Etter alle gavetrådene får jeg med meg at noen liker lette løsninger, noen synes det er kjipt å gi penger, noen synes gavekort er kjedelig og andre elsker dem, noen er svært opptatt av tanken som teller og noen tolker "tanken som teller" som at det er helt ok med ræl fordi det var jo tanken telte. Noen legger sin lit i personlige gaver mens andre vil ha dem mest mulig anvendelige og fits-all. Noen synes koster lite er synonymt med dårlig gave, mens andre igjen synes at koster mye er ufint det også.
Selv har jeg ganske enkel filosofi, som både legger føring og setter grenser/legger rammer for gaver jeg gir.
Jeg gir ikke bort noe som jeg selv ikke ville hatt eller syntes var noe særlig til gave, og om jeg ikke klarer å finne (på) noe som egner seg for mottaker eller er noe jeg synes noe om, kan jeg like godt la være og heller kjøpe en flaske vin.
Jeg gir som regel ikke gaver til voksne. Til barn gir jeg svært gjerne penger. Rett og slett fordi jeg ikke aner hva den enkelte vil like og jeg foretrekker rett og slett å gi penger så kan de kjøpe selv det de vil ha.
Skal jeg gi noe til en voksen så er det som regel sjokolade eller vin det går i.
Til min kjære og ungene gir jeg jo ikke penger, de får spesialtilpassede gaver. Men det er enklere for budsjettet er jo større og jeg vet hva de vil ha.
Jeg følger stort sett mottakerens ønsker, om det være seg gavekort, penger eller ting/klær. Ønsker rett og slett å gi en gave det er behov for/et ønske om å ha.
Jeg tenker på hva mottaker liker. Om jeg ikke vet det, spør jeg om det er noen ønsker. Til voksne hender det vi kjøper vin eller cognac, for dem som liker det. Ungdommer er verre å kjøpe til, og der ender jeg som regel opp med gavekort på sportsbutikk eller klesbutikk.
Jeg tenker også som Inka, jeg kjøper ikke noe jeg ikke liker selv, med mindre mottaker liker det da.
Gir sjelden penger, om det ikke er et spesifikt ønske fra mottaker.
Jeg liker å finne gaver som jeg tror passer den personen. Jeg synes å bytte penger er kjedelig og om gaver handler om det så synes jeg det er på tide å droppe gaveutvekslinge.
Jeg har ingen problemer med å gi bort noe kjøpt på salg, men da blir gaven gjerne større. Dessuten må jeg være sikker på at det treffer.
Ellers synes jeg bytting er helt greit.
En gave blir ikke finere for meg om den er dyr. Eller mindre fin fordi den er kjøpt på salg.
Jeg ønsker å gi bort noe andre kan ha glede av. Jeg har en tendens til å legge for mye penger i gaver, og det har jeg bestemt meg for at jeg skal slutte med. For jeg synes ikke gaver skal være et pengemas, og at jula ruinerer meg. Jeg synes salg er ok, og burde være flinkere til å handle på salg. Og jeg skal bli flinkere til å tenke "lite". Det må ikke være så stort og dyrt, og det kan liksom være en "liten oppmerksomhet".
Jeg har egentlig ingen nyttårsforsetter, men jammen tror jeg at jeg har funnet ett!
Jeg satser på at de vi faktisk gir gave til er mennesker vi kjenner såpass godt at vi vet hva de vil like eller ikke. Store deler av familien opererer med ønskelister også, det er veldig praktisk. Ellers gir vi bort forgjengelige ting slik som vin eller julekaffe og en liten pose konfekt i gavepakning til de som har alt og ikke ønsker seg noe hvis man likevel har veldig lyst til å gi dem en julegave.
Jeg er vettskremt når jeg skal gi gaver. Jeg har visst bommet et par ganger, og fått gaver i retur, og det er ganske kjipt. Men stort sett er folk fornøyd, altså. Jeg satser på bøker og blomster til voksne, og så har jeg en femåring som hjelper meg med barnepresanger.
Samme gjør jeg. De jeg evt synes det kan være vanskelig å finne på gave til uten ønsker gir jeg evt gavekort fra steder jeg tror vedkommende vil like. Eks. jente student, 20 år = gavekort fra HM.
