredd edderkopper i yngre dager, helt til jeg traff min kjære som har skikkelig fobi. Da ble det jeg som måtte ordne opp, da det sto en hysterisk mann i soveromsdøra mitt på natta og brølte at det var edderkopp på do. Etter det har det vært meg som har ordna opp, selv om jeg grøsser. Ungene er ikke redd dem, de er kun hysterisk redd for slanger, noe hverken mannen min eller jeg er.
Veps derimot, der klarer jeg bare ikke å holde meg kald.

Fibi sa for 13år siden:

Åherregud, slike har jeg også kommet over en gang for mye. :skremt:

Mannen og en nygravid Fibi flyttet inn i en kjellerleilighet som midlertidig bosted sommeren 2002, sommeren som enda huskes for sine høye temperaturer som varte langt ut i september. En kjeller med MYE treverk. (Dixie, du husker den. :knegg: ) Vi skulle ha ny seng etterhvert, men pga stram økonomi hadde vi bare fått tak i madrasser, og disse sov vi på, på gulvet. Funka fint det, vi sov godt vi.

Så en morgen ringer vekkerklokka mi. Jeg snur meg for å skru den av, og stirrer rett i synet på en sånn husjævel. Jeg hopper opp, løper hylende ut på badet, og mannen får beskjed om å kverke den. Jeg slapper av litt etter det, og tør faktisk legge meg igjen når kvelden kommer. Neste morgen ringer vekkerklokka igjen, og i det jeg snur meg legger jeg merke til noe som er litt "feil" med vekkerklokka. Og joda, kjerringa til gårsdagens monstereddis sitter med beina spredd utover hele ansiktet på vekkerklokka. Mannen bråvåkner av et hyl, for andre morgen på rad, og må selvsagt knerte denne også.

Den dagen fikk jeg lønn, og siden jeg var heldig nok til å ha kontor i etasjen over en møbelbutikk, bestemte jeg meg for at NÅ skulle det bli seng! Jeg skulle ikke sove på gulvet en eneste natt til! Jeg marsjerte inn, sa at jeg skulle ha en seng de hadde på lager fordi jeg måtte ha den NÅ, og tok taxi hjem med hele sulamitten. Da mannen kom hjem fra jobb den kvelden sto det en splitter ny seng på soverommet. :knegg:

Zip sa for 13år siden:

Jeg har slangefobi og har ikke møtt på noen slanger sammen med barna før vi var i Danmark i sommer, i en dyrepark. De vet godt hvor redd jeg er. I dyreparken gjorde jeg noe jeg enda ikke skjønner at jeg turte.

Kopierer "historien" inn her. :) (ligger og et annet sted på forumet)

Vi har vært to uker i herlige Danmark og hatt det aldeles strålende. Vi var i nydelige Blåvand. :hjerter:
Ene dagen var vi i Blåvand Zoo. Kjempekoselig dyrepark. Jeg visste at de hadde slanger der og var derfor litt urolig i kroppen hele tiden. Har total angst/fobi. Orker ikke se slanger på tv, i blad o.l.
Kl 1130 skulle der vært slangevisning i cafeen. Ungene ville selvsagt se dette så vi rusla mot cafeen, mannen og ungene gikk inn og titta på noen slanger i et glassbur. Jeg drista meg halvveis inn. Hadde ikke kommet noen med slanger utenfor bur enda, men idet jeg snur meg for å rusle ut har det kommet ei et stykke fra meg meg med en stooor slange rundt seg. Jeg fikk hjerte i halsen og kom meg lynende kjapt ut en lang omvei.
Turte stå i døråpningen å ta noen bilder, ungene fulgte spent med på det hun fortalte om slanger. Etterpå kunne de som ville ta på slangen. To av ungene var ikke redde og tok på den, jeg stod fortsatt i døråpningen da jeg plutselig må ha gått ut av meg selv for jeg bestemte meg for at jeg skulle jammen ta på den jeg og......!!!. Gikk forsiktig lenger og lenger inn i rommet. Tok noen flere bilder. Hjertet dunket fortere og jeg merket jeg var skikkelig redd. Nærmet meg sakte. Mannen og ungene vet hvor redd jeg er. De stod ganske nærme. Kom meg bort til de, hjertet hoppet omtrent ut tror jeg, aldri vært så redd før. Rekte ut hånda og trakk den tilbake, skalv, rekte den ut på nytt og tok på slangen (skjelver her jeg skriver og...). Fytti helsike for en opplevelse. Gikk fort unna og da kom tårene, det rant, helt plutselig. Var så redd men og letta. Gikk ut og fikk roa meg litt ned og kjente jeg var stolt. I did it. :)
Er like redd i dag men dæven for en grense å pushe. :)