Det var ganske mange som svarte at de setter pris på en real fyllekule, og da lurer jeg på: Er dette noe dere snakker om foran barna? Jeg satt nemlig nylig på en sammenkomst med barn og foreldre, der flere av foreldrene begynte å fortelle om fyllehistorier. Barna var til stede, og foreldrene satt altså og utbroderte om hvor fulle de hadde vært. Jeg syns det hele var ekkelt, for det kunne ikke ramle meg inn i måneskinn å gjøre det samme. Det er med på å alminneliggjøre den form for drikking, og jeg har ikke lyst til å formidle til mine barn at dette er greit å gjøre. For det syns jeg ikke. Jeg har også opplevd at voksne har proklamert til barn (!) hvor fyllesyke de er.
Nope. Det gjør jeg ikke. Ungen har nettopp begynt å skjønne at av og til kan voksne drikke et eller annet som gjør de litt ustø og rar. Det skjønte han først da han så Grevinnen og Hovmesteren på TV. Det eneste han vet av sånne ting er at jeg kom hjem fra jobbfest klokken 05:00 her før jul. Han så meg ikke, men var en smule sjokkert over at det gikk an å være så lenge ute om natten. :knegg: Men å snakke om fyllekuler og kalashistorier ovenfor unger - nei, det gjør jeg ikke.
Jeg syns det er helt uakseptabelt. Jeg har ingen problemer med at folk tar seg et glass vin eller to foran ungene. Jeg har heller ikke noe problem med at folk sier at de skal på fest og at de der skal drikke alkohol. Det er en lang vei derfra til å fortelle fyllehistorier.
Jeg har tenåring i huset og jeg passer meg veldig i forhold til hva jeg forteller fra jeg var yngre. Hun vet ikke hvor gammel jeg var da jeg drakk meg full første gang og hun vet ingenting om fester jeg er på nå. Hun vet at jeg drikker noe på fest, men hun vet også at jeg drikker svært sjeldent og jeg prater absolutt ikke varmt om alkohol.
Jeg kom på hendelsen på nytt i dag, for toern kom og fortalte at hun var litt redd for venninden sin. Jeg spurte hva hun mente med det, og hun forklarer at venninden hadde fortalt at de hadde vært på en grillfest i sommer, og faren hadde gått hjem med dem. Da jenta dagen etter hadde spurt om hva som skjedde kvelden før, hadde han ikke husket det - og hadde begrunnet det med at han hadde drukket så mye øl. Ja, dette var altså den ene av de som satt og fortalte historier til barna på den nevnte sammenkomsten.
Jeg liker det absolutt ikke. Jeg tror nok ikke at de drikker så veldig ofte, men jeg reagerer på at de alminneliggjør fyllekulene sine foran barna - ikke minst foran mine barn. Det er en jente toern er stadig mer og mer sammen med. Dette er foreldre som syns det meste er greit og problemfritt, og det er mye selvstyr der.
Eh...nei. Jeg snakker generelt lite om fyll, med mindre det er en meeeget morsom historie som bør "repeteres." :humre: Ville aldri snakket om fyll, langt mindre vært full foran barna. Foreldre som fester med barna sine er litt tomme, i mine øyne. Tror ikke fjortenåringen og tiåringen i nabohuset her synes det var fryktelig festlig å høre/se faren brøle ******** mens han fyrte opp raketter på fellesområdet på nyttårsaften.
***** er en sang, men av hensyn til anonymiteten (til vedkommende) velger jeg å ikke oppgi den. :paranoid:
Altså, jeg kan snakke med barna om så mangt, men å legge ut om fyllekuler og bakrus, det skjer ikke... De trenger liksom ikke vite åssen mor er på fylla.
Skulle en av oss være i bakrus her, og i elendig form, så blir det forklart med at man er å dårlig form, enkelt og greit. Som når man er syk, liksom.
Nei det gjør jeg ikke, nå har jeg ikke små barn lengre heller,minsten er 8år, den største på snart 19 år mellomste som blir 16 følger jeg nøye,på hva han holder på med og snakker om at han skal holde seg unna alkohol. Ho på som snart blir 19 kan jeg skravle og fortelle ting noe men ikke alt.
Jeg har aldri vært i en slik situasjon, men hvis jeg havnet i en sånn diskusjon og det var barn tilstede ville jeg nok sagt at små gryter har også ører, og bedt om at de diskuterte noe annet.
Fyll er en ting jeg har lite forhold til og som jeg anser som noe negativt. Det kunne ikke falle meg å snkke positivt om å være full. At jeg hadde blitt syk dagen etterpå kunne jeg nok sagt. Har selv fortalt naboer som liten at "far er syk men han er rart syk han kan være ute men ikke kjøre bil". Det må ha vær dene gangen han drakk for mye i min oppvekst.
Diskusjonen startet faktisk ved at åtteåringen kom med toern på slep og spurte om moren ikke kunne fortelle om den gangen hun var så veldig full. Så kom en utbroderende historie som alle (utenom meg og helten) lo av. Det var litt vanskelig å si fra der og da, og jeg ble så paff av hele greia at jeg ble helt satt ut. Skjer det igjen så kommer jeg nok til å si fra på en eller annen måte.
Dette har jeg ikke tenkt over enda kjenner jeg. Junior er ikke to år enda så selv om han hører historier fortalt når vi har besøk så skjønner han jo ikke så mye av dem. Er jo fort gjort at det blir mimring om gamle dager og div historier når man har gamle venner på besøk. Liker ikke at barna skal høre slikt og synes også at barn skal slippe "fyll". Det være seg fulle foreldre julaften eller foreldre i bakrus over doskåla. Synes ikke det gjør noe at det drikkes vin/øl til maten. Synes heller ikke det gjør noe at de vet at vi drikker alkohol av og til når de blir eldre. Det skjer jo ikke så ofte og dersom vi er fulle begge to så har vi jo barnevakt og dersom den ene er ute så tar jo den andre "tidligvakta". Blir veeeldig sjelden merkbart bakfull noen av oss. Jeg har ingen "negative" følelser knyttet til alkohol og vil at mine barn skal ha det samme "naturlige" forholdet som det vi har.
Jeg tror det kom opp en og annen ungdomsfyll-historie på nyttårsaften, men det var mens 4-åringene var i andre etasje, og det bare var snart-toåringene som tilhørere. Det er utrolig hva de forstår, men et sted går grensen for hva de klarer å dechiffrere. Jeg ville aldri snakket om sånt foran barna ellers, nei.
Jeg tilpasser uansett samtalen etter hvem jeg snakker med. Om det er Tante Olga, kollega og bestevenninne-gjennom-30-år. Det samme gjelder jo om det er barn til stede. Tenker at dette kommer naturlig og at det er derfor jeg ikke har tenkt så mye på det. Da jeg var student og festet veldig ofte så snakket jeg jo ikke om siste helgs happening når jeg var på kaffelag hos bestefar. :p Sosial intelligens på et visst nivå har man jo.
Nei, det gjør vi aldri. Det hender vi ler litt av at en av oss er trøtte etter en fest, og vi forklarer det alltid med at "pappa kom hjem sent" og slikt (det skjer ca en gang i halvåret) hvis noen er litt slitne dagen derpå. Vi trekker aldri fram fyllehistorier og andre detaljer.
Nei huff, det får da være grenser.
Skal barna vite om det, kunne de jo like gjerne vært med da.. det er vel en grunn til at slikt ikke forekommer i barnas nærvær eller?