Det er da utrolig frekt å sende gaver i retur??? Det hadde jeg aldri gjort samme hvor bomkjøp det hadde vært.
Jeg kjøper gaver som jeg tror mottakeren vil like. Den yngste brodern med familie har ønskelister til jul som nesten ikke inneholder noe under 1000 kr. Jeg handler ikke fra den syke lista jeg får fra de.
Men altså, hallo! Om du får gaver i retur, så sier det mer om personen som returnerer enn at du har bommet, altså. Retur? Gjør folk det? Det er så langt ut i verdensrommet for min del at jeg ikke engang klarer å forestille meg situasjonen.
Jeg gir ikke penger til jul. Om man ikke ønker seg noe eller trenger noe, kan jeg heller kjøpe en geit. De voksne får forøvrig stort sett vin og geiter og tenåringene får stort sett sminke/dussjåpe/deo etc (merkevarer selvfølgelig) - ellers er det bøker det går på.
Jeg var vel ca tolv år, og kjøpte en telysestake til bestemoren min. Hun sendte den tilbake fordi hun mente hun ikke hadde plass. Ikke noe jeg ville ha gjort, og - som sagt - ganske kjipt. En annen gang regiftet en venninne konfektesken hun fikk av meg rett foran nesen på meg. Hun skulle skrives ut fra sykehuset, og gav konfekten til sykepleierne (jeg skulle kjøre henne hjem). Litt mer forståelig, kanskje, men jeg tenkte nå mitt.
Jeg synes det er gøy å gi bort gaver som "treffer," og kjøper og lager gaver gjennnom hele året.
Juleboka mi er gull verdt, der er i hvert fall de siste fem årene skrevet ned, og jeg vet hva de forskjellige har fått tidligere.
Jeg prøver alltid å finne en gave som jeg tror mottageren vil like, og nesten alltid blir det bøker eller filmer eller musikk. Jeg lager aldri gaver selv, bortsett fra fotokalendere til beste- og oldeforeldre til jul. Skal jeg kjøpe til barn, hender det jeg spør foreldrene om hva han/hun ønsker seg eller liker, men til egne venner og familie skjer det nesten aldri at jeg spør. Jeg har noen ganger gitt gavekort på Amazon.com til folk som bor i utlandet (fordi det da er raskt og billig å "overlevere" gaven), men ellers gir jeg i praksis aldri penger eller gavekort. Jeg er ikke enig i at det er bare tanken som teller - hvis det faktisk bare er tanken som teller, skriver jeg heller noen hyggelige ord på et kort (og selv setter jeg også mye større pris på et hyggelig kort eller brev enn på ting jeg ikke trenger eller liker) - så jeg synes det er viktig at gaven "passer", men akkurat hva den koster, er ikke så viktig. Man kan finne "passende" gaver i de fleste prisklasser.
Jeg kjøper eller lager det jeg er nesten 100% sikker på at mottaker liker eller ønsker seg. Det kan godt være ting som jeg selv ville synes var helt pyton å få, f.eks. spa og vin, samtidig som jeg selvsagt ikke gir bort friluftsutstyr til folk som hater å gå på tur bare fordi jeg selv kunne tenkt meg det. At det er tanken som teller kan være gyldig i enkelte tilfeller, som når man får en oppmerksomhet fra mennesker man ikke kjenner så godt. Ellers ikke.
Jeg liker best å gi gaver. Jeg har sikkert bommet noen ganger, og det er sikkert noen barn i familien som synes jeg er litt kjip som ikke gir dem penger (de får som regel bøker, lydbøker, filmer eller musikk).
Når de eldste ungene mine har eller er i barnebursdag, er det omtrent ingen som gir gaver lenger. Det synes jeg egentlig er litt dumt -det blir veldig mye penger i omløp hver bursdag. Vi gir alltid gave, og både barna og foreldrene pleier å kommentere og være glad for at de i alle fall fikk en gave, ikke bare penger.
Jeg prøver å finne gaver som jeg tror mottaker har bruk for, eller kunne tenke seg å ha. Er jeg usikker på dette, eller ikke fått noen spesifikke ønsker, kjøper jeg ofte gavekort på en butikk jeg vet vedkommende liker, eller på et senter som har flere aktuelle butikker.
Selv liker jeg også godt å få gavekort. Da kan jeg kjøpe noe jeg har tenkt på å kjøpe lenge men ikke tatt meg råd til feks.
Jeg styrer lenge på med dette, og forsøker å finne noe nyttig, noe de blir glade for, noe de kan trenge. Den nærmeste familie har gjerne noen ønsker, og det synes jeg er veldig greit. Jeg søker tips hos svigerfamilie for å finne gaver som treffer der. Jeg forsøker å legge merke til ting hos folk, til smak, hva de bruker, hva de liker, hva de snakker om. Svigermor og ei svigerinne kan bidra i forhold til oldeforeldre og diverse på den sida, et.c. I tillegg synes jeg en del av gavene skal være av et visst omfang og verdi, og at det er balanse i ting. Jeg betaler heller litt mer enn planlagt hvis jeg finner noe som passer perfekt, enn å vri på hver en krone. Dessverre, kan man kanskje si, når januar kommer. Men det føles godt når alt er ordna og man klarte å komme i land med greie ting til alle på lista. I år var det litt annerledes, for minstemor var til fotografen i år, og da fikk mange i familien bilde. De hadde fått av de andre to, så da skulle det bli likt. Andre år er det desto mer styr for å finne ut av ting. Men vi pleier å klare det. Vi har ikke brukt å gi penger til noen foreløpig, for det er ingen andre barn enn våre. Enkelte i familien gir derimot våre barn og oss penger, men det er mer av praktiske grunner. De som ligger på rundt 80 år kan ha nok med å holde orden på barn og oldebarn, om de ikke skulle trave rundt i butikker også. De vet også at vi sørger for at de får noe de trenger eller ønsker seg.
Jeg synes gaver kan være veldig vanskelig. Spesielt til tenåringer. Jeg prøver å finne gaver de enten ønsker seg eller jeg kan tenke meg at de får bruk for. Hvis jeg ikke har peiling (vi har en fin gjeng i vår familie som aldri ønsker seg noe, i hvertfall ikke noe som koster under 1000 kr), gir jeg noe man altids kan få bruk for. Kjedelig kan det være, men heller en kjedelig boxer eller et par kjedelige votter enn noe ræl som havner på søppelberget. Hvis jeg vet om noe folk ønsker seg kan jeg godt strekke budsjettet mitt litt. Gavekort er helt fint, jeg tenker sjelden på at det er en mulighet. Penger synes jeg er kjedelig med mindre det er spesifikt ønske om det.
Jeg prøver å komme på noe jeg vet mottakeren blir glad for. Skal jeg gi penger til jul gir jeg de ALDRI i en konvolutt. Julaften skal det være GAVER under treet, ikke penger. Kjøper gjerne en liten ting og pakker pengene sammen med det.
Prøver så godt jeg kan å finne noe som passer til mottakeren, gjerne noe de trenger og har nytte av, samtidig som jeg hører hva de ønsker seg. Fks gav jeg paiform til søstersen som må låne min hver gang hun skal lage pai
Jeg fikk penger sammen med en liten ting i julegave, men det så jeg ikke så jeg kastet det sammen med julepapiret :eek: (fant det etter å lete litt da)
Oj sann! Det er fort gjort å overse. Jeg pleier å legge pengene i en brødpose og om mulig tape posen fast i gaven slik at pengene ikke skal bli flerret sund sammen med papiret. :)
Du vet hva jeg mener Inka, truser i XS ene året, XXL andre året. ikke OK!:knegg:
Jeg gir gaver etter hva jeg mener passer til den jeg skal kjøpe til. Vet jeg ikke så spør jeg,også finner jeg på noe.
Som Inka sier vist ikke blir det en flaske vin, eller noe annet spiselig. Det liker jeg og gi til de som "har alt". Noe deilig sjokolade,kaffe,te, eller annet godt, som er litt kavlitet av noe jeg vet disse menneskene liker.
En veinne sa til meg "Det er nesten flaut og få julegaven hos deg, de er så fint pakket inn,og alltid så bra innhold"
Men jeg har endelig lært i år, hvem som nesteår ikke får SÅ "omtenksomme gaver".
Det som forundrer meg er mennesker som spør hva man ønsker seg, men så har de allerede bestemt hva de skal gi til deg. Unødvendig, og det gir forhåpninger noen ganger.:snurt:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
.jpg)
